Medlemsblad God jul og. Tema: Semin

Transkript

1 TYRmagasinet Medlemsblad God jul og godt nytt år Tema: Semin

2 TYRmagasinet Medlemsblad God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard Urset medlemsblad for tyr Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E post: [email protected] Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Tlf: E post: ahs@oae as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar annonsefrist tyrmagasinet : 20. januar 2012 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: E mail: [email protected] Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: Berit C. Brændvang, Telneset, 2500 Tynset Mob: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: administrasjon Daglig leder: Halvor Nordli, Dir. tlf: konst. daglig leder: Ola Jordhøy, Dir. tlf: avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: organisasjonsog informasjonsansvarlig Astrid Øversveen Dir. tlf: medlemslag i tyr raselag: Leder Sekretær Norsk aberdeen angus Arne Petter M. Børresen, 2879 Odnes, tlf: Norsk Blonde d Nils Arne Borgaas, aquitaineforening 1708 Sarpsborg, tlf Norsk Charolais Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Norsk Dexterforening Erhard Martin, 6770 Nordfjordeid, tlf: Norsk Gallowayforening Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Norsk Herefordforening Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Norsk Høylandsfeforening Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: Norsk limousin Helge Bjugstad, 2372 Brøttum, tlf: Norsk Simmentalforening Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Norsk tiroler Grauvieh Forening Tore H. Sætran, 6570 Smøla, tlf: regionlag: Leder Sekretær Buskerud kjøttfelag Hålogaland kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane kjøttfeavlslag tyr Sørlandet tyr akershus tyr Hordaland tyr innlandet tyr møre og romsdal tyr Nordland tyr rogaland tyr telemark tyr trøndelag tyr Østfold Vestfold kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: Halvar Espeseth, 6919 Tansøy, tlf: Per Gunnar Kristensen, 4658 Tveit, tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Bjørn Grindheim, 5936 Manger Tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Per Helge Lindseth, 6391 Tresfjord tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Njål Tveit, 4120 Tau, tlf: Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen, tlf: Ole Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: Halvor Nordli, TYR, tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør Audnedal, tlf Christin Jordbrudal, 4646 Finsland tlf: Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra, tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde, tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand, tlf: Elisabeth Kluften, Nortura, tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura. Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: Nortura Tønsberg, tlf: Børge Slettebø, Nortura, tlf: / Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: (man, ons og tors.) tyrmagasinet

3 innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad Kjøttfekalenderen...4 Smånytt...4 Nye biffer i butikken...5 tema: Semin 100 prosent semin, ingen umulighet...6 Hvor fi nnes ulike typer sæd? Semin i krysningsbesetninger Kjønnsseparert sæd på kjøttfe SpermVital, en god mulighet for kjøttfe? Hvorfor semin? Nedgang i seminbruken!...20 National Show i Louisville, Kentucky...22 Fagdag TYR Akershus...26 Nils Bjørke på fagdag i TYR Akershus...27 Søknadsskjema Aktiv Avlsbesetning...29 Nye eliteokser fra februar Biffakademiet...35 Tips Storfekjøttkontrollen Web...36 Nytt fra Storfekjøttkontrollen...38 Besetningsannonser Dyrehelseportalen...44 Suksess gjennom avl og registrering Husdyravl har vært ett fag i tusener av år. Formålet har vært å tilpasse dyr det miljøet de er i, så de gir mest mulig utbytte til eierne sine. TYR har blitt delegert ansvaret for å drive avl på kjøttfe i Norge. For det får vi litt penger. Lite, sammenlignet med f.eks. Norsk Sau og Geit, men nok til at det er avgjørende for vår virksomhet. Nå har vi fått en stortingsmelding om landbruk som gir signal om at norsk landbruk slik vi kjenner det skal bestå. Også måten vi organiserer husdyravlen på. Det er betryggende, men det er nødvendig å fortsette å være offensiv i forhold til bruk av kjøttfesemin. Salget er fortsatt synkende og jeg velger å tolke det som en parameter på at vi ikke har et attraktivt nok produkt. Blir semintallene for lave, kan det rokke ved dagens ordninger. Styret vil når dette bladet kommer ut, ha ansatt en ny daglig leder. Vi har lett etter kandidater med egenskaper som kan snu nedgangen i sædsalget, og sette fart på omsetningen. Men hovedjobben må vi bønder gjøre selv. Alles innsats er viktig. Ved å inseminere noen kyr i din besetning er du en stor bidragsyter til å øke sikkerheten på avlsverdiene. Det samme gjelder å registrere avvenningsvekter. Det er det eneste tallet som gjør at vi kan avle på den viktige egenskapen melkeevne. At det er viktig for en ammeku ligger jo i selve navnet. Det er knyttet mye prestisje til det å kunne mønstre gode dyr. Staur er det største utstillingsvinduet vi har i vår næring. Og det har vi all grunn til å være stolte av. Testen og auksjonen vil fortsatt være under utvikling. Vi har hatt avlsverdier nå siden år Det er ikke lenge, så det er vel ikke så rart at det fortsatt er de åpenbare egenskapene som eksteriør og tilvekst som fortsatt er de mest populære egenskapene. Avlsverdiene har gjort det mulig å avle systematisk også på andre egenskaper som ikke er så synlige på oksen selv, men ikke mindre viktig. I de nye avlsplanene som fl ere raselag nå har til behandling gis disse egenskapene større plass og betydning. Det er i første rekke moregenskaper. Avkommets melkeevne og fødselsforløp. Jeg tror dette er avgjørende for å lykkes med salget av kjøttfesemin. Bør vi i denne sammenhengen ta en debatt om hvorvidt fokuset på slakteegenskapene skal tones noe ned? I Norge har vi organisert avlen i samvirkeselskaper. Medlemsnytten er først og fremst knyttet til det å kunne ta del i den avlsmessige framgangen som selskapet er med og skaper. I mange andre land er det knyttet store personlige interesser til avlsokser og sædrettigheter. At både Norsvin og Geno skulle lykkes i et internasjonalt marked er mot alle odds. Men det viser at med god organisering, høy kompetanse og ikke minst en nasjonal god dyrehelse fi nnes det muligheter. TYR kan i tillegg selektere for egenskapen grovfôrutnyttelse. Det er et nasjonalpolitisk fortrinn, men også noe som burde vekke interesse internasjonalt. De fl este kyr spiser gras. Jeg tror nettopp organiseringen er vårt største fortrinn. Vi kan aldri få store populasjoner å boltre oss i. Da blir det å samle ressursene, satse på kvalitet og kvantitet i registreringer, arbeide målrettet og markedsrettet, vårt suksesskriterium. Frankrike er et land som også driver sin avl etter samvirkeprinsippet, med suksess. Men siden de fl este avkomsgranskinger skjer i ren rase besetninger, vil uforutsette ting skje i krysningsbesetninger når heterosiseffekt og større variasjon i kustørrelse slår inn. Vi kan lykkes med å tilby enda sikrere okser fra Norge, men det betinger økt bruk av semin på mjølkeku, renrase og krysninger. Nå går det mot jul, og det er ikke mange av TYRs medlemmer som har savnet vinteren ennå. Til det husker vi den forrige for godt. Etter en vanskelig vekstsesong, har vi vært velsignet med en mild og behagelig høst, og de fl este er vel nå i mål med utearbeidet. Hos mange begynner neste års kalving allerede i januar, så om kun få uker så er kretsløpet på nytt i gang. Vi bør ta med oss inn i det nye året at landbruksmeldinga gir rom for forsiktig optimisme. Det er enighet om at visjonen om et landbruk over hele landet skal bestå. I det bildet er det plass til i alle fall ammekyr. Så blir nok jobben med å skape rammevilkår for det ikke noe mindre krevende. Men det er av stor betydning at lederen i Norges Bondelag nylig uttalte: «Norges Bondelag er svært opptatt av å gjøre det mest mulig lønnsomt for ammekuprodusenter». Vi tar med glede i mot den julegaven på forskudd. God jul! Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR

4 2011 les mer om arrangementene på kjøttfekalenderen 13. januar Årsmøte i tyr Nordland 16. januar Frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 21. januar Årsmøte tyr telemark, Århus Gård i Skien januar Biffakademiet modul 2 på Hamar februar Storfe 2013, telenor arena februar Biffakademiet modul 2 på Stjørdal februar er det Beitekonferanse på oppdal 13. februar Frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 25. februar Årsmøte i Norsk Charolaisforening på Hamar (med fagdag på Staur dagen etter) mars er det årsmøte i tyr 29. mars Åpen dag på Staur, kl april auksjon på Staur 23. april Frist for innrapportering til avlsverdiberegningene 4. mai Påmeldingsfrist testomgang Årsmøte Norsk Dexterforening januar 2012 Thorbjørnrud Hotel AS, 3520 Jevnaker Faks Mobil Alle som er interessert i rasen er velkomne. Mer informasjon kjem snart på vår internetside. Hilsen Erhard Martin (leiar) Årsmøte i tyr trøndelag Tyr Trøndelag inviterer til årsmøte lørdag 28. januar 2012 i Mosvik. Før årsmøtet er det gårdsbesøk på Vinje Bruk hos Gunhild Jenssen og Marius Stene kl Årsmøtet holdes på Jækta Fjordstue kl hvor vi starter med lunsj. Noen faglige innlegg og vanlige årsmøtesaker før det hele avrundes med middag ca. kl. 18. Påmelding til Arnodd Kjennstadbakk, tlf tyrmagasinet

5 Nye biffer i butikken Fakta om ProSjektet Bogbiff Sitter på forparten, nærmere bestemt innsiden av bogsteken. Veldig godt egnet til carpaccio, kan også graves eller stekes som biff. Rund biff Dette er den møre delen av rundsteken som deles i to ved den naturlige hinnen som går igjennom stykket. Kan helstekes eller stekes som biff. Prøv å skjære den i 1 cm tykke skiver og stek som biff, ikke alle biffer må være 3 cm tykke! Flat Iron filet Sitter på forparten, nærmere bestemt innside og ytterside av bogbladet. Spesielt populært i USA og er tilnærmet likt ytrefilet i mørhet. Kjøttet bør stekes med litt svakere varme og over noe lengre tid enn ved tradisjonell biffsteking, da varmen trenger senere inn til kjernen av kjøttet. Dragebiff Sitter mellom ytrefileten og ryggbeinet. Dette er et veldig smakfullt og saftig kjøttstykke på grunn av marmoreringen. De som liker entrecôte vil også like dragebiffen. Stek den i pannen som biff. Dragebiffen er også en fulltreffer på grillen. Høyryggfilet Sitter på innsiden av høyryggen. Dett er en meget mør og smakfull muskel. Helstekes/grilles i panne eller ovn. Prosjektet «Saken er biff» ble avsluttet i fjor og ny teknologi, nye skjæremønster og nye produkter var sentrale deler i prosjektet. Nå har noen av resultatene også funnet veien til butikkhyllene. rådgiver animalia Tekst: mads opsahl Foto: animalia Biff er for mange ikke bare søndagsmiddager og festmat, men også mat for det gode hverdagsliv. Det er økende etterspørsel etter mørt kjøtt og forbrukernes krav til kvalitet øker. Gjennom prosjektet har det spesielt blitt sett på nye produkter fra storfe. En del av kjøttet, som normalt går til kjøttdeig, kan stykkes til nye biffer. Noen av disse kjøttstykkene er til og med mørere enn det tradisjonelle biffkjøttet. Dette er kjøttstykker som er velkjente i andre land, ikke minst i biffens hjemland, Argentina. I prosjektet ble de nye biffene ble skjært ut av Forsøksskjæreavdelingen i Animalia. Ytrefilet ble brukt som referansebiff fra det dyret som kjøttstykkene ble skjært ut av. Dette for å ha et utgangspunkt for mørheten på dyret. Det ble sett på følgende kjøttstykker: Stripe med kjøtt fra ytrefilet (kjøttet som sitter nærmest ryggsøyla men som ikke er Ytrefilet, Går i dag til 14 %). Den ene halvdelen av rundsteken Kjøtt stykke på innsiden av bogbladet uten sene. (Subscapularus) Bunnen av bogplommen (Triceps) Høyrygg u/b tyrmagasinet

6 Semin en tidlig morgen i november sitter tyrs medarbeider på flyet til Stavanger. Planen for dagen er å besøke tre unge bønder som alle har valgt å bruke semin i sin besetning, og hvor målet er å få til 100 prosent. to av dem har allerede klart det! Hvorfor har så disse tre produsentene valgt semin? Hva er det som gjør at de velger å gå for dette alternativet? jeg er spent på svarene, og gleder meg til å finne det ut. info.ansvarlig tyr Tekst og foto: astrid Øversveen tlf Gir oksen bedre resultat enn bruk av semin? Charolaiskvige hos Tore Kydland. 100 prosent semin, ingen umulighet! Bruken av kjøttfesemin har gått ned det siste året, og statistikken så langt i år viser at den trenden nok kommer til å fortsette også i Hovedsakelig skyldes dette at melkebønder reduserer bruken av kjøttfesemin. Blant kjøttfeprodusenter har bruken ligget mer stabilt, men nedgangen fra i fjor er relativt stor. Fra å bruke doser i fjor, er vi i år nede i kun doser. Dette er en nedgang på 15 prosent totalt sett. Hvorfor inseminerer ikke kjøttfeprodusentene mer enn de gjør? Eller sagt på en annen måte: Bør kjøttfebonden begynne å bruke semin i stedet for oksen? Når flyet lander på Sola flyplass er det fortsatt tidlig morgen, de hjemme har knapt kommet seg ut døra. Men på flyplassen venter en smilende og hyggelige Nortura rådgiver på meg, Karin Fuglestad. Hun har tatt på seg oppgaven å være sjåfør denne dagen, og jeg kjenner ut fra mottakelse og stemning at det skal bli en trivelig biltur. Vi kjører av gårde sørover til Brusand, og snart svinger vi inn på gården til Bjørn Emil Mattingsdal. En ung Charolaisbonde med 25 kalvinger i året, stort pågangsmot, enorm iver og 100 prosent semin på sin besetning. Da Bjørn Emil gikk over fra melkekyr til ammekyr, var han allerede så innarbeidet med inseminering at det var helt naturlig for han å fortsette med det. Det første som kom til gården var 11 Angus kyr, som kalvet vinteren 2005, og i 2006 kom det 13 Charolaiskyr og fire Charolaiskviger. Etter det har han nå ved bruk av semin opparbeidet seg en renraset Charolaisbesetning med 25 kyr. I god tid før insemineringsperioden starter gjør Bjørn Emil en vurdering av hvilken okse han skal bruke på hvilken ku, og ringer og bestiller sæddosene hos Geno. Valget av okse er viktig når man skal inseminere. Da man har mulighet til å velge hvilke egenskaper man ønsker inn i sin besetning, og man kan tilpasse et fødselsforløp basert på kuas egenskaper, sier Bjørn Emil. Og kanskje er produsentene litt for dårlige til å bruke Storfekjøttkontrollen og tall derfra. Der finner man alle tall for egne dyr (så fremt man har registrert), og ved hjelp av disse er det en enklere oppgave å skulle velge riktig okse. I tillegg er det jo interessant for egen del å følge med på tallene og se om utviklingen i besetningen går i riktig retning. For min egen del har jeg ikke sett at gode norske seminokser ligger noe etter de utenlandske. Ofte er fedrene til de norske oksene utenlandske, og da får man jo med seg friske gener derfra uansett. Så for meg er det ikke noe poeng i å skulle inseminere med en utenlandsk okse, men ofte finnes det gode kvigebedekkere blant de utenlandske oksene. 6 tyrmagasinet

7 Semin 100 prosent semin er ingen umulighet på kjøttfe bare man legger forholdene til rette for det. I insemineringsperioden går han fire runder i fjøset hver dag for å sjekke brunsttegn. I og med at dyrene fortsatt går inne, er det enklere å oppdage brunsttegn enn om de allerede var sluppet på beite. Dette er et bevisst valg han har gjort, og det fører til at han får konsentrert kalvingen til januar/februar. Han bruker også brunstkalenderen fra året før, hvor han får en oversikt over hvor lang brunstperiode de ulike dyrene har. Selve insemineringen gjør han når brunsttegnene begynner å avta. Han setter da de aktuelle kyrne fast i fanghekken og får de inseminert. Det at dyrene er godt oppstallet, at de ikke er stresset og at inseminøren enkelt kommer til med strået er viktige faktorer for å lykkes. Bjørn Emil har tatt Geno sitt inseminørkurs, og kan derfor inseminere egne kyr med sæddosene han har på egen dunk. Det at han inseminerer selv gir en fordel gjennom at han kan bestemme tidspunkt for inseminering uten å være avhengig av andre. Cirka 70 prosent av besetningen blir drektig ved første inseminering. De vanskeligste å få drektig er de som har kalvet kun en gang og som skal bedekkes igjen for andre gang. Disse må av og til insemineres en gang til. Bruken av kjøttfesemin gikk som kjent ned det siste året, men du bruker 100 prosent semin på din besetning. Hvorfor har du valgt å bruke semin? Jeg mener at man får en større gevinst både avlsmessig, og ikke minst produksjonsmessig ved å bruke semin. Man finner hvilke egenskaper man ønsker å ha i sin besetning, og kan avle fram disse ut i fra hvilke okser man velger å inseminere med. Har man riktige fedre, kan man få avkom med god tilvekst, slakteklasse og fôrutnyttelse. Dette er viktige faktorer også for å få en god økonomi på gården. Samtidig får man tatt hensyn til kuas fysiologi og dermed unngå problem under drektighet, kalving og like etter kalving. En annen grunn for at jeg har valgt semin er at jeg ønsker en variasjon av gener blant dyrene mine. Gjennom semin får jeg brukt flere okser, slik at jeg unngår innavl og at alle kalver får samme far. Dette er en god investering for årene framover. Jeg jobber med å få en renraset besetning noe som gjør at jeg av og til slakter dyr som egentlig er fine dyr, men som ikke er rene Charolais. Nå skal det også sies at jeg er ikke så sikker på om det er så fryktelig vanskelig å få drektighet på kjøttfe ved inseminering. Om man har en god oppstalling når inseminøren kommer, har ro blant dyrene og har fulgt med så man vet dyret er klar, så burde det egentlig være like lett som hos melkekyr. Det er mange som føler at de ikke får til det med å inseminere kjøttfe, at dyr ikke blir drektig og at de må slippe til oksen for å være sikre på resultat. Hva er den største utfordringen med inseminering av kjøttfe? Den største utfordringen er å finne riktig tidspunkt for insemineringen. Sånn sett er det mye tryggere med en okse som kan gjøre jobben til riktig tid, og som kan bedekke flere dager på rad. Insemineringen er av hengig av at jeg ser brunsten og inse minerer til riktig tidspunkt. Gjør jeg ikke det vil det ikke bli noe resultat. Før slapp jeg oksen til på beite etter første inseminering, men det har jeg sluttet med. Totalt sett er det nok billigere å bruke okse gjennom at alle dyrene blir med kalv, men jeg mener alle har en bonus med å inseminere selv om man allerede har en okse. Det er en stor gevinst det å få inn nye linjer i besetningen. En annen ting jeg har tenkt litt på, er om det kanskje er lettere å få kvigene drektige om de er litt større enn vanlig. Da har de litt mer å gå på, og er så å si ferdige med å vokse. Det er en teori jeg ikke har testet, men jeg tror det kanskje kan være noe i det. Om nå noen går med planer om å starte med semin på sin besetning, hvilke råd vil du gi dem? Hva mener du skal til for å lykkes med inseminering på kjøttfe? tyrmagasinet

8 Semin Det aller viktigste er å bruke tid i fjøset. Det er helt avgjørende å kjenne dyrene sine, observere når de har brunst og inseminere til riktig tid. Små detaljer kan være av gjørende for å oppdage brunst, og da gjelder det å være systematisk og ha gode rutiner. Bruk brunstkalenderen og det du har registrert i ulike system som for eksempel Storfekjøttkontrollen. Jeg tror også at god fôring med kraftfôr i inneperioden, gi dyra godt med lys og ha en god oppstalling er viktig. Har man lagt forholdene til rette på forhånd vil man lykkes. Du må også ha tro på det du gjør for å lykkes, og det gjelder både produsent og inseminør. For det er ingen grunn til at det skal bli dårligere resultat med semin på ammekyr enn på melkekyr. Selve prosessen med å skaffe semin er ikke vanskelig, sier Bjørn Emil. Det første man bør gjøre er å skaffe seg Oksekatalogen, eller gå inn på Geno sin oksekatalog på nettet. Der velger man hvilken okse, og antall sædoser man ønsker. Så slår man på tråden til Geno og bestiller. Når det er gjort vil inseminøren får beskjed, og henter dosene om du ikke har egen dunk. Om man har egen dunk henter man opp bestillingen på sædruta når den kommer. Dessuten kommer det nå to spennende produkter på markedet etter hvert: SpermVital og kjønnseparert sæd. Det kan være en fordel å bruke SpermVital når man starter opp med inseminering fordi man da ikke er så avhengig av å treffe riktig dag. Man har en dag ekstra å gå på. Når det blir mer vanlig er det helt klart noe som vil øke interessen for semin, mener Bjørn Emil. Etter en omvisning i det nye fjøset, er det på tide å reise videre. Det er flere som skal få besøk denne dagen, og det er greit å rekke alle før det blir mørkt og flyet går. Vi får med oss en siste oppfordring til alle som inseminerer på kjøttfe: Bruk stambokførte dyr som allerede er i systemet og Storfekjøttkontrollen, og fortsett og registrer! På den måten vil andre også kunne dra nytte av dine registreringer, og framtidige avkom vil bli mer attraktive for andre produsenter. Jo flere som registrerer, jo bedre resultat for alle! Etter en liten halvtime stanser Toyotaen på tunet til Tore Kydland i Vikeså. Også han en ung og svært motivert Charolaisbonde som virkelig brenner for kjøttfe og semin. Tore fikk tilbud fra sin far om å overta driften av gården da han var 16 år og skolelei. Faren hadde tidligere solgt melkekyrne og startet med Hereford, og hadde i tillegg jobb ved siden av gardsdriften. For at melkekvota ikke skulle Ønskede egenskaper kan enklere avles fram ved bruk av semin. forsvinne fra gården, måtte Tore begynne samme året. Mens han ennå gikk siste året på ungdomsskolen dro han altså på auksjon og kjøpte sine seks første melkekyr. I 2000 ble melkekvota solgt, og Tore valgte å gå over til å drive med sjølrekrutterende kjøttproduksjon. Flere raser ble vurdert før han kom over en Charolaisbesetning til salgs. Besetningen han kjøpte besto av 32 dyr, både renrasede og en del krysninger. Interessen for renavl er så stor at det i dag er ingen krysningsdyr igjen. Tore ønsker vårkalvinger fra sent februar til tidlig april, og planlegger insemineringen etter det. Fjorårets brunstkalender blir brukt, samt at han noterer ned brunst etter hvert som den blir synlig på kyrne. Men det aller meste har han i hodet. I tillegg får han veldig god hjelp av sin far, som tar flere runder på beitet hver dag i insemineringsperioden og ser etter brunsttegn. Når dyra er sluppet på beite er det vanskeligere å oppdage brunst, så farens hjelp er helt avgjørende for at Tore skal få gode resultat ved insemineringen. Alle dyra får gå to brunster før han inseminerer. Sæddosene bestiller han hos Geno og får dem levert på gården. Der har han en egen dunk stående, og når det skal insemineres bruker han en lokal veterinær. Når jeg skal velge ut semin okser til min besetning, er moregenskaper og kalvingsvansker de viktigste egenskapene jeg ser etter, sier Tore. Han er bevisst på å bruke kvigebedekkere på kvigene og velger konsekvent bort okser som ikke er avkomsgransket. Han er også interessert i å få variasjon i besetningen og synes det er morsomt å prøve litt forskjellig. Den dagen kua skal insemineres blir hun tatt inn fra beitet om morgenen før han drar på arbeid, og blir satt på insemineringsbås. Han har gjennom seminbruken avlet seg bort fra dårlig lynne, dermed kan veterinæren komme når det passer i løpet av dagen og gjøre insemineringen alene. Cirka prosent blir drektig på første inseminering, og resten tar seg som oftest på runde to. Flere mener at det å drive med semin på ammekua er vanskelig. Likevel har du valgt å gjøre det. Hvorfor? Jeg hadde hørt så mye om hvor vanskelig det var å drive med inseminering av ammeku, så det bestemte jeg meg for å få til, sier Tore. Da jeg startet opp sa mange til meg at å bruke semin på kjøttfe «var helt umulig», og dette trigget meg. Og jeg føler nå at jeg har fått det til. Samtidig ser jeg jo at det er en stor fordel å ha flere linjer inn i besetningen, slik at man kan avle bort uønskede egenskaper og skape seg den besetningen man ønsker. Dette er så å si umulig om man kun bruker okse. Så for meg er valget av okse svært viktig, både for ønskede egenskaper på avkom, men også som et hensyn til mordyrene og deres kapasitet. Kvigene er det litt vanskeligere å bruke semin på enn kyr, men det er ingen umulighet! Jeg driver med livdyrsalg, så det er viktig å få interessante avkom for salg. Det gjør jeg gjennom et meget bevisst valg av okse ved inseminering, og velger da egenskaper jeg vet er attraktive, som godt lynne, lette kalvinger, god tilvekst, osv. En annen ting som er viktig er at jeg gjennom bruken av semin slipper få nye livdyr inn i besetningen, og dermed unngår jeg smittepress. Hvis du skulle startet opp med semin nå, hvilke faktorer mener du er de viktigste for å få gode resultater og lykkes med det? Skal man starte med inseminering av kjøttfe, er det veldig viktig at man bruker tid på å bli kjent med dyrene. I tillegg er man avhengig av gode rutiner, som for eksempel når man skal skille dyrene og gjøre dem klar for inseminering. Dette er viktig både om 8 tyrmagasinet

9 Semin Skal man lykkes med semin er det viktig å lære dyrene å kjenne. dyrene står inne, eller om de er sluppet på beite ved insemineringstidspunktet. Og selvfølgelig er det viktig med gode rutiner for å sjekke brunst. Jeg mener at med mitt opplegg er det er fullt mulig med inseminering, men en må bruke litt tid for å lykkes. Brunsttegnene jeg ser etter er først og fremst sliming og rideaktivitet, og i tillegg merker jeg meg når de blør. Det er lettere å se brunst på kyrne enn på kvigene. Jeg startet med inseminering i 2004, og nådde mitt første mål om 100 prosent semin først i Så dette har tatt tid, med prøving og feiling, men når man først har fått det til er det verdt innsatsen! Skal man starte med semin, er det viktig og ikke forvente et knall resultat med en gang. Dette er noe som må jobbes med over tid, og bygge seg opp. Etter hvert vil man finne løsninger som passer seg, og kunne få de resultatene man ønsker. Så det å bruke tid i starten på gode og enkle rutiner, og ikke minst lære å kjenne dyrene sine godt, er alfa og omega. Uten det vil det ikke fungere, seier Tore. Ikke alle har samme drivkraften som deg for å bruke semin i besetningen sin. De går kanskje på noen smeller i starten. Hvilke utfordringer mener du semin har? Arbeidsmengde og rutiner. Det er jo helt klart enklere og mindre arbeid om jeg hadde brukt okse. Det er det ingen tvil om. Men jeg ønsker som sagt en god besetning, og oppnår da resultater raskere med semin. Skulle jeg bare sett på arbeidsmengde måtte jeg skaffet meg okse så fort som bare det. Samtidig var det en utfordring å gå fra inseminering på NRF til kjøttfe. Det tok meg lang tid å komme inn i alle rutinene som var annerledes enn på NRF, som for eksempel det at det kun var ungokser på sædruta, var ting jeg lærte gjennom prosessen. Kanskje kunne det vært lagt til rette for litt mer info fra Geno sin side rundt dette og andre forhold som er forskjellig fra NRFinsemineringen. Det savner jeg! Som melkeprodusent var jeg vant til at alle eliteoksene av NRF var tilgjengelig på dunken til inseminør og et tilfeldig utvalg av ungoksene. Den første sesongen jeg skulle inseminere ammekyrne mine, fant jeg fram oksekatalogen for kjøttfe og plukket ut hvilke okser jeg ville bruke, men så enkelt var det ikke, sier Tore. På dunken finnes bare minst en tilfeldig valgt ungokse av hver rase. Siden sædruta bare går hver femte uke, ble det lenge å vente på mer sæd, så da gikk mye av den sesongen, sier han. Den andre sesongen ville jeg bruke noen av de nye utenlandske oksene som det hadde blitt importert sæd av, men siden jeg hadde mye kalving på seinhøsten kom sæden for seint for disse, så da røyk den sesongen også, smiler Tore. Jeg forstår at systemet må være sånn, men skulle ønske det var mer informasjon til de som starter opp om hvordan systemet fungerer. Da slipper en å gå på slike tabber i flere år før en skjønner systemet. Under intervjuet har vi fått servert lunsj på kjøkkenet. To personer med sterke meninger om så mangt har hatt en interessant stund, og selv om vi ikke ble helt enige om alt, så er stemningen god når vi begir oss ut i fjøset for en omvisning. Fjøset er et gammelt melkefjøs som er tilpasset noe for å få inn ammekyr, men til tross for liten ombygging fungerer det bra for Tore og hans besetning. Enkelte ting er litt tungvindt, men alt i alt så fungerer det. Jeg spør han om det ikke er noe som er negativt med å bruke 100 prosent semin, og da kommer svaret kjapt. Det eneste minuset med dette, er at det hadde jo vært trivelig å ha en svær stut gående, smiler Tore. En travel, men svært interessant dag i Rogaland begynner å nærme seg slutten for undertegnede, men først skal vi ta turen innom Tom Tengesdal i Bjerkreim. Dit tar det ti minutter å kjøre, så vi rekker akkurat å få igjen varmen før vi stopper på gården. Tom Tengesdal driver en besetning på 18 mordyr av rasen Hereford og er en av våre Aktive Avlsbesetninger. Gården fikk sine første stambokførte Hereford i 1994, og det siste hunndyret som er kjøpt inn til gården kom i Med ett unntak. Tom var nemlig kjøper av rekord kviga på Kviga 2011, Texas Queen fra Gjermund Birkeli. Foreløpig har han ikke nådd målet om 100 prosent semin, men det er på vei, og han håper det skal la seg gjøre i løpet av kort tid. For Tom er valget av okse svært viktig, det er dette valget som legger grunnlaget for hvilken besetning han skal ha på gården. Jeg har vanligvis en mening om hvilke okser som skal brukes lenge før oksekatalogen er ute, men bruker katalogen for å forsikre meg om at valget blir riktig. Av norske okser brukes aller helst eliteokser, på grunn av høy sikkerhet bak tallene. Gjerne også tidligere kjente eliteokser som har gått ut, men som er godt brukanes den dag i dag. Ungokser brukes kun når jeg har en god tro på vedkommende. Valgene baseres på avlsverdier og min kjennskap til avstamning, og ikke minst det å finne rette okse til rette kua. Fram til nå har dette fungert bra, sier Tom. For min del er jeg litt usikker på å bruke utenlandske okser, da verdiene og sikkerheten bak tallene fra disse er ofte annerledes enn de norske. Selgere av sæd på det internasjonale markedet er opptatt å få fram de positive sidene, og holder ofte tilbake de negative. Men om man setter seg litt inn i oksens utenlandske tall og ikke minst avstamning, og vurderer dem opp i mot ens egne dyr, er det en interessant måte å få inn nytt dyrematerial på, både til kyr og kviger. Tom har konsentrert kalvingen til rundt mars, noe som betyr inseminering i mai. Når tiden er inne for å inseminere, bruker han mye tid på å observere dyra. Ofte er han på beitet 3 4 ganger om dagen, hvor han ser etter brunsttegn. Om han oppdager dette, tar han dyret inn i fjøset på morgenen og binder det på bås. Har det kalv, vil den få lov til å gå sammen med mor inne. Inseminøren kontaktes i kontortiden, og det gis beskjed om på hvilket tidspunkt insemineringen ønskes. Inseminøren fra Geno stikker da innom senere på dagen og ordner med insemineringen alene. Er det kviger som ikke har stått i bånd før som skal insemineres, er Tom hjemme og hjelper til. Fram til cirka 10. juni bruker han kun semin, men etter tyrmagasinet

10 Semin den tid slipper han til oksen. I år var det 15 av de 18 dyra som ble inseminert, de siste tre ble det brukt naturmetoden på. Det har vært flere okser innom gården til denne oppgaven; egne okser, det er blitt kjøpt gamle seminokser og gårdsokser fra andre besetninger. Felles for de innkjøpte oksene er at de ofte blir solgt igjen på sommeren. Dermed unngår han å måtte fôre på oksen en hel vinter og Tom har dermed små kostnader ved å bruke oksen. Hans erfaring er at Nortura er flinke til å formidle livdyr for salg, dermed er det ikke noe problem å selge dyrene når han har behov for det. Jeg mener derimot at man alltid skal sende de dårligste dyrene til slakt, ikke selge rubbel å raka, for noen dyr er av så dårlig kvalitet at det heller bør slaktes, sier Tom. Mange mener at det å bruke okse er en enklere måte å bedekke dyrene på, samtidig som det ofte gir bedre resultat på antallet drektige. Mens du prøver å oppnå 100 prosent semin. Hvorfor har du valgt å inseminere? For meg er det helt naturlig å inseminere dyra mine. Jeg ønsker meg framgang i besetningen slik at jeg får den beste besetningen, og det får jeg bare ved å bruke semin. Min besetning er også relativt liten, noe som gjør sjansen for innavl større enn om jeg hadde flere mordyr og flere okser. Det å få inn nye linjer i besetningen er noe alle burde være opptatt av, for det gir et større mangfold genetisk og større muligheter i neste ledd igjen. Alle besetninger burde bruke semin, også krysningsbesetninger. Jeg tror alle innerst inne er opptatt av å ha gode dyr, både på lynne, fødselsvansker, tilvekst og andre egenskaper, og dette får man enklest til gjennom å bruke ulike fedre til avkommene. Fedre som er tilpasset både ku og kalv. Seminoksene er jo de beste genene vi har tilgjengelig! Om du skulle peke på utfordringene med semin på kjøttfe, hva ville du satt fokus på? Der er det to stikkord: tid og penger. For det første går det med mye tid på å bli kjent med dyrene slik at man kan oppdage brunst og inseminere til riktig tidspunkt, og tid er ikke noe alle har for mye av. Man må regne med å bruke mye tid på dette, og på tross av det er det ikke alltid man lykkes, sier Tom. En annen viktig faktor er at man må ha på plass enkle rutiner for hvordan man tilpasser seg rent fysisk ved insemineringen. Det er nok en utfordring å se brunst når dyra er på beite, og det kan også være en utfordring å skille dyra når de går ute og få fiksert dyr til inseminering. Men dette er ting som kommer etter hvert som man driver med det. Jeg mener alle må lage seg rutiner som fungerer for seg og sitt, men huske at det kan ta litt tid dette også. Dersom man ikke har dette på plass, kan man fort tape penger gjennom omløp og flere insemineringer på samme dyr. For de som har startet med semin og ikke føler de får det til, har du noen råd å komme med til dem? Hva kan de gjør for å lykkes med semin på kjøttfe? Det viktigste for en ammekuprodusent er jo å få kua drektig og få ut en levende kalv. For å lykkes med det må man først og fremst lære dyra sine å kjenne, slik at man fanger opp når de er i brunst, sier Tom. Det finnes kurs i det å se brunsttegn, kanskje er det en ide for de som er helt ferske på semin? Det er mange ulike tegn man kan se etter, og som man kan lære seg til å oppdage. Deretter er det smart å bruke brunstkalender for inneværende år, men også skjele til fjorårets kalender. Ikke alle dyr har like lang syklus, og da er det greit å vite hvilke man skal forvente i brunst når. Jeg tror også at for å skulle lykkes med semin, er man avhengig av å ville det 100 prosent. Det nytter ikke å ha ammekua som «hobby» om man skal få det til. Jeg sier ikke at man ikke kan ha jobb ved siden av, men man må kunne sette av tid og ressurser i insemineringsperioden for å klare det. Kontakt gjerne folk som har greie på inseminering av kjøttfe, fagfolk i Nortura eller andre produsenter som har lykkes. Det kan være en god investering å bruke tid sammen med dem. Men det som etter min mening er aller viktigst, er å ta de riktige valgene av okse. Man må se på avlsverdier og egenskaper til de ulike oksene og velge ut i fra hva man vil med besetningen. Den muligheten semin gir til å avle frem egenskaper man ønsker, gjør at semin er noe alle burde drive med, uansett besetning. Kaffen vi har fått servert gjennom intervjuet har gitt oss varmen i kroppen, så vi er klare for en tur i fjøset. Tom viser oss rundt i det gamle melkefjøset, og forklarer hvorfor han har delt det opp som han har. Det er viktig å skape en god logistikk i et ammekufjøs hvor det brukes semin, og det har han klart å få til med små endringer i det opprinnelige fjøset. Før vi reiser fra gården er det en ting Tom vil si til alle som vurderer å starte med semin: Det er egentlig ikke noe å tenke på, det er bare å starte. Mulighetene er mange, og det er ingen tvil om at man ender opp med en bedre besetning ut i fra egenskaper og ønskede kvalifikasjoner enn om man kun skal bruke gårdsokse. På veien til flyplassen får jeg pratet gjennom dagen med Nortura rådgiver Karin Fulgestad. Hun har gjort en flott jobb med å legge opp turen for meg! Dagen har inneholdt produsenter som er like i den grad at de alle ønsker å kun bruke semin, men samtidig svært ulike på områder som for eksempel hvordan og hvorfor de gjør det. Så på flyet hjemover gjør jeg meg følgende oppsummering av dagen: Alle kan, og bør begynne med semin på kjøttfe! Skal vi ha de beste egenskapene i vår besetning, er inseminering en unik mulighet. Det gjelder å bruke tid med dyra, velge riktig okse og sørge for en god logistikk i fjøset, så er det ingen umulighet å få kalv i ammekua gjennom bruk av semin. 10 tyrmagasinet

11 tyrmagasinet

12 Semin Bestill sæd i god tid, så får du den oksen du vil ha, på det tidspunkt du har tenkt. Hvor finnes ulike typer sæd? Planlegg hvilke okser du ønsker å bruke på hver enkelt ku i god tid før inseminasjonssesongen begynner. Da er du sikret å få ønskene dine oppfylt! Du finner nemlig ikke sæd fra alle okser på dunken til inseminøren. avlssjef tyr Tekst: Vegard Urset tlf Ungokser Det finnes sæd fra minst en ungokse av hver rase i dunken til inseminør. Ønsker du sæd fra en bestemt ungokse, kan du få dette ved å be inseminør hente dette fra sædruta uten å betale noe ekstra for dette. eliteoksene Sæd fra eliteoksene får du ved å be inseminør hente denne fra sædruta uten å betale noe ekstra for dette. okser under avkomsgransking Disse oksene har man like lite informasjon om som ungoksene. Vi ønsker heller at ungoksene brukes for å sikre nok avkom til avkomsgranskingen. Sæd fra disse oksene finnes derfor bare på GENOs sæddepot. Denne sæden må spesialbestilles. Ekspedisjonsavgiften for spesialbestilling er 400 kroner. importokser For rasene med nasjonalt avlsarbeide (norskprodusert sæd) er importsæd kun et supplement til det norske avlsarbeidet. Sæden skal brukes i reinavlsbesetninger for økt genetisk variasjon og avlsmessig framgang. Antallet importerte doser blir bestemt ut fra en forhåndsbestillingsrunde hos de aktive avlerne (medlemmene i det aktuelle raselaget). Å være sikret importsæd er derfor en medlemsfordel. I tillegg blir det importert noen doser ekstra for de som ikke fikk med seg bestillingsrunden. Sæden må spesialbestilles fra GENOs sæd depot. For raser uten nasjonalt avlsarbeide finnes det kun importert sæd. Denne sæden må også spesialbestilles fra GENOs sæddepot. Ekspedisjonsavgiften per spesialbestilling er 400 kroner. Spesialbestilling av sæd skjer på følgende nummer: Bestilling av sæd skal være gjort minst sju uker før forventet inseminasjon! Sædruta går cirka hver femte uke. For å se når sædruta går i ditt område, se «Sædrutene», i menyen til høyre. 12 tyrmagasinet

13 Semin Fra valgkomiteen Vi i valgkomiteen har nå startet vår jobb fram mot årsmøtet Denne uken får vi en oversikt over hvilke som ønsker gjenvalg, og hvilke som stiller på valg. Den videre prosessen blir som følger: 1. Oversikt over hvilke som stiller til gjenvalg og hvilke som trekker seg, sendes til rase og regionslag uke Det er satt frist til 8. januar 2012 for rase og regionslag til å komme med forslag på kandidater. Begrunnelse må legges ved. 3. Den 10. januar vil valgkomiteen starte arbeidet med å sette samme sitt forslag til årsmøtet i mars. Valgkomiteen oppfordrer alle TYR sine medlemmer til å engasjere seg gjennom sine rase og regionslag for å fremme sine ønsker på kandidater til valget Med hilsen Valgkomiteen i TYR tyrmagasinet

14 Semin Semin i krysningsbesetninger Det er ikke bare i reinrasebesetninger at det lønner seg å inseminere kyrne. Det er mange fordeler med semin. et viktig argument er at semin oksene genetisk sett er de beste fedrene i landet og dermed gir de mest lønnsomme avkommet. et annet argument er at en lettere kan bruke okser som passer bedre til den enkelte ku. avlssjef tyr Tekst: Vegard Urset tlf En bedekningsokse vil aldri bli bedre enn det beste kompromiss. Kyrne i en besetning er veldig forskjellige. Det skal derfor mye til å finne en okse som er den perfekte match med hele buskapen særlig ikke i en krysningsbesetning hvor det i tillegg til forskjeller innen rase også kan finnes et uttall rasekombinasjoner. Også krysningsbesetninger vil ha god nytte av å bruke semin. FOTO: VEGARD URSET to typer krysningsbesetninger Norske ammekubesetninger kan grovt deles inn i to hovedkategorier; de som går i et intensivt driftsopplegg og de som går i et ekstensivt driftsopplegg. Et intensivt driftsopplegg innebærer sterk fôring, bruk av gode beiter med høyt næringsinnhold, utstrakt bruk av tilskuddsfôring og forutsetter høy arbeidsinnsats for å få maksimale inntekter. Et ekstensivt driftsopplegg kan karakteriseres av utstrakt bruk av utmarksbeite, lite tilskuddsfôring og trenger mindre oppfølging enn et intensivt driftsopplegg. Hovedmotivasjonen er maksimalt utbytte med få innsatsfaktorer. Dyrene i et ekstensivt driftsopplegg bør klare seg mest mulig selv da de som har et slikt driftsopplegg ofte har andre jobber ved siden av. Lite kalvingsvansker og god helse er særlig viktig her, men er også avgjørende i et intensivt driftsopplegg for at alt skal gå på skinner. rangeringslister I et forsøk på å komme med anbefalinger om hvilke seminokser som egner seg best som fedre i de to typene driftsformer, har Nortura og TYR utarbeidet to rangeringslister: Biff NatUr rangerer oksene som egner seg best som fedre i et ekstensivt driftsopplegg. Høyt grovfôropptak, tidlig slaktemodenhet og god klassifisering er verdsatte egenskaper i denne rangeringen. Biff maxx rangerer oksene som egner seg best som fedre i et intensivt driftsopplegg. Lavt fôrforbruk per kilo tilvekst, høy tilvekst og god klassifisering er verdsatte egenskaper i denne rangeringen. Her sammenlignes oksene på tvers av raser. For å komme på denne rangeringslisten, kreves det at seminoksen er avkomsgransket. Dette fordi lette kalvinger er en viktig egenskap i ammekuproduksjonen. Okser med negativt avvikende resultater for egenskapen blir fjernet fra listen. Grønn kalvingskode betyr at oksen har gitt lette kalvinger i mer enn nittitre prosent av tilfellene i krysning med NRF kyr. Rød kalvingskode betyr at i mer enn sju prosent av tilfellene har det vært noen eller store kalvingsvansker. Disse må ikke brukes på kviger og dårlig utviklede kyr. Rutiner for brunstkontroll Fordel at en person har hovedansvar Brunstrunde når dyra ligger: Morgen/formiddag/kveld NB! Sen kveldsrunde Sjekk kalenderen for aktuelle kyr før du går inn Stopp i døra for å få overblikk mens det ennå er ro i fjøset Gå runde og se på enkeltdyr Gjør enkle notater! (kalender/ notisbok) Husk å sjekke for brunst 3 og 6 uker etter inseminasjon! Ikke glem drektighetskontrollen! 14 tyrmagasinet

15 Tid for fjøs Fjøssystemer Bygg bruker mye tid på fjøs, slik at du kan bruke litt mindre. Vi vet hvordan effektive fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Vi planlegger, prosjekterer, innreder og bygger komplette fjøs fra gulv til tak. Stålbygg Limtrebygg Massivtrefjøs Sandwichpaneler til vegg og tak Betongelementer Dører, vinduer og porter Se for våre løsninger til landbruk og industri. Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3174 Revetal Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf tyrmagasinet

16 Semin kjønnsseparert sæd på kjøttfe markedet etterspør kjønnsseparerte hannceller av kjøttfe, og da spesielt på Charolais og limousin. Geno har denne høsten lykkes å få separert sæd av to okser, Felix av Finsrud og Fabian av Gorseth Felix av Finsrud. FOTO: VEGARD URSET, TYR Fabian av Gorseth. FOTO: VEGARD URSET, TYR avd.sjef marked&fag Geno Tekst: Hans Storlien Kjønnsseparerte hannceller av Charolais gikk som «varmt hvetebrød» og dosene som akkurat har kommet til Norge er allerede bortbestilt. Vi har fortsatt tilgjengelig hannceller av Limousin oksen Fabian av Gorseth. Kjønnsseparerte hannceller er ikke noen «stor butikk» internasjonalt foreløpig. Produktet finnes på markedet, men i Norge har vi kun hatt sporadiske importer. Kjønnsseparering av sæd krever i utgangspunktet svært god sædkvalitet for å lykkes. Derfor ser vi på mjølkerasene at det tilbys kun etter enkeltokser avhengig av sædkvaliteten på oksene. Dette er også ei utfordring om ikke større utfordring på kjøttfe da seleksjon for sædkvalitet ikke har vært så sterk som den har vært på NRF. Dagen system for kjønnseparering er preget av mye logistikk. Kjønnseparering skjer hos det engelske seminselskapet Cogent UK. Vårt første kjennskap med kjønnsseparert NRF sæd var et resultat av at to NRF okser ble sendt ned til Cogent. Dette viste seg å være en dårlig og svært kostbar løsning. Cogent har utviklet et transportmedium som gjør at sæden kan samles på Store Ree om morgenen for deretter å fraktes direkte til England for separering hos Cogent. Separering starter samme dag og resulterer i et ulikt antall doser avhengig av kvalitet på sæden. For de to kjøttfeoksene fikk vi ut et lite antall per okse, hhv. 44 doser og 60 doser. På NRF oksene ligger antallet på ca. 250 doser, med en rekord på 700 doser. Dosene må stå i karantene en måned før de er tilgjengelige på det norske markedet, og opplegget er per i dag at vi sender ned sæd en gang i måneden. Dosene spesialbestilles hos Geno sitt kundesenter telefon Prisen på dosene er lik på NRF og kjøttfe, kr 460, per dose. I tilegg kommer et bestillingsgebyr på kr 400, per bestilling. Her kan man selvsagt «henge på» doser av andre ordinære okser i tilegg. Mange synes sikkert dette kunne vært tilgjengelig direkte fra dunkene til insemin ørene. Ulempen med dette er flere enn fordelene. Kjønnseparerte doser er av et svært lite antall, og med 750 beholdere over hele landet er det vanskelig å fordele doser riktig ut fra dagens system. En bestilling medfører at Geno garanterer dosen helt til den er brukt det er dermed en forsikring hvis det skulle skje noe med dosen underveis. En bestilling reduserer svinnet og som gjør at vi kan holde en lavere pris på produktet enn hvis vi må kalkulere inn svinnet i doseprisen. Men, et system lever bare til det avløses av noe bedre. Kanskje vil framtida gjøre oss i stand til å distribuere doser mer nøyaktig enn det som er mulig per i dag. Kjønnseparerte doser bør benyttes på dyr som viser god brunst og helst på antatt gode kviger. Kyr som har høy mjølkeproduksjon kan være krevende å få kalv i og er dermed ikke helt riktig målgruppe for kjønnseparert sæd. Resultater fra NRF kjønnseparert sæd ligger i gjennomsnitt 13 % lavere en vanlig sæd. Dette skyldes blant annet at antallet spermier i hvert strå er 2 millioner mot 15 millioner i konvensjonelle sædstrå. Treffsikkerheten på kvigekalv ligger på omkring 90 prosent. Det vil ikke bli produsert mer kjønnseparert kjøttfesæd før neste kjøttfesesong som starter i juni Årets kjøttfeokser er nå sendt tilbake fra Hallsteingården til sine respektive kjøpere. 16 tyrmagasinet

17 Semin SpermVital utvider tidsrommet med befruktningsdyktige spermien etter inseminering med opptil 24 timer. FOTO: VEGARD URSET SpermVital, en god mulighet for kjøttfe? Genos datterselskap SpermVital as er nå i ferd med å ta spranget ut i den store verden. Selskapet har nå fått på plass en stab som skal konsentrere seg om å lansere SpermVitalproduktet internasjonalt og man har fått på plass frisk egenkapital i selskapet, slik at man har finansielle muskler nok til å kunne foreta en internasjonal lansering. Daglig leder SpermVital Tekst: Nils Christian Steig Interessen rundt SpermVital er stor internasjonalt. Geno Global har markedsført sæd fra NRF okser hvor man har benyttet SpermVital teknologien i fl ere land og særlig i Sør Europa har interessen vært stor og man skal nå i gang med et større feltforsøk med Holstein kyr for å skaffe solid dokumentasjon på virkningen av teknologien på denne rasen. Kjernen i teknologien er at SpermVitalsæden er behandlet slik at spermiene sparer energi ved at de er immobilisert i en alginatgel, og de vil først begynne å bruke av energien når de frigis fra gelen etter inseminering. De vil frigis gradvis, noe som medfører at befruktningsdyktige spermier er til stede i hunndyret i lengre tid enn vanlig etter inseminasjon. SpermVital er i dag et produkt med god dokumentasjon fra fl ere tidligere forsøk. Man mener at SpermVital sæd per i dag ut vider tidsrommet med befruktningsdyktige spermier etter inseminering med 24 timer. Dette er dokumentert både gjennom labora torieforsøk og feltforsøk på NRF kyr med inseminasjon antatt en dag for tidlig. Per i dag ser man for seg fi re forhold der SpermVital sæden er særlig velegnet. Ved usikre brunsttegn Symptomløse omløpere Ved synkronisert brunst Besetninger med lav ikke omløpsprosent På normale kyr som viser god brunst og blir inseminert til normal tid er det usikkert om du vil oppnå bedre resultat med SpermVital sæd sammenlignet med ordinær sæd. Er du sent ute med inseminasjonen er det ikke behov for en gradvis frigjøring av spermiene slik det skjer ved bruk av Sperm Vital sæd. Tvert imot er det viktig at et tilstrekkelig antall befruktningsdyktige spermier når fram til egget så snart som mulig, og det oppnås sannsynligvis best eller like bra ved å bruke ordinær sæd. Man antar at SpermVital teknologien vil være svært velegnet ved hormonell brunstsynkronisering, men dette kan det ikke garanteres før man har foretatt et større feltforsøk med dette spesielt for øyet. For NRF kyr er det nå solid dokumentert at SpermVital teknologien fungerer slik man antok. SpermVital sæden er minst like god som ordinær sæd når inseminasjon foretas til det bonden mener er optimal tid i brunsten. Dette er viktig dokumentasjon når vi vet at interessen for SpermVital er formidabel internasjonalt. Resultatene fra utlandet der Sperm Vital er brukt på Holsteinkyr har vært nærmest utrolig gode, med en forbedring av drektighetsresultatene med omkring 100 prosent. Det sier seg selv at potensialet for forbedring er langt større når drektighetsprosenten ligger på under 30 som vi fi nner mange steder i utlandet. Det er foretatt et lite feltforsøk på kjøttfe. Hovedkonklusjonen her var den samme som på NRF kyr, men pga et lite antall dyr og at det samtidig er vanskelig å observere brunst på kjøttfe, vil man kjøre et større feltforsøk på før man gir noen klare anbefalinger om bruk av SpermVital sæd på kjøttfe. Et større antall sæddoser med SpermVital sæd fra kjøttfe er allerede produsert opp ved Hallsteingården i Trondheim. Det vil derfor komme mer stoff om SpermVital teknologien så snart dette er gjennomført. tyrmagasinet

18 Semin Hvorfor semin? Ved bruk av semin har man flere okser å velge blant til kyrne i besetningen. Ved inseminering får du tilgang til det beste avlsmaterialet som finnes på markedet når det gjelder kjøttfe dersom vi har gjort jobben vår riktig i avlsarbeidet. et annet moment er at du får muligheten til å velge blant flere fedre til neste års kalver enn ved bruk av gårdsokse. konsekvensene blir derfor ikke så store dersom det viser seg at en okse nedarver uønska egenskaper. avlssjef tyr Tekst: Vegard Urset tlf Dersom man setter på dårlige avlsdyr, blir avkommene deretter. Seminoksene har vært gjennom omfattende testing og passert flere nåløyer før de ble satt i semin. Man vet mer hva man får ved bruk av seminokser. Det kan helt sikkert finnes gårdsokser ute på markedet som er like bra, men det er langt mindre dokumentasjon bak disse oksenes egen skaper. konsekvensen av å satse alt på ett kort Det er ingen tvil om at det kreves en betydelig ekstrainnsats å inseminere. Diende kalv hemmer brunsten, samtidig er det nok også mulig at kjøttferasene har svakere brunsttegn enn for eksempel NRF kua. Videre har mange ammekuprodusenter andre inntektskilder utenom storfekjøttproduksjonen og dermed mindre tid til å følge opp brunst. Avlsoksen er nok flinkere til å observere brunsttegn på kyrne enn de fleste av oss. Det er imidlertid viktig å minne om konsekvensene av å bruke én okse på hele flokken. Hvis oksen har uønska egenskaper kan dette få store konsekvenser. Uønska egenskaper Vi hører av og til om produsenter som et par måneder før de venter kalver oppdager at alle kyrne er tomme. Da må vi først minne om viktigheten av å drektighetsundersøke tidlig. Da rekker en å bytte ut oksen dersom han ikke fungerer. Dårlig fruktbarhet er egentlig en lite dramatisk skavank for en avlsokse sammenlignet med andre uønska egenskaper. Egenskapen overføres jo ikke til neste generasjon siden det ikke blir født noen avkom. Verre er det med egenskaper som først vises på døtrene når de har fått egne avkom. Da har en fått spredt genene videre til avkom og til avkommenes avkom. Det blir da mer om fattende å kvitte seg med avlsmaterialet fra besetningen. Det er ikke større sannsynlighet at en gårdsokse har slike skavanker enn en seminokse, men ved bruk av semin har man muligheter til å velge flere fedre til neste års kalver og dermed redusere risikoen for at en arvelig sykdom påvirker hele besetningen. tilpasse okse Semin gir større muligheter for å tilpasse okse til hver enkelt ku. Ved bruk av gårdsokse får man ensartede avkomsgrupper, men oksen skiftes ofte ut etter et par år for ikke å brukes på egne døtre. Det tar derfor ikke lang tid før mordyrene i besetningen er ganske genetisk ulike. Å finne en avlsokse som passer til alle kyrne vil bli vanskelig og blir ikke bedre enn «det beste kompromiss». Mange ønsker ofte å bruke avlsokser som gir kalver med bra kjøttproduksjonsegenskaper. Bra kjøttproduksjons egenskaper kan komme i konflikt med lette kalvinger siden det er en uønsket sammenheng mellom tilvekst og fødselsvekt. Ved å inseminere de minste kvigene med en okse som forventes å gi lette kalvinger, kan man bruke en produksjonsokse på resten av besetningen. 18 tyrmagasinet

19 Tid for storfe Fjøssystemer bruker mye tid på storfe, slik at du kan bruke litt mindre. Vi har plukket ut de beste produktene fordi vi vet hvordan effektive fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Vi planlegger, prosjekterer, innreder og bygger komplette fjøs fra gulv til tak. Lely melkerobot skraperobot fôrskyver kalveautomat Innredning Gjødselhåndtering Fôring Agrilight Ventilasjon Gummimatter for gang- og liggeareal Vannopplegg Betongspalter Se for våre løsninger til storfe. Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3174 Revetal Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf tyrmagasinet

20 Nedgang i seminbruken! Seminåret endte med en nedgang på 15 prosent i antall inseminerte kjøttfedoser. Dette viser at det er en synkende interesse for bruk av kjøttfesemin, og at vi har redusert bruken i forhold til fjoråret med over doser. Skal målet på doser innen 2020 nås, må vi jobbe aktivt for en økning i antall doser hvert eneste år framover, også på hjemmebane. info.ansvarlig tyr astrid Øversveen tlf [email protected] Endring i % Aberdeen Angus Blonde d'aquitaine Charolais Dexter Galloway Hereford Highland Cattle Limousin Piemontese Simmental Tiroler Grauvieh Sum Melkesimmental Tabellen viser antall inseminerte kjøttfedoser per rase i seminåret Seminåret ga oss totalt sett en nedgang på 15 prosent, og per i dag har vi ikke nådd de dosene vi satte oss som mål dette året. Vi kom bare opp i ca doser. Tallet er hentet ut i november slik at et mulig etterslep kan komme inn, men det vil uansett ikke utgjøre så mange doser. Dette vil med andre ord si at vi ikke når målet om doser. Hvorfor denne nedgangen? Vi ser at det er i bruken av kjøttfesemin på melkebruket at vi har den desidert største nedgangen. Geno hadde våren 2011 en kunde undersøkelse hvor ca produsenter svarte på en del spørsmål. Ett av spørsmålene var: «Det har de senere årene vært en generell nedgang i bruken av kjøttfesæd til bruksdyrkrysning. Hva tror du er årsaken til denne nedgangen?» Til sammen 2330 personer svarte på dette spørsmålet. Det var sju svaralternativer. Her er for delingen på de sju svaralternativene (tabell neste side): 20 tyrmagasinet

21 Som desidert mest svarte alternativ var altså at det er en utvidelse i melkeproduksjonen (nesten hver en tredjedel svarte dette). Mange melkeprodusenter utvider produksjonen sin og må derfor sette på en større andel av kyrne med NRF for å få nok rekruttering til å utvide produksjonen, også de kyrne som er så dårlig at de normalt hadde blitt krysset med kjøttfe. Alternativer Prosent Antall 1 Utvidelse av melkeproduksjonen 69,5 % Sluttet å fôre frem okser til slakt 31,3 % Liten besetning og må ha nok kviger til påsett 30,0 % Kalvingsvansker 16,3 % Økning i pris på kjøttfesemin 6,3 % Annet, spesifi ser her 9,8 % 229 Framover Totalt sett er det ingen stor grunn til bekymring, vi holder et relativt høyt nivå men ønsker oss selvfølgelig fl ere inseminerte kjøttfedoser. Vårt mål om doser innen 2020 innebærer en betydelig eksport, men vi her på hjemmemarkedet må også gjøre en innsats slik at dette blir et mål vi klarer å nå. Vi tror at tiltak som SpermVital, kjønnsseparert sæd for oksekalv og aktivitetsmåler vil bidra til økt seminbruk i framtida. Videre vil TYR jobbe for fokus på kjøttfesemin i «Avl i buskapen», øke kunnskapen om semin fra kjøttfe hos rådgiverne i Tine og jobbe opp mot Nortura med tanke på å få på plass en «kvigebank». Så kanskje vil dette til sammen føre til at vi øker seminbruken neste år? Det er i år siden det første Hereford avlsdyr ble levert fra Skjatvet. Vi har mange spennende okser for salg etter kåring i slutten av februar Vi ønsker alle gamle og nye kunder god jul og godt nytt år. H. R. Astrup Skjatvet Gård Hølandsveien GAN [email protected] Mobil tyrmagasinet

22 Ingen tilfeldigheter når utstillerne viser dyrene i ringen. National Show i Louisville, Dyreutstilling i USa kan ikke sammenlignes med noe annet. Det er en herlig miks av formelt og uformelt, nytt og gammelt, enormt storslått, men også små kuriositeter. Årets «National Show» var lagt til kentucky exposition Center, et innendørs hallkompleks på 400 dekar i byen louisville. inne i hallene var det dyr med stort og smått. Norsk Charolais Tekst: Per Øivin Sola Det amerikanske «National Show» var altså denne gang lagt til Louisville, som er hovedstaden i staten Kentucky. For mange er staten mest kjent for restaurantkjeden KFC (Kentucky Fried Chicken), mens byen Louisville forbindes med Kentucky Derby. Kentucky Derby foregår på den ærverdige galoppbanen «Churchill Downs» og er en av de tre virkelig store galoppløpene i USA. Byen er også kjent for å ha fostret bokseren Muhammed Ali. Vi var på plass for å se på kuer, og de fant vi i alle former og størrelser. En utrolig profesjonalitet gjennomsyrer alt som skjer i showringen fra dommer og utstiller, til speaker, fotografer og «møkkfjernere». Alle legger prestisje i oppgavene sine, noe som gjør at det er like artig å se på folkene som dyrene. De som likevel imponerte mest var utstillerne. Ofte var det døtrene på gården som hadde denne oppgaven, de håndterte dyrene og fikk de i posisjon med den største selvfølgelighet, hele tiden med ett øye på dommeren. I hallene rundt var det et yrende liv, hvor utstillerne klargjorde dyr og pleiet potensielle kunder. Hele familien hjelper til, de sover og jobber på skift. En skulle nesten tro det var livet om å gjøre. Faktisk var det nesten det, for vi ble fortalt at prestasjonene i ringen hadde mye å si for familiens livdyrsalg og dermed økonomi i tiden fremover. Bak hallene var det også liv. Her fikk vi øye på noe som lignet en campingplass. Det som skilte denne campingplassen fra andre var at til biler og vogner var det tjoret dyr. Enkelte avlere foretrakk faktisk å stalle opp dyrene ute i frisk luft fremfor de varme og overfylte hallene. Her koste folk seg virkelig med småprat og grillings. I USA skjer ting fort, også med dyrematerialet. For typiske farraser som Limousin, Simmental og Charolais var det store mar kedet nå å selge okser til store besetninger med brittisk dyremateriale 22 tyrmagasinet

23 Ikke alle setter penger på vinnerhesten på «Churchill Downs». Men det var nære, så vi prøver igjen! Denne ungværen av Colombian-rasen veide 150 kg. Alt er stort i USA! Kentucky To kyr av rasen mini-angus sto bundet til en campingbil mellom visningene. som Angus og Hereford. De tre førstnevnte raser er derfor dramatisk tatt ned på størrelse og er langt mindre enn det vi Norge kaller for mellomtype. De er dessuten svært breie. Enkelte avlere vi snakket med fortalte at de fortsatt har en del store kuer hjemme, men det var ingen vits i å ta de med på utstilling for dommerne ville dømme dem ned. Enkelte tok også til orde for at trenden har gått for langt. Det artigste på en slik utstilling er likevel å se på alt det rare som stilles ut og livet rundt. Alt fra uvanlige storferaser til rekvisita og effekter av alle slag. Her var det mini Angus hvor ei fullvoksen ku veide 300 kg, vi kom over en ungvær av rasen Colombian i hallen for sau som veide 150 kg og her sto boder som solgte smykker og klokker side om side med boder med dyrevekter, kammer og spray og profileringstøy. En dyreutstilling i USA er en av de tingene man bør få med seg før en dør, som man så populært sier. Det er så mangfoldig og underholdene at en lett kan bruke 3 4 dager bare på utstillingen. Litt uvant er det med nasjonalsang og flaggheising i tide og utide, men det gir også arrangementet stil og verdighet. Alt i alt, en flott opplevelse som anbefales alle som er glad i storfe og show! I hallene var det et yrende liv. Angus var nok størst på utstillingen totalt. tyrmagasinet

24 PRODUKTER FOR LØSDRIFT Hispec Fullfôrvogner fra Irland m 3 Vi er behjelpelig med planløsninger. Fôringskasse m/u fanghekk. Kraftfôrautomat for kalv på beite. Fanghekker Bingeskiller 0,4-7 meter Porter 0,4-7 meter Liggebåser Kraftfôrautomat for kalv på beite Fôringskasser med og uten fang Komplette drivgangsystemer Behandlingsbokser Storfevekt Klauvskjæringsboks Gummimatter Gjødselskraper Kubørster

25 La Gee drikkekar i mange varianter. Gjødselskraper for fjøs med liggebås. Hardplastkrybber meter. Vanntrau med innebygd flottør. Trenger du fjøsinnredning og produkter for løsdrift? BBagro har levert fjøsinnredning for storfe siden Vi har stort sett alt av produkter på lager og kan tilby deg rask levering. Vår fjøsinnredning er fleksibel og av høy kvalitet. Du kan besøke oss, og vi kan gi deg råd, veiledning og monteringshjelp. Vi har som mål å tilpasse fjøsinnredning til ditt behov. Hovedkontor: Telefon: Region Trøndelag: Erling Gresseth Region Ottadalen: Ottadalen Mølle, Vågå: Lom:

26 Anne M. Næss og Odd H. Solhaug. Det var mye folk til stede. Per Brenne fra BB Agro. Fagdag TYR Akershus torsdag 24.november arrangerte tyr akershus fagdag i enebakk. Det var stor oppslutning, og et meget interessant program. info.ansvarlig tyr Tekst og foto: astrid Øversveen tlf Klokken 10 startet det hele, og ca. 35 per soner var samlet i Bøndenes Hus i Enebakk. Programmet startet det med et innlegg fra Nils Bjørke, leder i Norges Bondelag. Bondelagslederen er av den oppfatning at TYR i samarbeid med Norges Bondelag skal klare å finne en løsning for ammekuproduksjonen. Det er ikke i tvil om at det er politisk vilje til å satse på grovfôrbasert ammekuproduksjon. Etter denne sekvensen gikk programmet over til Anne Marit Næss og Odd Henning Solhaug (reportasje i TYRmagasinet ). De bygget i 2007 om sitt melkefjøs til ammekufjøs, med suksess. I det opprinnelige programmet skulle møtet vært på gården deres, med omvisning i fjøset. Dette måtte utgå på grunn av utbruddet av diare i besetninger på Østlandet. Dermed ble det foredrag via PC, og vi fikk en flott og grundig presentasjon av prosessen, fra start til slutt. Og ekteparet var flinke til å komme med egne erfaringer og råd. Vi fikk ikke vært i fjøset, men de hadde med lysbilder. Det var Per Brenne i BB Agro som hjalp Anne Marit og Odd Henning med ombyggingen av fjøset. Det å gjøre en god jobb på forhånd, er i følge han svært viktig. Det legger premissene for hvordan løsningen skal bli, og grunnlaget for at alle skal bli fornøyde. Per viste en rekke mulige løsninger, og viste tegninger fra flere fjøs som var blitt bygd om hvor eieren var godt fornøyd. I tillegg kom han med råd til de som ønsket det på situasjoner de stod oppe i. En av de tingene han fokuserte mye på var viktigheten av kalvebinger. Mange har konsentrert kalving, og det krever mye plass. Han avsluttet med å si at hvis man skal gjøre om fjøset, gjør det skikkelig med en gang. Et fjøs som er tungvindt og slitsomt, gjør at produsenten til slutt gir opp og slutter. Det var et fornøyd publikum som tok lunsj, pølser og potetmos. Da fikk alle tid til å prate med hverandre, diskutere utfordringer og ideer fra egen hverdag, og ikke minst diskutere det som var blitt sagt i de ulike foredragene. Resultatet ble en litt lenger lunsj enn planlagt, men etter hvert tok Per Gillund fra Geno ordet og satte forsamlingen i brunst, avl og insemineringsmodus. Hovedfokuset i foredraget av Per Gillund var brunsttegn og hvordan man enklest kunne observere disse for å inseminere ammekua på riktig tidspunkt. Foredraget var innom både forbrunst, selve brunsten og etterbrunst, og hvilke tegn man kunne se i de ulike periodene. Per tok også for seg syklusen fra brunst ble observert og timene fram til når man burde inseminere. Dette var tips mange hadde nytte av, blant annet det at hold og fôring har stor betydning for om kua blir drektig eller ikke. Til slutt ble det litt info om Heatime og hvordan dette fungerer. Møtet ble avsluttet klokken 14.30, og alle de som hadde vært der var svært fornøyde med dagen. De hadde lært mye og fått sosialt påfyll som kommer godt med utover vinteren. Vi vil takke TYR Akershus for et utrolig flott arrangement! Håper det ikke blir lenge til neste gang! Hovin Angus Nedre Hovin Gård 3533 Tyristrand Espen Krogstad [email protected] 26 tyrmagasinet

27 Nils Bjørke på fagdag i TYR Akershus tyr akershus hadde fått lederen i Norges Bondelag, Nils Bjørke, til å komme på fagdagen de arrangerte i slutten av november. Hans synspunkt på ammekua og økonomien i produksjonen var det mange som ville ha med seg, og det var god oppslutning. info.ansvarlig tyr Tekst og foto: astrid Øversveen tlf Han startet med å beroliget alle med at Norges Bondelag er svært opptatt av å gjøre det mest mulig lønnsomt for bønder å satse på ammekuproduksjon. Med den underdekningen vi har på storfekjøtt i dag, er det rom for å øke ammekuproduksjonen. Det er viktig å sørge for at importkanalene ikke blir varige, sa Bjørke. Han mener det bør legges til rett for dem som ønsker å ha dette som en hovedproduksjon på gården. Det er viktig at vi forstår at dette er en egen produksjon. Å flytte ammekua rett inn i et gammelt melkefjøs uten å gjøre de nødvendige tilpassningene i fôring og driftsbygning er ingen varig løsning. Det kan fort bli dyrt å gjøre det billig, sier Bondelagslederen. Det fokus TYR har hatt på overgangen fra melk til kjøtt er veldig positiv som et ledd i denne prosessen. Bjørke har et ønske om å løfte økonomien i ammekuproduksjonen, men tror ikke man kommer unna det faktum at man er nødt til å se på kostnadssiden før man bygger nytt eller gjør endringer i nåværende bygningsmasse. Det er svært vanskelig å gi tilskudd for mordyr over 50 på ammekyr, hvis man ikke gjør det samme for melkekyr. Dessuten frykter jeg at muligheten for mer tilskudd skal presse produsenten til å ta inn flere dyr enn hva arealet tilsier at de bør ha. Han innrømmet at det er vanskelig å finne virkemidler som gjør at man får uttelling for kvalitet og kjøttmengde, ikke bare dyretall og areal. Bondelagslederen er av den oppfatning at TYR i samarbeid med Norges Bondelag skal klare å finne en løsning for ammekuproduksjonen. Det er ikke i tvil om at det er politisk vilje til å satse på grovfôrbasert ammekuproduksjon. Vi må forholde oss til at det ikke er politisk vilje til å få mest mulig tilvekst basert på kraftfôr, veksten må i størst mulig grad komme på grovfôr, konkluderte Bjørke. Så får vi håpe at vi ser resultater av disse synspunktene i neste års jordbruksoppgjør. Nils Bjørke. FOTO: ASTRID ØVERSVEEN Nortura har gitt signaler om at de vil øke kjøttprisen etter nyttår, men utfordringen er importprisene. Jeg tror det er like viktig å fokusere på at dette er en produksjon hvor man kan kombinere driften med jobb utenfor gården, som å oppfordre folk til å bygge så stort at de har ammekua som eneste inntektskilde. Fra tilhørerne i salen kom det et ønske om å øke produksjonstillegget for alle dyr, ikke bare for de 50 første. Når det er mangel på mordyr, er det viktig å gjøre det attraktivt å ha flere mordyr. Slik det er i dag får man 800 kroner for kalven, mens man får ingenting om mordyret er nummer 51. Bjørke kunne ikke love noen endringer i regelverket. Foto: VEGARD URSET tyrmagasinet

28 Gårdsokse ET-sønn etter Sparrows Sanchez ny og spennende genetikk! Vi har fokus og gode resultater: Meget god tilvekst Kjøttfulle dyr Lette kalvinger Lettstelte dyr med godt lynne Sterke og sunne dyr Flott eksteriør Høyfjell Charolais AS har gjennom flere år med embryovirksomhet, kunstig sædoverføring og bevisst seleksjon og innkjøp, fått frem en besetning med unike blodlinjer, funk sjonelt eksteriør og ikke minst rolige dyr med god produksjon. Siste tilskuddet til besetningen skjedde på TYRs kvigeauksjon i fjor da vi fikk tilslaget på FANNY AV VEISTAD ET (Sudden Impact x Rosso Zephyr). Vi har inseminert med 67 % norsk sæd i Mange spennende embryokombinasjoner fødes våren Velkommen til gårdsbesøk! Bjørningstad gård 1617 Fredrikstad Tlf / / E-post: [email protected] KVALITETSPRODUKTER TIL LANDBRUKET Alt innen storfeinnredning - vi lager etter mål! Forhekker Kraftfôrautomat Drikkekar Liggebåser Gummimatter Lettgrinder m/dør og kalvåpning Transportvogner / Dyretransport 4-12 meter m/hev/senk/brems, presenning, div. hjulstørrelser. Kontakt oss for et godt tilbud i dag. Ramnesveien Ramnes Tlf [email protected] Annonse 180x131.indd :32:12 28 tyrmagasinet

29 Aktiv Avlsbesetning 2012 Søknadsskjema Dette skjema sendes sammen med rapporten «aktive avl hoved» for 2011 i Storfekjøttkontrollen Besetningsnavn Navn Adresse Postnummer Produsentnummer Poststed E postadresse Søker å bli godkjent Aktiv Avlsbesetning for rase; NB! Underskrift av dette skjemaet er samtidig en egenerklæring med hensyn til at KOORIMPs krav er fulgt ved eventuell import av sæd og embryo. Søknadsfrist; 1. februar 2012 Sendes til TYR Postboks Hamar E post [email protected] Husk å legge ved rapporten fra Storfekjøttkontrollen. Sted / dato Underskrift Alle søkere må sende inn søknadsskjema og internettrapporten Aktive Avlsbesetninger, også Aktive Avlsbesetninger 2011! krav Veiing 1) Minst 80 % av fødte kalver i 2011 skal være veid med vekt ved fødsel, 200 og 365 dagers alder så lenge det står i besetningen det er født i. Gjenbruk 2) Minimum 20 % av besetningens stambokførte hunndyr skal være inseminert eller bedekt med norsk seminokse i For raser uten norskprodusert sæd skal det insemineres med importert sæd. Fenotypetest 3) Besetningen forplikter å stille minst én godkjent testkandidat til disposisjon for raselaget testomgangen dersom det drives et nasjonalt avlsarbeid for rasen. Besetningsstørrelse 4) Minst ti stambokførte mordyr i Storfekjøttkontrollen i import 5) Ikke levende importerte dyr til besetningen siste tre år. 6) Benyttet sæd/embryo av utenlandsk opprinnelse siste tre år skal ha oppfylt KOORIMPs tilleggskrav på importtidspunktet. For besetninger som har fl ere raser gjelder punkt 1 4 for rasen det søkes status Aktiv Avlsbesetning for. tyrmagasinet

30 Nye eliteokser fra februar Kvinten av Dagrød Aberdeen Angus Hornanlegg: Kollet Far Farfar morfar mormors far Avlsverdier: Fødselsforløp Nightingale Quinton Nightingale Regent (GBR) Duke 1 av Dagrød Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe Døtres kalvingsevne moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv 113*** 130*** 95*** 78*** 85*** 86*** 89*** 84*** 75* 113** Betong av Dagrød Aberdeen Angus Hornanlegg: Kollet Far Farfar morfar mormors far Kincaid av Dagrød Connealy Kincaid Duke 2 av Dagrød Nero Avlsverdier: Fødselsforløp Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe Døtres kalvingsevne moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv 104*** 117*** 112*** 126*** 126*** 129*** 135*** 98*** 115* 78** Bonpair av Halmrast Charolais Hornanlegg: Hornet Far Farfar morfar mormors far Umpair av Myrberg 9676 Impair 9675 Ibob 6090 Farao av Lunna Avlsverdier: Fødselsforløp Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe Døtres kalvingsevne moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv 110*** 129*** 85*** 103*** 98*** 101*** 97*** 106*** 92* 90** 30 tyrmagasinet

31 2012 Ceylon av Oppegård Charolais Hornanlegg: Kollet (nyvler) Far Farfar morfar mormors far Sattahoochee av Veistad Cattahoochee (CAN) WCR Prime Cut (CAN) JMB WL 207 (CAN) Avlsverdier: Fødselsforløp Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe Døtres kalvingsevne moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv 110*** 129*** 85*** 103*** 98*** 101*** 97*** 106*** 92* 90** Champion Viking av Bolstad Charolais Hornanlegg: Kollet (nyvler) Far Farfar morfar mormors far Viking Mar Katz av Strömsnäs (SWE) 7247 Joker av Veistad 7840 Kvikk av Dillerud Avlsverdier: Fødselsforløp Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe 88*** 90*** 106*** 121*** 113*** 115*** 108*** 117*** Døtres kalvingsevne moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv Benjamin av Skjatvet Hereford Hornanlegg: Kollet Far Farfar morfar mormors far Avlsverdier: Fødselsforløp United av Skjatvet 9386 WNH Stockmaster 9385 Putin av Reina Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe Døtres kalvingsevne moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv 109*** 104*** 98*** 107*** 102*** 101*** 108*** 97*** 108** 99*** tyrmagasinet

32 72057 Charmant av Dovre Limousin Hornanlegg: Hornet Far Farfar morfar mormors far 9232 Pan av Gamkinn Gamkinn Leik Liberal MN Jacadit Avlsverdier: Fødselsforløp Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe Døtres kalvingsevne moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv 112*** 103*** 95*** 108*** 106*** 121*** 122*** 109*** 98* 90* Carl av Rendum Limousin Hornanlegg: Hornet Far Farfar morfar mormors far Unikum av Rendum Gedeon (FRA) Malibu 9209 Echo Avlsverdier: Fødselsforløp Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe Døtres kalvingsevne moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv 131** 123** 88*** 75** 89* 103** 137* 127** * Bas av Hægeland Simmental Hornanlegg: Hornet Far Farfar morfar mormors far Hedetoft United Max (AUT) 9942 Haxzeus 9943 Solist Avlsverdier: Fødselsforløp Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe Døtres kalvingsevne 112** 120** 91*** 117*** 117*** 105*** 94*** 98*** 112* moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv 32 tyrmagasinet

33 73034 Amandus av Solnes Simmental Hornanlegg: Hornet Far Farfar morfar mormors far 7203 Avlsverdier: Fødselsforløp Snorre av Almanaunet Well Hous Dictator (GBR) 9925 Lurifax Vekstegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Slakte vekt Slakte klasse Fett gruppe Døtres kalvingsevne moregenskaper Døtres evne til å avvenne en tung kalv 108** 102** 99*** 86*** 98** 113*** 136*** 77*** 117* 109* Dyr som trives gir bedre inntjening. lokomotiv media Det er sunt bondevett InnrednInger Reime Agri er Norges største og eneste produsent av komplette innredningsprogram for alle dyreslag. Innredningsløsningene er utviklet i nært samarbeid med forskningsinstitusjoner, forhandlere og dyktige brukere. Våre innredninger er kjent for solid kvalitet gjennom mange tiår. Jernbanevegen 22, 4365 Nærbø, , tyrmagasinet

34 Veistad Charolais ønsker gamle og nye kunder velkommen til gårdsbesøk! Etter mange år har vi funnet ut at døde kalver vokser ikke. Høye fødselsvekter betyr høye veterinærutgifter. Derfor har vi stresset lette kalvinger uten å miste kjøttfylde og tilvekst. SUDDEN IMPACT CANADISK NASJONAL CHAMPION BULL 2010 MVX COUGARHILL HANK 720 G X SPARROWS TEMPEST 174 K (ubeslektet i Norge) Sudden Impact er den mest brukte oksen på Veistad Charolais for andre året på rad. Sudden Impact har allerede gjort seg bemerket gjennom datteren Fanny av Veistad ET som gikk til høyeste pris under TYRs kvigeauksjon i november Hicks Revolver siste sæd import til Veistad Balalaika av Veistad siste eliteokse fra Veistad Hicks Revolver er en svært kjøtt satt, homozygot kollet okse fra Canada som nylig er hentet inn for å styrke fransk satsing på kollet Charolais. Avkommene etter ham har allerede gjort det stort i ulike utstillinger i hjemlandet. Balalaika av Veistad er siste eliteokse fra vår besetning. Balalaika er en allround-okse etter en kombinasjon av den svenske elite oksen Saturnus (far) og den tidligere norske eliteoksen Sattahoochee av Veistad ET (morfar). Veistad Charolais ved Erling Gresseth Veistad 7520 Hegra Mobil Faks [email protected] Velger du Aberdeen Angus får du: Hardføre dyr som tåler norsk klima Kollete dyr, dominant i krysning Moderat størrelse dyr som er lette å fôre over vinteren gode utmarksbeitere tar seg lett fram i ulendt terreng Lette kalvinger den av de etablerte kjøttferasene som har minst kalvingsvansker livskraftige kalver God fruktbarhet kalver inn ved 2 års alder gir kalv hvert år Godt lynne Høy tilvekst Angusoksene på Staur teststasjon har vist meget gode tilvekst resultater også på lave kraftfôrrasjoner. unike egenskaper på omsetting av grovfôr Tidlig slaktemodne Prima kjøttkvalitet smakfullt, saftig marmorert kjøtt ypperlig nisje produkt Beste alternativ for økologisk kjøtt produksjon Når enden er god er allting godt! Niels Jørgen og Øystein Aarvik Utneveien Greåker Tlf Mobil E-post [email protected] 34 tyrmagasinet

35 Biffakademiet etter en høst med stor interesse for å delta på Biffakademiet, ble første modul gjennomført med stor suksess på Hamar og Stjørdal nå i november Den store pågangen har gjort at vi har utvidet antall deltakere til 30 per kurssted, og til tross for dette er det fortsatt lang venteliste av produsenter som ønsker å delta. Tekst: astrid Øversveen tlf Foto: astrid Øversveen og Halvor Nordli De til sammen 60 deltakerne fikk to dager med interessante tema og gode foredragsholdere, og tilbakemeldingene til arrangøren var svært gode! Med en så stor interesse for tilbudet, håper vi å kunne gjenta modul 1 i løpet av 2012! Tema for modul 1 var «Ammekua». Deltakerne fikk en god innføring i grunnleggende avl, tolking av avlsverdier, rett okse til rett ku, rasevalg/krysningsopplegg, osv. I tillegg gikk man grundig gjennom brunst og brunsttegn, semin i praksis, drektighetskontroll og rekruttering. Fôring av ammekua var også en bolk i denne modulen, og det samme var klauv og klauvstell. Foredragsholderne var de beste på sitt område her til lands, og dette ga en ekstra inspirasjon for de som deltok. Her kunne man stille spørsmål og snakke direkte med ekspertisen! Mange benyttet seg av denne unike muligheten, og i pausene gikk praten lett. Det ble utvekslet erfaringer faglig sett, men også sosialt ble det knyttet kontakter disse to dagene som nok vil komme til faglig nytte i tiden framover. På kvelden var det duket for en bedre middag, på hotellet før så og si alle reiste på bowling! Med variert kunnskap og talent blant de som var med, ga det seg utslag i god stemning og masse latter. Tilfeldig inndeling av lag gjorde at dette var en flott måte å bli kjent med hverandre på, og det fungerte veldig bra! På nyåret blir modul 2 gjennomført, også da på Hamar og Stjørdal. Denne modulen legger stor vekt på helse, forebygging av kalvings vansker og sykdom/smitte. I tillegg vil det bli litt om fôring og stell av kalven. Modulen vil også ha en bolk om innkjøpt kalv, priser, krav og mottak av kalv. Et annet tema som vil bli grundig gjennomgått er beite, både etablering av beite, utmarksbeite, bruken av beite, gjerding og parasitter. Så er det bare å krysse fingrene for at interessen og påmeldingen blir like stor for modul 2! Deltakerne på første modul var veldig fornøyde Foredragsholderne Åse M Sogstad, Bjarte Nes og Ola Stene gjorde en utmerket jobb. tyrmagasinet

36 tips Storfekjøttkontrollen Web Her kommer noen enkle tips som kan være nyttig når du bruker Storfekjøttkontrollen Web. animalia Grethe ringdal Årsoppgjøret står for døren og det er viktig at alle hendelser er registrert i Storfekjøttkontrollen innen fristen 13. januar. Jo fl ere opplys ninger du registrerer, jo nyttigere blir medlemskapet i kontrollen for deg. Her kommer noen enkle tips for å sjekke at du har fått inn alle opp lysningene før årsoppgjøret. Individoversikt Individoversikten er en fi n rapport for å sjekke at dyrestatusen i besetningen er riktig. Rapporten fi nner du under rapporter individoversikt. Klikk på Vis rapport. Da får du opp alle dyr som står som aktive i kontrollen på det tidspunktet rapporten blir kjørt. Dersom det mangler noen dyr i oversikten, har du enten glemt å melde dem inn eller de kan ha blitt automatisk utmeldt i forbindelse med innlesning av slakt eller feilaktig utmeldt av annen årsak. Utmeldte dyr Rapporten er nyttig for å se hvilke dyr som er utmeldt det valgte året. Du fi nner rapporten under rapporter Utmeldte dyr. Du velger år øverst til venstre i bildet og klikker deretter på Vis rapport. Velg 2011 og sjekk at alt stemmer. Bruk rapporten avviste slakteopplysninger under min side for å sjekke om det er dyr som har feilet under innlesningen av slakt. Sjekk også rapporten avvik Husdyrregisteret. Årsoppgjøret står for døren og det er viktig at alle hendelser er registrert i Storfekjøttkontrollen innen fristen 13. januar. Bruk Besetningsoversikten Hvis du mangler dyr som du vet har vært innmeldt tidligere, kan du søke opp dyret i Besetningsoversikten og se om dyret har noen utmeldingsdato og utkode. Feilaktig utmeldt? Er dyret feilaktig utmeldt, må du slette selve utmeldingen. Dyret skal ikke registreres på nytt. Finn først hvilken utkode dyret er registrert med i Besetningsoversikten (slaktet, solgt liv eller annen utkode). Deretter kan du gå til registrering Utmelding slakt/solgt liv/annen type, avhengig av hva slags utkode dyret har. Klikk på tidligere registreringer, tast inn dyrets nummer og klikk på Hent tidligere registreringer. Da får du opp raden med de feilregistrerte utmeldingsopplysningene. Klikk på knappen Slett og deretter lagre. Da er dyret «vekket til live» igjen og du vil fi nne det igjen som innmeldt på Besetningsoversikten og Individoversikten. 36 tyrmagasinet

37 Kalvingsopplysninger Rapporten kvitteringsliste kalving er nyttig for å sjekke om alt er registrert i forhold til årets kalvinger. Du fi nner rapporten under rapporter kvitteringslister kalving. Velg året 2011 og sjekk at alle kalvinger er registrert. Det er viktig å sjekke at også eventuelle kastinger, dødfødte / kreperte før merking og kalvingsvansker er registrert. Helseopplysninger Har du registrert alle helseopplysninger, både sjukdom og forebyggende behandlinger? Velg rapporter Helse Samlerapport eller kvitteringslister Helse. Begge rap portene viser hva som er registrert av helseopplys ninger i besetningen. Har du glemt noen opplysninger, kan du registrere dem via registrering Helse. Gjør du denne jobben er du med i trekningen av premier fra Animalia. Vekter Veier du dyrene dine, kan du sjekke om alle vektene er registrert ved hjelp av rapportene under avl aktive avl. Det er egne rapporter for fødselsvekt, 200 dagers vekt og 365 dagers vekt. Du kan også bruke kvitteringsliste veiing som sjekkliste. Den viser alle vektene som er veid i et angitt år, også vekter som ikke er korrigerte vekter. Det kan være lett å glemme en fødselsvekt eller en 200 dagersvekt (avvenningsvekt), særlig hvis det skjer utenom tidspunktet for veiing av resten av fl okken. Insemineringer Insemineringsopplysninger overføres automatisk fra Geno. Det kan være lurt å sjekke at alle insemineringer er kommet inn på weben allikevel. Dette gjør du ved å gå se på kvitteringsliste Bedekning. Vær oppmerksom på at rapporten viser alle dyr som det er registrert en form for bedekning på, dvs. også paringer (kyr som har gått med okse), så listen kan bli lang. Har du spørsmål kontakt med lokal rådgiver eller brukerstøtten hos Animalia. Se side 39 om brukerstøtten. Lykke til. Auksjon fremtidens salgsform? Jeg vil si et klart JA! Hvorfor: Mye sosialt Show Gode handler IntereSSert? ring meg i dag! slipp på en femmer så skal jeg få kjeften til å gå Berg Vestre v/håkon Marius Kvæken 2340 Løten tlf [email protected] tyrmagasinet

38 Nytt Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er en landsomfattende husdyrkontroll frafor kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr, driftet av Animalia. Årsoppgjøret Frist for registrering av opplysninger til årsoppgjøret er 13. januar. Hvis rådgiver regi strerer for deg husk å sende opplysninger til rådgiver i god tid før dette. For å analysere tallene enda mer, bruk rapporten «Nøkkeltalls analyse slakt» for å se hvordan du har gjort det f.eks. i forhold til året før. Opp lysninger om kalvinger og alle inn / utmeldinger skal være sendt inn fortløpende gjennom året for å tilfreds stille kravene til Husdyrregisteret. Husk 7 dagers fristen for hendelser. Sjekk at du har registrert alle helse og vektregistreringer innen fristen. Årsrap porten blir mer nyttig og riktig jo fl ere opp lysninger du registrerer. Sjekk også at du ikke har dyr som ligger på lista avviste slakte opplysninger under min side. Ta kontakt med Animalias brukerstøtte eller rådgiver hvis du trenger hjelp til å rette opp disse dyra. Bli med i trekningen av premier For å kunne si mer om helsestatus i be set ningene med kjøttfe, må vi øke rappor teringene av helsekortopplysninger i Stor fekjøttkontrollen. Registrer inn både fore byggende og sjukdomsopplysningene for 2011 og bli med i trekningen av tre premier fra Animalia. Flere rapporter viser detaljer Rapporten «Fruktbarhet Ku og kalvehelse» viser deg utviklingen de siste fem årene for en rekke nøkkeltall. Eksempler på nøkkeltall kan være kalvingsintervall, innkalvingsalder, dødfødsler, kalvingsvansker, vekter osv. For å analysere tallene enda mer fi nnes det også mange andre nyttige rapporter på weben. Kontakt gjerne din lokale rådgiver for en gjennomgang av besetningen, grunnlaget har du i Storfekjøttkontrollen. Jo fl ere hendelser du registrerer, jo mer nyttig blir programmet. Registrerer rådgiver for deg, be om å få tilsendt listene. kvigerabatt på insemineringer Husk å sjekke at alle insemineringene er registrert i Storfekjøttkontrollen slik at du får kvigerabatt, som for tiden er på 40 kr per inseminering. Insemineringer blir automatisk overført fra Geno til Storfekjøttkontrollen web, men det er lurt å selv ta en sjekk på at alt har blitt overført. For å sjekke hvilke insemineringer som er registrert, kan du gå inn på rapporten «Kvitteringsliste bedekning» i Storfekjøttkontrollen Web. Viktig informasjon innlogging Vi er nå over på ny versjon av Storfekjøtt kontrollen web. Ved inn logging kan brukere som ikke allerede er over på nytt system bli bedt om å laste inn plug in på nytt. Følg veiledningen på eller kontakt brukerstøtte på tlf dersom du trenger hjelp. 38 tyrmagasinet

39 animalia Grethe ringdal Solveig Bjørnholt Foto: Grethe ringdal kjøttets tilstand kjøtt og eggbransjens årlige statusrapport Her fi nner du oppdatert statistikk på fl ere sentrale områder for bransjen: Husdyrproduksjon, dyrehelse, mattrygghet, dyrevelferd, slakt, kjøtt og eggkvalitet og forbruk og forbrukerholdninger. Kjøttets tilstand skal vise nettopp tilstanden i kjøtt og eggbransjen: Hvor mye produseres det? Hvordan er dyrehelsen i Norge? Hva vet vi om dyrevelferd? Er mattryggheten i Norge bedre enn i andre land? Hvor mange dyr blir det slaktet? Hva vet vi om det reelle kjøttforbruket? Har forbrukerne tillit til den norske kjøtt og eggbransje og til våre produkter? Alt dette fi nner man svar på i statistikken. I tillegg publiseres det alltid fl ere fagartikler som setter søkelyset på viktige utfordringer for vår bransje. Du fi nner rapporten Kjøttets tilstand på Animalias hjemmeside. Den fi nnes også i en trykt utgave som kan bestilles gratis fra Animalia på [email protected]. Utvidet brukerstøtte hos animalia på telefon : Mandag 9. og onsdag 11. januar kl les mer på: storfekjottkontrollen Ønsker du å bli medlem av Storfekjøttkontrollen? ta kontakt med ditt lokale slakteri. For mer informasjon, se: storfekjottkontrollen Storfekjøttkontrollen ønsker alle TYRmagasinets lesere en riktig god jul og et godt nyttår. Årets julegave til våre medlemmer blir en fl ott kalender for Følg med i postkassen før jul. tyrmagasinet

40 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi 40 tyrmagasinet

41 Hovedsponsorer på Staur Bingesponsorer på Staur BB Agro v/per Brenne Morten Iversen Reime Agri AS v/odd Jan Dybing tlf / Fjøssystemer tlf Fatland v/axel Dønnum tlf Postboks 396 Økern, 0513 OSLO tlf e post: [email protected] Kjedeselskap: Norgesfôr AS, tlf Kontakt din lokale Norgesfôr bedrift Vardevegen 50, 2072 Dal tlf e post: [email protected] tyrmagasinet

42 Aberdeen Angus Hereford Charolais Besetningsannonser 42 tyrmagasinet Høystad angus Svein eberhard Østmoe 2480 Koppang Tlf: gaard.no li angus Steinar Schanke og june Nysæther 6873 MARIFJØRA tlf mob E post: [email protected] molland angus torstein molland Molland 6869 Hafslo Tlf: Dagrød angus Hans Dagrød 1798 Aremark Tlf: Holthe angus reidun og Bernhard Weum Holthe 3330 Skotselv Tlf: Mobil: Selotten gård Bjørnar og torill Sagvik 7863 Overhalla Tlf: Funnaune angus Svenn tore Ness 7530 Meråker Tlf: Mobil: Grani angus trond H. Dahl Nannestadvegen Holter Tlf: E post: [email protected] Nordstu angus Ståle Westby Nordstu, Retterstadv Stavsjø Tlf E post: [email protected] martin Skaare 2217 Hokåsen Tlf Mob E post: [email protected] lillelund Hereford Turid og Karl Roger Hegseth Lillelund, 7500 Stjørdal Tlf E post: [email protected] løsnes Poll Hereford kjell kaurstad 2634 Fåvang Tlf Mob mo gård Beate moe Haugen Jorgen Moes vei 117, 3512 Hønefoss Tlf: Mobil: Sande Hereford ann Christin og odd H. Wøyen Sande Bruk, 3185 Horten Tlf: Mobil: rindal Hereford anne og thomas rindal Ø Rindal, 2607 Vingrom Tlf: Mobil: E post: [email protected] Deset Poll Hereford Helga og ola Dieset 2450 Rena Tlf: Mobil: lilands Hereford terje liland Liland, 4438 Sira Tlf: lunds Hereford Grete og Nils o. Valle Vikanev. 582, 1621 Gressvik Tlf: Fax: Mobil: aaland Hereford tom tengesdal 4387 Bjerkreim Tlf: Mobil: Skjatvet Gård 1903 Gan Tlf: Mobil: Søndre Årø Hereford morten Ueland Søndre Årø Gård, 3135 Torød Tlf: Mobil: Hanestadmoen Hereford Øyvind Utgården Hanestadmoen 15, 2219 Brandval Tlf: Mobil: E post: oyvind [email protected] Vestgård Hereford tord Fuglem Vestgårdveien 7, 1735 Varteig Mobil: E post: [email protected] Suterud Hereford Cecilie og Niclas ring Suterud Gaard, 2120 Sagstua Tlf: E post: [email protected] Sørbraate Charolais ole marius Grønlien 1860 TRØGSTAD Tlf Mobil: E post: [email protected] engavågen Charolais turid og Gunvald jonassen 8170 Engavågen Tlf Mobil: Berg Charolais klaus Sundset Berg 7212 Korsvegen Tlf: Mobil: E post: kla [email protected] kvisler Charolais Clas kvisler Koffelv Skiptvedt Tlf: Mobil: Dillerud Charolais knut otto espeseth 3073 Galleberg Tlf: Mobil: Halmrast Charolais Helene Øveraasen og andreas Halmrast 2864 Fall Tlf/Fax: Mobil: Veistad Charolais erling Gresseth Veistad 7520 Hegra Tlf: Mobil: E post: [email protected] Bø Charolais martin Bøe Bøveien 42, 1389 Heggedal Tlf: Mobil: E post: [email protected] Nyheim Charolais Bente og Gunnar Nyheim 7944 Indre Nærøy Tlf: Mobil: [email protected] austbø Charolais espen johansen 8854 Austbø Tlf: Mobil: ingar andersen espen johansen Hagaveien 735, 1929 Auli Mobil:

43 Limousin Tiroler Grauvieh Simmental: Piemontese Heiå kjøttfe Sven magne Skadsem Kvernelandsv Sandnes mob røstad tiroler Grauvieh magnus Hauge Røstad 1730 Ise Tlf: Mobil: Nes Simmental Bjarte Nes Stubberud 2653 Vestre Gausdal Mobil: E post: [email protected] Dag Støle Støle 5514 Haugesund Tlf: Mobil: rendum limousin johan Holan 7620 Skogn Tlf: Fax: Mobil: E post: [email protected] Fredly Gård limousin tor kristoffersen Krokemov Sandefjord Tlf: Mobil: Fax: Steinvik limousin Gustav Steinvik 7510 Skatval Tlf: Mobil: E post: [email protected] ry tiroler Grauvieh margit og Sivert Stene 7393 Rennebu Tlf: Mobil: aas tiroler Grauvieh anders aas Åsveien Fetsund [email protected] Tlf: / Solnes Simmental Bjørn Gunnar Solnes Solnes 7717 Steinkjer Tlf Mobil: telneset Simmental trude og jørn olav Sagmo 7760 Snåsa Tlf: Mobil: Hægeland Simmental ingmund Skårland Hægeland, Kvås 4580 Lyngdal Tlf: Highland Cattle kjellå Fold jnk john i. Naustvik Kjellå 5512 Røyksund Tlf: Hjellan Highland johannes Hatlegjerde Øver Hjellan 7730 Beitstad Tlf.: oftedal Highlander Farm Frode ovedal Oftedal 4440 Tonstad Tlf Dovre limousin Simen Wigenstad 2662 Dovre Tlf Mobil: E post sim [email protected] Kraftfôr til kjøttproduksjon Ammekua Drøv Middelslått er en velegnet kraftfôrblanding til ammekyr. Inngår det mye halm i fôrrasjonen anbefales Drøv Seinslått. Vi anbefaler fri tilgang på tilskuddsfôr hele året. Kalven Drøv Gromkalv er et smakelig og næringsrikt tilleggsfôr til kalvene. Tilsatt et naturprodukt som fremelsker de snille bakteriene i tarmen. Nå med organisk selen Oksene Drøv Kjøttfe og Drøv Middelslått er begge gode alternativer til framfôring av okser. Brukes det forholdsvis lite kraftfôr anbefales et tilskuddsfôr i tillegg. Kraftfôr - Tilskuddsfôr - Saltslikkestetin - Melkeerstatning - Gjerdeutstyr tyrmagasinet

44 Dyrehelseportalen Økende krav til rapportering av helsedata gjør det helt nødvendig å nærme seg visjonen om at en innrapportering ett sted skal være nok. Fagdirektør husdyr animala Tekst: ole Nafstad Hva er dyrehelseportalen? Animalia, Tine og Geno har gått sammen om å etablere dyrehelseportalen for å møte et økende behov for sikre og ferske opplysninger om helsehendelser og medisinbruk. En hove d idé er at enkel og sikker rapportering av data skal sikre både at data blir rapportert og at kvaliteten blir god. Prinsippet om at data skal rapporteres en gang ett sted og deretter være tilgjengelig for alle som har rettmessig behov for dem, skal ligge til grunn. Det skal gjelde både for veterinærer og dyreeiere som skal rapportere. Dyrehelseportalprosjektet har derfor to sentrale elementer: Et rapporteringssted no der, i første omgang, veterinærer kan rapportere helsehendelser og medisinbruk En kommunikasjonssentral der opplysninger om helsehendelser og medisinbruk kvalitetssikres og fordelens til brukere som har rettmessig behov for dem Kommunikasjonssentralen skal sikre datautveksling med dagens fagsystemer for veteri nærer og produsenter. Det innebærer at veterinærer som bruker fagsystemet som i dag er i bruk blant stordyrpraktikere, ulike utgaver av ProfVets, vil rapportere fra dette uten merarbeid. En utgave av ProfVet har alt i dag kommunikasjon med Kukontrollen etter samme prinsipp. Medlemmer av de ulike husdyrkontrollene vil få helseopplysninger rapportert av veterinær inn, og vil selv rapportere helsehendelser der veterinær ikke er involvert. Etablerte registre både i landbruksnæringa og i det offentlige vil bli brukt for å lette rap porteringsarbeidet og kvalitetssikre opplysningene. Det innebærer at produsentregisteret vil bli tilgjengelig som felles kunderegister, at de ulike tabellene i Mattilsynets husdyrregister vil bli brukt for å kvalitetssikre at det aktuelle indi videt finnes, og at Statens legemiddelverks FEST register vil bli brukt ved rapportering av medisiner. Seinere utvidelser av dyrehelseportalen vil kunne være kommunikasjon med Veterinærinstituttet med diagnoser derfra og med Mattilsynet for resultater fra kjøttkontrollen. Hva skal rapporteres? Helt konkret vil følgende opplysninger bli rapportert videre fra veterinær: Dato Besøksnummer/besøksrekkefølge Dyreholdets identitet Dyrets identitet i de produksjoner dette er aktuelt Sjukdomskode Medisinbruk Tilbakeholdelse Identitet på behandlende veterinær Inseminasjoner vil rapporteres på samme måte og ivareta behovet for rapportering mellom GENO og seminpersonell. Hvorfor dyrehelseportalen og hva skal opplysningene brukes til? Innføringen av EUs hygienepakke som norsk forskrift fra 1. mars 2010 skaper, blant mye annet, helt nye krav til åpenhet gjennom produksjonskjeden. Kravene til matkjedeinformasjon som følger av hygienepakka er listet opp i egen faktaboks. I dag imøtekommer ikke norsk kjøttbransje disse kravene, selv om det er kommet opp papirbaserte systemer som Mattil synet midlertidig aksepterer. Eneste mulighet for å imøtekomme kravene og motta opplysningene på en måte som gjør at de faktisk kan brukes meningsfylt, er å få etablert gode elektroniske systemer. Derfor har kjøttbransjen gått i spissen for å realisere dyrehelseportalideen. Som det framgår av faktaboksen, vil ikke alle krav til matkjedeinformasjon automatisk bli ivaretatt av portalen, men den vil gi et helt nytt grep om de mest essensielle; helse og medisinbruk. Mattilsynet har endelig satt krav til rapportering av utlevering av medisiner fra apotek, veterinær og fôrleverandører. Dette har husdyrnæringa ønsket i mange år. Opplysningen kan rapporteres i skjematjenestene på Mattilsynets nettside, men fra dyrehelseportalen er oppe, vil dette rapporteringskravet også automatisk bli ivaretatt for dem som rapporter der. Den systematiske innsamlingen av helsehendelser og medisinbruk som dyrehelseportalen vil sikre, vil gi en helt annen oversikt over utviklingen av norsk husdyrhelse enn før. I en tid med store endringer både i husdyrbruket, forvaltingen av husdyrsjukdommer og i trusselbildet, har dette stor verdi og må brukes som et effektivt verktøy for å bevare den gode norske dyrehelsa. Helsehendelser har blitt rapportert og samlet gjennom mange år, mest effektivt for mjølkekyr, men også i noen grad for andre dyregrupper og produksjoner. De gode gamle grunnene for å samle disse opplysningene er fortsatt like viktige. Forebyggende helsearbeid og produksjonsstyring i den enkelte besetning Avl Generell dokumentasjon Forskning I tillegg til alle funksjoner og bruksområder som er beskrevet ovenfor, vil dyrehelseportalen kunne brukes til styring av reiserefusjon for veterinærer. GENO vil bruke portalen til dette, SLF har mulighet til å gjøre det om de ønsker. Fakta Hva er matkjedeinformasjon i henhold til eus hygienepakke? Opplysninger den enkelte dyreeier plikter å føre journal over og oppbevare i besetningen: fôr behandlinger sykdommer prøvetaking rapporter om kontroller Slakteriets plikter i forhold matkjedeinformasjon: Ikke ta imot dyr på slakteriet uten matkjedeinformasjon Motta opplysningene minst 24 timer før dyrene ankommer Vurdere opplysningene Gjøre tilgjengelig for den offentlig veterinær (Mattilsynet) Offentlig veterinærs plikter Mattilsynets plikter i forhold til matkjedeinformasjon: Kontrollere opplysningene Ta hensyn til dem ved AM og PM kontrollen Verifisere at dyr ikke slaktes uten matkjedeinformasjon Kan tillate slakting, men slaktet kan ikke godkjennes før matkjedeinformasjon fore ligger (f.eks. «hasteslakt») Dersom matkjedeinformasjon ikke foreligger innen 24 timer etter dyrets ankomst, uegnet (kassert) Bruke opplysningene ved inspeksjon i dyreholdet Opplysningene som alltid skal foreligge ved slakting kjernen i matkjedeinformasjonskravet: Helsetilstand i besetningen og eventuelle restriksjoner pga sjukdom Dyrenes helsetilstand Behandling Sykdommer og zoonoser som er kjent i besetningen Resultater av prøvetaking Tidligere AM og PM Produksjonsdata Navn og adresse til veterinæren 44 tyrmagasinet

45 Hvem står bak? Animalia eier og driver nå prosjektet dyrehelseportalen på vegne av kjøttbransjen og medeierne i prosjektet; TINE og GENO. I tillegg er andre parter som har store interesser i prosjektet med, men ikke som eiere i prosjektet. Dette er Mattilsynet og Den norske veterinærforening. Som utviklingspartner er valgt ProfVet AS som også leverer veterinære fagsystemer her i landet og etter hvert også i resten av skandinavia. Den første registreringsmuligheten for veterinærer på dyrehelsportalen skal være oppe tidlig i 2012 og hele førsteutgaven av systemet skal være opp fra 1. januar Finansiering Utviklingen av dyrehelseportalen har basisfinansiering fra omsetningsavgift på grunnlag av kjøttbransjens behov for et felles elektronisk system for matkjedeinformasjon. I tillegg har GENO, TINE og de ulike kontrollene stor egeninnsats. I driftsfasen fra 2013 dyrehelseportalen finansieres fra brukeravgifter. Hele bygg, profilerte stålplater eller komponenter. Vi har det du trenger. Ta kontakt med oss for et tilbud. Tlf eller Fax [email protected] eller besøk websiden vår tyrmagasinet

46 VitaMineral - alle dyr trenger tilskuddsfôr Spesielt: Kjøttfe, die- og ammekyr, ungdyr og kviger, kyr i tørr perioden, samt før og etter kalving. Leveres i granulat og pellets. Småsekk eller storsekk. Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf tyrmagasinet

47 - langsiktighet, sikkerhet og best økonomi Det er et langsiktig perspektiv bak investeringene i kjøttproduksjonen. Da er det trygt å ha en langsiktig samarbeidspartner som: garanterer for avsetningen uansett hvor du bor eller hvor stor produksjon du har med et overordnet mål om å bidra til best økonomi for bonde - både på kort og lang sikt

48 Breturadresse: tyr Postboks 4211, 2307 Hamar Ingaveien 20, 1735 Varteig Telefon Trøndelag: Erling Gresseth Drivgangsystem for storfe - Sikkerhet satt i system. Ingaveien 20, 1735 Varteig Telefon Flokken er samlet i en stor innhegning. Bred og tiltalende åpning for dyret å gå inn i. Kua er kommet inn i en «trygg» halvsirkel. Derfra videre inn i smal drivgang. Kua er «på vent». Legg merke til dør i grind som gir mulighet for å styre kua ut fra drivgangen. Skyvedøren åpnes, og kua går frem et trinn. Dyret er igjen på vent for å gå inn i «Alt-i-ett-boksen». Legg merke til Veterinærpassasjen som gir plass til behandling av kua bakfra. Dyret er låst fast med en regulerbar halsklemme. Om dyret går ned på kne, er det bare å åpne fronten, og dyret reiser seg uhindret. Når dyret er fiksert, kommer du til overalt! På «Alt-i-ett-boksen» kan du montere vekt under, og det er standard med utstyr for klauvbehandling. Sikkerhet satt i system. Dyra er om bord. Legg merke til grindsystemet med forgård, halvsirkel med svingdør og drivgang mot boks og transportvogn.