Om kvantitativ måling av psykososialt arbeidsmiljø: Utvikling av OCM-K for UIO. Førsteamanuensis, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Like dokumenter
Om måling av psykososialt arbeidsmiljø: Metodologiske utfordringer. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO / HIVE

Symposium 1C: Måling av arbeidsmiljø

Professor, Dr. Thomas Hoff

Medarbeiderundersøkelser verksamt eller verdilaust verktøy?

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

Arbeidsmiljø i en kunnskapsintensiv organisasjon: en analyse av Organizational Climate Measure gjennom SWOT-intervjuer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

Arbeidsmiljø i en kunnskapsbedrift: en analyse av Organizational Climate Measure gjennom SWOT-baserte intervjuer

Investigating the Organizational Climate Measure s Generalizability

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Cosmopolitans think human variety matters because people are entitled to the options they need to shape their lives in partnership with others

UTFORDRINGER VED KARTLEGGING AV PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ. 3 November, 2014

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

Fall. Arbeidsnotat: Måling av arbeidsmiljø i Universitets og Høgskolesektoren. Prof., Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Midler til innovativ utdanning

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde. Magne Jørgensen

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

Quality Policy. HSE Policy

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Project manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).

From Policy to personal Quality

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

NORSI Kappe workshop - introduction

The CRM Accelerator. USUS February 2017

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no

Veien mot et helsefremmende universitet - forskning fra ARK

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

o f o r g a n i z a t i o n a l p s y c h o l o g y

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen

SAMMENDRAG.

Klart språk i staten

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

SFT, Polen og EØS midlene

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Last ned Bunader og tradisjoner fra Setesdal - Laila Duran. Last ned

Medarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok

kommunehelsetjenesten:

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Ny instituttpolitikk

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Betydningen av ledelse for digitalisering og innovasjon i helsesektoren

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Upløyd mark: Kunnskap om bygdeungdoms tilfredshet med livet. Masteroppgave i helsevitenskap Kristin Myklevoll Mars 2019

HR trender. Sven Kinden Iversen, Fagansvarlig

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Medarbeiderundersøkelser: The good, the bad and the ugly

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Sak 3: Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time

HVORDAN FORSTÅ OG ANVENDE KREATIVE AKTIVITETER MED EN TEORETISK FORANKRING I AKTIVITETSVITENSKAP

Hvordan etablere "objektive" standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Understanding Social and Environmental Conflicts in Mining Exploration Simexmin May 18, 2016 Alan Dabbs Social Capital Group. Tia Maria Conflict

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier

EUROPEAN UNIVERSITIES

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Multimedia in Teacher Training (and Education)

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Hvordan samle data v.hj.a. skjema? Mette Brekke, fastlege & professor UiO

BPS TESTING REPORT. December, 2009

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Norge; et lite land, men store merder.

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Søknadsskriving fra A til Å

Anette Mellbye, VP Schibsted Change Office, på HR Norges HR Forum 2017

Smidig innhold Hvordan smidige metoder hjelper oss å lage kvalitetsinnhold. Ove Dalen

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere

Et meningsfullt og aktivt dagligliv

VELFERD EN FORUTSETNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT

: UN decade for education for sustainable development

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM

Evaluering av digitalisering i offentlig sektor Hvor gode er vi? Evaluerer vi det som er viktig? Trenger vi mer eller annen type evaluering?

Transkript:

Om kvantitativ måling av psykososialt arbeidsmiljø: Utvikling av OCM-K for UIO Førsteamanuensis, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Plan for presentasjonen Kvantitative målinger Fordeler og ulemper ved bruk av spørreskjema Statistiske og metodologiske krav til spørreskjema Krav til leverandører av verktøy Førstegenerasjons vs andregenerasjons verktøy Introduksjon av ett andregenerasjons verktøy: Norwegian Organizational Climate Measure (NOCM) Kvalitative målinger Fordeler og ulemper ved bruk av intervju Krav til bruk av intervjuer som metode Kvantifisering av kvalitiative data

Fordeler ved spørreskjema Effektivt for respondenden (15-20 minutters arbeid) Svært god generaliserbarhet man kan teste hvor mange som helst Effektiv administrering ved hjelp av web-baserte løsninger Enkelt å generere rapporter

Krav til spørreskjema Grunnleggende krav man bør stille til en spørreskjema er: Reliabilitet Er spørreskjemaet pålitelig? Validitet Måler spørreskjemaet det den er ment å måle? Er skjemaet et riktig uttrykk for det fenomenet vi er opptatt av? Forutsier skjemaet det den var ment å skulle forutsi? Teoretisk grunnlag Er skjemaet basert på en teoretisk modell, slik at vi kan si noe om årsaksforhold?

Spørsmål til leverandør av verktøy

Spørsmål til leverandør av verktøy Har dere målt reliabilitet, og i så fall hva var Cronbach's alpha? Svaret bør være at den er over 0.70

Spørsmål til leverandør av verktøy Hva var utfallet av faktoranalysen av verktøyet? Førte dette til noen endringer i utformingen? Svar som inneholder begrep som GFI, AGFI, CFI, RMSEA tyder på at det faktisk har utført en slik analyse

Spørsmål til leverandør av verktøy Har dere målt validitet, dvs vet vi at det er en sammenheng mellom det som måles og det faktiske fenomenet (f.eks. at det er en sammenheng mellom målet involvering og det vi ønsker at det skal uttrykke, f.eks. tilfredshet )

Spørsmål til leverandør av verktøy Har dere målt diskriminatorisk validitet, dvs kan vi vite at verktøyet skiller mellom ting som faktisk er forskjellig i verden?

Spørsmål til leverandør av verktøy Er svaret på disse spørsmålene publisert i internasjonale tidsskrift med peer-review`?

Spørsmål til leverandør av verktøy Hvilken teoretisk modell bygger verktøyet på?

GPW s modell

Ennovas modell

DIFI / Rambøll s modell

Førstegenerasjons vs. andregenerasjons verktøy

Førstegenerasjons vs. andregenerasjons verktøy Karakteristika ved førstegenerasjons verktøy: Individorientert, snarere enn gruppe og organisasjonsorientert Orientert mot symptomer, snarere enn mot kjente mekanismer som resulterer i godt eller dårlig arbeidsmiljø Måler svar på direkte spørsmål, snarere enn latente variabler (underliggende strukturer)

Førstegenerasjons vs. andregenerasjons verktøy Karakteristika ved andregenerasjons verktøy: Organisasjons og teamorientert Måler latente variabler (så som organisasjonsklima, mobbekultur etc.) Fokuserer på kjente mekanismer (f.eks. Trening, involvering, teamkommunikasjon, feedback etc.) som man vet gir endringer i arbeidsmiljøet

Eksempel på andregenerasjons verktøy Norwegian Organizational Climate Measure (NOCM) Basert på 100 år med organisasjonsforskning Statistisk validert i Storbritania og Norge Fyller alle krav til verktøy spesifisert over

Dimensjoner i OCM (1) Employee welfare the extent to which the organization values and cares for employees (e.g., Robinson & Rousseau, 1994; Guest, 1998); Autonomy designing jobs in ways which give employees wide scope to enact work (e.g., Cherns, 1976; Klein, 1991); Involvement employees have considerable influence over decisionmaking (e.g., Miller & Monge, 1986; Hollander & Offerman, 1990; Heller, Pusi, Strauss, & Wilpert, 1998) and the free sharing of information throughout the organization (e.g., Callan, 1993; Hargie & Tourish, 2000); Emphasis on training a concern with developing employee skills (e.g., Gattiker, 1995; Morrow,Jarrett, & Rupinski, 1997); Integration the extent of interdepartmental trust and cooperation (e.g., Lawrence & Lorsch, 1967; Nauta & Sanders, 2000); Supervisory support the extent to which employees experience support and understanding from their immediate supervisor (e.g., Cummins, 1990; Eisenberger et al.., 2002).

Dimensjoner i OCM (2) Formalization a concern with formal rules and procedures (e.g., Pugh, Hickson, Hinings, & Turner, 1968; Hall, 1991); Tradition the extent to which established ways of doing things are valued (e.g., Coch & French,1948). Innovation & flexibility the extent of encouragement and support for new ideas and innovative approaches (e.g., West & Farr, 1990); and - an orientation toward change (e.g., Garrahan & Stewart, 1992; King & Anderson, 1995) Outward focus the extent to which the organization is responsive to the needs of the customer and the marketplace in general (Kiesler & Sproull, 1982; West & Farr, 1990); Reflexivity a concern with reviewing and reflecting upon objectives, strategies, and work processes, in order to adapt to the wider environment (West, 1996, 2000). Clarity of organizational goals a concern with clearly defining the goals of the organization (e.g.,locke, 1991);

Dimensjoner i OCM (3) Effort how hard people in organizations work towards achieving goals (e.g., McCaol, Hinsz, & McCaol, 1987); Efficiency the degree of importance placed on employee efficiency and productivity at work (e.g., Ostroff & Schmitt, 1993); Quality the emphasis given to quality procedures (e.g., Deming, 1986; Hackman &Wageman, 1995); Pressure to produce the extent of pressure for employees to meet targets (e.g., Taira, 1996); Performance feedback the measurement and feedback of job performance (e.g., Annett, 1969; Kopelmann, 1986).

Studie: Hvis vi stiller ansatte i en moderne kunnskapsbedrift åpne ustrukturerte spøsmål om deres arbeidsmiljø: Hvilket verktøy vil fange flest av utsagnene fra disse ansatte? Et førstegenerasjons verktøy som QPSNordic eller et andregenerasjons verktøy som NOCM? Referanse: Hoff, T., Straumsheim, P., Bjørkli, C.A. and Bjørklund, R.A. (2009). An External Validation of Two Psychosocial Work Environment Surveys A SWOT Approach. Scandinavian Journal of Organizational Psychology, 1, 12-19.

QPSNordic vs. OCM

Utvikling av OCM for kunnskapsintensive bedrifter OCM-K Utvikling av et OCM-K dvs et OCM for kunnskapsintensive bedrifter, i første rekke UIO og U&H sektoren generelt, krever: Én ytterligere dimensjon, nemlig interne team eller arbeidsgrupper. Her må vi også definere hva dette egentlig er på UIO. Eksempler? Avklare hva som skal forstås med begrepene Avdelinger Markedet Kundeservice Avklare hvilke demografiske data vi trenger, dvs for eksempel: Kjønn, alder, antall år i stillingen Stillingskategori Enhet man tilhører