FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 09.04.14 Lars Hilles gate 30 BERGEN KOMMUNE Bergenhus, gnr 164. bnr. 949 mfl. LARS HILLES GATE 30. Arealplan-ID 63040000. Side 1 av 134
Side 2 av 134
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 5 2. NØKKELOPPLYSNINGER... 6 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 7 4.. PLANPROSESSEN... 8 4.1. Fremdrift for plan- og utredningsarbeidet... 8 4.1.1 Oppstartsmøte... 8 4.1.2 Offentlig høring av planprogram... 8 4.1.3 Offentlig høring av planforslag... 8 4.2. Informasjon til berørte parter... 8 4.3. Fremdriftsplan... 9 5. GJELDENDE PLANSTATUS OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 10 5.1. Fylkes(del)plan... 10 5.1.1. Fylkesplan for Hordaland 2005-2008... 10 5.2. Kommuneplan/kommunedelplan... 10 Kommuneplan... 10 5.3. Reguleringsplaner... 17 5.4. Reguleringsplaner under utarbeidelse... 18 5.5. Temaplaner... 21 5.6. Rikspolitiske retningslinjer... 24 5.5.1. Samordnet areal og transportplanlegging... 24 5.5.3. Barn og planlegging... 24 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)... 25 6.1. Beliggenhet... 25 6.2. Tilstøtende arealers bruk/status... 26 6.3. Eksisterende bebyggelse... 26 6.4. Topografi/landskapstrekk... 33 6.5. Solforhold... 33 6.6. Vegetasjon, dyreliv, naturforhold og grønne interesser... 34 6.7. Kulturminneverdier... 34 6.8. Vei og trafikkforhold... 36 6.9. Støy... 39 6.10. Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning... 40 6.11. Vann og avløp... 40 6.12. Energi... 41 6.13. Privat og offentlig servicetilbud... 41 6.14. Risiko og sårbarhet... 43 6.15. Privatrettslige bindinger... 52 7. UTREDNINGER IHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER... 53 7.1. Innledning... 53 7.2. Beskrivelse av tiltaket... 53 Beskrivelse av alternativene... 54 7.3. Byform... 57 7.4. kulturminner og kulturmiljø... 58 7.5. trafikk og parkering... 83 Konklusjon og avbøtende tiltak... 88 7.6. Næringsliv, sysselsetting og kommunens inntektsgrunnlag... 92 7.7. Oppfølging... 93 7.8. Konklusjon med sammenstilling av konsekvenser... 93 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 95 8.1. Innledning... 95 Side 3 av 134
8.2. Reguleringsformål... 97 8.3. Byggeformål... 97 Kombinert forretning/kontor/tjenesteyting... 99 8.4. Lek/uteoppholdsareal... 99 8.5. Parkering/garasje(r)... 99 8.6. Trafikkareal... 100 8.7. Støytiltak... 105 8.8. Avfallshåndtering/miljøstasjon... 105 8.9. Risiko og sårbarhet... 105 8.10. Annet... 109 Energi... 109 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 111 9.1. OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK... 111 9.1.1. Fylkes(del)plan... 111 9.1.2. Kommune(del)plan... 111 9.1.3. Rikspolitiske retningslinjer... 111 9.2. EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER... 111 9.3. ESTETIKK... 112 9.4. KONSEKVENSER FOR NABOER... 115 9.5. TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD... 123 9.6. KULTURMINNER... 125 9.7. FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET... 125 9.8. PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD... 125 9.9. RISIKO og SÅRBARHET... 125 9.10. INFRASTRUKTUR... 126 9.11. KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER... 127 9.12. JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN... 127 10. UTTALELSER OG MERKNADER... 128 10.1. Fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser... 128 10.2. kommunen... 129 10.3. Fra Private... 132 11. FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR... 134 Side 4 av 134
1. SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet av Opus Bergen AS i samarbeid med MAD Arkitekter AS på oppdrag av Lars Hilles gate 30 AS. Planområdet utgjør 7266 m 2 og ligger i Lars Hilles gate i Bergen sentrum. Området er avsatt til sentrumsområde i overordnet plan og er tidligere regulert til kontor/forretning/offentlig virksomhet/ lager. Planen regulerer for Forretning/kontor/tjenesteyting med hensikt å etablere Media City Bergen, en samlokalisering av byens mediebedrifter. Planen innebærer at fasadene trekkes ut mot Lars Hilles gate og Vestre Strømkaien, med etablering av nye fasader og medieskjerm. Det nordligste tårnet bygges på, slik at det blir like høyt som tårnet i sør. Målet med samlokaliseringen av mediebedriftene og universitetet er å utnytte klyngefunksjon slik at bedriftene styrker hverandre og gir drakraft for etablering av relaterte bedrifter. Side 5 av 134
2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Bergenhus Gårdsnavn (adresse i sentrum) Lars Hilles gate 30 Gårdsnr./bruksnr. Gnr 164 bnr 949 m. fl. Gjeldende planstatus (regulerings- Gjeldende kommuneplan /kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Lars Hilles gate 30 AS Lars Hilles gate 30 AS Opus Bergen AS i samarbeid med MAD arkitekter Ny plans hovedformål Forretning/kontor/tjenesteyting - Medieklynge Planområdets areal i daa ca 7,3daa Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Ca 13.000m 2 Aktuelle problemstillinger Utvidelse av eksisterende bygg, (støy, byggehøyder, o. l.) hensyn til kulturminneverdier Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Ja Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ja Kunngjøring oppstart, dato 25.10.12 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) 12.06.13 Side 6 av 134
3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Planområdet er Lars Hilles gate 30, gnr 164 bnr 949. Tiltakshaver er Lars Hilles gate 30 AS. Eiendommen eies av Entra OPF Utvikling, som er et datterselskap av Entra Eiendom AS og Oslo Pensjonsforsikring. Dagens bruk i planområdet er kontorbygg og legevakt. Eierne ønsker å utvikle eiendommen til moderne kontorlokaler. Lars Hilles gate 30 har vært en av deltakerne i konkurranse om lokalisering av ny medieklynge (Media City Bergen) i Bergen. Etter konkurransen er Lars Hilles gate 30 valgt som lokalisering for Media City Bergen. TV2, NRK, BT, BA, Universitetet i Bergen, Vizrt er deltakerne i Media City Bergen. Planen er tilpasset behovene ved lokalisering av Media City Bergen i planområdet. I konkurransen har ulike bygg/eiendommer vært vurdert ut fra mediebedriftenes behov. Lars Hilles gate 30 ble valgt fordi det er en sentral lokalisering med kort avstand til politiske organer og annet som skjer i Bergen sentrum. Det har vært vektlagt at klyngen bør være synlig i byen, at det er et godt konsept og at det er tilstrekkelig areal i Lars Hilles gate 30. Side 7 av 134
4.. PLANPROSESSEN 4.1. FREMDRIFT FOR PLAN- OG UTREDNINGSARBEIDET 4.1.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte med fagetaten ble avholdt 28.06.2012. Det ble i etterkant av oppstartsmøte avholdt møte med Byantikvaren og Hordaland fylkeskommune for å avklare behovet for konsekvensutredning. Etter denne prosessen ble det konkludert med at planen må konsekvensutredes. 4.1.2 Offentlig høring av planprogram Planprogrammet ble lagt ut til offentlig høring 25.10.2012, med merknadsfrist 07.12.2012. Det kom inn 12 merknader til planstart og offentlig høring av planprogrammet. Planprogrammet ble vedtatt i byrådet 28.02.2013. Her gjengis kort de endringene som er gjort i forslag til planprogram på bakgrunn av merknadene: Det er tatt inn opplysninger om hvem som eier veiene. På bakgrunn av merknader fra vegmyndighetene. Opplysninger om trafikksikkerhetsplan er tatt inn. På bakgrunn av merknad fra Samferdselsetaten. Mulig virkning for byform er endret i tabellen på bakgrunn av merknad fra Bjørn- Kåre Vågenes. Kulturminner og kulturmiljø, punktene i tabellen er endret på bakgrunn av innspill fra Hordaland fylkeskommune og byantikvaren. Sykkelakser er tatt med sammen med gangakser i tabellen etter innspill fra Syklistenes landsforbund 4.1.3 Offentlig høring av planforslag Planforslaget var utlagt på offentlig høring i perioden 01.12.13-15.01.14. Det kom inn 13 merknader til offentlig ettersyn. 11 merknader fra offentlige instanser og 2 merknader fra private. Merknadene er kommentert i vedlagt merknadsskjema. 4.2. INFORMASJON TIL BERØRTE PARTER Forslagstiller har avholdt direkte møter med flere av naboene tidlig i planprosessen. Det ble avholdt informasjonsmøte for naboer og berørte parter den 12.06.13. Side 8 av 134
4.3. FREMDRIFTSPLAN Fremdriftsplanen viser den lovpålagte prosessen videre for plan og utredningsarbeidet. Faser i planarbeidet Utarbeiding av forslag til planprogram Høring av forslag til planprogram Vedtak av planprogram Utarbeiding av forslag til reguleringsplan med konsekvens- -utredning KU Første gangs behandling av reguleringsplanforslag Offentlig ettersyn av planforslaget 2. gangs behandling og evt. tillegg KU Vedtak av reguleringsplan Informasjon Kunngjøring til allmennheten. Innspill fra offentlige etater og berørte parter - innsamling av kjent kunnskap om planområdet - befaring og registrering - drøfting med fagetater og berørte parter Utredning -åpent møte -offentlige etater -allmennheten -gjennomgang av merknader - prosess med involverte parter før endring av planen Kommunal behandling Bergen kommune Bergen kommune Opus / Bergen kommune Bystyre -behandling av regulerings -planen Framdrift Frist Minimum 6 uker Høringsfrist 07.12.12 10 uker 28. Februar 2013 Levering juni 2013 12 ukers frist September/ oktober 2013 Minimum 6 uker November 2013 Våren 2014 Side 9 av 134
5. GJELDENDE PLANSTATUS OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1. FYLKES(DEL)PLAN 5.1.1. Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 Fylkesplan for Hordaland har følgende målsetting under areal og miljømål: Under kapittel 5 om næringsutvikling i Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 står følgende: Næringsutvikling Hordaland og Bergen skal fremstå attraktivt for lokalisering av hovedkontorfunksjoner. ( )Talet på nyetableringar i regionen skal aukast. Transport, areal og miljø Under kapittel 8.3 Arealpolitiske virkemiddel står det: Det skal leggjast til rette for høvelege næringsareal i kommeplanlegginga. Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogeleg transportbehov, særleg i Bergensregionen. 5.2. KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN Kommuneplan Lars Hilles gate 30 er i kommuneplanens arealdel 2010-2021 vist som senterområde, S1 sentrum, avsatt til sentrumsformål (1130). Sentrumsformål er i bestemmelsene til arealkategorier bebyggelse og anlegg ( 11-7, nr 1) i KPA, definert som: samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og alle former for bebyggelse og anlegg med unntak av industri, lager, fritidsbebyggelse og råstoffutvinning. Tilgrensende areal er også vist som senterområde. Side 10 av 134
Utsnitt fra KPA 2010 2021. Planområdet omtrentlig markert med rødt. Fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel 2010 2021, senterområder, som er aktuelle for planforslaget: Nye bygg skal underordnes estetiske krav i pkt.6. Bystyret avgjør om høyden på utbygging skal varieres innenfor hvert prosjekt. Basert på prinsippsak Byggehøyder i det sentrale byrommet, saksnr 200501061, bystyresak 211-06, kan det åpnes for bygging av høyhus utover rammene i kommunedelplan sentrum innenfor avgrensede og kartfestede deler av Bergen sentrum: Side 11 av 134
Side 12 av 134
Bystyret vedtok 18.09.06 at kartet med bestemmelser datert 21.12.2005 skal inntas i kommuneplanens arealdel, og jf pkt 3, at bestemmelsene forutsettes videreført ved rullering av kommuneplanens arealdel. Fra forslag til "Bestemmelser om byggehøyder i det sentrale byområdet" datert 21.12.2005, saksnr 200501061/55: Innenfor det sentrale byområdet med grense som vist på plankartet gjelder: Som forsterkning av eksisterende landskapstrekk kan det vurderes høyere bebyggelse innenfor områder vist på kommuneplankartet med maksimalhøyder henholdvis 27 meter (gule) og 50 meter (røde). I tråd med Bergens historiske høyhustradisjon kan det innen hele planområdet vurderes større høyde for bygg med ekstraordinær symbolverdi eller med spesielt betydningsfulle og samlende fellesfunksjoner for allmennheten. Vurderingene skal dokumentere at byggets høyde vil bidra til høy kvalitet mht. fjernvirkning, kollektivtilgjengelighet, lokalklima, sol- og utsiktsforhold, og bør gjennomføres som arkitektkonkurranse. Utbyggingsforslag skal behandles som reguleringsplan. Videre fra kommuneplanens bestemmelser: Følgende forutsetninger skal legges til grunn for arealplanlegging og søknad om tiltak i senterområdene (praktiseres som retningslinjer for lokalsenter type 1 og 2): I nye senterområder og ved omfattende fornyelse skal det tilrettelegges for et sentralt møtested med høy fysisk og sosial kvalitet. Reguleringsplaner skal omfatte alle tilstøtende byrom (plasser, allmenninger, gater og parker). Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom og ha sammenhengende fasadeliv. Ved alle byggeprosjekter skal det beskrives hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og tilstøtende byrom. Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og kulturminner, oppholdsareal langs sjø og vassdrag og ta utgangspunkt i viktige utsyn eller siktlinjer til omgivelsene. Gangakser skal lede til og gjennom sentrale byrom. Byromsnettet skal være finmasket og områdetilpasset, kvartalslengdene kan maksimalt være 70 m. Byrom skal reguleres til offentlig trafikkområde eller friområde eller på annen måte sikres fullverdig og varig allmenn tilgjengelighet. Gesimshøyde skal være maksimalt 110% av byrommenes bredde. Handel, service og arbeidsplasser skal lokaliseres inn til byrommene. Minimum 10% av fasadelengden tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet med stor etasjehøyde, maksimalt vindusareal og adkomst direkte fra gateplan. Parkeringsplasser skal legges i underjordiske anlegg, kjellere eller bygg som ikke har fasade mot byrom. All parkering i henhold til kravene i gjeldene Side 13 av 134
parkeringsnorm, også sykkelparkering, skal etableres i bebyggelsen, overflateparkering tillates ikke med unntak av HC-parkering. Det skal legges vekt på god sykkelparkering. Utforming og plassering må ikke begrense fremkommeligheten i offentlige rom (jf. Prinsipper om universell utforming). Viktige gangforbindelser til bybanestopp og kollektivholdeplass skal identifiseres og om mulig gis formell status. Fra parkeringsbestemmelser pkt 15, parkeringstabell, gjelder følgende for parkeringssone 1: Formål kontor: Bil: 2 plasser pr 1000 m 2 BRA inntil 4000 m 2, 1 plass pr 1000 m 2 for areal 4000-20 000 m 2, deretter 0 plasser. Sykkel: 10 plasser pr 1000 m 2 BRA. Formål forretning/handel/kjøpesenter: Bil: 0 plasser pr 1000 m 2 BRA. Sykkel: 9 plasser pr 1000 m 2 BRA. Parkeringsplasskrav: Krav til parkering for bolig og sykkelparkering er minimumskrav. Der krav er oppgitt som et intervall mellom to tall er laveste tall minimumskrav og høyeste tall maksimum for antall plasser. Andre tall er faste krav til antall p- plasser. Ved beregning av antall plasser skal det alltid rundes oppover til nærmeste hele plass. Krav om sykkelparkering kommer i tillegg til krav om bilparkering i alle soner. Parkering for andre motorkjøretøy regnes å være dekket innenfor areal avsatt til bilparkering. Av antall beregnede plasser skal min 5% (avrundet til nærmeste hele plass) være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedadkomst og en gunstig trasé. Dersom det føres opp bygg som ikke kan inngå i noen av kategoriene, skal parkeringsdekningen vurderes konkret fra sak til sak. Sammenlignbare virksomheter brukes som utgangspunkt der det er naturlig. Fra Supplerende retningslinjer DEL II: Parkeringstabell vil være veiledende for å fastsette parkeringsdekning, men stedegne forhold må ligge til grunn ved vurdering. Kommunedelplan Sentrum Fra kommuneplanens (2010-2021) bestemmelsespunkt 2 heter det at kommunedelplan for Sentrum (2001) (plannr 1578) er rettskraftig og som hovedregel gjeldende foran kommuneplanens sentrum. Kommunedelplanen skal suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er Side 14 av 134
behandlet i kommunedelplanen. Det følger imidlertid noen unntak der kommuneplanens bestemmelser alltid er gjeldende foran eldre kommunedelplaner. I bestemmelsenes pkt 2, nr 9, heter det at: Kommunedelplanene Sentrum og Puddefjorden overstyres bare av kommuneplanens formål bane (2020) og bestemmelser om plankrav (pkt 1) og om parkering (pkt 15). I kommunedelplan for sentrum (vedtatt 10.12.2001) er planområdet vist som blandet sentrumsformål. Tilgrensende areal er vist som blandet sentrumsformål, viktige busstraseer og gangarealer med byromsbruk. Utsnitt fra Kommunedelplan Sentrum Arealdelen, 2001. Planområdet omtrentlig markert med gult. Fra bestemmelsene i kommunedelplan for sentrum Blandet sentrumsformål: I området som på plankart 4 er vist med blandet sentrumsformål skal det både innen enkelte bygninger, i kvartaler og i området som helhet legges til rette for en blanding av funksjoner; handel, service, kontorer, boliger etc. Hovedprinsippet for funksjonsblandingen er publikumsrettede virksomheter på gateplan, kontorarbeidsplasser i mellometasjene og boliger i de øverste etasjene. Blandet sentrumsformål (utenfor skravert bykjerne): Første etasje bør ha publikumsrettede funksjoner. Side 15 av 134
Forretninger og varehus over 3000 kvm tillates ikke. Ved nybygg eller ved større ombygging bør boligandelen være på minimum 25% av bygningens bruksareal. Kulturminnegrunnlaget for kommunedelplan for sentrum 2000-2011. I henhold til kulturminnegrunnlaget i kommunedelplan for sentrum 2000-2011 vist over, er ikke selve planområdet registrert. Det grenser imidlertid til et område langs Lars Hilles gate i vest og nord der det er registrert reguleringer og fornyelser i tidsrommet 1913-1945. Andre bestemmelser i kommuneplanen som har særlig interesse her: - 7 Universell utforming - 8 Risiko og sårbarhet - 12 Kulturminner og kulturmiljø - 13 Støy - 14 Energi - 18 Vann, avløp og overvannshåndtering Side 16 av 134
Det vil bli henvist til de aktuelle bestemmelsene der det er relevant i planbeskrivelse og konsekvensutredning. 5.3. REGULERINGSPLANER Planområdet er regulert i reguleringsplan 5020000 Sentrum Lars Hilles gate 28-32, vedtatt 30.07.1979. Lars Hilles gate 30 er regulert til byggeområde for kontor, undervisningsformål, offentlig virksomhet, forretninger, lettere industri og lager. Gjeldende plan regulerer også trafikkområde og fellesareal. Atkomst til underetasjer og for ambulansekjøring er vist på plankartet. Gjeldende reguleringsplan for Lars Hilles gate 28 32, vedtatt i 1979. Fra planens bestemmelser: Det regulerte område kan bebygges med max. 26.000 m2 gulvareal. I tillegg til dette areal kan det bygges en tilbaketrukket toppetasje for tekniske anlegg og 2 underetasjer for lager og parkering etter bygningsrådets nærmere bestemmelser. Åpent areal på plan 2, jfr. 6, og areal for ambulansekjøring er trukket fra. Største tillatte byggehøyde er 14 etasjer, samt tilbaketrukket toppetasje for tekniske anlegg. Tilgrensende planer 8200000 Bergenhus. Nedre Nygård nord. Ikraft 27.6.1994 16970000 Årstad, Bybane i Bergen. Delstrekning 2 Nygårdstangen Edvard Griegs vei. Ikraft 8.6.2004. 1697001 Bergenhus, bybane i Bergen, strekning Bystasjonen Nedre Nygård Bjørnsons gate. I kraft 28.1.2008. Side 17 av 134
5.4. REGULERINGSPLANER UNDER UTARBEIDELSE Rullering av gjeldende kommuneplans arealdel. 60800000 Bergenhus gnr 164 bnr 941. Agnes Mowinckels gate 5. 18690000 Sentrum, gnr 164 bnr 860 og 861 m.fl., Nygårdsgaten 91 og 93. Johannes Bruns gate 16. 201108097 Bergenhus, gnr 164 bnr 859, Nygårdsgaten 92. 62250000 Bergenhus Smålungeren Områderegulering for Nygårdstangen Det er startet opp arbeid med en områdereguleringsplan for tilgrensende områder vest for planområdet. Forslag til områdereguleringsplanen - Bergenhus, Nygårdstangen, gnr 164, 166 m.fl., planid 15540200, ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Byrådet 28. juni 2012 (Byrådssak 1319/12). Planen gjelder endring av en stor del av gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen med oppdatering i forhold til utbygging og samordning av ulike byutviklingsprosjekt mellom Smålungeren og Store Lungegårdsvann. Planområdet er på 120,6 daa omfatter området mellom hovedveikrysset og godsterminalområdet på Nygårdstangen, samt Bygarasjen og Fjøsangerveien/Vestre Strømkai. Planforslaget åpner for ca 152.000 m 2 ny bebyggelse til sentrumsformål som forretninger, kontorer, servicefunksjoner og boliger, kollektivterminal og ambulansehelikopterbase (Totalt bruksareal ca 190.000 m2 inkl. brannstasjon, svømmeanlegg, vgs). Målsettingen er å utvikle det store areal- og ressurspotensialet i byens mest tilgjengelige punkt preget av trafikk- og knutepunktfunksjoner. En ønsker å skape levende byrom gjennom arealøkonomisering, integrerte løsninger med funksjonell spennvidde, universell utforming, varierte opplevelsesverdier og stor aktivitet. Planforslaget åpner for videre tilrettelegging av arealene i sjøfronten til park- og friluftsformål, og legger vekt på å skape gode byromsforløp der vann og kanal blir sentrale element. Kanalen mellom Store og lille lungegårdsvann reetableres og gir løsninger for håndtering av overvann. Det er planlagt et badeanlegg i området ved helikopterbasen. Foreslåtte bygghøyder er i hovedsak på 27 m basert på kommunedelplan for sentrum sin vektlegging av byggehøyder i bylandskapet og høyhusmeldingen i kommuneplanen. Grunnplanet skal være på kt. + 2,5 m av hensyn til risiko for havnivåstigning, derfor er maks byggehøyde foreslått til kt. + 29,5 m. Foreslått utnyttelsesgrad er i hovedsak til BYA = 100% med krav om at bebyggelse føres frem til fortau eller plass. Det kan maksimalt bli 7 etasjer innenfor forslag til byggehøyde. Utsnittene nedenfor viser illustrasjonsplan og et utvalg av planforslagets 3d skisser. Side 18 av 134
Fjøsangerveien til venstre, bybanen og grøntdrag i mellom og vestre strømkai til høyre. Oversiktsskisse av planforslaget. Side 19 av 134
Illustrasjonsplan Bergenhus, Nygårdstangen, gnr 164, 166 m.fl. planid 15540200. Side 20 av 134
5.5. TEMAPLANER Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2010 2013 Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2010-2013 gir en oversikt over situasjonen i kommunen og over planlagte tiltak. Trafikksikkerhetsplanen viser ingen tiltak i eller nær planområdet. Utsnitt fra kart utrygghetspunkt. Svarte punkter viser ulykker med lettere personskade Trafikkplan for Sentrum sør Byrådet behandlet 28.6.12 forslag til trafikkplan for sentrum sør, etablering av toveis sykkeltrasé som fase 1, og fattet følgende vedtak: Langs Lars Hilles gate etableres toveis sykkeltrase- med tilhørende trafikkreguleringer Mellom Agnes Mowinckels gate og Rasmus Meyers Allé, i tråd med beskrivelse i vedlagte fagnotat datert 9.2.2012. Fagnotatet oppsummerer de viktigste grepene i trafikkplanen: - etablere en toveis sykkelvei i Lars Hilles gate mellom Agnes Mowinckels gate og Rasmus Meyers Allé. - stenging av Lyder Sagens gate. - flere fotgjengerkryssinger i plan: Over Fjøsangerveien og Strømgaten. Det foreslås endringer i kryssområdene ved Fjøsangerveien, Strømgaten, Lars Hilles gate og Nygårdsgaten. - Jonas Reins gate mellom Lars Hilles gate og Daniel Hansens gate enveisreguleres mot vest (gaten er i dag toveisregulert). Dette gjøres for å redusere konfliktene mellom sykkel og biltrafikk i krysset Lars Hilles gate/ Jonas Reins gate. Biltrafikk til Daniel Hansen gate og deler av Lyder Sagens gate må komme sørfra via Lars Hilles gate. Side 21 av 134
Utsnitt fra trafikkplan for sentrum sør, revidert planforslag. Utsnittet viser mulige løsninger p å lang sikt (Bergen kommune, 2012). Side 22 av 134
Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Sykkelstrategi for Bergen har som mål at: I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle, Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10% av alle reiser Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd inne 2019. Sentrum er pekt på som et spesielt viktig område å satse på. Fanaruten er vist gjennom Lars Hilles gate i sykkelstrategien, men rutene gjennom sentrum er opplyst å ikke være avklart i sykkelstrategien. Sykkelstrategi for Bergen. Lars Hilles gate vist som hovedrute. 23 av 134
5.6. RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER 5.5.1. Samordnet areal og transportplanlegging De Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har følgende målsetting og må tas hensyn til i den videre planleggingen: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 5.5.3. Barn og planlegging Viktige nasjonale mål er: Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Ivareta det offentliges ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Følgende krav til fysisk utforming skal vies spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Side 24 av 134
6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1. BELIGGENHET Planområdet ligger i Lars Hilles gate 30 på Nedre Nygård i Bergen sentrum. Planområdet omfatter gårdsnummer 164 bruksnummer 949. Planområdet omfatter fortausareal i Lars Hilles gate og vegareal i Vestre Strømkaien. Detaljkart. Plangrense vist med svart linje. Side 25 av 134
Flyfoto. Plangrense vist med blå linje. (Bergen kommune, 2012). 6.2. TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS Planområdet grenser mot Fjøsangervegen som er riksveg og del av hovedvegsystemet i Bergen Sentrum. Nord for planområdet ligger Ingeniørhøyskolen. I dag er det høyskole i lokalene, men Statens Vegvesen kommer til å flytte inn. Øst for planområdet ligger Fjøsangervegen, Bergen Maritime videregående skole og bygg med høyskoleformål. Vest for planområdet ligger Lars Hillesgate, Auto 23 bygget og en vernet bensinstasjon. Langs Lars Hillesgate ligger sentrumsbebyggelse med ulike formål, næring og bolig. 6.3. EKSISTERENDE BEBYGGELSE Eksisterende bygg i planområdet er fra 1982 og tegnet av Aall- Løkeland - Ragde. I dag er det kontorformål og serviceformål (legevakt) i bygget. Side 26 av 134
Eksisterende bygg i Lars Hilles gate 30, sett fra kryss Nygårdsgaten/ Lars Hilles gate. (foto: www.byggaktuelt.no) Side 27 av 134
Bebyggelsen i planområdet sett fra Vestre Strømkaien. Side 28 av 134
Bebyggelsen i planområdet sett fra Lars Hilles gate Bebyggelsen i planområdet sett fra krysset Nygårdsgaten Lars Hilles gate. Side 29 av 134
Planområdet til høyre i bildet. Bildet er tatt fra sør langs Nygårdsgaten Oversiktsbilde tatt fra parken ved Geofysisk institutt. Planområdet sentralt i bildet. Side 30 av 134
Bildet viser byggets avslutning mot Lars Hilles gate. Bildet er tatt mot sør i Lars Hilles gate. Side 31 av 134
Mot sør langs Lars Hilles gate. Planområdet til venstre i bildet. Side 32 av 134
Bildet er tatt fra St. Jakobs plass mot sør. Planområdet sentralt i bildet. 6.4. TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Selve planområdet er fullt utbygd med en planert, skrånende grunnflate. De tilgrensende arealene er også planert og bebygd. Terrenget skråner nedover i en gradient fra Nygårdshøyden i vest til store, planerte flater ved Store Lungegårdsvann i øst. Planområdet ligger i høyhusaksen langs Lars Hilles gate. 6.5. SOLFORHOLD Planområdet har gode solforhold. Side 33 av 134
Solforhold 21.03.12 Ill. MAD Arkitekter 6.6. VEGETASJON, DYRELIV, NATURFORHOLD OG GRØNNE INTERESSER Planområdet er bebygd eller asfaltert i dag. Det er dermed ikke vegetasjon, dyreliv eller andre naturforhold av betydning i planområdet. Det er beplantning i plantekasser på deler av fasaden mot Lars Hilles gate og det er et lite oppholdsområde med beplantning på taket av underetasjen mot Vestre Strømkaien. 6.7. KULTURMINNEVERDIER Planområdet er ikke vurdert til å ha potensiale for funn fra førhistorsk tid. Lars Hilles gate 30 ligger på moderne utfylte masser. Side 34 av 134
Bygningen i Lars Hilles gate 30 er tegnet av arkitektkontoret Aall-Løkeland-Ragde AS. Bygningen ble oppført i 1982, og ble opprinnelig bygget for at Bergen skulle ha kontorlokaler å tilby oljeselskaper som ville etablere seg i byen (Nyberg og Røyrane 2008). Norsk Hydro holdt opprinnelig til i bygningen. Bygget består av en terrassert sokkel i fem etasjer og tre tårn, det høyeste på 15 etasjer. De tre tårnene er oktagonale, i utpreget city-arkitektur (figur). Lars Hilles gate 30, mot nord. Inngangspartiet på dagens bygg, fra Lars Hilles gate. Side 35 av 134
Terrasseringen av bygget, mot Vestre Strømkai til venstre og mot Lars Hilles gate til høyre. For nærmere beskrivelse av bygget og flere foto og figurer vises til egen kulturminnerapport. Det ligger en rekke bygg i nærområdet med kulturminneverdi, og området på motsatt side av Lars Hilles gate er med i Riksantikvarens NB! Register. Dette er nærmere beskrevet i kulturminnerapporten. 6.8. VEI OG TRAFIKKFORHOLD Planområdet ligger ved Nygårdstangen, som er byens viktigste knutepunkt for bilog kollektivtrafikk, og vil være det i lang tid fremover. Planområdet har atkomst via Vestre Strømkaien. Her er det ikke registrert årsdøgntrafikk (ÅDT). Lars Hilles gate, som grenser mot planområdet i vest, har en registrert ÅDT på 2-3000 (Statens Vegvesen, 2012). Bybanetraséen går i Lars Hilles gate forbi planområdet, og nærmeste bybanestopp er lokalisert ved vegkrysset Nygårdsgaten/Lars Hilles gate. Døgnmetertrafikken for Bybanen er oppgitt av Bybanekontoret til å være 10 700 meter tog per døgn (Kilde 2009). I Lars Hilles gate er det i dag etablert sykkelvei. Side 36 av 134
ÅDT 2009, Kilde: Statens Vegvesen For nærmere gjennomgang av trafikksituasjonen vises til trafikkanalysen i kapittel 7 konsekvensutredning. Trafikksikkerhet Det har skjedd flere ulykker med lettere personskade i nærheten av planområdet. De nærmeste ulykkene har funnet sted i Lars Hillesgate og i Agnes Mowinckels Gate. Side 37 av 134
Utsnitt fra kart utrygghetspunkt. Svarte punkter viser ulykker med lettere personskade. Gang og sykkelveger Det er etablert sykkelvei på begge sider av Lars Hilles gate på vestsiden av planområdet. Sykkelvegen er ca 1,5 meter bred. Fanaruten, som går forbi planområdet i Lars Hilles gate og videre sørover langs E39 i retning Nesttun og Fana, er den mest benyttede sykkelruten i Bergen (Statens vegvesen, SLF, 2013). Det er også fortau på begge sider av Lars Hilles gate. Fortauet på østsiden av Lars Hilles gate er i dag stort sett 4 meter hele strekningen, unntak er et stykke i nord, ved ambulanseinngangen til legevaktetn der fortauet er 2,4-2,6 meter bredt et pga en lysgrop, og i den sørligste delen der det er 3 meter på det smaleste. I Vestre Strømkaien er det i dag fortau på vestsiden av vegen. Fortauet er ca 3 meter bredt. På østsiden av Vestre Strømkaien er det parkering langs fasaden og ikke fortau i dag. Det er i dag gangforbindelse mellom Vestre Strømkaien og Lars Hilles gate gjennom planområdet via trapp ved jernbanetunellen sør i Lars Hilles gate 30. Det er også ambulanseinngang helt nord i eksisterende bygg ved Bergen legevakt. Denne kan brukes som gjennomgang for gående. Parkering Det er et toetasjers parkeringsanlegg i underetasjen i den nordligste delen av dagens bygg. Her er det 200 parkeringsplasser. Det er også en liten parkeringsplass som grenser til Bergen Maritime skole på østsiden i planområdet. Denne plassen disponeres ikke av Lars Hilles gate 30. Sykkelparkering er i dag løst i parkeringskjeller og ved inngangspartiet. Side 38 av 134
6.9. STØY Hovedkilder til støy i planområdet er fra vegtrafikk og bybane. Støykart fra Statens vegvesen over Bergen vest viser at deler av planområdet ligger innenfor rød støysone. Hele siden i vest som grenser til Lars Hillesgate ligger i rød støysone. Deler av planområdet på nordøst-siden er også påvirket av støy fra fjøsangerveien. Støykart over Bergen vest viser at deler av planområdet ligger innenfor rød støysone (Statens vegvesen, 2013). I støykart for kommuneplanens arealplan (2011-2021) er planområdet også merket som støyutsatt. Kartet viser at hele planområdet ligger i gul støysone, samt at deler av vestsiden, østsiden og sørsiden av planområdet ligger i rød støysone. Side 39 av 134
Temakart støy KPA (2010-2021). Planområdet markert med blå pil. 6.10. OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING Kollektivtrafikk Det er kort avstand fra planområdet til godt kollektivtilbud. Planområdet ligger ca 500m fra jernbanestasjonen og ca 300 fra Bergen Busstasjon. Fra busstasjonen går det busser til de fleste steder i Bergen. Nærmeste bybanestopp er lokalisert ved vegkrysset Nygårdsgaten/Lars Hilles gate. Bybanen har hyppige avganger og god dekning store deler av døgnet. Døgnmetertrafikken for Bybanen er oppgitt av Bybanekontoret til å være 10 700 meter tog per døgn (Kilde 2009). 6.11. VANN OG AVLØP Eksisterende bygning i planområdet er tilknyttet offentlig vann og avløp. Side 40 av 134
6.12. ENERGI Planområdet er innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. I kommuneplanen er det vedtatt tilknytingsplikt for hele konsesjonsområdet, ref. kap. 27.2, med hjemmel i pbl. Bygget varmes i dag opp med oljefyring og fjernvarme. 6.13. PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Planområdet har kort avstand til handel og servicetilbud i Bergen sentrum. Nærmeste kjøpesenter er Bergen Storsenter nordøst for planområdet. Planområdet ligger nær universitetet (blant annet Realfagbygget og Bjerknessenteret), BI Bergen, Høgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Bergen. I tillegg grenser planområdet til Bergen maritime videregående. Planområdet er også i nærheten av en rekke kulturtilbud, blant annet Grieghallen, Kunstmuséet i Bergen og Bergen offentlige bibliotek. Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til både busstasjon og jernbanestasjon, og det er bybanestopp i Lars Hilles gate. Side 41 av 134
KUNSTHØYSKOLEN I BERGEN BIBLIOTEK JERNBANE- STASJONEN KUNSTMUSÉET GRIEGHALLEN BERGEN STORSENTER BI BERGEN BUSSTASJONEN UNIVERSITETET I BERGEN, REALFAGSBYGGET BERGEN MARITIME SKOLE BJERKNESSENTERET HØGSKOLEN I BERGEN Nærhet til offentlige og private servicetilbud. Planområdet markert med blå pil. Det er flere barnehager i Bergen sentrum, samt skoler for alle trinn. Barnehager i nærheten er blant annet Rosetårnet barnehage og Nygårdsparken barnehage. Barneskoler i sentrum er Møhlenpris skole, St. Paul skole og Christi Krybbe skole. Ungdomsskoler er St. Paul skole, Danielsen ungdomsskole og Rothaugen ungdomsskole. Videregående skoler i sentrum er Bergen Maritime skole, Bergen Handelsgymnasium, Bergen katedralskole, Danielsen videregående skole, Tanks videregående skole, Akademiet og Bergen private gymnas, påbegynt bygging av videregående skole på Nygårdstangen samt fremtidig videregående skole på Florida. Ettersom det ikke skal bygges boliger i planområdet er ikke barnehage og skolekapasiteten for bydelen omtalt eller vurdert i planen. Side 42 av 134
6.14. RISIKO OG SÅRBARHET I dette kapitlet er det gjennomført en risiko og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) i tilknytning til forslag til reguleringsplan for Lars Hilles gate 30. Det er foretatt en ROS-analyse av tiltaket ved hjelp av ROS-metodikk (Risikoanalyse teori og metoder: Rausand & Utne, 2009 og Norsk standard NS5814, 2008). Vurderingen er gjennomført av Opus Bergen AS som en del av planarbeidet og er basert på Opus Bergen AS og tiltakshavers kunnskap om planområdet. Deler av vurderingen som går på nærhet til terminalfunksjon og terrormål er en vurdering som er felles for store deler av Bergen sentrum knyttet til en omkrets rundt jernbanen, busstasjonen og rundt byens sentrale havn. Treffene og kategoriseringene i ROS-analysen er i liten grad unik for denne tomten men relativt generelle for store deler av sentrumsbebyggelsen i Bergen. Forhold som gjelder luftforurensing er felles for store deler av Bergensdalen fra Fjøsanger og gjennom sentrum til områdene ved Vågen. I dette området er det en felles inversjonssone. Ved all utbygging i sentrale deler av Bergen er spørsmål om støy og luftforurensing aktuelle. Sentrale deler av Bergen er tett befolket og har stor innpendling til arbeidsplasser, med den trafikken det fører med seg. Luftforurensingen kan være et problem for hele sentrum og store deler av Bergensdalen. Luftforurensingen i Bergen sentrum kan bli stor på kalde vinterdager med stille vær. Kartet under viser NO2- forurensning i Bergen, og viser at spørsmål om forurensing er aktuelle for hele sentrumsområdet. Side 43 av 134
NO2 forurensing i Bergen 2005-2006. Kilde Bergen kommune I følge rapporten Luftkvalitet i Bergen 2008 ser en at Bergen sentrum overskrider forskriftens grenseverdier, ved at nitrogendioksidmiddel for 2008 er over kravet i grenseverdiforskriften. For svevestøv (PM10) var det ingen overskridelser av forskriftskrav for målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass. Av kartet over ser en at planområdet for årsmiddel sesongen 2005-2006 hadde NO2 verdier på 30-40 µg/m 3, og med det holder seg innenfor forskriftskravene til luftkvalitet. Side 44 av 134
Tall fra 2012. Gule linjer viser tall for 2012 for Danmarksplass og Rådhuset. Kilde: Bergen kommune I følge data for 2012 publisert av Bergen kommune i 2013 overskrider målestasjonen på Danmarksplass grenseverdier (tiltak) for NO2. Målestasjonen ved Rådhuset (bakgrunnsverdi for sentrum) overskrider ikke grenseverdien. Tall fra 2011 viser at stasjonen ved Danmarksplass var svært nær å overskride grenseverdier for NO2 også dette året. Det var ikke overskridelse av verdi for svevestøv i 2011. Planområdets nærhet til hovedveisystemet innebærer også støy fra trafikken. Deler av plenområdet ligger i rød sone. Dette stiller krav til tekniske løsninger for å få gode kvaliteter innendørs for virksomheter i planområdet. I rapporten Luftkvalitet i Bergen 2012 www.luftkvalitet.no står det at det er anslått at eksponeringen i Bergen totalt medfører 5-10 for tidlige dødsfall/år (tapte leveår). Denne økte risikoen for dødsfall er høyest for folk med eksisterende hjerte- /karsykdom og luftveissykdommer. Tapte leveår betyr ikke nødvendigvis at 5 til 10 mer mennesker dør hvert år. Det kan like gjerne bety at en person dør 5-10 år tidligere, eller at hundrevis mennesker taper noen uker eller måneder fra sine liv (som til sammen gir 5-10 leveår). Arealformål kontor, som det er i planområdet i dag er ikke et sårbart arealformål når det gjelder luftforurensning. (Sårbare arealformål er bolig, sykehus, aldershjem, skoler, barnehager, idrettsanlegg, osv). Derfor er sannsynlighet for et betydelig antall Side 45 av 134
av tapte leveår innenfor vårt planområde lav. På denne bakgrunn er Mindre alvorlig/ en viss fare vurdert som det riktigste valg ved konsekvenssetting. I tillegg inneholder Luftkvalitet i Bergen 2012 en analyse av pasientstatistikk hos fastleger og Helse Bergen, i forbindelse med en periode med dårlig luftkvalitet i januar-mars 2010. En fant ikke en økning i antall konsultasjoner/sykemelding knyttet til forurensningssituasjonen i 2010, sammenlignet med de to foregående år. I 2012 var det en tydelig økning i antall konsultasjoner/sykemelding, selv om luftforurensingsnivåene var lavere enn i 2010. Denne analysen er for grovmasket til å si noe sikkert om reduksjon på 2-5 leveår, men den støtter en vurdering om mindre alvorlig/ en viss fare satt opp mot betydelig/ kritisk. Luftkvalitet i Bergen 2012 inneholder årsmiddel konsentrasjoner av NO2 og svevestøv over de siste 10 år. Kun i 2011 ble det gjeldende forskriftskravet om årsmiddel NO2 (40 µg.m -3 ) ikke overskredet på Danmarksplass målestasjonen. Med i vurderingen kan en også ta definisjonen av de nasjonale varslingsklassenehelsevarsler for luftforurensning. Den verste klassen svært forurenset er beskrevet som: Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurenset områder. Forbigående slimhinneirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. ROS-analysen Analysen er basert på sjekkliste i Bergen kommunes mal for planfremstilling. Bergen kommune har i bystyret 20.03.2013 vedtatt akseptkriterier for risiko og sårbarhet. Akseptkriteriene skal legges til grunn for kommuneplanens arealdel og for reguleringsplaner. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Sannsynlighetsklasse S1: En hendelse oftere enn hvert 20. år Sannsynlighetsklasse S2: En hendelse per 20-200år. Sannsynlighetsklasse S3: En hendelse pr 200-1000år. Sannsynlighetsklasse S4: En hendelse pr 1000-5000 år. Sannsynlighetsklasse S5: En hendelse sjeldnere enn 5000 år. For hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering på oversiktsnivå vil det være tilstrekkelig å avdekke om hendelsene vil kunne inntreffe eller ikke. Dette gjelder for eksempel radon og strålefare. Etter at årsaker og sannsynlighet er vurdert, vurderes hvilke konsekvenser en hendelse kan få for: Liv og helse Økonomiske/ materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) Side 46 av 134
Hver av disse konsekvensområdene deles inn etter alvorlighetsgrad i fem konsekvensklasser: Konsekvensklasse K1: Ubetydelig/ufarlig Konsekvensklasse K2: Mindre alvorlig/en viss fare Konsekvensklasse K3: Betydelig/ kritisk Konsekvensklasse K4: Alvorlig/ farlig Konsekvensklasse K5: Svært alvorlig/ katastrofalt Risikomatrise: a. Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. b. Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduser risikoen. c. Grønt indikerer akseptabel risiko. Side 47 av 134
KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Liv og helse Økonomisk e/ og materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse pr 20-200 år En hendelse pr 200-1000år En hendelse per 1000-5000år En hendelse sjeldnere enn 5000år KONSEKVENSER Ubetydelig/ ufarlig Mindre alvorlig/ en viss fare -ubetydelige -Mindre personskad personskade er - Sykemelding i - Ingen noen dager fravær -Ubetydelig skade -<500.000 kr. -Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad -Ubetydelige miljøskader -Mindre utslipp -ikke registrerbar i resipient -Mindre skader -500.000-10 mill. kr. -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer -Mindre alvorlig, men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp - Restaureringstid<1 år Betydelig/ kritisk -Betydelige personskader -0-10 personer alvorlig skadd. Personer med sykefravær i flere uker -Betydelige skader -10-100 mill. kr. -Teknisk infrastruktursette s ut av drift i flere døgn -Betydelig miljøskade -Betydelig utslipp - Restaureringstid 1-3år Alvorlig/ farlig -Alvorlig personskade -10-20 personer alvorlig skadde -1-10 personer døde -Alvorlige skader -100-500 mill.kr. -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder -Andre avh. Systemer rammes midlertidig -Alvorlig miljøskade -Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringsti d 3-10år Svært alvorlig/ katastrofalt -Svært alvorlig personskade ->20 personer alvorlig skadde ->10 personer døde -Svært alvorlige skader ->500 mill.kr. -Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. -Svært alvorlig miljøskade -Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak - Restaureringsti d >10år K1 K2 K3 K4 K5 5 10 15 20 25 4 8 12 16 20 3 6 9 12 15 2 4 6 8 10 1 2 3 4 5 Hendelser i røde felt: Medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat av risikoen. Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Kommunen forplikter seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. Side 48 av 134
Hendelser i grønne felt: Akseptabel risiko, men risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Temaene som er risikovurdert i tabellen under er basert på Bergen kommunes mal for planarbeid. I tillegg har en vurdert om andre ROS temaer kunne være aktuelle. Tabellen under viser en oppstilling av risiko og sannsynlighet for planområdet. Hendelse/ situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risik o Kommentar/ Tiltak Risiko for Liv og Ja En hendelse Ubetydelig/ Planområdet er lokalisert på ras helse sjeldnere ufarlig K1 1 fyllmasser i Bergen sentrum. Det er Miljø enn 5000 Ubetydelig/ 1 ikke skråning i planområdet. Materiel år. ufarlig K1 Mindre alvorlig/ 2 Planområdet ligger ca 250-300 meter fra fyllingskanten mot Store le verdier en viss fare K2 Lungegårdsvann. Ettersom fyllingen og planområdet er i et relativt flatt område og planområdet er langt inne på denne historiske fyllingen kan det ansees som svært usannsynlig med en utrasing i planområdet. Det vil være mulig med setningskader i planområdet ved et ras i fyllingen. På denne bakgrunn er risikoen satt til mindre alvorlig/en viss fare for materielle verdier Flom Nei Planområdet ligger ikke nær vassdrag med flomfare. Området er 2-8 meter over havnivå. Luft eller grunnforurensing Luftforurens -ing Liv og helse Miljø Materiel le verdier Ja En hendelse oftere enn hvert 20 år Mindre alvorlig en viss fare K2 Ubetydelig/ ufarlig K1 Ubetydelig/ ufarlig K1 10 Planområdet er utsatt for luftforurensing. Planområdet er del av forurenset område i Bergen sentrum. 5 Det høye forurensingsnivået i Bergen sentrum fører til 5 konsekvenser for liv og helse for personer i risikogrupper. Det kan gjøres tiltak ved luftrensing i ventilasjonssystemet ved utbygging. Tiltak som løser eller avbøter problemet med luftforurensning i Bergen sentrum må i stor grad settes inn for hele Bergen sentrum, og ikke spesielt for planområdet. Tiltakene som kan gjennomføres vil være politiske tiltak på et annet politisk nivå enn det enkeltprosjektet det reguleres for. Det er kjent helseskade for personer i risikogruppen. Forverring av underliggende sykdommer kan føre til tidligere dødsfall. På denne bakgrunn er risikoen satt til Mindre alvorlig/ en viss fare. Etter som det i Bergen sentrum i liten grad er sårbare økosystemer eller naturområder er konsekvens for miljø satt til ubetydelig/ufarlig. Grunnforur- Nei Det er ikke registrert Side 49 av 134
ensing grunnforurensning i planområdet. Nærmeste registrering av forurenset grunn er i Nygrårdsgaten, Gnr/bnr 164/851 mfl. og 164/1406 (Miljøstatus.no 2013, NGU.Arealis.no 2013). Ettersom hele planområdet er bebygget i dag regnes dette som lite relevant. Radon Kraftledninger Nær lager av farlige stoff Liv og helse Miljø Materiel le verdier Liv og helse Miljø Materiel le verdier Ja Nei Ja Ikke egnet for sannsynlighetsgradering på oversiktsni vå En hendelse pr 200-1000år Ubetydelig/ ufarlig K1 Ubetydelig/ ufarlig K1 Ubetydelig/ ufarlig K1 Svært alvorlig/ katastrofalt K5 Mindre alvorlig en viss fare K2 Svært alvorlig/ katastorfalt K5 1 Bergen sentrum er ikke kjent som et spesielt radonutsatt område. Det er ikke registrert radonverdier i planområdet (NGU.Arealis.no) 1. Bergen kommune har gått ut med anbefalinger om radonmålinger i alle boliger under 3. etasje i hele kommunen. Det er ikke i planområdet. Risikoen ved radon blir dermed mindre alvorlig. Ved tiltak vil konsekvensen være ubetydelig 1 1 Det er ingen høyspentledninger i umiddelbar nærhet til planområdet. 15 I terminalområdet ved Bergen jernbanestasjon kan det være transport av og oppbevaring av 6 farlige stoffer. Terminalområdet ved jernbanestasjonen er ikke et permanent lager for farlig stoff, men 15 kan ha midlertidig lagring av farlige stoffer knyttet til transport. I luftlinje ligger planområdet ca 350m fra terminalområdet. Det har vært en hendelse der deler av Bergen sentrum ble bedt om å holde seg innendørs pga utslipp av gass i terminalområdet. Den kjente situasjonen førte ikke til personskader, og vurderes som ubetydelig/ ufarlig. En ulykke ved transport av farlig stoff kan få alvorlige konsekvenser. Det gjøres tiltak innenfor terminalområdet for å hindre alvorlige hendelser. Slike mulige ulykker i Bergen sentrum med farlig jernbarnegods eller annet gods som transporteres gjennom byen er situasjoner som fanges opp av politiets, brannvesens og kommunens alminnelige beredskap for store deler av sentrum. Avstanden til jernbanestasjonen og busstasjonen tilsier at risikoen er 1 http://geo.ngu.no/kart/arealisngu/, nedlastet 14.03.13. Side 50 av 134
redusert for planområdet i forhold til områdene som ligger nærmere. Sannsynligheten er derfor satt til en hendelse hver 200-1000år, og skiller seg ikke fra andre deler av sentrum. Bombemål Støy Liv og helse Miljø Materiel le verdier Liv og helse Miljø Materiel le verdier Ja Ja En hendelse hvert 200-1000år En hendelse oftere enn hvert 20 år Svært alvorlig/katastr ofalt K5 Ubetydelig/ufar lig K1 Svært alvorlig/katastr ofalt K5 Ubetydelig/ufar lig K1 Ubetydelig/ufar lig K1 Ubetydelig/ufar lig K1 15 Planområdet ligger sentralt i Bergen sentrum nær kollektiv- og trafikknutepunkter. Det kan tenkes at den sentrale plasseringen utgjør 3 noe risiko for bomber. Planområdet ligger et stykke unna de mest sentrale punktene og risikoen vurderes derfor å være noe 15 redusert for planområdet. 5 Planområdet ligger nær hovedveisystemet. Dette innebærer støy fra trafikken. Dette stiller krav til tekniske 5 løsninger for å få gode kvaliteter innendørs for virksomheter i planområdet. Ettersom planområdet i dag er bebygd med et kontorbygg 5 vurderes risikoen som ubetydelig/ ufarlig Brann Liv og helse Miljø Materiel le verdier Ja En hendelse pr 20-200 år Betydelig/ kristisk K3 Ubetydelig/ ufarlig K1 Betydelig/ kritisk K3 12 Planområdet er tettbebygd med høye bygg. En brann vil være svært alvorlig. Området ligger nær 4 brannstasjon og en brann vil fanges opp av brannvesenets beredskap. Bygg i planområdet inneholder ikke boliger. På den bakgrunn vurderes 12 risikoen noe lavere enn for et boligbygg. Side 51 av 134