VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Kommunestyret Dato: 04.09.2014 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/00035 Arkivkode: 033 SAKSKART 41/14 14/02273-1 Interpellasjon - Konsekvensvurdering om tilgangen til gamle allmenninger langs Venneslafjorden. 42/14 14/02268-1 Interpellasjon - Bygging i horisontlinjen. 43/14 14/01070-14 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Godkjennelse av planprogram 44/14 13/00916-47 Trafikksikkerhetsplan for Vennesla 45/14 14/01325-5 46/14 14/01553-5 Utbyggingsavtale Heisel 2, endelig godkjenning. Utbygger Per Nystøl Setesdalsbanen; søknad om ekstra tilskudd for 2014 REFERATSAK 9/14 13/00819-13 Protokoll fra møte i Eldrerådet 18.06.2014. 1
Saker til behandling 41/14 Interpellasjon - Konsekvensvurdering om tilgangen til gamle allmenninger langs Venneslafjorden. Arkivsak-dok. 14/02273-1 Arkivkode. 453 Saksbehandler Hilde Grundetjern Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret 04.09.2014 41/14 2
Interpellasjon 09.06.2014 Vennesla Kommunestyre ber Rådmannen legge fram en konsekvens vurdering om tilgangen til gamle allmenninger langs Venneslafjorden, etter at en allmenning som hadde en tinglyst veirett mistet denne rett etter doms avsigelse. Rådmannen sin vurdering skal bygge på tilgang til allmenningene, planmessige, praktisk og økonomiske konsekvenser og skal ses i sammenheng med tenkt strand sti langs Venneslafjorden. Konsekvens vurderingen legges fram for Kommunestyret like etter sommerferien. Bakgrunnen for denne interpellasjon er at det ble avholdt frivillig jordskifte sak i 1997 som stadfestet og kart festet allmenningene Fanteplassen og Brennevinshola ved Ludeflaten, Torgrimsenstranda, ved Vennesla omsorgsenter, Støa, Nesane,Nesodden og Revia. Kun allmenningen på Torgrimsenstranda ligger på kommunal grunn. Vennesla Kommune fikk også overført penge beløp til vedlikehold av allmenningene.
42/14 Interpellasjon - Bygging i horisontlinjen. Arkivsak-dok. 14/02268-1 Arkivkode. 03 Saksbehandler Hilde Grundetjern Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret 04.09.2014 42/14 3
Bygging i horisontlinjen: De siste årene har stadig nye bygg og boligfelt blitt synlige i horisontlinjen fra sentrale områder i bygda. Det er i strid med kommuneplanens intensjoner som sier at: «Når det gjelder estetikk i forhold til landskap må silhuettvirkning og større inngrep i landskap i størst mulig grad unngås. Det vises i denne sammenheng til Snøhetta sin rapport Elva og fjorden.» Og i rapporten fra Snøhetta står det ikke mindre klart under overskriften: Bevare horisontlinjen, elvekanten og heia: «Fremtidig boligbygging må styres strengt. Horisontlinjen må ikke berøres av utbygging. Det har en sterk og uheldig innvirkning på landskapsrommet» Hvordan kan det da skje at det nå med store inngrep i naturen kommer bygg i horisontlinjen både i Lomtjønn, Heptekjerr og Smååsane? Hva vil ordførere gjøre for at politikere, administrasjon, eiendomsutviklere og boligbyggere faktisk forholder seg til de signaler som gis i kommuneplanen?
43/14 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Godkjennelse av planprogram Arkivsak-dok. 14/01070-14 Arkivkode. 14 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 26.08.2014 62/14 2 Kommunestyret 04.09.2014 43/14 4
Vennesla kommune Planprogram for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2026 Vedtak om offentlig høring i plan- og økonomiutvalget 13.05.2014 Vedtatt av kommunestyret 04.09.2014 Sist revidert: Forslag av 04.07.2014 (endring etter høring vises med rød skrift)
INNHOLD 1 Bakgrunn for planarbeidet... 3 1.1 Innledning...3 1.2 Lovverk...3 1.3 Formålet med kommuneplanen...3 1.3 Gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen...4 2. Forutsetninger for planarbeidet... 4 2.1 Nasjonale føringer...4 2.2 Regionale planer...5 2.3 Relevante planer i Vennesla kommune...5 3 Rammer og premisser for kommuneplanen... 6 3.1 Demografiske utviklingstrekk...6 3.2 Økonomiske og forvaltningsmessige rammebetingelser...6 4 Problemstillinger og utredningstema for Samfunnsdelen... 6 4.1 Samfunnsutvikling...7 4.2 Oppvekst...7 4.3 Helse og omsorg...7 4.4 Arbeidsgiver...7 4.5 Ressursforvalter...8 4.6 Forvaltningsorgan og lokaldemokrati...8 4.7 Revidert samfunnsdel...8 5 Organisering og medvirkning... 8 5.1 Organisering av planarbeidet...8 5.2 Informasjon...8 5.3 Arbeidsmetoder...9 5.4 Framdriftsplan...9 Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 2
1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Innledning Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen består av en samfunnsdel og en arealdel med tilhørende bestemmelser som er juridisk bindende for arealbruken. Planperioden er 12 år, men perspektivet og konsekvensene er lenger. Minst én gang i hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen. Dette skjer gjennom vedtak av kommunal planstrategi. Kommunestyret vedtok i møte 16. juni 2011 ny kommuneplan for Vennesla 2011-2023. Kommuneplanen består av en samfunnsdel, beskrivelse til arealdel, planbestemmelser med retningslinjer til arealdel, konsekvensutredning av nye utbyggingsområder og kommuneplankart. I tillegg ble det utarbeidet et hefte med statistikk/grunnlagsmateriale for kommuneplanen. Kommunestyret vedtok i møte 20. desember 2012, sak 80/12, kommunal planstrategi for Vennesla 2012-2015, i henhold til plan- og bygningslovens 10-1. Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommunestyret vedtok at kun kommuneplanens samfunnsdel skal oppdateres og revideres i denne valgperioden. Det betyr at gjeldende arealdel av kommuneplanen videreføres i perioden. Kommunens budsjett og 4-årige økonomiplan utgjør handlingsdelen til kommuneplanen 1.2 Lovverk For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Det vil si at en revisjon av samfunnsdelen til kommuneplanen krever utarbeidelse av planprogram. Planprogrammet skal utarbeides etter reglene i plan- og bygningsloven 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Planprogrammet skal gjøre rede for: formålet med planarbeidet planprosessen med tidsfrister og deltakere opplegget for medvirkning hvilke alternativer som blir vurdert behovet for utredninger 1.3 Formålet med kommuneplanen Kommuneplanen skal synliggjøre de langsiktige linjene for utviklingen av Vennesla kommune. Gjennom kommuneplanen skal kommunestyret formidle Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 3
hvilke overordnede utviklingsretninger de vil arbeide etter, med hovedvekt på visjon, mål og strategier. 1.3 Gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming. Den konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder, og sier noe om hvordan behovene kan dekkes, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Planen tar utgangspunkt i noen av de viktige utfordringene vi står overfor. Kommunens hovedutfordringer er i kommuneplanen konsentrert til to hovedtema: Levekår Utvikling Dagens kommuneplan skal synliggjøre de langsiktige linjene for utviklingen av Vennesla kommune frem mot år 2023 i forhold til kommunen som; Tjenesteyter Samfunnsutvikler Arbeidsgiver Eier og forvalter av fellesskapets verdier (ressursforvalter) Forvaltningsorgan og lokaldemokrati Gjennom arbeidet med kommunal planstrategi har en konkludert med at det er behov for rullering av gjeldende samfunnsdel. Formålet med revisjonen er å gå igjennom de mål og strategier som er satt, og vurdere behovet for justering og eventuelt en endring av disse. 2. Forutsetninger for planarbeidet Nasjonale og regionale rammer og retningslinjer skal ifølge plan- og bygningsloven legges til grunn ved kommunal planlegging. 2.1 Nasjonale føringer Kommuneplanen utformes innenfor de rammer som gis gjennom bl.a. lovgivning og Stortingets og Regjeringens føringer, herunder Nasjonalt forventningsdokument vedtatt av regjeringen, jfr kommunal planstrategi. Nye lover og forskrifter av betydning for kommuneplanrevisjonen skal også legges til grunn. Viktige nasjonale og regionale forventninger for planarbeidet vil være Statlig planretningslinje for klima- og arealplanlegging, Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Plan- og bygningslovens 11-2 til 11-4 regulerer de krav som stilles til kommunen når det gjelder samfunnsdelen av kommuneplanen. Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 4
2.2 Regionale planer Sentrale dokumenter for å fange opp regionale føringer er «Regionplan Agder 2020», «Regional planstrategi for Vest-Agder» og «Regional plan for Kristiansandsregionen». Det bør belyses på hvilke områder kommunen skal prioritere sin innsats for å bidra til at både regionale mål og kommunale mål kan nås gjennom felles innsats og ressursbruk. 2.3 Relevante planer i Vennesla kommune Nedenfor er det listet opp eksisterende planer, samt planer som er tenkt å starte opp i planstrategiperioden, jfr Kommunal planstrategi for Vennesla 2012-2015. Planoversikt Samfunnsutvikling Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel Kommunedelplan for sykkel Kommunedelplan for Venneslaheia Områdereguleringsplan for Vennesla sentrum Områdereguleringsplan for Skarpengland Reguleringsplan for Moseidmoen Hovedplan for vann Hovedplan for avløp Hovedplan for vei Helse og omsorg Helse- og omsorgsplan Oppvekst IT-plan for grunnskolen Trafikksikkerhetsplan Felles virksomhetsplan for grunnskolen Organisasjon Strategisk IT-plan for Vennesla kommune Plan for kriseledelse Interkommunale planer Regional plan for Kristiansandsregionen Klimaplan for Kristiansandsregionen Avfallsplan for Kr.sandsregionen Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 5
3 Rammer og premisser for kommuneplanen 3.1 Demografiske utviklingstrekk Det demografiske utviklingstrekk vil ha betydning for innretningen av kommuneplanarbeidet og legge føringer for dette. Vennesla er den tredje største kommunen i Vest-Agder målt i antall innbyggere. Det har vært en sterk befolkningsvekst de senere år. Folketallet har vist en stigning de siste årene på rundt 1,5 %. Pr. 1. januar 2014 var det 13.986 innbyggere i Vennesla kommune. Innen 2030 forventes folkemengden å være 16.000. 77 % av innbyggerne i Vennesla bodde i tettbygde strøk i 2009. Denne andelen har holdt seg jevn siden 2000. Kommunen har en lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Vennesla kommune får stor økning i aldersgruppen over 90 år i perioden fram til 2025. Det er småbarnsfamilier som dominerer tilflyttingsbildet, mens noe eldre barn og en del godt voksne dominerer utflyttingsbildet. Et av hovedmålene i kommuneplanen er å bedre levekårene i Vennesla. Økt fokus på utdanningsnivå i befolkning blir derfor et viktig satsningsområde for å nå hovedmålet om bedre levekår. Vennesla kommune ønsker en mest mulig hensiktsmessig og effektiv skolestruktur. 3.2 Økonomiske og forvaltningsmessige rammebetingelser Det er viktig at de mål som legges inn i planen er vurdert opp i mot de økonomiske og forvaltningsmessige rammevilkår som er lagt inn som forutsetninger i planen. På den måten vil en kunne sette seg mer realistiske mål. En viktig del av planarbeidet vil av den grunn bestå i å prioritere mellom ulike gode formål og tiltak; siden det hele tiden vil være et gap mellom det som er ideell situasjon (nedfelt i lovverk/sentrale føringer/ønske fra brukere mv.) i forhold til hva som er mulig å få til innenfor de rammer som foreligger. 4 Problemstillinger og utredningstema for Samfunnsdelen Planprogrammet skal gi en beskrivelse av planen og antatte problemstillinger som vil bli belyst. Under angis forslag til tema som skal utredes, belyses og/eller dokumenteres i forbindelse med planarbeidet. Grunnlaget i dagens kommuneplan skal videreføres i revisjonsarbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel skal fortsatt ha fokus på hovedutfordringene; Levekår Utvikling Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke mål, strategier og oppgaver som kommunen skal prioritere. Gjennom plandokumentet skal en fortsatt synliggjøre hvordan man gjennom kommunens ulike roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter, arbeidsgiver og eier og forvalter av fellesskapets verdier, gjennom fastsatte mål og strategier for å nå disse, forhåpentligvis vil gjøre kommunen enda bedre på å løse hovedutfordringene. Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 6
I revidert plan ønsker en at rollen som tjenesteyter deles opp i fagområdene Oppvekst og Helse og omsorg. 4.1 Samfunnsutvikling I gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen er følgende mål satt opp; o o o o o o o o Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling. Bærekraftig utvikling, sosialt, økonomisk og økologisk, skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planleggingen. Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Kommunen skal ha et differensiert bolig- og tomtetilbud. Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. 4.2 Oppvekst I gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen er følgende mål satt opp; o o o o Økt utdanningsnivå i befolkningen. Vennesla kommune har samordnende tjenester internt med tidlig koordinert innsats. Læringsmiljøet i barnehage og skole skal fremme likestilling og gi samme muligheter for gutter og jenter. En mest mulig hensiktsmessig og effektiv skolestruktur. 4.3 Helse og omsorg I gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen er følgende mål satt opp; o Helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. 4.4 Arbeidsgiver I gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen er følgende mål satt opp; o o Være en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere nok arbeidskraft. Ha kvalifiserte og motiverte ansatte. Vennesla kommune ønsker at kommunens ansatte skal gjenspeile befolkningens sammensetning. Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 7
4.5 Ressursforvalter I gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen er følgende mål satt opp; o o Vennesla kommune skal preges av god økonomistyring og økonomisk handlefrihet. Vennesla kommune skal sikre en bærekraftig forvaltning av fellesskapets verdier. 4.6 Forvaltningsorgan og lokaldemokrati I gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen er følgende mål satt opp; o o Korrekt og effektiv saksbehandling i henhold til forvaltningslovens bestemmelser og øvrig lovverk. Vennesla kommune skal ha et aktivt lokaldemokrati. 4.7 Revidert samfunnsdel Det er målene som er nevnt ovenfor som en ønsker å gå igjennom, og vurdere om de fortsatt er gjeldende, samt om det er behov for nye mål. I forbindelse med ny kommuneplan vil det også bli utarbeidet et nytt og oppdatert statistikkhefte. 5 Organisering og medvirkning 5.1 Organisering av planarbeidet Kommunestyret har det øverste politiske ansvaret for ledelsen av kommuneplanleggingen. Plan og økonomiutvalget er kommuneplanutvalg, og vil være styringsgruppe for prosjektet. Rådmannen har ansvaret for å organisere den administrative delen av arbeidet. Det kan etter behov etableres tema/arbeidsgrupper. 5.2 Informasjon Det legges opp til en åpen prosess, der det gis rom for innspill. Informasjon om ulike temaer det blir jobbet med skal gis underveis. Det vil bli gitt ut informasjon på hjemmesiden til kommunen. Lokalavisene vil også bli informert. Planprogrammet blir annonsert og lagt ut til offentlig høring, og alle som ønsker kan da få frem sin mening om valg av temaer, prosess og innhold. Forslag til plan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og oversendt berørte organer, organisasjoner mv. til uttalelse. Barn og unge i kommunen vil også bli gitt mulighet til å uttale seg i saker der deres interesser blir berørt, jf. RPR for barn og planlegging og rundskriv T-2/08. Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 8
5.3 Arbeidsmetoder Egne arbeidsgrupper kan etableres for temaer som krever det. Seminarer med eksterne ressurspersoner, medvirkningsverksteder og idédugnader kan brukes der metoden er egnet. 5.4 Framdriftsplan Arbeidet må vurderes fortløpende i forhold til fremdriftsplan (tabell nedenfor). Milepel /Måned Behandling av planprogram i utvalg Varsle oppstart planarbeid Planprogram på høring Fastsette planprogram Utarbeide planforslag til kommuneplanens samfunnsdel 1. gangs behandling av kommuneplanens samfunnsdel i utvalg Kommuneplanens samfunnsdel til offentlig høring 2. gangs behandling i utvalg Behandling i kommunestyret Møte med tema og arbeidsgrupper etter behov Orienteringer i ulike råd og utvalg etter behov Mai 14 Juni 14 Juli 14 Aug. 14 Sep. 14 Okt. 14 Nov. 14 Des. 14 Jan. 15 Feb. 15 Mars 15 April 15 Mai 15 Juni 15 Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 9
Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Ellen Synnøve Paust Deres ref.: 14/01070 Vår dato: 26.06.2014 Tlf.: 38 17 62 09 Vår ref.: 2014/2621 Arkivkode: 421.3 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Vennesla - uttalelse til melding om oppstart og høring av planprogram - revisjon av kommuneplanens samfunnsdel i perioden 2015-2026 Vi viser til oversendelse fra Vennesla kommune datert 16.5.2014 med melding om oppstart og høring av planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel i perioden 2015-2026. Plan- og økonomiutvalget i Vennesla kommune vedtok den 13.5.2014 å revidere kommuneplanen og at revisjonen i denne valgperioden kun skulle omfatte kommuneplanens samfunnsdel. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt 16.6.2011 og grunnlaget i denne skal videreføres i arbeidet med å revidere samfunnsdelen. Samfunnsdelen skal ha fokus på to hovedutfordringer; levekår og utvikling. Det går fram av planprogrammet at formålet med revisjonen er å gå gjennom de mål og strategier som er satt i gjeldende kommuneplan og vurdere om det er behov for å justere og eventuelt endre noen av disse. Forslag til planprogram mener vi i hovedsak er utfyllende og gir et godt grunnlag for planarbeidet som skal utføres. Generelle innspill til planarbeidet Kommunen skal utarbeide en samlet kommuneplan, jf. pbl. 11-1. Kommuneplanen skal bestå av samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer og inneholde mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Vi kan ikke se at handlingsdelen er omtalt i planprogrammet og vil anbefale at dette tas inn før planprogrammet vedtas. Vennesla kommune har vedtatt at det kun er kommuneplanens samfunnsdel som nå skal revideres. Prinsipielt burde arbeidet med revisjon av samfunnsdel og arealdel foregå parallelt for å sikre helhetlige løsninger og gjennomføringsevne. Fylkesmannen vil derfor understreke viktigheten av at kommunen vurderer sitt langsiktige arealbehov også i arbeidet med samfunnsdelen. Nasjonale og regionale forventninger I kapittel 2 i planprogrammet skisserer kommunen forutsetninger for planarbeidet og viser til nasjonale og regionale føringer som skal følges opp i planarbeidet. Vi mener imidlertid at planprogrammet burde vært mer konkret med tanke på hvilke nasjonale forventninger som skal oppfylles, blant annet med tanke på klima og energiplanlegging og friluftsliv. Vi mener derfor at også statlig planretningslinje for klima- og arealplanlegging og Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging burde vært nevnt i planprogrammet under kapittel 2 om forutsetninger for planarbeidet. Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside www.fylkesmannen.no Telefon 38 17 61 00 Org.nr. NO974 762 994
Side 2 av 4 Medvirkning Kapittel 5 i planprogrammet tar for seg organisering av planarbeidet og hvordan kommunen legger opp til medvirkning i den kommende planprosessen. Det understrekes i planprogrammet at det legges opp til en åpne prosess med rom for innspill, og at det skal gis informasjon underveis i prosessen. Det gir rom for innsyn for innbyggerne, men Fylkesmannen mener at innsyn alene er en relativt svak form for medvirkning. Vi registrerer derfor med interesse at det i pkt. 5.3 om arbeidsmetoder åpnes opp for flere typer medvirkningsprosesser. Fylkesmannen vil her peke på at i følge forskning har kommunene i liten grad tatt i bruk slike medvirkningsprosesser som kommunen her åpner opp for; til tross for at medvirkning er et uttalt ønske i alt lovverk. Fylkesmannen vil se det som en styrke for planleggingen, dersom kommunen tar i bruk de nevnte medvirkningsformer. Fylkesmannen mener videre at det burde gå tydeligere fram av planprogrammet hvilke berørte interesseorganisasjoner og befolkningsgrupper kommunen ønsker å involvere i planarbeidet. Vi minner om at også barn og unge i kommunen må gir mulighet til å uttale seg i plansaker der deres interesser blir berørt, jf. RPR for barn og planlegging og rundskriv T-2/08. Helse- og omsorg Ved revidering av kommuneplanens samfunnsdel legger kommunen opp til å videreføre de hovedutfordringene som ble vedtatt for perioden 2011-2023 - Levekår likestilling /kompetanse/utdanning /oppvekstvilkår - Utvikling befolknings- / næringsutvikling Den nye folkehelseloven er gjeldende fra 01.01.2012. Loven legger vekt på den tverrsektorielle og faglige folkehelsepolitikken. Folkehelsearbeid er et ansvar for hele kommunen, ikke spesielt for helse- og omsorgstjenesten. Det er naturlig at dette avspeiles i samfunnsdelen av kommuneplanen. Vennesla har vedtatt levekår som en av hovedutfordringene. Det er nært samband mellom folkehelse, levekår og utjevning av sosiale helseforskjeller. I den varslede oppstart for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel har kommunen vedlagt en oversikt over relevante planer, jf. pkt. 2.3. Det finnes ingen egen folkehelseplan. Det er heller ikke nødvendig, men da er det viktig at samfunnsdelen i tilstrekkelig grad fanger opp føringene i folkehelseloven. Gjeldende samfunnsdel inneholder en målsetting om helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannen vil i den forbindelse understreke betydningen av helsefremmende og forebyggende tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, pkt. 1-2. Når effektivitet av disse tjenestene skal vurderes, er det nødvendig å legge et langsiktig perspektiv til grunn. Oppvekst Fylkesmannen ønsker å kommentere punkt 4.2 i planprogrammet som er knyttet til oppvekst. Målene i kommuneplanen bør ta høyde for spesifikke utfordringer som gjelder for Vennesla kommune spesielt. Fylkesmannen har tidligere pekt på to forhold som bør adresseres; - Andelen elever med spesialundervisning, særlig på ungdomsskolen - Økt læringsutbytte, blant annet målt i eksamensresultater, særlig i fagene matematikk og engelsk.
Side 3 av 4 I noen grad dekker målene i gjeldende samfunnsdel disse forholdene, men Fylkesmannen anbefaler likevel at det i det videre planarbeidet vurderes mål som enda tydeligere er relatert til dette. Samordnet areal- og transportplanlegging og klimahensyn Det er et nasjonalt mål at arealutviklingen baserer seg på en samordnet areal- og transportplanlegging for å begrense klimautslipp, arealforbruk og i et folkehelsepersktiv. Vennesla kommune inngår i et felles bo- og arbeidsmarked med nabokommunene og det er en utstrakt pendling mellom disse kommunene. Vi minner i denne sammenheng om viktigheten av at handel og arbeidsplasser bør lokaliseres i sentrumsområder og i kollektivknutepunkt. Ved å lokalisere handel- og arbeidsplasser i sentrumsområder og i kollektivknutepunkt øker man tilgjengeligheten for dem som ikke har bil. En slik strategi øker også grunnlaget for kollektivbetjening og gir levende sentre. Klima- og energiplanlegging er et sentralt tema som omtales både i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Regionplan Agder 2020. Det er videre vedtatt en statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Fylkesmannen anbefaler at både kommunens strategi for samordnet areal og transportplanlegging og klima og energiplanlegging bør gå fram av samfunnsdelen og således omtales i planprogrammet. Samfunnssikkerhet og beredskap Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt setter krav til at kommunen skal jobbe helhetlig, systematisk og samordnet med samfunnssikkerhet og beredskap. Forskrift om kommunal beredskapsplikt, 1, slår fast at «Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier.» Samme forskrifts 3 slår fast at kommunen på bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) skal «( )utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.» Sivilbeskyttelseslovens 14 slår fast at kommunens helhetlige ROS-analyse skal oppdateres i takt med revisjon av kommuneplaner. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at dette dokumentet skal inngå som premissgiver for kommuneplanen på lik linje med andre dokumenter kommunen legger til grunn for planarbeidet. Fylkesmannens forventning er at kommunen nedfeller langsiktige mål, strategier og prioriteringer for samfunnssikkerhetsarbeidet i kommuneplanen og at disse er basert på den helhetlige ROS-analysen. Det forventes videre at disse målene, strategiene og prioriteringene gjenspeiles i kommunens årlige styringsdokumenter. Fylkesmannen anbefaler forøvrig at kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse tas med i oversikten over relevante planer i Vennesla kommune da dette er det viktigste styringsdokumentet for samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Med hilsen Thore Egeland (e.f.) fung. miljøverndirektør Ellen Synnøve Paust senioringeniør
Side 4 av 4 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S
44/14 Trafikksikkerhetsplan for Vennesla Arkivsak-dok. 13/00916-47 Arkivkode. --- Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 21.08.2014 36/14 2 Bygg- og miljøutvalget 21.08.2014 99/14 3 Kommunestyret 04.09.2014 44/14 5
Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling Trafikksikkerhetsplan 2014-2026 Forslag til politisk behandling 07.08.2014 Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist barn, ungdom eller voksen.
Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og hensikt... 3 1.2 Organisering... 3 1.3 Samarbeidspartnere... 3 1.4 Planprosess... 4 1.5 Økonomi... 4 1.6 Forankring i overordnede planer... 5 1.6.1 Nasjonal Transportplan (NTP)... 5 1.6.2 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-17... 5 1.6.3 Strategiplan for trafikksikkerhet - Agderfylkene 2014-17... 6 1.6.4 Kommuneplanen... 6 1.6.5 Kommunedelplan for sykkel i Vennesla... 7 1.6.6 Folkehelse... 7 1.6.7 Trafikksikkerhet og HMS... 8 1.7 Trafikksikker kommune... 8 2 Trafikk- og ulykkessituasjon... 9 2.1 Trafikksituasjon... 9 2.2 Ulykkessituasjonen... 11 2.3 Ulykkesrisiko... 13 3 Visjon og Målsetting... 14 3.1 Nullvisjonen... 14 3.2 Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla... 14 3.3 Kommunens trafikkvisjon - Hovedmål... 15 4 Satsingsområder... 16 4.1 Holdningsskapende arbeid mot ungdom... 16 4.2 Trafikksikker kommune... 16 4.3 Fysiske tiltak... 16 5 Handlingsplan... 17 5.1 Holdningsskapende og forebyggende arbeid... 17 5.1.1 Trafikkoppdragelse... 17 5.1.2 Trafikkopplæring i barnehagen... 17 5.1.3 Trafikkopplæring i skolen... 18 5.2 Informasjon, kontroll og overvåking... 19 5.2.1 Nullvisjonsprosjektet... 19 5.3 Fysiske tiltak på vegnettet... 21 5.3.1 Kommunale veger handlingsplan fysiske tiltak... 21 5.3.2 Fylkesveier Handlingsplan fysiske tiltak... 27 5.3.3 Riksveg 9 handlingsplan fysiske tiltak... 32 5.4 Skoleskyss grunnet farlig skoleveg... 33 5.5 Universell utforming... 34 5.6 Tilpasning for eldre... 34 6 Oppfølging av planen... 35 7 Vedlegg Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 2
1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt I kommunens planprogram er det vedtatt at utarbeidelse av trafikksikkerhetsplan skal utføres i 2013/14. Sist kommunen utarbeidet trafikksikkerhetsplan var i 2008, vedtatt av Levekårsutvalget 07.02.08. Denne planen gjaldt kun skoleveger og hadde fokus på hvilke elever som har rett til fri skoleskyss grunnet farlig skoleveg samt en rekke forslag til fysiske tiltak for å redusere trafikkrisikoen på skolevegen. Trafikksikkerhetsplanen som nå er utarbeidet har et bredere utgangspunkt, men barn og unge er fremdeles et hovedfokus. Vennesla kommune ble i 2013 med i nullvisjonsprosjektet sammen med Søgne og Songdalen. Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Det er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Prosjektet har hovedfokus på holdningsskapende arbeid og er et bra supplement til kommunens trafikksikkerhetsarbeid som i stor grad tidligere har bestått av fysiske tiltak på vegnettet. Trafikksikkerhetsplanen er todelt. Den ene delen går på strategi og holdningsskapende arbeid/tiltak. Denne delen er i stor grad felles for nullvisjonskommunene Søgne, Songdalen og Vennesla. Den andre er opplisting og prioritering av fysiske tiltak for den enkelte kommune. Trafikksikkerhetsplanen synliggjør hvilke holdningsskapende og fysiske tiltak kommunen vil satse på de kommende årene og hvem som har ansvar for tiltakene. For tiltak på kommunale veger vil planen danne grunnlag for årlig vurdering i forbindelse med budsjett- og økonomiplanprosessen. For tiltak på fylkesvegnettet vil planen danne grunnlag for innspill til fylkets handlingsprogram. 1.2 Organisering Utarbeidelse av planen har foregått i samarbeid med prosjektleder av Nullvisjonen. I tillegg har vi hatt en intern ressursgruppe for Vennesla kommune med representanter fra politiet, barnehage- og skolesektoren, enhet for teknisk forvaltning, folkehelsekoordinator (kommunelegen), barn- og unges representant/slt-koordinator, rådet for eldre og rådet for funksjonshemmede. 1.3 Samarbeidspartnere Ulike instanser og organisasjoner som politiet, Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune m.fl. har bidratt med viktige innspill underveis i planprosessen. Trafikkulykker er ett av våre store folkehelseproblemer. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker er i størrelsesorden 25 30 milliarder kroner per år. (Veisten og Nossum, 2007) Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 3
Nullvisjonsprosjektet i Søgne, Songdalen og Vennesla styres av en styringsgruppe som består av rådmennene i de tre kommunene samt samferdselssjefen i Vest-Agder fylkeskommune. Videre er det en arbeidsgruppe sammensatt av ulike fagpersoner fra Trygg Trafikk, Statensvegvesen, Vest-Agder fylkeskommune, politiet og lokale representanter. Nullvisjonens prosjektleder har en sentral rolle i utarbeidelse av trafikksikkerhetsplanen for å få nullvisjonsarbeidet inn som en naturlig del av det generelle trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. 1.4 Planprosess Ressursgruppa hadde første oppstartsmøte den 25.11.13. Her ble føringer for videre arbeid klarlagt. Melding om oppstart av planen ble annonsert i Vennesla Tidende og Fedrelandsvennen den 14.01.14. Her ble det og meldt om at velforeninger/innbyggere kunne komme med innspill til planen. Skoler og barnehager ble tilskrevet særskilt samt at det ble gitt informasjon i rektormøte og møte med styrere for barnehager. Alle skoler har kommet med innspill, fra de fleste både fra ansatte, elevråd, foreldreutvalg og samarbeidsutvalg. Flere barnehager har kommet med innspill, eldrerådet har kommet med flere innspill og noen private personer. Til sammen er det kommet ca 30 innspill med til sammen rundt 70-80 ønsker om tiltak. De fleste innspillene gjelder fysiske tiltak på vegnettet. Forslag til fysiske tiltak på det kommunale vegnettet er gjennomgått i samarbeid med enhet for teknisk forvaltning. Tiltak kommunen mener bør prioriteres er tatt med i handlingsplanen kap 5.3.3. Fysiske tiltak på fylkes- og riksvegnettet vil Statens vegvesen i samarbeid med fylkeskommunen vurdere og prioritere i ettertid av vedtatt plan. Forslag til tiltak på fylkesvegnettet er opplistet i kap 5.3.2 og på riksvegen kap 5.3.4. Planene er gjennomgått av den interne ressursgruppa og arbeidsgruppa for nullvisjonen. Den er sendt på intern høring til rektorer og barnehagestyrer. Planen ble vedtatt av kommunestyret i møte. 1.5 Økonomi Trafikksikkerhetsplanen synliggjør hvilke holdningsskapende og fysiske tiltak kommunen vil satse på de kommende årene og hvem som har ansvar for tiltakene. For fysiske tiltak på kommunale veger vil planen danne grunnlag for årlig vurdering i forbindelse med budsjett- og økonomiplanprosessen. For fysiske tiltak på fylkesvegnettet vil planen danne grunnlag for innspill fylkets handlingsprogram for fylkesveger. For å få midler til tiltak på fylkesvegnettet krever fylkeskommune at tiltak er hjemlet i kommunale trafikksikkerhetsplaner. Større tiltak som f.eks. bygging av gang- og sykkelsti eller planskilte krysningspunkter vil i stor grad finansieres gjennom ATP-samarbeidet. Et areal- og transportplansamarbeid mellom knutepunkt-sør kommunene, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner og Statens vegvesen, region sør. I inneværende periode (frem til 2017/18) er det vedtatt samferdselspakke for Kristiansandsregionen, «myke tiltak» som finansiere ulike større trafikksikkerhetsprosjekter. Det er ATP-utvalget som består av politikere fra kommunene og fylkeskommunene som har vedtatt prioriteringen av tiltak. Det arbeides nå med å etablere en ny bymiljøpakke som skal erstatte dagens samferdselspakke. Vennesla er en kommune i vekst. I 2013 hadde vi en folkevekst på 1,67 % Vi passerte 14.000 innbyggere februar 2014 Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 4
Holdningsskapende tiltak vil i naturlig grad være fordelt på de ulike enhetene og enhetsledere har ansvar for å innarbeide ressurser og midler til dette i sine planer. Større holdningsskapende kampanjer vil i stor grad foregå gjennom nullvisjonsprosjektet. 1.6 Forankring i overordnede planer På nasjonalt plan er arbeidet med trafikksikkerhet forankret i Nasjonal transportplan (NTP). Parallelt med utarbeidelse av kommunens plan er også en ny Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhetsarbeid på veg samt fylkets strategiplan for trafikksikkerhet i Agder ferdigstilt. Mange av de nasjonale og fylkeskommunale forventninger har resultert i tiltak i denne planen, noe som sikrer en rød tråd i arbeidet fra nasjonalt til kommunalt nivå. 1.6.1 Nasjonal Transportplan (NTP) I NTP for perioden 2010 2019 ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020. Føringene i NTP blir fulgt opp gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei for perioden 2014-2017. Tiltaksplanen vil gi en samlet framstilling av hvordan de ulike aktørene sammen vil bidra til å nå trafikksikkerhetsmålene. Det er en nasjonal målsetting at all vekst i persontrafikk skal tas av kollektiv, gange og sykling. For å nå en slik målsetting er det viktig å tilrettelegge for gående/syklende og tiltak for trafikksikkerhet må følges opp mot disse trafikantene. Utbedring av kryss, sikring av krysningspunkter for gående/syklende og sykkelveginspeksjoner vil få særlig oppmerksomhet. I tillegg vil tiltak for økt overholdelse av fartsgrense, økt bilbeltebruk og redusert omfang av ruspåvirket kjøring bli tre viktige satsinger i planperioden. Ett av hovedmålene i NTP er at løsningene skal utformes slik at flest mulig kan bruke transportsystemet på en likestilt måte. Det kan dreie seg om bussholdeplasser, gangfelt, krysningspunkt og veier. 1.6.2 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-17 I 2018 skal det være maksimalt 680 personer drepte og hardt skadde på norske veier. Dette er målet for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017 som ble lagt fram 18. mars 2014. Planen inneholder 122 målrettede tiltak som skal bidra til at antall drepte og hardt skadde på norske veger reduseres med minst 20 prosent innen 2018. Denne målsetningen er et delmål mot regjeringens mål fastsatt i Nasjonal transportplan 2014-2023: I 2024 skal det være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dette målet innebærer nesten en halvering sammenlignet med dagens situasjon. Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 5
1.6.3 Strategiplan for trafikksikkerhet - Agderfylkene 2014-17 For å binde de nasjonale føringene med de regionale og lokale målsettinger, er det utarbeidet Strategiplan for trafikksikkerhet for Agderfylkene 2014-2017. Målsettingen med strategiplanen er å få et grunnlag for en bred prioritering av arbeidet med trafikksikkerhet, og samtidig til en god koordinering mellom de mange aktørene i regionen. I arbeidet med å skape en trafikksikkerhetskultur i Agderfylkene er følgende tema/ satsingsområder prioritert i planforslaget: Trafikksikkerhet i areal- og transportplanlegging Styrke trafikksikkerhetsarbeidet i kommunene Vektlegge trafikksikkerhet og HMS i private og offentlige virksomheter Informasjon og opplæring av barn og unge Sikre myke trafikanter fotgjengere og syklister Redusere utforkjørings- og møteulykkene Effektivisere og spisse politiets og vegvesens kontroll virksomhet 1.6.4 Kommuneplanen Kommuneplanen er en overordnet plan for utviklingen av Venneslasamfunnet. Planen har en todeling med en samfunnsdel og en arealdel. I samfunnsdelen vektlegges de hovedmål som kommunen skal arbeide etter framover innenfor sine sektorer og i samarbeid med innbyggerne. Kommunens arealpolitikk har stor innvirkning på transportbehov, transportvolum med mer. God arealplanlegging bidrar til kortere transportavstander mellom daglige gjøremål, og kan legge føringer for at utbygging og virksomheter som bidrar til økt transportarbeid, legges nær hovedårer og knutepunkter i transportsystemet. En god arealpolitikk vil kunne dempe trafikkveksten og gi positive bidrag til trafikksikkerhet. Vennesla kommunes arealpolitikk har som mål å legge til rette for vekst og verdiskaping. Kommuneplanen har som delmål sagt at kommunen skal ha et vegnett som er trygt. Videre er et delmål i planen å etablere et sammenhengende sykkelvegnett av god kvalitet. Kommunens mål for miljø- og klima er å tilrettelegge for myke trafikanter og utvikle muligheten for kollektivtransport. Og i sammenheng med dette at det lages et utbyggingsmønster som vil begrense transportbehovet. Fra Nasjonal transportplan: I 2024 skal det være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dette målet innebærer nesten en halvering sammenlignet med dagens situasjon. Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 6
1.6.5 Kommunedelplan for sykkel i Vennesla Vennesla kommune har i samarbeid med Statens Vegvesen og Vest-Agder fylkeskommune utarbeidet kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Planen ble vedtatt av kommunestyret januar 2014. Kommunedelplanen er en overordnet plan for sykkelvegnettet i kommunen. Den viser sykkelruter og løsningsprinsipper samt konkretiserer nødvendige tiltak for å bedre forholdene for syklistene. Kommunedelplanen har følgende mål: Sikre areal til fremtidig utvikling av et sammenhengende hovedvegnett for sykkel Være beslutningsgrunnlag for fremtidig prioriteringer. Bidra til at det blir trygt og mer attraktivt å sykle i Vennesla på et godt tilrettelagt sykkelvegnett. Det skal oppleves like attraktivt å sykle som og kjøre bil. Sykkeltrafikken i Vennesla skal øke fra 8 % til 11 % 80 % av andel barn og unge som går eller sykler til/fra skolen Kommunedelplanen har høy fokus på trafikksikkerhet. Både i form av utbygging av et bedre sykkelvegnett og fokus på løsninger som separerer trafikantgrupper Planen har lagt inn løsninger som separerer gående og syklende på alle strekninger i sentrale strøk. Seperasjon av gående og syklende fører til bedre fremkommelighet for sykelisten og bedre trafikksikkerhet for alle grupper. Planen har og fokus på å sikre trygge skoleveger. 1.6.6 Folkehelse Trafikksikkerhetsarbeid er en viktig del av det forebyggende folkehelsearbeidet i lokalmiljøet, og bør legge premisser for politiske beslutninger. Dette gjenspeiles også gjennom Helsedirektoratets bidrag i nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Folkehelse skal innarbeides i kommuneplanen fordi folkehelse skal gjenspeiles i alle deler av kommunens planarbeid. Prinsipper for utforming av fremtidig sykkelvegnett i Vennesla: - Fremkommelighet for arbeidsreisende - Sikker skoleveg - Skille gående og syklende - Sikkerhet for alle trafikantgrupper Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 7
1.6.7 Trafikksikkerhet og HMS Mange trafikkulykker involverer minst en bilfører som har kjørt i, til eller fra arbeid. Trafikksikkerhet har derfor en naturlig plass innen helse-miljø og sikkerhetsarbeid og internkontroll i alle virksomheter. Ansatte ferdes til daglig i trafikken, enten til og fra møter, pasienter eller bedriftsbesøk. I tillegg er det flere ansatte som utfører arbeid hvor kjøretøy brukes i tjenesten. De ansattes sikkerhet må ivaretas ved at det stilles krav til både fører, kjøretøyet og til arbeidsgiver. Sikkerhet for de ansatte er et lederansvar og det er derfor naturlig at det lages system og rutiner for ulykker i trafikken. Målet er at ingen skal settes i fare under transport i kommunal regi. 1.7 Trafikksikker kommune Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunen bør jobbe. For å lykkes med kommunalt trafikksikkerhetsarbeid må arbeidet skje i flere av kommunens etater. I tillegg må trafikksikkerhetsarbeidet forankres i den politiske og administrative ledelse. I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 er det foreslått at Trygg Trafikk, i samarbeid med fylkeskommunene, skal arbeide for at kommunene skal ha et mer tverrsektorielt og systembasert trafikksikkerhetsarbeid. Det er en ambisjon at det ved utløpet av planperioden skal være minst tre kommuner i hvert fylke som skal godkjennes som trafikksikre kommuner. Trafikksikker kommune vil inngå som en viktig del av nullvisjonssatsingen i kommunene i Vest-Agder. Vennesla kommune har vedtatt at de ønsker å bli en trafikksikker kommune. Kommunene Songdalen og Søgne vil vurdere om de også vil slutte seg til dette konseptet. Trafikksikker kommune har utarbeidet sjekklister for de ulike ansvarsområdene i en kommune. Disse sjekklistene er en god måte å se om kommunen oppfyller kriteriene for å bli en trafikksikker kommune. Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 8
2 Trafikk- og ulykkessituasjon 2.1 Trafikksituasjon Bilvegnettet i Vennesla består av omtrent 30km riksveg (RV 9), 130km fylkesveg, 110km kommunal veg (hvor mye er veger i boligområder) og 200 km privat veg Langs riksvegen har vi ca 3,5 km gs-veg/fortau, langs fylkesveg har vi ca 10 km gs-veg/fortau og og langs kommunal veg har vi også ca 10 km gs-veg/fortau. Trafikkmengde: Trafikkmengde oppgis som årsdøgntrafikk (ÅDT): Gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn beregnet ut fra total (faktisk eller beregnet) trafikkmengde for hele året, delt på antall dager i året. Statens vegvesen har tellinger på riks- og fylkesvegnettet. Riksveg 9 har to tellepunkter innenfor Vennesla kommune. Tall fra 2012 : Homstean Skarpengland har en ÅDT på 4200. Skarpengland Reiersdal har en ÅDT på 2950 På fylkesvegnettet har vi svært varierende mengde trafikk. Det er kun på de mest trafikkerte fylkesvegene vi har tall for ÅDT. Den mest trafikkerte vegen vi har er fv 405 som strekker seg fra Kvarstein bru (kommunegrense Kr.sand) til kommunegrense Iveland litt nord for Samkom. Statens vegvesen har flere målestasjoner langs fv 405 som måles hvert fjerde år. Årsdøgntrafikken (ÅDT) er i 2012 målt til: Ved Kvarstein ÅDT: 7900 Ved Vikeland ÅDT: 10150 Ved Holte ÅDT: 9200 Ved Storevold (nord for kryss Granlivegen) ÅDT: 3300 Ved kommunegrense Iveland (nord for Samkom) ÅDT: 750 Fv 453 (Ålefjærvegen): ÅDT 2800 og Fv 454 (Drivenesvegen): ÅDT på 1650. Statens vegvesen planlegger nye målepunkter som måler kontinuerlig på fv 405 ved Kvarstein og fv 453 ved Lomtjønn. På det kommunale vegnettet har kommunen selv målt trafikken på noen av våre veger: Sentrumsvegen, ÅDT: 3300 (2013) Auravegen, ÅDT: 800 (2013) Skolevegen, ÅDT: 1700 (2013) Stemhei, ÅDT: 1000 (2013) 26% lastebiler Eidsvollsveg, ÅDT: 700 (2013) Drivenesvegen (Moseidmosletta), ÅDT: 3600 (2013) Granlivegen, ÅDT: 4100 (2011) Torsbyvegen, ÅDT: 3100 (2011) Vennesla kommune har et areal på 384,46 km² Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 9
Det er de mest trafikkerte vegene som også har økende trafikk. Fv 405 er hovedåren i Vennesla og all utbygging vil føre til økende trafikk på denne. Også fv 453 og fv 454 vil ha økende trafikk fremover. Det samme gjelder for de fleste av de mest trafikkerte kommunale vegene. Hægeland Skarpengland Vennesla Vennesla kommunes mest trafikkerte veg er fv 405 Venneslavegen. Ved Vikeland er det i dag over 10.000 biler i døgnet. Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 10
2.2 Ulykkessituasjonen I landet som helhet har det vært en nedgang i ulykker fra 1970 da det var 560 drepte til 190 drepte, som vist i figur 1. De siste 10 årene har det vært en halvering av ulykker i landet som helhet. Fig. 1: ulykkesutvikling for hele landet I Agderfylkene er det i den siste femårsperioden (periode 2009-2013) vært 69 drepte og 208 alvorlig skadde i trafikken. Trenden er at flere voksne menn omkommer i biltrafikken. Samtidig dør det færre unge i bil enn tidligere. De siste 20 år har vi hatt et gjennomsnitt på nesten 4 drepte blant de yngste bilistene. 18-åringene er ennå mest ulykkesutsatte, men man ser helt klart en nedgang blant de yngste bilistene generelt. Enda tydeligere vises økningen blant generasjonen 40+. I Vennesla har det i den siste tiårsperioden (periode 2004-2013) vært 5 drepte og 39 alvorlig skadde i trafikken. 260 personer er lettere skadd i trafikken i samme periode. (Vedlegg 7.3 viser mer detaljer vedrørende statistikken) Ulykker med drepte er bil- og mc-ulykker. Blant hardt skadde er det flest bilførere men også flere mopedister, syklister og fotgjengere. Blant lettere skadde er det også høyest antall bilførere, men også svært mange med moped. Fotgjengerulykker er stor grad i forbindelse med kryssing av kjørebanen. Vennesla har en stor overvekt av ulykker på fv 405 og fv 454. På det kommunale vegnettet er det flest ulykker på Sentrumsvegen, Torsbyvegen, Drivenesvegen (Moseidmosletta) og Auravegen/Skolevegen. Blant hardt skadde er det mopedulykker på disse vegene som er i overvekt. Løse gjenstander i bilen er farlige dersom du bråstopper. Og hva om en passasjer i baksete sitter uten bilbelte? Passasjeren på 70 kg vil ved en fart i 70km/t veie 1350 kg! Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 11
Denne tabellen viser at det i Vennesla har vært totalt 50 drepte og hardt skadde i perioden 2003-2012. 25 av disse har vært ulykker i bil, 9 på moped, 6 på MC, 4 fotgjengere og 6 på sykkel. Vennesla har i denne perioden høyest andel mopedulykker i fylket. Det er farlig å være trafikant, til dels mye farligere enn de fleste andre aktiviteter folk flest utfører daglig. Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 12
2.3 Ulykkesrisiko Ungdom og unge voksne i alderen 15-24 år er mest utsatt for ulykker. Særlig mannlige bilførere i alderen 18 til 19 år, dernest 16 åringer på moped. Dette er en periode på over 8 år. Medvirkende faktorer til ulykkene er høy fart, alkohol eller annen rus og manglende bruk av sikkerhetsutstyr. Ulykkene skjer i helgene og er utforkjøringsulykker. Livsfaser og ulykkesrisiko. Vennesla kommune har i perioden 2003 2013 høyest andel mopedulykker i Vest-Agder Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 13
3 Visjon og Målsetting 3.1 Nullvisjonen Stortinget har bestemt at Nullvisjonen skal legges til grunn for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Nullvisjonen betyr null drepte og null hardt skadde. Visjonen er et bilde av en ønsket framtid hvor ingen skal bli drept eller hardt skadd. Nullvisjonen er ikke et mål, men angir en retning trafikksikkerhetsarbeidet skal styres etter. 3.2 Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla Nullvisjonsprosjektet i Søgne, Songdalen og Vennesla har 2 hovedmål: Skape bevissthet om trafikksikkerhet gjennom holdningsskapende arbeid. Innarbeide trafikksikkerhet som en naturlig del av kommunenes virksomhet Visjon for Vennesla kommune: «I Vennesla skal ingen bli drept eller alvorlig skadd i trafikken. Transportnettet skal være trygt og sikkert å ferdes på for alle trafikantgrupper» Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 14
3.3 Kommunens trafikkvisjon - Hovedmål Som en oppfølging av nasjonal nullvisjon, er det formulert en visjon for Vennesla kommune: «I Vennesla skal ingen bli drept eller alvorlig skadd i trafikken. Transportnettet skal være trygt og sikkert å ferdes på for alle trafikantgrupper» Et slikt trygt trafikksystem preges av ansvarlige trafikanter som er bevisst sin egen atferd og bidrar aktivt til tryggere trafikk. Trafikksikkerhetsplanen for Vennesla bygger på mål og satsingsområder i kommuneplanen, jf. kap.1.6.4. I Vennesla kommune skal innbyggernes helse og trivsel ivaretas blant annet gjennom trafikksikkerhetsarbeid. For å oppnå et trygt lokalsamfunn må det legges til rette for både fysiske tiltak og informasjons- og opplæringstiltak som samlet kan bidra til trafikksikkerhet. Venneslas kommunes innbyggere skal føle sikkerhet i trafikken, både som gående, syklende eller som bilist. I frontkollisjon er grensen for en rimelig god sjanse for å overleve ca. 70 km/t. Trafikksikkerhetsplan for Vennesla kommune vedtatt 15