Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013

TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: 952 90 858 E-post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: 995 18 760 E-post: ahs@oae-as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist TYRmagasinet 4 2013: 16. september 2013 Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Norsk Blonde d Aquitaineforening Norsk Charolais Norsk Dexterforening Norsk Gallowayforening Norsk Herefordforening Norsk Høylandsfeforening Norsk Limousin Norsk Simmentalforening Norsk Tiroler Grauvieh Forening Arne Petter M. Børresen, 2879 Odnes, tlf: 907 42 155 Lars Arne Bakken, 3174 Revetal, tlf. 992 71 778 Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: 951 02 421 Christopher Lange, 2743 Harestua, tlf: 917 98 655 Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: 72 42 27 57 Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: 948 87 711 Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: 415 68 917 Hans Olav Holann, 2500 Tynset Tlf: 419 25 088 Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: 911 97 686 Arild Fallingen, 2690 Skjåk tlf: 906 86 263 Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: 72 86 46 68 Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: 950 76 637 Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf. 918 69 976 Kristin Stølan, tlf: 415 15 160 Anders Aas, 1900 Fetsund tlf: 454 01 671 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: 952 90 855 E-mail: tyr@tyr.no Hjemmeside: www.tyr.no Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: 906 90 877 Nestleder: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: 930 63 642 Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: 958 38 315 Sissel Aandstad Lerud, 2846 Bøverbru, Mob: 990 35 034 John Skogmo, 8960 Hommelstø Tlf: 75 02 31 54 Inger Johanne Bligaard, 5563 Førresfjorden, Mob: 970 97 556 Administrasjon Daglig leder: Oddbjørn Flataker Dir. tlf: 909 30 883 Avlskonsulent: Ole H. Okstad Dir. tlf: 952 90 857 Org.- og infosjef Astrid Øversveen Dir. tlf: 952 90 858 Regionlag: Leder Sekretær TYR Buskerud Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: 32 15 76 32 Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: 33 35 86 63 TYR Hålogaland Andreas N. Lund, tlf: 907 73 917 Birger Theodorsen, Nortura Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Halvar Espeseth, 6919 Tansøy tlf: 917 23 792 Torgrim Syrtveit, 4865 Åmli tlf: 909 47 285 Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: 957 52 896 Olav Brakestad, 5956 Vågseidet tlf: 932 02 293 Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: 62 35 20 38 Øyvind Heinåli-Karlsen, 6320 Isfjorden tlf: 950 69 856 Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: 75 75 17 68 Torleif Susort, Lervik, 5565 Tysværvåg tlf: 52 77 75 13 / 906 40 656 Jon Søli, 3719 Skien, tlf: 918 93 909 Brian Gjermstad, 7629 Ytterøy, tlf: 481 21 792 Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: 918 45 004 Magnus Johnsen, 3174 Revetal, tlf: 971 92 068 Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde tlf: 57 83 42 00, mob: 945 04 176 Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand tlf: 918 85 408 Elisabeth Kluften, Nortura tlf: 918 34 180 Bjørn Ove Tuft, Nortura Tlf: 901 22 387 Nortura Rudshøgda, tlf: 62 33 11 00 Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: 952 17 283 Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: 959 85 520 Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: 918 32 896 Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: 03070 Asgeir Svendsen, Nortura Oslo, tlf: 918 44 935 Natalie Mørken, Nortura Tønsberg tlf: 915 40 316 2 TYRmagasinet 3 2013

Innhold Leder...3 Kjøttfekalenderen...4 Smånytt....4 Rekordokse fra Brønnøy...5 TEMA: Jakten på det gode mordyret Med fokus på mordyret...6 Den største kua er ikke nødvendigvis det beste mordyret 10 Utvelgelse av mordyr.... 12 Gevinsten med å veie kalv for produsenten og avlsarbeidet... 14 Systemer for veiing ved sanking av dyr fra utmarksbeite.... 16 Avvenningsvekt-kampanjen 2012 18 Utvikling moregenskaper...20 En strålende auksjonsdag på Staur... 22 Nye avlsverdier på årets seminokser...26 Testomgangen 2013 2014...28 Årets jordbruksoppgjør i havn muligheter eller begrensninger?. 30 Nytt fra Storfekjøttkontrollen... 32 Tips fra Storfekjøttkontrollen...34 Nytt fra rase- og regionlag...36 Smittsomme klauvsjukdommer: Behandling og forebygging...38 Besetningsannonser... 42 Kortreist fjøs i Vestbygd...43 Påminnelse om spørreundersøkelse: Skjedeframfall og børframfall hos kjøttfe...44 TYRmagasinet Medlemsblad 3 2013 Hvem tar ansvaret? Det er med tilfredshet jeg registrerer at landets regjering har innsett at nasjonal matproduksjon er viktig. Etter først å ha trodd at det var nok å si og skrive at man ønsket en framtidig norsk matproduksjon, forstod man at det også måtte penger på bordet. Etter bruddet i jordbruksoppgjøret i fjor har pila begynt å peke vår vei. Det begynte med det avgjørende grepet med å legge om fra kronetoll til prosenttoll på storfekjøtt, sau og ost. Det ble deretter fulgt opp med ekspertgrupper innenfor de mest kritiske produksjonene og så ble det jordbrukssoppgjør som slår fast at landbruket skal det satses på, og det gjøres ved å stimulere til produksjon. Jeg oppfatter oppgjøret som en marsjordre for oss storfekjøttprodusenter. Og jeg tar det for gitt at ikke forsyningslinjene kuttes til neste år, men at det da kommer tiltak som stimulerer til økning i mordyrtallet. Det er selvfølgelig veldig spennende med valget til høsten. Med den sittende regjering er jeg ganske sikker på at de vil fortsette det de har begynt på. Ordet opptrapping har blitt brukt av opptil fl ere i regjeringsapparatet i det siste, uten at det har vært skrevet ennå. Samtidig er jeg bekymret over at vi blir stadig færre bønder som skal fø stadig fl ere ansatte i våre organisasjoner og offentlig forvaltning. Dette regnestykket går ikke opp lenger. Jeg tror det eneste som kan få røsket litt opp i dette er et regjeringsskifte. TYR er jo den eneste organisajonen i landbruket som har et potensiale til å ansette fl ere. Ingen andre produsentlag har et slikt eventyrlig potensial. For Norsvin, Geno, Tine går medlemsutviklingen bare en vei. Markedet balanserer eller er overfyllt, effektiviteten går ufortrødent videre, og da er det kun en vei medlemstallet kan gå. Sånn sett så er det moro å endelig være på vinnerlaget, men det er trist at vi får stadig færre kolleger. Nils T. Bjørke sa i årsmøtet i Loen nå nylig: Arealbruken vår er selve legitimiteten til landbruket. Det synes jeg var godt sagt. Og jeg vet han mener det. Vi må bruke det lille arealet vi har til å dyrke mat og fôr på. Forbruksveksten som skjer på kraftfôrkrevende produksjoner vil måtte dekkes av importert kraftfôr. Det er et stort tankekors at landet samtidig gror igjen og importen av storfe og sauekjøtt øker. Med en omskriving av Bjørkes ord kan man si: Ammekua er selve legitimiteten til norsk landbruk. Jeg merker nå strømninger blant melkebøndenes ledere som mener vi må vurdere å senke melkeytelsen for å få opp antall mordyr. Jeg har på følelsen at man ikke helt liker tanken på utviklingen som vil gi like store populasjonen av melkeku og ammeku om 10 15 år. Etter min mening fi nnes det kun en løsning på det spørsmålet, og det er å forby bruk av importert protein til melkeku. Da vil ytelsen synke til 5 6000 liter i året. Enkelte har sammenlignet norsk styresett med det sovjetiske. Et slikt forbud ville falle i denne kategorien, og jeg tror ikke det er realistisk. Men vi må ta denne debatten nå og så legge den død. Det blir en bremsekloss for utviklingen i storfekjøttproduk sjonen, hvis den skal måtte tas til stadighet fremover. Til spørsmålet i overskriften: Ansvaret for fremtiden til norsk storfekjøttproduksjon er det TYR som må ta. Vi må tørre å si det, og også ta rollen. Alle andre organisasjoner har så mange andre hensyn å ta. Vi kan konsentrere oss om dette ene viktige målet, nemlig skaffe nok norsk storfekjøtt, og gi norsk landbruk den nødvendige legitimitet. Jobben er tøff og krevende og motstandere er det mange av, men tilhengerne er fl ere og antallet øker. Til deg som leser dette og kjenner noen som ikke er medlem i TYR og som driver med storfekjøttproduksjon, spør vedkommende om han vil bli medlem. Og hvis han / hun spør hvorfor, så svar at fordi TYR skaper resultater for produksjonen. 150 000 i inntektsøkning pr. årsverk på fi re år. Bedre avkastning på 12 1300 kroner i året får man ikke. God sommer! Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR TYRmagasinet 3 2013 3

2013 Les mer om arrangementene på www.tyr.no Kjøttfekalenderen 3. juli Sommertreff TYR Akershus, Fet 13. 14. juli Sommertreff Norsk Charolaisforening, Tynset 27. 28. juli Sommertreff TYR Møre og Romsdal, Surnadal 2. 4. august Nordisk treff Highland Cattle, Trollhättan (Sverige) 2. 4. august LIMMO 13, Stavsplassen på Tretten 4. august Sommertreff TYR Innlandet, Valdres 7. august Sommertreff TYR Vestfold, Barkåker 28. august Styremøte TYR 30. august 1. september Horva Nordnorsk Landbruksutstilling 30. august 1. september Dyregoddagane, Batnfjordsøra 13. 15. september Dyrsku'n i Seljord 11. 13. oktober Agrovisjon i Stavanger 16. oktober Styremøte TYR 16. 17. oktober Ledersamling TYR 30. oktober Åpen dag på Staur Nytt bilde Arrangementer Til høsten er det igjen klart for Dyregoddagane på Batnfjorden (30. august 1. september) og Dyrsku'n i Seljord (13. 15. september). TYR vil være representert med stand på begge arrangementene, og vi oppfordrer alle til å stikke innom standen vår for en prat! Besøkstider på Staur, høst 2013 Høsten 2013 er det en besøksdag på Staur før auksjonen. Torsdag 30. oktober fra kl. 12 14 Velkommen til Staur! For at røkter skal få gjennomført sine daglige arbeidsrutiner i fjøset, ber vi om at besøk skjer til disse tidene. For grupper på mer enn 10 personer og for besøk utenom fastsatte datoer, ta kontakt med TYR på tlf. 952 90 855. Vær oppmerksom på at Personer som skal besøke stasjonen må ha vært i landet i minst 48 timer. Ingen skal gå inn på stasjonen uten tillatelse fra røkter (bruk ringeklokka utenfor døra). Det er påbudt med overtrekk på kropp og føtter ved besøk inne på stasjonen (fåes på Staur). Ved utbrudd av spesielle sjukdommer kan stasjonen bli stengt for besøk. Vi treffes på kjøttfenæringas møteplass; Fenotypeteststasjonen for kjøttfe på Staur! Hilsen TYR Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser fl ere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid. 4 TYRmagasinet 3 2013

Rekordokse fra Brønnøy! Oksen Ludvig satte nordnorsk rekord som den tyngste oksen på sine 784 kg i slaktevekt på Nortura sitt slakteri på Bjerka i Nordland 30.04.2013. Han klassa seg til U + og 3 +. Tekst og foto: Nina Nyheim Skogmo Ludvig ble kjøpt som ungokse i november 2009. Han er født oktober 2008 hos Ola Jørn Tilrem i Brønnøy, og er sønn av Dauphin. Eierne av Ludvig (inntil den ble slaktet) var familien Skogmo som holder til i Velfjorden, i Brønnøy kommune. De driver med ammeku i rasene Charolais, Hereford og Limousin, pluss at de har endel krysninger. John er dyrebilsjåfør, Nortura tillitsvalgt og TYRstyremedlem sentralt. Nina er bonde, kokk og har verv i styret i TYR Nordland. I tillegg er det to barn og et par kårfolk boende på gården. Når det gjelder driftsopplegget prøver John og Nina å ha en høyest mulig seminandel, men i en hektisk hverdag så er det ikke alle år de lykkes like godt så da er det greit å ha noen gode gutter til hjelp. Ludvig hadde et godt liv på Skogmo med fri tilgang på god beite og damer på sommerstid, og rikelig med rundballesurfôr og litt kraftfôr på vinterstid. Han er far til vel 120 kalver, og etter endt tjeneste hjemme har han vært leid ut til flere besetninger hvert år. Bildet er tatt 11. juni 2011. TYR gratulerer med rekorden! Bildet er tatt 24.04.2013, noen dager før henting. Slaktet på Bjerka slakteri i Nordland 30.04.2013 Bildet er tatt 6. juni 2012, hjemme igjen etter ti måneder på feriekoloni hos famililen Rabliås ved Røssvatnet. TYRmagasinet 3 2013 5

Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Med fokus på mordyret Siste fredag i mai tok TYRmagasinet turen til Skotselv for å besøke Runar Bakke, en Charolaisprodusent som er svært dyktig på det å få gode mordyr. Runar driver i dag besetningen Bakke Charolais, og har 45 kalvinger i året fordelt på vår- og høstkalving. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf. 952 90 858 Kua som disse to kalvene får melk fra er 399, mor til Espen av Bakke. Det er ei ku med gode moregenskaper, og har avkom som gir lette kalvinger. Far til kua er Saturnus. Gården er på cirka 500 dekar totalt, noe som omfatter 130 dekar eid jord, innmarksbeite og leid jord. Så hva er det denne mannen gjør, som får så mange til å nevne hans navn når det er snakk om å avle på moregenskaper? Starten Runar startet med å forpakte en gård i Sande i Vestfold i 1988 før han kjøpte gården Elverhøy i Skotselv i 1997. Han bestemte seg raskt for å begynne med ammeku, og startet som så mange andre opp med Hereford. Etter en tid bestemte han seg for å gå over til Charolais. Det var vanskelig å få tak i gode Charolais-dyr på den tiden, så veien gikk via krysningsavl og fram til dagen renrasebesetning. Da jeg startet med Charolais, brukte jeg litt tid og plukket ut dyr fra gode besetninger, sier Runar. De første sju årene brukte jeg naturlig bedekning. Oksene jeg brukte, var 9626 Farrot av Høgtorp, 9658 Martin av Lenna og 9670 Rapsody av Bakke. Med edt fi kk jeg en fl ying start, for dette er fortsatt noen av de aller beste oksene på moregenskaper. Disse årene brukte jeg også litt semin, men fra 2005 har jeg så å si brukt bare semin, og hovedsakelig fransk semin for å ta vare på moregenskapene. Fransk semin bruker jeg fordi det er det landet som driver et avlsarbeid som er mest seriøst på moregenskaper. Men vi har to norske okser de senere årene som er på høyde på moregenskaper, det er 70010 Tyler av Oppegård, og 9 + 670 Rapsody av Bakke. Driften Driften er rettet inn mot livdyrsalg, og besetningen er delt inn i to like grupper. Halvparten av de 45 mordyrene kalver i september/oktober, og den andre halvparten i januar/februar. Det er fl ere grunner til at jeg valgte å dele dyrene opp slik, forteller Runar. Delvis er det fordi fjøsbygningen min har gode forut setninger for å dele besetningen i to. I tillegg har jeg fulltidsjobb ved siden av gården, og med så mange kalvinger i året ville det blitt en travel tid rundt kalving, og vanskelig å kombinere med jobben. En annen fordel er jo også det økonomiske. En kvige som kalver før nyttår teller som ku i tilskuddssammenheng, og kalven teller som ungdyr. Dette har gitt meg en økt inntekt på høstpuljen med 30 40.000 kroner ekstra. I høstgruppa velger bonden å bruke seminokser med gode moregenskaper, og alle kvigene i fra denne gruppa settes på. Siden Charolais brukes som far-rase i krysningsbesetninger er slaktekvalitet og tilvekst de andre egenskapene som prioriteres. Halvparten av oksene ender som avlsokser gjennom salg, mens den andre halvparten slaktes. I snitt slaktes oksene ved 14 måneder og 370 kilo. Mange avlsoksekjøpere, kanskje spesielt fra de litt større besetningene, ønsker å kjøpe en okse som er litt eldre enn ett år, og da har jeg oksekalver fra høstkalvergruppa å tilby, sier Runar. Runar avler ikke ubetinget på moregenskaper, han har også et øye på tilvekst når han velger okser. De kalvene som kommer til etter nyttår er siktet inn på Staur og da mer på tilvekst. Runar har levert fl ere okser til Staur de siste årene, og fl ere av dem har blitt seminokser. Han er i dag leder i avlsrådet i Norsk Charolais, og han er glad for at foreningen nå også har begynt å legge mer vekt på moregenskaper når de velger ut okser til Staur. Charolaisavlen har lenge hatt et stort fokus på tilvekst, og moregenskapene har vært litt glemt. Dette har vi sett er uheldig for rasen og avlen i Norge, derfor har vi nå bestemt at en viss andel av oksene som går til semin fra Staur, skal være okser med gode moregenskaper. Dette for at produsentene som ønsker å avle fram gode mordyr, skal ha et alternativ også blant seminoksene. Vårt mål er å få fram nye norske okser som er gode på disse egenskapene. Gevinster med mordyrfokus Fordelene med gode mordyr er fl ere, men det å få kalven født uten store problem og at den lever, er en av de viktigste grunnene. Har man mordyr som i utgangspunktet kalver lett, kan man bruke okser med egenskaper man ønsker ha med seg videre. Det betyr at man bør bruke en kvigebedekker på kvigene, men at man ikke nødvendigvis bør bruke det på kyr. Da kan man risikere å få dyr som tilslutt ikke kalver av egen 6 TYRmagasinet 3 2013

Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Runar har ikke mistet kalv under kalving de siste sju årene. Denne kua er 353, mor til Filbricht av Bakke. Hun er etter Pinay, en fransk okse som gir gode mordyr. Dette er ei ku som melker godt, og som i år ikke har noe problem med å ha nok melk til sine tvillinger. maskin, men må ha hjelp. Okser med god indeks på kalvingsevne gir kyr som kalver lett. Her på gården har vi ikke mistet kalv under kalving de siste sju årene, forteller Runar. Og jeg er overbevist om at dette skyldes at jeg bevisst har prøvd å få fram gode mordyr som kalver lett og bruker riktig okse på riktig ku. Når kalven først er ute og har kommet seg opp på beina, melder det seg en annen faktor som avhenger av mordyret. Kalven skal ha melk. En egenskap jeg verdsetter høyt er at kua har mye melk, sier bonden. Jeg bruker ikke kraftfôr på kalvene mine på beite. Mødrene har mer enn nok melk til dem, og ved riktig fôring og godt beite på mødrene er det ikke noe problem å avvenne kalver på mellom 350 og 400 kilo på åtte måneders alder. Som avlsbesetning liker jeg ikke å bruke kraftôr automat på beite, min mening er at dette kamufl erer hvilke dyr som er de beste mordyra. Hvorfor så lite fokus på disse egenskapene? Runar er litt overrasket over at det ikke har vært større fokus på moregenskaper i ammeku produksjonen. I denne produksjonen er det ene og alene kalven som gir oss inntekt, og det er veldig viktig at den kommer ut lett og vokser godt. Det er på mordyrene man skal avle på kalvingsvansker, og dermed burde alle produsenter ha interesse i et godt mordyr og utrangere de som ikke holder mål. Men jeg tror det i avlsmiljøet i Norge har vært et stort fokus på teststasjonen på Staur og hva som har vært vektlagt der. For vår del, i Norsk Charolais, har nok det ført til at tilvekst og fôrutnytting har fått et mye større fokus enn moregenskaper. Men som sagt, dette har vi tatt tak i og endret kriteriene for uttak til seminokser litt. Jeg håper dette kan føre til at fl ere får opp øynene for hvor viktig moregenskaper er for enhver besetning. Det fi nnes mange grunner til å utrangere en ku. Vanskeligheter ved fødsel, lite melk, kalver som er små og pjuskete, at den går tom og ikke tar seg, osv. Og nettopp utrangering er vel ett av områdene hvor moregenskaper faktisk blir brukt av de aller fl este, og hvor de får fokus. For å få en bedre oversikt over hvor gode de ulike mordyrene er, anbefaler Runar alle å registrere inn vekter i Storfekjøttkontrollen. Da har man en totaloversikt over alle dyrene, og det blir enklere å plukke ut de dyrene man ønsker å ha med videre i besetningen, og hvilke man bør utrangere. Utfordringer Bruker man okser med sikre avlsverdier på moregenskaper, er det i utgangspunktet ikke så store utfordringer med å avle fram gode mordyr. Da velger man det som passer til de målene man har satt seg. Men det er ikke bare positive konsekvenser med å avle så ensidig på én egenskapsgruppe. Dyr med gode moregenskaper har ofte litt mindre tilvekst, så noe må forsakes, sier Runar. I en oppbyggingsfase kan det allikevel være lurt å investere i gode mordyr gjennom å bruke okser som gir lette kalvinger og døtre med mye melk. Velger man en okse med høy tilvekst, kan man risikere at den gir døtre med lite melk. Døtrene vil da avvenne lette kalver og kalven vil ikke dra nytte av fars sine gode tilvekstegenskaper. Det fi nnes okser som er gode på både tilvekst og moregenskaper, men de kan være vanskelig å fi nne, i alle fall om man satser på gårdsokse og ikke semin. Gjennom semin kan man enklere fi nne den riktige oksen ved å bruke eliteokser som er avkomstgransket og har sikre avlsverdier. Som Charolaisbonde er det også viktig for Runar å bruke en egen okse som kvigebedekker. Charolaisbesetninger har behov for å bruke egne kvigebedekkere ved førstegangskalving når dyret er 2 år. Det å ha innkalving på så lav alder er nok å presse grensen på kvigene maks, så man er avhengig av en okse som gir lette fødsler og små kalver. Tilvekst får man heller vente med og legge vekt på neste gang dyret skal settes på. Noen råd på veien Runar er ikke en som sitter på alle de smarte løsningene og ikke vil dele dem med andre. Til det er gode moregenskaper alt for viktig mener han. Så for de som nå har begynt og TYRmagasinet 3 2013 7

Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Det er viktig å ha fokus på mordyret også ved kjøp av livdyr. Man bør ta en titt på dyrets mor og hennes egenskaper før man kjøper dyret. tenkt på å avle fram gode mordyr i sin besetning, har bonden noen gode råd og tips å ta med på veien. Jeg vil anbefale alle å bruke en okse som har gode moregenskaper på de beste kyrne i besetningen, gjerne en tredjedel av mordyrene. Alle kyr man ønsker seg kvigekalv etter, bør havne i denne gruppen. Her anbefaler jeg også å bruke semin, men det må være opp til hver enkelt. På resten av besetningen kan man velge å bruke en okse med gode slakteegenskaper, sier Runar. Har man en tung rase som hovedrase, bør man bruke en kvigebedekker av den rasen man har mest av i besetningen. Alternativet er å bruke en okse av en rase med lette kalvinger. Et råd til de som skal kjøpe dyr på livdyrmarkedet er å ikke bare ha fokus på dyret, men også se på mor og hennes egenskaper. Her kan det være noe å hente for å få en god besetning raskt, og allerede her kan man kan luke unna egenskaper man ikke ønsker å ha med i sin besetning. Bruk Storfekjøttkontrollen og gå inn på hvert enkelt dyr, se på avlsverdier på stamtavla og vurder mor litt ekstra før man bestemmer seg for å kjøpe dyret. Så får vi se framover, om mordyregenskapene får et større fokus enn hva det har per i dag. Det er tendenser som sier at det vil gå den veien, og det er det i så fall flere enn Runar Bakke som blir glad for! Grovfôrmangel? Bruk Fiskå Fibermix! Surfôr er den viktigste kilden til fiber. Men dersom innholdet av fiber er lavt eller tilgangen på surfôr er begrenset, er Fiskå FiberMix den beste og mest økonomiske løsningen for storfe, sau og geit. Fiskå Fibermix: Drøyer surfôret i sterk grad Supplerer vomma med fiber slik at fiberfattig surfôr kan utnyttes bedre Består av havre, hvetekli, erterskall, roesnitter og rapsmel Proteininnholdet er justert til minimum 97 g AAT og nøytral til svakt positiv PBV. Energi: 88 89 FEm pr. 100 kg. Full dose mineraler og vitaminer tilpasset drøvtyggere moderat kopperinnhold tilpasset sau Er tilsatt melasse og CRINA for bedre smak og fordøyelse I besetninger med slakteokser og grovfôrmangel er FiberMix aktuelt som eneste kraftfor opp til 6 7 kilo pr. dag. For sau og geit: 0,5 kg Fiskå Fibermix pr. dag erstatter 1 kg surfôr av middels kvalitet gjennom hele innefôringen. Godt gjort er bedre enn godt sagt Fiskå Mølle. Tlf. 51 74 33 00 Etne Bygdemølle Tlf. 53 77 13 77 Fiskå Mølle Trøndelag AS Tlf. 73 85 90 60 Flisa Mølle og Kornsilo Tlf. 62 94 54 44 www.fiska.no 8 Grovfôrmangel? TYRmagasinet 3 2013

For noen er vekta ekstra viktig www.dialecta.no TruTest vekt for enkel og nøyaktig registrering av vekt på storfe. Registrering av vekt ved avvenning er nødvendig for vurdering av tilvekst på dyret, samt mordyr med hensyn til kuas prestasjoner. TruTest EW5 er en robust vekt med enkel avlesning og elektroniske veiebjelker. Veiebjelkene kan monteres på en veieplate som er inntil 220 cm lang. Vekta kan enkelt flyttes rundt i fjøset. Mer informasjon på www.fjossystemer.no www.fjossystemer.no Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf. 33 30 69 61 sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no TYRmagasinet 3 2013 9

Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Den største kua er ikke nødvendigvis det beste mordyret Hvordan plukker du ut kvigene som skal settes på og hvordan plukker du ut kyrne som skal bli med videre i besetningen? Føler du at du sitter på godt nok grunnlag til å gjøre de rette valgene? TYRs kampanje «Jakten på det gode mordyret» skal gi deg som produsent sikrere verktøy til å velge ut de VIRKELIG gode mordyrene. Tekst: Vegard Urset For mange produsenter er nok virkeligheten den at de blir nødt til å ta med seg videre alle dyrene som tar seg til rett tid og som ikke har så graverende negative egenskaper at de må sjaltes ut (f.eks. dårlige bein/klauver, mye kalvingsvansker, dårlig lynne eller børframfall). Produsentene som har kommet et steg videre og har fl ere dyr å velge blant når de skal gjøre utvelgelsen kan begynne å stille ytterligere krav til dyrene som skal prege framtida i besetningen. Disse besetningene har gode muligheter til å få en enda mer effektiv og lønnsom storfekjøttproduksjon gjennom framgang på mordyrene i besetningen. Hva er et godt mordyr? Et godt mordyr er den kua som gir deg størst mulig økonomisk overskudd. Det vil si dyrene som produserer avkom hvert år og med høye slakteoppgjør for de avkommene som går til slakt, men som samtidig ikke er dyre i drift (verken selv eller avkommene). Et godt mordyr må ikke nødvendigvis inneha ekstremt gode kjøttproduksjonsegenskaper selv for å få fram avkom med gode slakteresultater. Dersom det brukes en okse med gode kjøttproduksjonsegenskaper på kua er det likeså lurt å ha et mordyr som evner å ta seg av kalven på en god måte og produserer mye mjølk. En kalv med gode tilvekstegenskaper risikerer å ikke ta ut tilvekstpotensialet sitt dersom mora ikke har nok mjølk til kalvens utvikling og tilvekst. Den risikerer også å ikke ta ut tilvekstpotensialet dersom mora er så stresset at dette påvirker kalvens tilvekst. Hvordan avdekke de gode mordyrene? Storfekjøttkontrollen er et nyttig verktøy for å avdekke de mordyrene som år etter år av venner tunge kalver (hvis du registrerer avvenningsvekter da vel å merke!) og de mordyrene som år etter år har avkom med gode slakteresultater. Kyr som gang på gang avvenner tunge kalver er verdt å satse videre på. Avlsverdien «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» forteller om kuas forventede evne å avvenne tunge kalver, dvs. ei ku som har bra med mjølk til kalven og som tar seg av kalven på en god måte at den vokser bra. Denne avlsverdien baserer seg på innrappor teringer av avvenningsvekter. Dette er en lav arvbar egenskap og som i tillegg har en veldig sterk negativ genetisk sammenheng med tilvekst. For å få en sikker avlsverdi for denne egenskapen tidlig i dyrets liv (når man tar stilling til om man skal sette på kviga eller ikke) er det helt avgjørende at det fi nnes avvenningsvekter på et stort antall av kvigas slektninger. Kampanjen «Jakten på det gode mor dyret» skal jobbe for å øke omfanget av innrapporterte avvenningsvekter slik at avls verdiene blir sikrere og dermed gi deg som produsent muligheter til lettere å velge ut dyrene med arveanlegg for gode moregen skaper. 10 TYRmagasinet 3 2013

Norsk Simmental GS Veneziano 73524 Vår første ungokse! Gode resultater i genombaserte utredninger. Påliteligheten opplyses å være på 67%. En meget spennende okse etter Rawalf, som i sin tid kun var tilgjengelig med et begrenset antall doser. Det forventes at avkom etter denne oksen vil ha gode egenskaper innen fitness og produksjon. Oksen stammer fra en linje med mange premierte utstillingsdyr med meget gode melkeevner. For mange er det de største kvigene som blir satt på. Det kan være riktig, men behøver ikke nødvendigvis å være det beste mordyret. Er den største kviga det beste mordyret? For mange er det de største kvigene som blir satt på. Det kan være riktig, men behøver ikke nødvendigvis være det beste mordyret. Nå er det viktig å bemerke at man ikke skal sette på ei kvige som ikke er nok utviklet til å bli satt på. Dette er viktig å ha i bunnen! Fra naturens side er det en negativ sammenheng mellom tilvekstevne og mjølkeproduksjonsevne. Ensidig avl på tilvekst gjør med andre ord at man avler vekk mjølka. Sist beregning for kjøttfe i Norge (2011) viste en genetisk sammenheng på 0,51 hos intensive og 0,47 hos ekstensive rasetyper for tilvekstevne fram til 200 dagers alder og Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder. Det er derfor viktig å påpeke at man, dersom man har mange kviger å velge blant, også må se på avlsverdiene for moregenskaper når man selekterer kviger og ikke bare går på kvigas egen størrelse. Er den største kua det beste mordyret? Ei ku har tre måter å utnytte fôret den eter: å bruke energien på bevegelse, tull og fjas, egen vekst (stort sett fettavleiring når hun er fullt utvokst) og mjølkeproduksjon. Kua som kanaliserer energien til å produsere mjølk i stedet for å bli feit selv er et mer lønnsomt mordyr. Ei ku i mer moderat hold kan ha utnyttet fôret på en mer fornuftig og mindre egoistisk måte enn ei stor og feit ku. En må også huske på at ei stor ku har et større vedlikeholdsbehov enn ei mindre ku. Den trenger med andre ord en større andel av fôret til vedlikehold. Kilo avvendt kalv per kilo mordyr Noen produsenter bruker antall kilo avvendt kalv per kilo mordyr ved avvenning som et mål på hvor bra kua er som mordyr. Hvis to kalver er like tunge ved avvenning, men mor til den ene er 100 kilo tyngre ved avvenning vil denne kua ha et større vedlikeholdsbehov og dermed være dyrere i drift enn den andre mora. Å få ut et slikt forholdstall betinger at både ku og kalv blir veid ved avvenning, noe som f.eks. kan gjøres ved å sende alle dyrene gjennom en behandlingsboks med vekt når ku og kalv skilles fra hverandre. Foreløpig er det ingen gode rapporter i Storfekjøttkontrollen som viser dette forholdstallet og rangerer mordyrene etter hverandre, men et enkelt oppsett i regneark kan raskt gi deg en slik rangering. Romario 73525 Romario har utmerket seg på kalvingsegenskaper og har toppscore på jur med index på 125! Index for midtbånd er på 126 og jurbunn på 112. Oksen har vært mye brukt i Nederland til krysning med Holstein og resultater derfra viser at Romario gir avkom som kommer lett til verden og har en imponerende tilvekst. Index for bein/ skjelett 116. Oksen kan anbefales til bruk på kviger. (NB: gjelder melkesimmentalkviger.) Gepard 73526 Årets beste på bein med 122 i index! Oksen har gode egenskaper for kalving far til kalv og enda bedre på far til ku. Gepard kan godt brukes på kviger. Avkom etter denne oksen forventes å ha god lengde og rasetypisk bygning. Pluss for celletall, hastighet, spenelenge/ tykkelse samt lite ekstraspener. Meget gode melkesimmentalokser! Norsk Simmentalforening Styreleder Ole Jakob Berget Mobil 911 97 686 www.norsksimmental.no TYRmagasinet 3 2013 11

Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Utvelgelse av mordyr På Senja i Troms finner vi en produsent som har tenkt avl på mordyr i mange år med gode resultater, nemlig Asbjørn Hansen. Han driver i dag en økologisk renrasa morlinjebesetning med Angus, med noe innslag av Limousin, og har i gjennomsnitt cirka 25 kalvinger i årlig. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf. 952 90 858 Før hadde han vår-kalving, men fant fort ut at det ikke var det beste for hans drift, så nå kalver de fleste fra november til januar. Dyrene går aldri på innmarksbeite, kun i utmark. I 20 år har målet vært å utvikle ei god grovfôrku. Kyr og kalver gis ikke kraftfôr. Ungoksene gis moderate mengder kraftfôr ved 120 150 dagers sluttfôring. Kvigekalver får kraftfôr kun fram til de er bedekt, så er det stopp. Asbjørn har sammen med et par andre produsenter gjerdet inn et område på 32 000 mål som dyrene har å boltre seg på om som meren. Oksekalvene han har levert til slakt har de siste årene vært i snitt cirka 280 kilo ved 14 måneders alder. Prosentvis vekt Gjennom turer til utlandet har Asbjørn snappet opp en del tips som han har tatt med seg tilbake til Senja, og ett av dem har han praktisert i flere år med svært godt resultat. Han har satt seg som mål at kalven (ved avvenning 7 mnd) skal veie minst 50 prosent av hva dens mor veier. Såfremt kalvene ikke tilleggsfôres med kraftför, er dette et ærlig bilde på kuas moregenskaper, forteller Asbjørn. Har jeg ei ku på 500 kilo, skal kalven altså veie 250 kilo ved avvenning. Egentlig var dette målet satt til 60 prosent, men det er hardt å få til med dette driftsopplegget, så jeg har de siste årene sagt 50 prosent. Denne metoden gjør at jeg ikke automatisk utrangerer små kyr. Ei lita ku gir ofte mindre kalver, men om man sammenligner vekta på mor med vekta på kalv, kan det hende den lille kua er et veldig godt mordyr. Den kan fint avvenne kalver som er 50 prosent av sin egen vekt. Jeg registrerer inn alle fødsels vekter i Storfekjøttkontrollen, og de fleste 200- dagers-vekter. Før veide jeg årlig alle mødrene også, men har gjennom årenes løp lært meg til å se sånn cirka hvor mye den veier. Kontrollveier noen kyr av og til, og mitt anslag stemmer som regel bra. Fokus på avvent kalv For å vurdere potensialet til mordyret, bruker han blant annet avvenningsvektene hos kalven som mål. For Senja-bonden er dette en av de aller viktigste egenskapene en ku har. Har kyrne kalver som fødes lett og avvennes med minimum 50 prosent av vekta til mor, er man på god vei til å få en bra besetning. Det å avle fram billige og gode grovfôr-kyr som kan gå på beite hele sommeren og komme hjem med en stor kalv i godt hold sent på høsten, er trolig den viktigste konkurransekrafta i utviklinga av denne næringen for framtida. Ved å ha et driftsopplegg som utnytter utmarka og grovfôret bedre sparer man på innmarka og kan holde flere mordyr på det samme vinterfôret, som igjen gir flere avvente kalv. Da trenger vi ei ku med gode morsegenskaper en godt kan måle i prosentvis kilo avvent kalv pr kilo kuvekt, men Asbjørn mener dette er egenskaper som rangeres etter gode moregenskaper idag. Jeg savner å kunne ta ut tall for kalvens prosentvise vekt av mor ved avvenning i Storfekjøttkontrollen. Ved å bruke kuas vekt når kalven avvennes ville det ikke vært så vanskelig å få ut tallet i kontrollen. Det tror jeg ville 12 TYRmagasinet 3 2013

Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET hjulpet mange besetninger, ikke minst ved utrangering. Som ammekuprodusent er det viktig at man får en levendefødt kalv hvert år, det er det som er inntekta i denne produksjonen. Derfor er Asbjørn litt forundret over at det ikke er mer fokus på mordyret i den prosessen. Kua må kunne produsere, hvis ikke er den kun en utgift, sier han. En stor ku må derfor produsere større kalver for å gi et like godt resultat som ei lita ku, om man ser på utgifter og inntekter gjennom hele året. Jeg setter også på store kyr over middelet i besetninga, men om de ikke er lønnsomme slaktes de etter første kalv. Utrangering Asbjørn rangerer ut om lag 20 prosent av besetningen hvert år, og all rekruttering skjer via egen besetning. Han har brukt mye semin, slik at han kan avle på de egenskapene han vil ha, og avle vekk uønskede egenskaper. Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke de beste oksene, og de som passer best til hvert enkelt dyr hos meg. Gjennom semin kan jeg styre produksjonen dit jeg vil, både gjennom å velge lettkalvere, okser med god tilvekst og godt lynne, sier bonden. Derfor er det helt naturlig for meg å bruke semin, da får jeg det som jeg vil. Bonden fra Senja er svært bevisst når han utrangerer dyr. Kun de beste får være med videre, og individ med egenskaper han ikke liker blir rangert ut uansett. Han følger ikke telledatoene så nøye, men rangerer ut dyr når det er behov for det. For meg er moregenskaper det aller viktigste utrangeringskriteriet, forklarer Asbjørn. Uten et godt mordyr vil jeg kunne få problemer med kalven, enten med fødselsforløp eller avvenningsvekt. Det er kalven som er inn tekten min, så jeg er avhengig av mordyr som får fram en god kalv som fødes lett og vokser godt. I tillegg er lynne og klauver viktige trangeringskriterier. Alle dyrene mine går som sagt på utmarksbeite, og møter en del folk ute i marka i løpet av sommeren. Der har jeg ikke råd til at noen av dyrene skal ha dårlig lynne og gjør folk redde. Gode klauver og bein har jeg avlet på i lang tid, så der har jeg i dag få problemer. Framover Ammekuprodusentene burde vært fl inkere til å tenke mordyr, mener Asbjørn. Kua må klare å produsere godt samtidig som den holder vekta også etter en beitesesong. Det er ei god ku for meg. Ingen av mine kyr får kraftfôr. Jeg mener at det ikke blir rett for ei avlsbesetning å gi kalven kraftfôr før avvenning. Da vil 200-dagersvekten som registreres lyve og følgelig forringe sikkerheten for tallene på hvor gode moregenskapene til kua egentlig er. De reelle tallene får man når verken mor eller kalv går på kraftfôr, da vil tallene komme til sin rett og man kan se hva dyrene virkelig presterer. For avlen i norsk kjøttfeproduksjon sin skyld, håper bonden at fl ere får opp øynene for hvor viktig moregenskapene i besetningen er. Unn gården din skadeoppgjør slik det burde være Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade er skjedd. Hvordan du blir møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer og hvor raskt du kan få i gang driften igjen. Det gjelder uavhengig av om du driver med melkeproduksjon, gris eller korn. Vi kaller det skadeoppgjør slik det burde være. Ta kontakt med oss, så får du vite mer. 8763_1 www.if.no/landbruk 02400 TYRmagasinet 3 2013 13

Registreringsmengden er avgjørende for å få sikre tall bak avlsverdiene nasjonalt. Gevinsten med å veie kalv for produsenten og avlsarbeidet Gevinsten med avlsframgang på moregenskaper er avgjørende. En kalv med høy avvenningsvekt har fått lagt grunnlaget for en god tilvekst videre og en høy slaktevekt. Men hvordan får en så en avlsframgang på moregenskaper i egen besetning? Avlskonsulent TYR Tekst: Ole H. Okstad tlf. 952 90 857 På besetningsnivå må den økonomiske gulrota ligge i å få rekruttert kviger etter mødre som avvenner tunge kalver år etter år, samt å sende de som avvenner kalver under snittet til de evige beitemarker. Dette finner en ut først etter at kalven er tatt fra kua på høsten «som man sår, høster man». Allerede der må det være interessant å se om de kvigene som har gått under gode mødre er aktuelle til påsett. Gevinsten ved å veie kalven er todelt: En får mulighet til å sette på kvigekalver etter gode mødre En får slaktet ut de antatt svakeste mødrene. For avlsarbeidet sin del er dette helt avgjørende for å kunne få fram sikre indekser på moregenskaper på okser som igjen kan brukes som «morfar»-okser til neste genera- sjon. For besetningen sin del er det avgjørende for å få bedre mordyr neste generasjon. Ved å veie kun de største oksekalvene eksempelvis okser som skal selges som stambokførte bedekningsokser, ellers som potensielle testokser på Staur vil disse få unaturlig lave avlsverdier. De kalvene i besetningen som ville dratt ned snittet vil ikke få registrert noen vekter, og en vil altså framheve miljøeffekten og tape den genetiske effekten. Veiing av minst 80 % av de avvente kalvene vil blant annet si noe om: Kvigekalvens tilvekst opp mot mors tilvekst Kalvens tilvekst sett opp i mot resten av kalvenes tilvekst i besetningen Kuas evne til å avvenne en tung kalv Avvenningsdatoen er altså datoen en kan bruke til å vurdere hva det enkelte dyret skal brukes til framover; mordyr, slaktedyr eller livdyr. Moregenskaper er en lavarvelig egenskap, noe som vil si at det er sterkt miljøpåvirket. Den er preget av få registreringer per dyr og få registreringer på halvsøsken. Likevel kan en forvente en større arvegrad på moregenskaper i en enkeltbesetning. Dette gjør det enklere å avle for moregenskaper på det enkelte bruk enn det er på landsbasis. Tilvekst er derimot en høyarvelig egenskap der et dyr ofte veies flere ganger i løpet av livet, samt får en slaktevekt pluss mange opplysninger fra halvsøsken. Registreringsmengden er derfor avgjørende for å få sikre tall bak avlsverdiene nasjonalt, men også på det enkelte bruk. Det største problemet her er at egenskapene tilvekst og moregenskaper jobber mot hverandre; negativt korrelerte. Ensidig fokus på tilvekst vil, på grunn av negativ korrelasjon, føre til en tilbakegang på moregenskaper. En kalv vil aldri klare å få utnyttet sitt genetiske potensial på tilvekst dersom mor produserer lite melk. Derfor er det kjempeviktig for produksjonen óg det nasjonale avlsarbeidet at en har gode rutiner for å veie kalv. 14 TYRmagasinet 3 2013

Gjerder og grinder 20 ÅRS GARANTI mod råte Gratis katalog! Les on-line, last ned en PDF eller bestill gratis på www.poda.no Effektive gjerder til storfe Sikre og holdbare løsninger Montasje og service tlf.: 9028 0542 e-mail: larvik@poda.no Poda Gjerder Larvik - en del av ALTIENG AS www.poda.no www.altieng.no Poda - Altieng annonse til TYR 2012_91x127mm.indd 1 07-09-2012 14:47:45 KVALITETSPRODUKTER TIL LANDBRUKET Alt innen storfeinnredning - vi lager etter mål! Forhekker Kraftfôrautomat Drikkekar Liggebåser Gummimatter Lettgrinder m/dør og kalvåpning Transportvogner NYHET! KOMBI-BINGE VEKTER Pris på forespørsel. Kvantumsrabatt Kontakt oss for et godt tilbud i dag! Ramnesveien 1191 3175 Ramnes Tlf. 99 26 74 08 oleadahl@online.no TYRmagasinet 3 2013 15

Systemer for veiing ved sanking av dyr fra utmarksbeite Dyr på utmarksbeite er det beste reklamebilde vi kan vise fram. Utmarksbeite represen terer en stor ressurs som er verdt å benytte seg av. Betydningen ser en raskt når kalvene veies om høsten. Veiehode EW7 og lesestav. Fagansvarlig storfe FJØSSYSTEMER Tekst: Anders Bergum Det er ikke uvanlig med gjennomsnittstilvekster på 1100 til 1300 g/dag på gode beiter, men dette vet man ikke før dyret veies. Veiing av dyr har vært og er det beste parameter for å oppnå framgang i egen besetning og i den generelle avlen. Utforming av sankekve og integrering av vekt En sankekve bør anlegges der hvor terrenget er mest mulig fl att og med gode grunnforhold. I tilknytting til kvea er det gunstig med gode ledegjerder inn til et oppsamlingsareal. Dette letter arbeidet med å ta inn mange dyr, men også nødvendig da noen dyr kan være mindre medgjørlige enn andre. Størrelse og antall oppsamlingsbinger vil være avhengig av antall dyr som naturlig hører til beiteområdet. Utforming av samlekvea med hensyn til dyrefl yt er viktig, men sikkerhet og logistikk for de som betjener samlekvea må også ivaretas. Det må være rømningsveier og åpninger som gjør at det er raskt å bevege seg mellom de ulike områdene. Prinsippskisse av samlekve med to alternativ på vektplassering. Vektregisrering og plassering av vekt Ved plassering av vekt er det to hensyn som må ivaretas. Vektplasseringen må være slik at selve registreringsarbeidet ikke blokkerer for innsamling av dyr. Størrelsen på oppsamlingsarealet (arealet som dyrene kommer inn i først) er stort nok. Hvis dette takler nok dyr kan vekta plasseres i drivgangen før dyrene blir sortert på besetningsnivå. Skulle det enten være begrensninger i dette arealet eller at beiteområdet har svært mange dyr, bør vekta plasseres i drivgang i tilknytning til binger hvor dyrene står ferdig sortert. På denne måten vil en ikke få blokkeringer i systemet. Arbeidet i de forskjellige områdene kan da gå uavhengig. Det kan være gunstig å ha personalgang parallelt med drivgang. Denne er løftet 40 60 cm over bakkenivå. En slik gang forenkler driving av dyr samtidig som avlesning av ørenummer forenkles. Et lite tak i registreringsområde er også praktisk når det er dårlig høstvær. 16 TYRmagasinet 3 2013

Vekta Med en TruTestvekt (EW6 eller EW7) fra Fjøssystemer kan disse modellene kombineres med lesestav slik at dyrene regeistreres automatisk når lesestaven føres over ørenummeret (RF-id). Det er også en løsning med stasjonær antenne for lesing av ørenummeret. Informasjon i form av id og vekt fra veiing kan i ettertid lastes over på PC for videre bruk. Et slikt systeme forenkler registreringsarbeidet betydelig. Papir og blyant blir fort arbeidskrevende og er mer utsatt for vær og vind. Innredning Arbeidet i samlekvea lettes også ved hjelp av lettgrinder, passasjporter og stengeporter i ledegang. De aller fl este løsninger og produkter har vi tilgang på. Mange av kom ponentene er enkle å sette opp og ta ned slik at de kan benyttes på egen gård på andre tider av året. Selve løsningen vil variere med hensyn til størrelse på kvea og behovet de enkelte beitelag måtte ha. Utdrag av innredning tilpasset drivganger og sorteringssystemer. Hentet fra Bondevennen Utfôringssystemer for alle produksjoner Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe. Kontakt våre selgere; - les mer på felleskjopet.no eller se film! I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering www.felleskjopet.no TYRmagasinet 3 2013 17

Avvenningsvekt-kampanjen 2012 Også i år gjennomfører TYR en konkurranse mellom rase- og regionslagene når det gjelder antallet innrapporterte 200-dagersvekter. Fjorårets konkurranse ble vunnet av Norsk Charolais og TYR Innlandet, og de fikk prisen tildelt på årsmøtet til TYR i mars. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf. 952 90 858 TYRmagasinet tok en prat med lederne i disse to lagene, Øystein Finsrud i Norsk Charolais og Ståle Westby i TYR Innlandet, i håp om å få ut av dem noen tips og råd for hvordan man vinner slike konkurranser. Og det fikk vi! 1. Var det flaks at dere vant prisen, eller gjorde dere konkrete tiltak for å øke antallet avvenningsvekter? I så fall hva ble gjort? Vi har i de siste par-tre år hatt stadig større fokus på hvor viktig det er å registrere avvenningsvekter. Dette budskapet har vi nær sagt benyttet en hver anledning til å fremme overfor medlemmer. Vi har gjentatte ganger skrevet om dette i medlemsbladet vårt Charolais nytt, der vi bl.a. i en utgave av bladet i fjor hadde vektregistreringer som tema, forteller Øystein. I 2012 startet vi også opp med tilbud om kurs i avlsplanlegging for våre medlemmer. Der blir viktigheten av veiing lagt vekt på. Vi i TYR Innlandet har de siste 10 15 årene gitt økonomisk støtte til medlemmer som ønsker å kjøpe seg vekt, sier Ståle. Dette har vært en suksess, og vi har brukt de anledningene vi har hatt til å oppfordre til å registrere. Tidligere avlssjef Vegard Urset har vært innom oss på en møte og holdt foredrag om fordelene med å registrere. Det har nok hjulpet å ha slike små påminnelser hele veien, pluss at jeg tror medlemmene fikk opp øynene litt gjennom denne konkurransen. Det samme gjelder i Norsk Charolais, sier Øystein. For å bidra økonomisk til de som veier, besluttet vi i fjor å gi et tilskudd på 5.000 kroner til medlemmer som kjøper vekt og registrerer vekter i Storfekjøttkontrollen. Disse tiltakene har gitt mye fokus på vektregistreringer blant Charolais-folket. At vi vant denne prisen er på ingen måte flaks, men en kombinasjon av at vi har satt fokus på veiing og at stadig flere Charolais-medlemmer ser at registrering av avvenningsvekter er det beste verktøyet vi har i produksjonen. 2. Anser dere de gode moregenskapene som en viktig egenskap i produksjonen? Kjøttproduksjon på ammeku er en ekstensiv produksjon, i den forstand at det dreier seg om ên kalv per ku og år. Det er derfor viktig å avle bevist på egenskaper som gir gode produksjonsresultater, påpeker Øystein. Dette sier Ståle seg helt enig i. Egenskapene ei ammeku må inneha kan deles i to; funksjons- og produksjonsegenskaper. Ammekua må være funksjonell i form av godt lynne, gode bein og klauver, fortsetter Øystein. Avvik i større eller mindre grad på disse egenskapene må resultere i utrangering. Produktet i ammekuproduksjon er som kjent storfekjøtt. Av produksjonsegenskaper dermed slakteegenskaper (tilvekst og slakteklasse) viktig. Men; den aller viktigste egenskapen slik jeg ser det er moregenskapene. Kalver etter kyr med lite mjølk vil få en dårlig start på livet, som resulterer i lav avvenningsvekt. Å kompensere for dette med fôring etter avvenning er kostbart og langt på vei umulig. Resultatet blir ei kvige som er for lett til å bedekkes ved ønsket alder og okser med høyere slaktealder enn ønskelig. Moregenskaper er arvelig, slik at hunndyr etter kyr som mjølker dårlig vil selv være svak på egen skapen, sier de to karene. Kyr med dårlige moregenskaper må utrangeres på lik linje med de som har dårlige funksjonelle egenskaper. Det er kun én måte å drive bevist utrangering av kyr med lite mjølk på og det er å registrere avvenningsvekter på avkom, sier Øystein. 3. Har dere noen planer for hvordan dere skal øke antallet registreringer ytterligere i år? Vi vil fortsette med tilskuddsordningen til medlemmer som kjøper vekt og gi 5.000 kroner i tilskudd også i 2013, forteller Finsrud. Premien vi mottok fra TYR er øremerket dette formålet. Tilskuddet vil utbetales etter søknad, med søknadsfrist 1. november 2013. Det er viktig at avvenningsvekter da er registrert i Storfekjøttkontrollen. Vi håper på stor oppslutning om dette i år også og ser på dette tilskuddet som det mest fornuftige vi kan bruke penger på. Også TYR Innlandet fortsetter suksessen 18 TYRmagasinet 3 2013

med å gi tilskudd til vekter til sine medlemmer, sier Westby. Dette har vært vår suksessfaktor opp gjennom årene, og vi har fått utrolig mange gode tilbakemeldinger på ordningen, så den slutter vi ikke med! Det vil nok også i år bli skrevet og snakket mye fra vår side om viktigheten av å registrere avvenningsvekter, sier Øystein. Dette kan nok virke som gjentakelse og mas for enkelte, men det må nok til for å bevisstgjøre alle hvor viktig dette er. Antall kalver med avvenningsvekter er fortsatt alt for lavt i Storfekjøttkontrollen for alle raser. Tilvekst har til nå hatt høy prioritet på oksene på Staur. Dette har helt klart gått på bekostning av avlen på moregenskaper. At vi i vår nye avlsplan i Norsk Charolais som ble vedtatt i 2012 prioriterer en egen gruppe for okser med gode moregenskaper, viser at vi tar dette på alvor. De to siste testomgangen har gitt seminokser som ser lovende ut for egenskapen. Begge lederne satser på å vinne konkurransen også i år. Ja selvfølgelig, smiler Ståle, det er et mål for oss i TYR Innlandet å vinne igjen. Ikke bare for å vinne prisen, men fordi vi vet at disse registreringene er med på å gjøre den norske ammekupopulasjonen bedre og bedre for hver registrering. For oss er det også viktig å fortsatt øke antallet registreringer på Charolais-dyr, sier Øystein. Det er her vi henter informasjon for videre avlsarbeid. Disse tallene er utrolig viktige for oss, så vi håper virkelig at alle som nå ikke registrerer velger å gjøre det. Så er det bare å vente og se! Eller rettere sagt, da er det bare å registrere, vente og se! Vinneren av konkurransen blir kåret på årsmøtet i TYR i 2014. Avvenningsvekt- KAMPANJE Avvenningsvektkonkurranse mellom raselagene Raselaget som har størst økning i antallet innrapporterte 200-dagersvekter, sett opp i mot antall mordyr, i Storfekjøttkontrollen fra 2012 til 2013 vinner 15 000 kroner! Hjelp ditt raselag å vinne! Registrer avvenningsvekter i Storfekjøttkontrollen! Avvenningsvektkonkurranse mellom regionlagene Regionlaget som har størst økning i antallet innrapporterte 200-dagersvekter, sett opp i mot antall mordyr, i Storfekjøttkontrollen fra 2012 til 2013 vinner 15 000 kroner! Hjelp ditt regionlag å vinne! Registrer avvenningsvekter i Storfekjøttkontrollen! I tillegg vil vi ta hensyn til følgende når vi kårer vinnerne i rase- og regionslag. 1. Antall økte registreringer av 200 dagers vekter, faktiske antall. 2. Antall prosentvis økning i registreringer for rase og fylkeslag. 3. Dokumenterte aktiviteter som rase- og regionslag har gjort for å stimulere til økte registreringer. TYRmagasinet 3 2013 19

Utvikling moregenskaper Utvikling i moregenskaper sier noe om avlsframgangen vi har fått på denne egen skapen. Registreringsgrunnlaget for denne egenskapen styres som kjent av vektregistrering. Det er et atskillig lavere antall registreringer for denne lavarvelige egenskapen enn de andre vi avler for, noe som gjør at en får lite data fra hver okse enda mindre for en gardsokse. Avls framgang på moregenskaper er derfor vanskelig, men mulig! Charolais Avlskonsulent TYR Tekst: Ole H. Okstad Hvordan er så de genetiske trendene for moregenskaper? Årstallet viser gjennomsnittlig avlsverdi for dyr født det aktuelle året. Sikkerheten er derfor noe lavere for dyr født i år. De fem største rasene våre; Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin og Simmental har tall på dette, og per mai 2013 ser utviklingen slik ut: Aberdeen Angus Figur 2 Utvikling moregenskaper hos Charolais Charolais har hatt en svak nedgang i utviklingen på moregenskaper. De siste par årene har det vært tatt tak i dette, og det har vært et stort fokus på blant annet moregenskaper ved de siste importene, noe som forhåpentligvis kan snu denne trenden. Hereford Figur 1 Utvikling moregenskaper hos Aberdeen Angus Aberdeen Angus har hatt en fi n framgang på moregenskaper fra 2003 2008 hvor det igjen har stabilisert seg noe. Aberdeen Angus har satt fokus på moregenskaper i sin avlsplan, så utviklingen går forhåpentligvis i riktig retning framover. Figur 3 Utvikling moregenskaper hos Hereford Hereford har ligget litt på stedet hvil, med en liten framgang på moregenskaper. www.dieseltank.no Tel 71 22 60 90 E-post: tank@procut.no 20 TYRmagasinet 3 2013