6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet både til kretsene og til sentrum. I samarbeid med barn /unge og foreldre skal det skapes trygghet og utvikling som kan bidra til gode opplevelser og et positivt miljø. A. Skolen legger til rette for at elevene spiser ernæringsmessig godt og sunt i løpet av skoledagen. (skolene) A1 Elevbedriften Sunt & godt satser på et variert lunsjtilbud til en rimelig pris 2 ganger for uka. A2 Elevene får frukt hver dag til lunsj. Ansvar: Elevbedriften i samarbeid med rektor og veilederne til bedriften Ansvar: Rektor B. Barn og unge som har behov for koordinerte tiltak, må identifiseres tidligst mulig og gis hjelp i form av relevante tiltak. (skolene) B1 Elevtjenesten som består av et tverrfaglig team drøfter og iverksetter forebyggende tiltak og strakstiltak både på individ- og systemnivå. Ansvar: Elevtjenesten Tidsforbruk B2 C. Barn og unge med særskilte opplæringsbehov skal få sine rettigheter ivaretatt. C1 Opplæringen til elever med særskilte behov bygger på de sakkyndige tilrådingene som blir gitt av PPT, BUP, barnevern mm. Ansvar: Rektor
6.2 Grunnskolen Alle barn og unge skal få grunnskoleopplæring av høy kvalitet i funksjonelle og miljømessig gode lokaler. Opplæringen skal gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet. Elevenes skolehverdag skal være preget av trygghet og trivsel. A. Skolebygningene skal være funksjonelle og godkjente. (skolene, B&E) A1 Det foretas en gjennomgang av skolens funksjoner og areal i henhold til kravene i forskrift for miljørettet helsevern for skole og retningslinjene som er gitt i Kunnskapsløftet. Ansvar: Rektor i samarbeid med plasstillitsvalgt,verneombud og bygg og eiendom B. Lærerne gir tilpasset opplæring ved å variere organiseringsformer i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler i forhold til læringsmålene. (skolene) B1 Elevene bruker aktivt og systematisk ulike lese- og læringsstrategier i muntlige og skriftlige fag for å lære, og for å oppnå et godt læringsutbytte. B2 Elevene har gode og varierte læringsressurser i alle fag, og de bruker ulike arbeidsmåter og metoder som fremmer motivasjon, mestring og læring. C. De nasjonale prøvene i basisfagene skal brukes målrettet til forbedring og utvikling av de grunnleggende ferdighetene til elevene. På 5.trinn skal elevene ha kunnskaper i Oppdal ungdomsskole C1. Resultatene av de nasjonale prøvene følges opp systematisk gjennom tilbakemelding til og veiledning av den enkelte elev. Elevene vet Ansvar: Rektor og lærerne
basisfagene tilnærmet likt med landsgjennomsnittet på mestringsnivå 1, 2 og 3.. (skolene) konkret hva de skal arbeide med i lesing og regning og engelsk for å mestre disse grunnleggende ferdighetene. C2 Grunnskolen i Oppdal vurderer resultatene av de nasjonale prøvene for å sikre at elevene har de grunnleggende ferdighetene som er forventet etter 4. og 7. trinn. Tiltak settes inn både samlet og differensiert i tråd med analysen av resultatene. Ansvar: Rektorene C3 Elevenes læringsutbytte kvalitetssikres ved at lærerne dokumenterer tydelige læringsmål, kjennetegn på grad av måloppnåelse og veiledning av eleven underveis som fremmer læring. Jf. Forskrift om elevvurdering Tidsforbruk D. Skolen har en praksis hvor elevene tilegner seg og mestrer digitale ferdigheter, har kunnskap om hvordan ferdighetene kan anvendes i ulike fag og hvor elevene har digital dømmekraft. (skolene) D1 IKT brukes ukentlig av elevene og det er nedfelt i arbeidsplanene hvilke IKT- ferdigheter de lærer og benytter i de ulike fagene. D2 Elevene har digitale mapper i fag hvor lærer kan gi vurdering underveis av elevarbeidene. (formativ vurdering) D3 Elevene bruker digitale læringsressurser i fag og de bruker digitale verktøy for produksjon av eget innhold, eks. lyd- og bilderedigeringsprogram, web- program mm. D4 Elevene har erfaring med digitale prøver i fag hvor denne prøveformen egner seg. Elevene mesterer digitale nasjonale prøver og eksamen.
D5 Elever, foreldre og lærere samarbeider om å lage standarder for nettvett. E. Skolens lærere skal være kompetente, fortrolige og innovative i bruken av digitale verktøy i opplæringen. (skolene) E1 Lærerne er fortrolige med bruk av digital læringsplattform, Fronter, i læringsarbeidet. E2 Lærerne bruker digitale læringsressurser i opplæringen for at elevene skal nå kompetansemålene i fagene i læreplanen. Tidsforbruk E3 Lærerne bruker digitale mapper med tydelige læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse i fag, og de bruker prøveverktøyet i egnede fag. F. Gjennom elevmedvirkning skal elevene bli mer bevisst egne læringsprosesser og med det gis større innflytelse på egen læring. Elevene skal være aktivt med i vurderingen av eget arbeid for å styrke deres motivasjon for videre læring. (skolene) F1 Elevenes læringsutbytte kvalitetssikres ved at lærerne dokumenterer tydelige læringsmål, kjennetegn på grad av måloppnåelse og veiledning av eleven underveis som fremmer læring. Jf. Forskrift om elevvurdering F2 I elev- og foreldresamtalene skilles det mellom vurdering av eleven i forhold til grad av måloppnåelse i fag og dialog om elevens utvikling. Jf. Forskrift om elevvurdering
G. Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Opplæringen skal gi elevene innsikt i egen læringsstil og kunnskap om betydningen av bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. (skolene) G1. Lærerne gir elevene en beskrivende vurdering av kompetansen i forhold til kompetansemålene i opplæringen for at elevene skal bevisstgjøres på hva de har lært og hva som må til for å nå kompetansemålene. Jf. Forskrift om elevvurdering. Ansvar: Rektor, lærerne G2. Lærerne legger til rette opplæringen slik at elevene får anvende sine preferanser ved innlæring av nytt stoff og at de får anvende ulike læringstrategier i lesing, skriving og regning (grunnleggende ferdigheter) H. Skolehelsetjenesten, PP-tjenesten og skolene samarbeider om gjennomføringen av forebyggende programmer innenfor psykisk helse. H1 Elevtjenesten har ansvaret for at skolen arrangerer psykisk helsedag for hele skolen. Kontaktlærerne har ansvaret for oppfølgingen av temaene i basisgruppene. Ansvar: Elevtjenesten og kontaktlærerne Ansvar:
I. Oppdalsskolen har videreutviklet samarbeidet mellom skole og hjem. I1 Skolen har en prosedyre for elev- og foreldresamtaler som er i tråd med forskriften om elevvurdering. Ansvar: Rektor, lærerne J. Skolene skal ha oversikt over undervisningspersonalets kompetanse og skolens egne kompetansebehov. J1 Skolen utarbeider en rekrutteringsplan for lærere som trer i kraft våren 2009. Ansvar: Rektor
K. Oppdalsskolen skal legge til rette for å nyttiggjøre seg seniorene. K1 Seniorlærere blir brukt som mentorer for nyutdanna lærere i flere fag. Ansvar: Rektor 6.3 Videregående opplæring Det skal tas initiativ til et samarbeid med Oppdal videregående skole for å gi barn og unge i Oppdal størst mulig grad av kontinuitet og oppfølging. Spesielt bør det legges vekt på samarbeid innenfor skolefaglige områder og pedagogisk psykologisk tjeneste. A. Oppdal ungdomsskole og Oppdal videregående skole skal gjennom det nye faget programfag til valg på ungdomstrinnet samarbeide om å gi elevene innføring i utdanningsprogrammene i videregående opplæring for på den måten bidra til at elevene tar bevisste utdanningsvalg. (OUS) A1 Elevene i 9. og 10.trinn hospiterer i til sammen 6 dager ved Oppdal videregående skole for på den måten å gi elevene innsikt i og erfaring med innhold, arbeidsmåter og oppgaver som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene. Ansvar: Rektorene og karriereveilederne ved OUS og OVS B. Karriereveiledningstjenesten ved ungdomsskolen og videregående opplæring skal samarbeide for å sikre kontinuitet i arbeidet med den enkelte ungdom og hans/hennes karriereplan. (OUS) B1 Gjennom utdanningsvalg og søknadsprosessen til videregående opplæring for 10. trinn samarbeider karriereveilederne ved OUS og OVS om informasjons- og veiledningsprogram for elever og foresatte. Ansvar: Karriereveilederne ved OUS og OVS :
6.4 Skole Samfunn Skolen skal utvikle den kompetanse, kreativitet og pågangsvilje som er nødvendig for fremtidig deltakelse i næringsliv, kulturliv og folkestyre. Herunder skal skolen stimulere elevenes evne og lyst til å etablere egne bedrifter og se de muligheter som ligger innenfor de etablerte og nye næringer. A. skal videreutvikle samarbeidet med det lokale næringsliv.(ous) A1 Elevene gis erfaring med ulike deler av næringslivet gjennom utdanningsvalg i alle 3 åra. A2 Ansvar: Karriereveileder og kontaktlærere Ansvar:. B. Skolen skal bruke entreprenørskap som arbeidsmetode. (Skolene) B1 Elevbedriften Sunt & godt gis erfaring i å lede en bedrift med markedsanalyser, budsjett, regnskap, produksjon osv. B2 Ei elevgruppe i 10.trinn utvikler spesifikt entreprenørskap som arbeidsmetode. Ansvar: Elevbedriften i samarbeid med bedriftsveilederne og rektor Ansvar: Ansvarlig lærer for entreprenørskap i 10. trinn.