Prosjektstyring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG



Like dokumenter
Prosjektstyring. Grunnkurs i; prosjektplanlegging, kvalitetssikring, målbeskrivelse, organisering, oppfølging og rapportering

Hvordan etablere og gjennomføre prosjekter? Del 1.1

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Eksamen Prosjektstyring

Eksamen Prosjektstyring

Hvordan etablere og gjennomføre prosjekter? Del 1

PROSJEKTSTYRINGSTEORI...

PLP - eller ProsjektLederProsessen:

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus

Eksempel på Prosjektplan

Oppsummering. Prosjektdelen

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

Evaluering som prosjektarbeid. Engangsoppgave med gitte betingelser

ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s ]

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak

Tom Røise 28.Jan 2010

PLP Prosjektlederprosessen FRA IDÉ TIL RESULTAT

SKISSE TIL PROSJEKTPLAN

Hvordan etablere og gjennomføre prosjekt? Del 2 Oppfølging og avslutning.

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel)

Innovasjonnorge.no Fra idé til resultat

Kortkurs i prosjektarbeid

Prosjektforum AS Frokostseminar Bergen 26. september Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering. Trinn 3 Flerprosjektledelse ~ i praksis

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n. PROSJEKTPLAN M l» W * mm" FRIVILLIGHETSPOLITIKK DØNNA KOMMUNE. C Dønna kommune FORPROSJEKT

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

januar/februar Kompetansebygging Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT Januar Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Tom Røise 27.Jan 2011

Søknad om midler fra Sør-Varanger Utvikling

LEVANGER KOMMUNE PROSJEKTPLAN. for gjennomføring av delprosjekt POLITISK STYRINGSSYSTEM

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

Malen skal fylles ut av prosjektleder/prosjektansvarlig, og være det styrende dokument i arbeidet med gjennomføring av prosjektet.

Overordnet prosjektplan:

HMS Prosjektarbeid med KLP

Innhold. Bruk av boken og hjelpefigurer Hva er egentlig prosjektsuksess? Dere må jobbe etter flere suksesskriterier...

PLP Prosjektlederprosessen

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Prosjektmandat. Barnekonvensjonen. - Hvordan barnekonvensjonen oppfylles i Kongsbergregionen

PROSJEKTBESKRIVELSE - SØKNAD STUDIEFONDET BFI. Tittel på prosjektet. Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato. Navn Tittel Arbeidssted

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Prosjektplanlegging og prosjektstyring

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune

PL1 BI Telemark / Vestfold. Handouts Dag 2 17/9. Prosjektbeskrivelse / mandat mulig innhold. Prosjektbeskrivelse / mandat

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektstyring. på Frikirketorget

Arkitektur og standardisering

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

PLP Prosjektlederprosessen

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital Dialog (Satsningsområde 1 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Et nytt perspektiv på prosjektledelse

Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune

Regional omstilling. Ordningen Regional omstilling bidrar til vekst og verdiskaping i kommunene. Næringsvennlig region

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Prosjektplan nøkkelskinne for nøkkelhåndtering

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE

PROSJEKTPLAN. Prosjektfase. Prosjektnavn. Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato. Prosjektplan 1

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET

Innherred Samkommune

Avdeling for helse- og sosialfag

Løsningsforslag oppgavesett 6

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene.

Prosjektledelse. Kursdokumentasjon. Elin Maageng Jakobsen.

Næringsvennlig region

Rjukan sykehus næringsprosjekt

PROSJEKTBESKRIVELSE KOLLEKTIVE ANSKAFFELSER

PROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID. Eidene april 2008

Signe Marit Jevne. Stig Are Ø. Skoglund. Per Anders Bakke

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

BYGDEMOBILISERING. Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

Prosjektstyring. Per Olav Nilsen. Revisjonsdirektør Trondheim kommunerevisjon. NKRFs fagkonferanse 2011, Rica Hotel Alta 31. mai

PROSJEKTPLAN. FORPROSJEKT FOR ØRIN INDUSTRIOMRÅDE. UTREDNING OM AREALBRUK OG OPPARBEIDELSE.

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

FØRINGER FOR TILDELING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER OG SÆRSKILTE TILTAK

Oppsummering Møte i Partnerskapet Næringsriket Østfold. Dato: 25. april Sted: Høgskolen i Østfold, avdeling Fredrikstad

Avdeling for Elevservice

PROSJEKTPLAN INNOVASJONSLØFT GUDBRANDSDALEN 2017

Prosjektverksted: Prosjekter innen rehabiliteringsområdet. Kristiansand, desember 2017

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digitale plan- og byggesaksprosesser (Satsningsområde 9 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: Emne: Til: Fra:

Transkript:

styring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG Sted: E2510 - HiN Dato: 13. januar 2006 Program 08.15-08.30 Åpning Gjennomgang av program 08.30-09.00 som arbeidsform Definisjon Modell for prosjektutvikling plan 09.00-09.15 Pause 09.15-11.00 Målsetting for prosjektet Krav til målformulering Gruppearbeid: utarbeid forslag til målsetning av egen hovedoppgave 11.00-11.45 Lunsj 11.45-12.15 organisering Ansvar Rolleavklaring 12.15-13.45 Gjennomføring Hovedaktiviteter og underaktiviteter Beslutningspunkt Milepæler Gruppearbeid: utarbeide forslag til hovedaktiviteter (Gannt-diagram) for fremdrift av egen hovedoppgave 13.45-14.00 Pause 14.00-15.45 Oppfølging og kvalitetssikring Kritiske suksessfaktorer Kvalitetetssikring Rapporteringsrutiner Gruppearbeid: avdekke kritiske suksessfaktorer ved gjennomføring av egen hovedoppgave 15.45-16 00 Evaluering - avslutning

PROSJEKT SOM ARBEIDSFORM Ulike typer prosjekter Mindre konkrete resultater Konkrete resultater Mindre formalisme Sterk formalisme Nytt og ukjent terreng Relativt kjent terreng The plan is nothing - the process is everything Ordrestyrt produksjon Mekanisk produksjon Elektronikk produksjon Hva er et prosjekt? Mange definisjoner, men i de fleste sammenhenger inneholder de følgende elementer: Skal lede frem til et bestemt resultat (forandringer) Er begrenset i tid og kostnader Er en engangsoppgave (unikt) Er organisert som eget styringsobjekt Krever mange ulike ressurser Resultatet er kommuniserbart En modell for utviklingsprosjekt Oppstart planlegging FoUprosjekter Vaksine Digital -teknologi Utviklingsprosjekter Innføring av kvalitetssystem Innføring nytt økonomisystem Byggeprosjekter Boligblokk Industribygg Boreplattform Flyplass Idévurdering Gjennomføring Avslutning Evaluering En vanlig definisjon: Et prosjekt er en arbeidsoppgave som er et engangsforetagende med sikte på å nå et klart definert mål. Idévurdering En idé kan oppstå på mange måter: Spontant hos en person eller gruppe i organisasjonen Gjennom en systematisk analyse av bedriftens situasjon Ved forespørsel fra en kunde eller oppdragsgiver Ved å studere konkurrenters produkter, prosesser, aktiviteter

TING-vurdering Tid Investering Nytte Gjennomførbarhet Bedriftenes utviklingsprosjekt i SMB-Kompetanse Oppstart planlegging Avslutning Evaluering Idévurdering Gjennomføring SMB- Kompetanse Idévurderingsrapport 1. Sammendrag med anbefaling (max 1 side) 2. Beskrivelse av idé 3. Forankring i forretningside og strategi 4. TING-vurdering 5. Foreløpig gjennomføringsplan - Angrepsmåte - Hovedoppgaver - Fremdrift -Ressurser Fordeler og ulemper ved prosjektarbeid: Fordeler: - Klart definert oppgave - Tilpasset behovet - Kostnadseffektiv Ulemper: - Ikke etablert arbeids- og bedriftskultur - Mangler rutine og regler - Resultat- og endringsorientert - Ukjente oppgaver arbeidsform - Krever sterkere grad av styring - Egnet ved samarbeid mellom - Vansker med å oppnå nødvendig enheter posisjon og status - Lett å avvikle - Kompetanse forsvinner når prosjektet er avsluttet Oppstart - Planlegging Forprosjekt iverksettes hvis det er nærmere behov for analyse av: -Marked - Produksjon - Kompetanse/organisasjon - Økonomi Forprosjektet skal alltid resultere i en anbefaling til videreføring, utsettelse eller terminering. Dersom det skal videreføres til et hovedprosjekt, skal det lages en skisse til dette i forprosjektet. Mål og rammer Planlegging Ressurser Styringsfunksjoner Målformulering Korrigere plan Korrigere utførelse Utførelse (faglige oppgaver) Korrigere mål Oppfølging Resultat

Hensikten med planlegging: Å skaffe oversikt over hvilke oppgaver som må utføres for å nå målet Gi det nødvendige grunnlaget for utførelse og oppfølging av disse oppgavene ved å fastlegge og beskrive: Hva som skal gjøres Når det skal gjøres Hvilke ressurser som kreves Hva resultatet skal være Oppsummering planlegging: Man blir kjent med prosjektet som skal gjennomføres Problemer blir løst før de oppstår Felles utgangspunkt Bedre beslutninger under prosjektgjennomføringen Hensikten med planlegging (forts): Sikre en best mulig styring av produksjonen Tidligst mulig kunne bli klar over problemer som kan skape vansker for driften Gi best mulig info om hva som skal gjøres og hva som er gjort, motivasjon! Gi best mulig erfaringsdata for senere virksomhet plan 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn 1.2 mål 1.3 Rammer 2. Organisering 2.1 Ansvarsforhold 2.2 Øvrige roller og bemanning 3. Gjennomføring 3.1 Hovedaktiviteter 3.2 Beslutningspunkter 3.3 Milepæler 4. Risikoanalyse Kritiske suksessfaktorer fastlegges og belyses 5. Oppfølging og kvalitetssikring 5.1 Kvalitetssikring 5.2 Rapportering

Målsetting i prosjekter If you aim at nothing you are sure to hit it. Hensikten med mål Sikre at prosjektet er i samsvar med bedriftens overordnede mål Gi et bilde av hva prosjektet skal resultere i, slik at en har noe å planlegge ut fra og noe å holde resultater opp mot Skape et motiverende samlingsmerke Skape en felles forståelse Grunnlag for å informere omgivelsene Hovedmål Hovedmål beskriver hvilken nytte bedriften skal ha av prosjektet. Eks.: Vi ønsker å forbedre lønnsomheten i våre byggeprosjekter med 10 %. mål mål skal beskrive hva som konkret skal foreligge når prosjektet er ferdig. Eks.: - Kalkyletid reduseres med 25 % - Bruk av overtid reduseres med 30 % - Salget økes med 5 % innen 20. mai S M A R T Sjekkpunkter ved målformulering Spesifisert (veldefinert) Målbart (kan etterprøves) Akseptert (felles oppfatning) Realistisk (skal kunne nås) Tidsavgrenset (dato) Kritiske spørsmål ved målformulering Er målene formulert slik at de virker som rettesnor og ramme for arbeidet mitt? Er de formulert slik at jeg kan måle resultatet av arbeidet mitt og sammenlikne dette med målet? Mangler noe i målformuleringen? Er målene balanserte og troverdige?

Vanlige feil i målformuleringsarbeidet Setter igang før målene er klarlagte et er for dårlig avgrenset For høyt ambisjonsnivå i forhold til tids- og kostnadsrammer Overser betydningen av aksept fra deltakere For liten kontakt med andre berørte interessenter Gruppeoppgave nr 1 I bedriftens søknad om deltakelse i SMB- Kompetanse er målsettingen med bedriftsprosjektet beskrevet. Med utgangspunkt i de definisjoner (hovedmål, prosjektmål) som ble presentert i innledningen: - Formuler mål for bedriftsprosjektet. Om nødvendig definer del-mål - Skriv dette inn i plan pkt 1.2

organisering organisasjonen innebygd i basisorganisasjonen Daglig leder Det eneste som utvikler seg av seg selv i en organisasjon er rot, friksjon og dårlige relasjoner Salgsavdeling Teknisk avdeling Økonomiavdeling Administrasjons avdeling FOU- avdeling Peter Drucker Adskilt prosjektorganisasjon Matriseorganisasjon Ledelse Daglig leder planlegging A leder Økonomi og regnskap Produksjonsstyring Databehandling Avd. leder Avd. leder Avd. leder B Salgs avdeling Teknisk avdeling Administrasjons avdeling Økonomiavdeling FOUavdeling leder C leder Forholdet mellom basisorganisasjon og prosjektorganisasjon Oppdragsgiver/ basisorganisasjon organisasjon Organiseringen av prosjektet Avd. leder Daglig leder (Oppdragsgiver) Avd. leder Oppdrags ansvarlig Avd. leder ansvarlig (styringsgruppe) leder Referansegruppe Organiseringen må tilpasses prosjektets kompleksitet og omfang Enkeltpersoner kan inneha flere roller, særlig i mindre prosjekt M e d a r b e i d e r e medarbeider

ansvarlig ansvarlig er prosjektlederens nærmeste overordnede og er hovedansvarlig for prosjektets gjennomføring og resultat. ansvarlig skal hovedsakelig ha ansvar for den strategiske tilrettelegging og sikre at mål og ressurser er samstemte. leder leder er den person som er entydig ansvarlig for å gjennomføre prosjektet innenfor de rammer som er lagt og for å nå de fastsatte mål. Referansegruppen Referansegruppen (ressursgruppe) opprettes ved behov, og er en samling fagpersoner som støtter prosjektlederen med faglige vurderinger. Referansegruppen har kun en rådgivende funksjon. medarbeiderne medarbeiderne er ansvarlig for den delen av oppgaven som de blir tildelt. Ansvaret inkluderer utførelse av eget arbeid, samarbeid med andre i og utenfor prosjektet, samt rapportering av resultater, styringsdata og potensielle problemer til prosjektleder. Ansvarsdeling mellom linje og prosjekt leders ansvar: Gjennomfører prosjektet i henhold til planer og mål Avgjør prioriteringer og disponeringer i prosjektet Disponerer prosjektmedarbeidere og økonomiske ressurser innenfor prosjektbudsjettets rammer. Ansvarsdeling mellom linje og prosjekt Linjeleders ansvar: Generelt personalansvar Ansvarlig for at nødvendig kompetanse og kapasitet finnes Formelt ansvarlig for faglig resultat

Regler for samspill mellom prosjekt og linje Valg av prosjektdeltakere skal gjøres med utgangspunkt i kompetanse- og ressursbehov. Enhver prosjektmedarbeiders ressursinnsats skal avtales mellom prosjektleder og linjeleder. Når et prosjekt har fått tildelt sine medarbeidere, tilhører disse prosjektet i det tidsrom og omfang som er avtalt. Regler for samspill mellom prosjekt og linje (forts) medarbeidere skal ikke trekkes ut av prosjektet - uten etter avtale med prosjektleder. Ved fravær av medarbeidere må ressurssituasjonen tas opp og avklares på nytt.

Gjennomføring av prosjekter Norske ledere er flinke til å lage planer, men husker ikke hvor de har lagt dem. Aktuelle begreper Hovedaktiviteter Beslutningspunkter Milepæler Hovedaktiviteter Hovedaktiviteter er de sentrale og store arbeidsoppgaver som må utføres for å oppnå prosjektfasens mål En naturlig samling av aktiviteter/detaljer i prosjektet Detaljeringsgraden skal tidlig i prosjektfasen normalt være liten, men hovedaktivitetene må være beskrivende nok til å danne grunnlag for tids- og ressursestimering En milepæl er: En tilstand, dvs hva som skal oppnås, ikke hvordan det skal skje Etdelmål på veien mot realisering av prosjektmålet Enkontrollstasjon mellom start og sluttmål. De følger etter hverandre og angir en logisk sammenheng og rekkefølge Beslutningspunkt Et på forhånd fastsatt punkt i prosjektlederprosessen hvor prosjektansvarlig fatter fundamentale beslutninger Her blir det lagt opp til en beslutning om: - å gå videre i henhold til plan - å avslutte prosjektet - å etterprøve før videreføring - å endre fremdrift, mål, ressurser, o.l. Når skal det være beslutningspunkt? Før start av ny fase Innen en fase avhengig av f.eks tidsforbruk, ressursbruk, finansieringskilde etc. Ved større avvik fra plan Som ledd i en ekstern kvalitetssikring Etter en beslutning fra prosjektansvarlig

Milepæler og beslutningspunkter Milepæl: Måler fremdrift Beslutningspunkt: Basis for en uavhengig vurdering av hva skal skje videre Oppgave 2 Ta utgangspunkt i eget prosjekt - Del prosjektet inn i hovedaktiviteter - Lag en fremdriftsplan for hver aktivitet Vurder om det er naturlige beslutningspunkter i bedriftsprosjektet Fastsett milepæler

Oppfølging Oppfølging og kvalitetssikring Ikke bare avviksregistrering, men også søking etter årsaker og gjøre noe med det Oppfølging Ressursinnsatsen: Vil man benytte den planlagte innsats - hva er benyttet og hva gjenstår Tidsplanen: Holder den? Ressurstilgang: Blir medarbeidere frigjort, er kvalitet på utførelsen bra nok? Endringer/spesielle problemer: Nye momenter som endrer forutsetninger for gjennomføring? Oppfølging Formell Uformell fastlagt prosjektplan daglig oppfølging rapporter samtaler faste møter pulsen alltid i ettertid alltid aktuell Kritisk suksessfaktor Kritiske suksessfaktorer er faktorer som kan hindre at målene nås. Hva karakteriserer en kritisk suksessfaktor? Vanskelig å identifisere Vanskelig å kvantifisere Vanskelig å kontrollere Styringsmakten ligger utenfor prosjektet

Hvordan avdekke kritiske suksessfaktorer Identifiser suksessfaktorer i prosjektfasen Vurder sannsynligheten for at de skal inntreffe Vurder hvilke konsekvenser faktorene har for prosjektfasens gjennomføring Kritiske suksessfaktorer er de faktorer med store konsekvenser som, til tross for mottiltak, kan inntreffe med relativ stor sannsynlighet Rapportering Kort og rett på sak: oppfølgingskriterier og rapportform avklart på forhånd Inneholder både positive og negative momenter Rapportskriveren må føle at rapporten blir lest og fulgt opp Rapportering bør skje til faste perioder Statusrapport utført i perioden siden siste rapport avvik i forhold til plan, korrigeringer kvalitetssikring trusler/tiltak planlagt aktivitet neste periode Kvalitetssikring i prosjektarbeid Hvordan sikre at planene gjennomføres i henhold til tid, ressursbruk og krav til resultat Kvalitetssikringselementene Faseinndelingen Målformuleringer Beslutningspunkter Milepæler Kritiske suksessfaktorer Statusoppfølgingsmøter Evaluering et evalueres etter avslutning: Etterkalkyle Erfaringer i form av en verbal beskrivelse ble målene nådd hva gikk bra hva gikk dårlig osv.

Sluttrapport 1. SAMMENDRAG Gi et kort sammendrag av prosjektet 2. GJENNOMFØRING I FORHOLD TIL PROSJEKTPLAN Kort beskrivelse av hvordan hovedaktivitetene er utført i henhold til plan. 3. MÅLREALISERING 3.1 Målsetting Hva var målene, og hvordan ble de realisert 3.2 Konkrete resultater 4. PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSDISPONERING 5. VIKTIGE ERFARINGER 6. AVSLUTNING Eventuelle forslag til videre fremdrift