REGNSKAP ÅRSBERETNING 2011

REGNSKAP ÅRSBERETNING 2011

For 2011 har rådmannen valgt å skille tilbakemeldingene til kommunestyret i 2 deler. Følgende dokumenter er utarbeidet. Regnskap/årsberetning for 2011. er utarbeidet etter føringer i kommuneloven 48 samt bestemmelser i regnskapsforskriften og skal vedtas av kommunestyret innen utgangen av juni. Tjenesterapportene skal fremmes for kommunestyret og inneholde tilbakemeldinger på status innenfor tjenesteområdene baser på resultater fra rådmannens system for BMS (Balansert målstyring) gjennom bl.a. brukerundersøkelser og objektive målbare resultater. 2

INNHOLDSFORTEGNELSE I RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTT... 4 II KOMMUNEREGNSKAPET... 5 REGNSKAPSPRINSIPPER... 5 III ÅRSBERETNINGEN... 7 DRIFTSREGNSKAPET... 7 INVESTERINGSREGNSKAPET... 17 FINANS... 17 PERSONALOMRÅDET... 19 IV ØKONOMISKE OVERSIKTER... 24 REGNSKAPSSKJEMA 1A... 24 REGNSKAPSSKJEMA 1B... 25 REGNSKAPSSKJEMA 2A... 26 REGNSKAPSSKJEMA 2B... 26 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT... 27 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 29 BALANSE... 30 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER... 31 V NOTER... 32 NOTE NR. 1 ÅRSVERK... 32 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET (GKRS-BESTEMT NOTE NR 2)... 33 NOTE NR. 3 SELVKOSTTJENESTER... 35 NOTE NR. 4 SPESIFIKASJON AV REGNSKAPSMESSIG UDISPONERT (OVERSKUDD) DRIFT... 37 NOTE NR. 5 AVDRAG PÅ GJELD... 37 NOTE NR. 6 GJELDSFORPLIKTELSER TYPE GJELD OG FORDELING MELLOM LÅNEGIVERE... 37 NOTE NR. 7 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER OBLIGASJONER... 38 NOTE NR. 8 FINANSIELLE OMLØPSMIDLER... 38 NOTE NR. 9 ANLEGGSMIDLER... 39 NOTE NR. 10 INTERKOMMUNALT SAMARBEID... 40 NOTE NR. 11 KAPITALKONTO... 40 NOTE NR. 12 INVESTERINGER I NYBYGG OG NYANLEGG... 41 NOTE NR. 13 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN... 42 NOTE NR. 14 FORDRINGER OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID... 42 NOTE NR. 15 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISJON... 43 NOTE NR. 16 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER... 43 NOTE NR. 17 A PENSJON KLP... 45 NOTE NR. 17 B PENSJON SPK... 46 3

I RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTT Økonomi Innsparingsmål som ble satt for 2011, hovedsakelig gjennom nedbemanning, er gjennomført og budsjettdisiplinen er god. Enhetene leverer noe varierende resultat, noe ev dette er forårsaket av forhold som en ikke hadde oversikt over ved budsjettering og som enhetene ikke kan påvirke. Vi kommer tilbake med en vurdering av dette i forhold til økonomireglementets bestemmelser om dekking av deler av underskudd / beholde deler av overskudd. Skatteinngangen har vært svært god de siste 2 åra noe som tyder på at næringslivet går godt. Samfunn og tjenester Vi merker oss ellers at de brukerundersøkelser som gjennomføres om tjenestetilbudet Hemne kommune yter, gir et bilde av tilfredse brukere. Dette understøttes også av borgerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2010. Kommunen gjennomførte høsten 2011 «Kommunekompasset». Undersøkelsen viser at Hemne kommune som organisasjon har utviklet seg mye siden den ble gjennomført siste gang i 2007. Utfordringene knytter seg til bolyst / blilyst gjennom at borgerundersøkelsen viste at Hemne kommune scoret lavt på mulighet til å drive næringsvirksomhet, kulturtilbud og trygghet. Da er det tilfredsstillende å registrere at kommunen scoret høyt på NHOs «Nærings NM» i høst. Befolkningsutvikling I rådmannens kommentarer til budsjettet ble det henvist til av kommunen har hatt en svak nedadgående folkemengde de siste åra. Dette er ikke dramatisk, men sett sammen med at befolkningen stadig blir eldre, kan dette forsterkes hvis vi ikke greier å snu trenden. Dette er en nasjonal trend med noen unntak: De store byene og nærliggende kommuner vokser, distriktskommunene minker. Det finnes dog unntak; Oppdal, Hitra og Frøya har hatt en positiv utvikling. På øyene skyldes dette arbeidsinnvandring. Sluttkommentar Sett under ett er det flere positive trekk å se i 2011. Det er viktig å fortsatt holde igjen på drift slik at vi beholder de positive marginene vi nå har sett. De betraktningene rådmannen gjorde seg i budsjettnotatet for 2011 gjelder fortsatt. Torger Aarvaag Rådmann 4

II KOMMUNEREGNSKAPET REGNSKAPSPRINSIPPER Hemne kommune fører regnskapet etter bestemmelsene i kommunelovens 48 og budsjett- og regnskapsprinsippenes 7 og god kommunal regnskapsskikk. Disse prinsippene er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. 5

For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 6

III ÅRSBERETNINGEN Hemne kommune hadde i 2011 et netto driftsresultat på kr 4.768.679 Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig driftsresultat framkommer som netto driftsresultat korrigert for netto avsetninger samt overføring til investeringsregnskapet. Kommunen har investert 13.5 mil kroner i bygg og anelgg. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse Momskompensasjon på investeringer er overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet med kr 1,3 mill. DRIFTSREGNSKAPET Satsingsområder 2011-2014 Rente- og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Årlig netto driftsresultat ( netto resultatsgrad) bør være på min. 3 %. Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden 2008-2011 Kommunens driftsinntekter består av : Formue-, inntekts- og eiendomskatteinntektter Rammetilskudd fra staten Refusjoner, tilskudd, brukerbetalinger med mer. Driftsinntektene økte med 3,75 mill.kr fra 2010 til 2011. Det vil si 1,3 % De største økningene kommer fra rammetilskudd Kommunens driftsutgifter består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Tilskudd til andre, overføringer og avsetninger Driftsutgiftene økte med 10,9 mill kr fra 2010 2011. Det vil si 4.%. Økningen av lønn og sosiale utgifter utgjør 9,165 mill kr. Differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter er brutto driftsresultat. Dette utgjør - 5,1 mill kr. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. 7

Driftsinntekter Inntektsart 2008 2009 2010 2011 % i 2011 Salgs- /leieinntekter/brukerbet. 29 115 32 260 33 861 37 913 13 % Refusjoner 38 767 41 350 46 935 35 964 13 % Rammetilskudd 64 498 77 375 79 430 113 094 40 % Øvrige tilskudd/overføringer 26 304 31 556 30 788 14 677 5 % Skatter 73 755 79 684 90 805 83 916 29 % Sum driftsinntekter 232 439 262 225 281 819 285 564 100 % Årlig %-vis vekst 3 % 13 % 7 % 1,3 % Utvikling i netto driftsresultat Netto resultatgrad Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. En anbefalt indikator sier at netto driftsresultat bør være minimum 3% av driftsinntektene. Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal oppnå 3%, det har vi ikke oppnådd. 2008 2009 2010 2011 Netto resultastgrad i % 2,0% -1,6% 3,9% 1,7% Driftsutgifter Utgiftsart 2008 2009 2010 2011 % i 2011 Lønn- og sosiale utgifter 153 051 168 745 173 851 183 016 63 % Kjøp av varer og tjenester 53 044 61 585 64 064 75 929 26 % Overføringer 23 560 31 508 30 237 20 015 7 % Avskrivninger 10 327 11 162 11 511 11 690 4 % Sum driftsutgifter 239 982 273 000 279 663 290 650 100 % Årlig %-vis vekst 10% 14% 2% 4% Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: 2008 2009 2010 2011 Renteutgifter 12 255 8 069 6 747 6 823 Renteinntekter 7 441 4 220 3 687 4 486 Utbytte av aksjer og andeler 14 629 7 510 8 078 8 243 Netto renteutgifter/inntekter 9 815 3 661 5 018 5 906 Avdrag på lån 7 649 7 682 7 571 7 809 Utlån/mottatte avdrag 151 630 87-68 Netto avdragsutgifter 7 800 8 312 7 658 7 741 Sum eksterne finanstransaksjoner 2 015-4 651-2 640-1 835 8

Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: 2008 2009 2010 2011 Rente- og avdragsbelastning 0% 1,7% 0,9% 0,65% Satsingsområde: Rente og avdragsbelastningen overstiger ikke 6 % av driftsinntektene Utviklingen i renteutgifter / renteinntekter - og utbytte av aksjer og andeler i perioden 2008-2011 20 000 15 000 Renteutgifter 10 000 Renteinntekter 5 000 0 År 2008 2009 2010 2011 Utbytteav aksjer og andeler Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er likviditetsgraden. Nøkkeltallet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall. Likviditetsgrad 1 som tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene og her bør nøkkeltallet være større enn 1. de mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler og som kan omgjøres i kontanter fort. Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld > 2 (Tall i tusen) 2010: 117.789 : 40.218 = 2,93 2011: 130.368 : 34.878 = 3,74 Hvis vi tar hensyn til ubrukte lånemidler blir likviditetsgrad 1 = 3,21 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld >1 2010: 115.365 : 40.218 = 2,87 2011: 128.447 : 35.715 = 3,60 Premieavvik Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år 9

Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over femten år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Hemne kommune har et positivt premieavvik i 2011 på 1,3 millioner kroner inkl arbeidsgiveravgift når vi tar hensyn til reguleringen fra 2010. SKATTEANSLAG 1. Skatteinngang Utviklingstrekk kommunens andel av skatteinngangen* Inngang Regnskap Endring i Endring i % Budsjett kroner 2007 67 328 1 095 1,7 66 289 2008 68 853 1 525 2,3 69 940 2009 74 339 5 486 8,0 73 039 2010 82 081 7 742 10,4 76 000 2011 76 799-5.282-6,4 73 874 Gjennomsnitt siste 5 år * beløp i hele 1.000 kr 73.880 Faktisk skatteinngang viser en nedgang på 6,4% i forhold til 2010, og en nedgang i inntekt på i over kant av 5,2 millioner kroner. Totalt er det innbetalt over 321 millioner kr i skatt og avgift i 2011. Dette er en økning på 8,3 % fra 2010. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av kommunens driftsutgifter som dekkes av kommunens skatteinntekter: 2008 2009 2010 2011 Skattedekningsgrad i % 28,70 % 27,20 % 29,30 % 26,40 % Satsingsområde: skattedekningsgraden bør holdes på et stabilt nivå. Den er på det laveste nivået siden 2008. 10

Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3) Regnskap 2011 Fast del 91 764 000-104 032 Ordinært skjønn 600 000 Distriktstilskudd 6 746 000 Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 91 764 000 600 000 6 746 000 Skjønn tap endringer av inntektsystemet 100 000 100 000 Styrking av barnevernstjenesten Jfr Delegert sak 258/11 160000 160 000 Revidert nasjonalbudsjett 93 000 Ekstra skjønnsmidler flom ført (264 000) under tekniske tjenester Sum rammetilskudd eks 99 358 968 99 370 000 99 210 000 inntektsutjevning Inntektsutjevning 13 735 339 15 389 000 15 389 000 Sum rammetilskudd inkl inntektsutjevning 113 094 307 114 759 000 114 599 000 Styrking av barnevernet Regjeringen har i statsbudsjettet for 2011 satt av øremerkede midler til det kommunale barnevernet. Det legges opp til at disse midlene skal videreføres ut over 2011. Med bakgrunn i dette er det laget en plan for styrking av barnevernet i Hemne og Snillfjord. Planen er utarbeidet i samarbeid med barnevernstjenesten og Snillfjord kommune. Denne viser hvordan en eventuell styrkning av ressursene i barnevernet er tenkt brukt. Planen er brukt som grunnlag for en felles søknad til Fylkesmannen i Sør Trøndelag om økt årsverksressurs og midler til kompetanseheving. Kompensasjon ekstrautgifter i forbindelse med flom Det er kommuner med utgifter over kr 100 pr innbygger som ble gitt kompensasjon. Departementet fulgte ellers vanlig praksis ed naturskade med å dekke halvparten av kommunens ekstrautgifter. Hemne kommune mottok kr 264 000,- i kompensasjon. Revidert nasjonalbudsjett Det ble vedtatt endringer i pensjonistskattereglene jfr Prop. 59 S. Store deler av beløpet Hemne kommune fikk gjennom revidert nasjonalbudsjett gjelder denne endringen. Endringene ga i hovedsak lettelser for pensjonister med lav til middels inntekt. Om lag 7 % av alle pensjonister ville kunne få skatten redusert etter reglene. Kommunen ble kompensert for inntektstapet gjennom tilsvarende økning i rammetilskuddet. Inntektsutjevning Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommune får trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne kommune hører til sistnevnte gruppe. For 2011 utgjorde dette tillegget 13,7 millioner kroner, mot budsjettert 15,3 millioner kroner. I forhold til vedtatt budsjett utgjør dette 1 653 661,- i mindre inntekt. Derimot utgjorde merinntekt skatt inkl naturressurskatten 2,9 millioner kroner. Nettoinntekt blir 1,27 mill kroner. Hemne kommune har de siste årene ligget rundt 80% av landsgjennomsnittet for løpende skatteinntekter. 11

Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Skattens andel av kommunens samlede inntekter ble redusert fra 45% til 40 % i 2011 Videre ble skatteøret redusert. Dette ble kompensert med økt inntektsutjevning for kommunene. Regnskap 2010 Regnskap 2011 Vedtatt budsjett 2012 Rammetilskudd inkl inntektsutjevning 83 404 113 094 120 799 Skatt inkl naturressurskatt 76 011 73 874 81 614 Sum frie inntekter 159 415 186 968 202 413 Anslaget i vedtatt statsbudsjett for Hemne kommune var på 187,6 mill mot regnskap for 2011 på 186,9 mill. Vedtatt budsjett for 2011 ble satt til 202,4 mill. Vedtatt budsjett for 2012 er satt noe høyere enn anslaget i statsbudsjettet på 201 714. Nytt i 2012 er innlemming av samhandlingsreformen. Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4) Eiendomsskatt 2011 Det ble foretatt kontormessig oppregulering av eiendomsskattetakstene med 10% med virkning for skatteåret 2011. Innføring eiendomsskatt hele kommunen fra 2012 Inntektspotensialet som har ligget i full utnyttelse av eiendomsskatt har vært diskutert i forbindelse med flere budsjettrunder. Kommunestyret har forbindelse med budsjettprosessen for 2011 vedtatt å utvide eiendomsskatteområdet til å omfatte hele Hemne kommune, inkludert fritidseiendommer f.o.m. 2012. Økte kommunale inntekter skal prioriteres brukt til investeringer og infrastrukturtiltak som kommer alle innbyggere i Hemne kommune til gode. I regnskapet for 2011 er det utgiftsført 2,4 millioner i prosjektet. Kostnader knytter seg til ledelse av prosjektet samt lønn til besiktigelsesmenn, i tillegg kommer kostnader til datasystem og konsulenttjenester. Prosjektet går videre i 2012. Kommunestyret ga rådmann fullmakt til å disponere totalt 4 millioner til prosjektet. Prosjektkostnaden dekkes inn av fremtidige eiendomsskatteinntekter. Endret finansieringsordning for drift av barnehager Regnskapsåret 2010 var siste året med øremerkede midler på barnehageområdet. Det er innført ny finansieringsordning for drift av barnehager fra 2011 ved bl.a. at kommunene får økonomiske ressurser gjennom rammeoverføring fra staten. Det er kommunene som fra 2011 beregner tilskuddsats og driftstilskudd for ikke kommunale barnehager. 12

Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskriftens 10 ) Budsjettområde (tall i tusen kr) Regnskap 2011 Rev. Budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Forbruk i % Regnskap 2010 Rådmann 43 354 45 418 45 262 95,5 22 890 Bakkely barnehage 3 820 3 674 3 699 104,0 1 045 Grøtnes barnehage 2 957 2 811 2 797 105,2 762 Sodin skole 34 588 35 484 35 683 97,5 37 175 Svanem barnehage 2 254 2 255 2 270 100,0 778 Svanem skole 4 648 4 755 4 780 98,4 4 205 Vinjeøra barneahage 2 153 2 013 2 027 106,9 378 Vinjeøra skole 4 157 4 066 4 089 102,2 3 997 Helsestasjon 2 520 2 745 2 688 91,8 2 436 Legetjenesten 5 604 5 162 5 081 108,6 5 250 Pleie og omsorg 54 833 57 516 57 481 95,7 50 083 Barnevern 6 512 5 819 5 498 111,9 5 010 NAV 6 362 6 990 7 405 91,0 6 274 Tekniske tjenester Kultur (og næring 2010) 21 682 20 905 21 163 103,7 19 830 6 361 6 813 6 345 93,4 8 958 Finansområdet -209 535-206 434-206 274 101,5-169 015 KOMMENTARER TIL VESENTLIGE AVVIK Totalt for alle enheter ligger forbruket på 97,9% Det er følgende 7 enheter som totalt for 2011 ligger under 100% forbruk av budsjett: Rådmann, Sodin skole, Svanem skole, Helsestasjon, Pleie og omsorg, NAV og kultur De øvrige enhetene som har et forbruk over 100% er det ingen som overstiger 111 %. 13

Kommunestyret i økonomirapport 2/2011 fattet vedtak om at rammen for pleie og omsorg skulle reduseres med 2 mill i et forsøk på å ha dekning for ventet overskridelser på henholdsvis barnevern og tekniske tjenester. Pleie og omsorg fikk et resultat på 95,7%. Det vil si en margin på 2,4 millioner kroner. M.a.o kommunestyrets målsetting holdt. Overforbruk tekniske tjenester knyttes bl.a. til kostnader ekstraordinære flomskader. Hemne kommune mottok 264.000,- i skjønnsmidler til dette, men det var ikke nok for å dekke våre kostnader fullt ut. Videre er det ikke balanse mellom nødvendige vedlikeholds midler og tilgjengelige midler til FDV. Bygningene må holdes operative og pålegg fra tilsyn må imøtekommes. Overforbruk Vinje og Bakkely barnehage kan delvis knyttes til mindreinntekt betaling for opphold pga regelverket rundt søskenmoderasjon. Overforbruk legetjenesten skyldes kjøp av legepraksis og kommunal drift av denne i påvente av at ny lege skal ansettes. Potten seniortiltak gikk i 2011 tidlig tom. Grøtnes barnehage har overforbruk som i hovedsak skyldes ikke dekning for slike tiltak som er gitt etter gjeldende regelverk i kommunen Interkommunalt samarbeid (regnskapsforskriften 12) Hemne kommune deltar i en rekke interkommunale samarbeid (se tabell under). I 2010 ble det vedtatt å utrede et enda mer omfattende samarbeid. Vår hovedarena i dette arbeidet er Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Samarbeidskomiteen består av ordførere og rådmenn i samarbeidskommunene og har tidligere stort sett beskjeftiget seg med interessepolitisk samarbeid rundt samferdsel og næring. Hovedårsaken til at samarbeidet nå forsøkes utvidet til et mer omfattende tjenestesamarbeid, er den såkalte samhandlingsreformen som antas å tre i kraft fra 01.01.2012. To nye lover har vært til høring; en ny helse- og omsorgslov som skal erstatte dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov og en ny folkehelselov. Her deltar 13 kommuner i et prosjekt som skal levere forslag til behandling i kommunestyrene i august (alle 10 kommuner i samarbeidskomiteen samt Surnadal, Oppdal og Halsa). I tillegg har 9 av kommunene i samarbeidskommunene (alle unntatt Rennebu), fattet vedtak og inngått en intensjonsavtale om et mer omfattende tjenestesamarbeid innenfor en fast region. En rekke områder er under utredning. Det skal fremmes sak for kommunestyrene parallelt med samhandlingsreformen. Det økede fokus på interkommunalt samarbeid medfører helt andre arbeidsmåter for rådmannen. Det brukes betydelig med arbeidstid på feltet. Det er knyttet en rekke uavklarte forhold / dilemmaer til et slikt omfattende interkommunalt samarbeid: Finansiering; får kommunene penger til gjennomføring av samhandlingsreformen og hvordan skal utgifter til interkommunalt samarbeid fordeles? Politisk styring; som en ser deltakerne i de forskjellige samarbeidskonstellasjonene er forskjellig. Hvordan skal en oppnå politisk styring med lokalpolitisk nærhet til konstellasjonene? Pr i dag er vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd eneste lovlige løsning hvis samarbeidet medfører overføring av utøvelse av myndighet. I og med at konstellasjonene, er det en utfordring holde oversikt. Samkommunemodellen er i skrivende stund enda ikke vedtatt. Dette åpner en mer oversiktlig mulighet, men betinger at det er de samme kommunene som samarbeider m.a.o. det vil ha konsekvenser for hvem som kan delta. Fragmentering oppdeling av tjenester som bør henge sammen er uheldig f.eks tjenester til barn og unge. Utfordring for innbyggerne å ha oversikt over hvem som styrer hva. Utfordringer i forhold til lokalisering. 14

Interkommunalt samarbeid pr. 11.03.11 Her er det listet opp de fleste / mest omfattende samarbeidene Hemne kommune deltar i. Hva Hvem involvert Status / kommentarer Legevaktsentral Orkdal sykehus driver Etablert legevaktsentral for 17 kommuner. Legevaktsamarbeid Hemne, Orkdal, Agdenes, Etablert Snillfjord, Skaun, Meldal, Rindal, Hitra, Frøya, Surnadal HAMOS Interkommunal renovasjon Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Rennebu, Hitra, Frøya Etablert Regionkonsulent i Orkdalsregionen Tjeldbergodden Industriforening Samarbeid om kompetanseoppbygging ped. Personale. Aure, Hemne, Hitra, næringsliv i kommunene Aure, Hitra, Hemne Etablert Etablert Samarbeid om fordeling av Etablert eiendomsskatt Felles barneverntjeneste Hemne, Snillfjord Etablert Felles NAV-kontor Hemne, Snillfjord Etablert Samarbeid IT-drift Hemne, Snillfjord Felles serverløsninger, felles programvare på en del områder, samarbeid om drift, bredbånd. Geodata-plan Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya Vedtak fattet. Samarbeid om felles plan, kompetanseoppbygging, utstyr. Har ikke skjedd noe.- bortsett fra at Snillfjord har plassert sin server i Hemne. Hemne kraftlag BA deler løsning med Hemne kommune. Orkdalskomiteen Hemne, Orkdal, Agdenes, Meldal, Skaun, Snillfjord, Rennebu, Hitra, Frøya, Rindal Aure, Hemne (Taftø Felles industriområde over kommunegrensene næringspark) Felles slektsregister Hemne,Snillfjord Etablert Hemne Kraftlag BA Hemne, Snillfjord Etablert Politisk samarbeid i regionen Området reguler til industri men ikke kjøpt Svanem AS (vernet bedrift) Hemne og Snillfjord Hemne og Snillfjord eier bedriften sammen Brannvern Hemne, Aure Under etablering Studier av vellykkede / mindre vellykkede interkommunale samarbeid viser grovt sett følgende variabler i forhold til muligheter for å lykkes. Vi kan si at de samarbeidsutredningene Hemne kommune deltar i er ambisiøse sett i forhold til dette. 15

Jo flere kommuner Jo flere tjenester Jo mer komplekse tjenester Jo høyere nivå i org. (forutsetter forankring) Jo mindre likeverdige kommuner Jo mer bundet mandat for aktørene Jo færre kommuner Jo færre tjenester Jo enklere tjenester Jo lavere nivå (forutsetter politisk forankring) Jo friere mandat Jo mer likeverdige kommuner Muligheter for å mislykkes Muligheter for å lykkes 16

INVESTERINGSREGNSKAPET Tabellen under viser utviklingen i investeringsnivået i perioden og hvordan investeringene er finansiert. 2008 2009 2010 2011 Brutto investeringsutgifter 14 594 7 592 11 268 13 525 Utlån, avdrag, aksjekjøp, avsetninger 14 933 18 462 5 366 5 855 Dekning udekket tidligere år 0 0 0 0 Sum finansieringsbehov 29 527 26 054 16 634 19 380 Bruk av eksterne lån 16 675 6 388 6 436 14 238 Salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, 0 0 0 0 avdrag, aksjesalg 6 340 5 058 4 037 2 958 Egenkapital 6 512 15 329 6 161 2 184 Sum finansiering 29 527 26 775 16 634 19 380 Mindreforbruk 0-721 0 0 Sum finansieringsbehov i % av driftsinntektene 13% 10% 9% 7% Egenkapital i % av finansieringsbehovet 22% 59% 56% 11% Investeringsutgiftene i 2011 utgjør 7% av driftsinntektene. Det er en reduksjon på 2% fra 2010. Egenkapitaldekningen er redusert fra 56% til 7%. Investeringsutgifter som overstiger 15% av driftsinntektene er iflg. normen høye. Soliditet Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. (tall i tusen) Gjeldsgrad = Gjeld/EK 2011: 569.579 : 209.138 =2,72 2010: 529.724 : 213.412 =2,48 2009: 521.406 : 206.149 =2,53 Gjeldsgrad på 2 betyr at gjelden er dobbelt så stor som egenkapitalen. Gjeldsgrad 3 til 1 er bra. For Hemne kommune har gjeldsgraden økt fra 2010 til 2011 FINANS Formålet med kommunens finansforvaltning Jfr pkt 4 i kommunens finansreglement. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Hemne kommune skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud 17

Forvaltning av låneporteføljen Sum lånebehov i 2011 var i henhold til kommunestyrets budsjett vedtak på totalt kr 15,3 millioner kroner. Revidert budsjett viser 14,6 mill. Regnskapet viser totalt 14,2 millioner kroner i bruk av lån. Det er i 2011 ikke foretatt refinansiering av eldre lån. Tekst Regnskap 2011 Regnskap 2010 Kommunens samlede lånegjeld 201310155 186422031 Gjenværende løpetid Fordelt på følgende kreditorer: KLP fast 17487000 18051000 Kommunekreditt fast rente 4,84% rente 36494000 37522000 Kommunal bank flytende rente 2,6% rente 16154930 825050 Kommunal bank faste rente 3,4% rente 11887000 0 25 KLp fast rente refinansiert 32819577 33706593 37 KLP flytende refinansert 45396722 48194802 17 Husbanken fast rente 1,8% 3154259 3477913 Husbanken fast rente 4,6 % 7061881 3402609 Husbanken flytende rente 15734786 18536864 Husbanken fast rente 2,9% 15120000 15280000 Forvaltning av ledig likviditet Hemne kommune har rammeavtale med Sparebanken Hemne for perioden 01.01.2009 31.12.2011. Avtalen er forlenget i ett år. Hemne kommune har startet prosessen med ny bankavtale, og skal ha den på plass i løpet av 2012. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Hemne kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva. 18

PERSONALOMRÅDET Fig. 1 Hemne kommune har i 2011 registrert ca. 279,3 årsverk fordelt på 364 fastlønnede ansatte. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. Det har vært en liten økning i antall ansatte og årsverk i 2011 som en følge av noe større arbeidsutfordringer innenfor Oppvekst og Pleie- og omsorg. Figuren viser at 48 % av arbeidsstokken er over 50 år. Noe som er en økning fra 44 % i forhold til 2010. Årsverk opp til 20 år er 0,3 % og ikke 0 % som figuren viser. Fig. 2 Sett over tid øker andel ansatte i de øverste aldersklassene. Økning i aldersgruppa 60 69 år. Prognosene framover viser at Hemne kommune står overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. 19

Fravær Fig. 3 Diagrammet ovenfor (Fig. 3) viser en oversikt over ansattes eget sykefravær fordelt på fraværtyper i perioden 2005 2011 (RTV-rapport). Statistikken viser at det er langtidsfraværet som utgjør den største andelen av sykefraværet. Totalt sykefravær i 2011 var på 7,4 %, en økning på 0,1 prosentpoeng fra 2010. Av det totale sykefraværet er 4,6 % over 56 dager. Det er en økning på 0,2 prosentpoeng fra 2010. Hemne kommune har hatt HMS- system siden 1994, og følger opp langtidssykmeldte i henhold til gjeldende lover og regler, reforhandlet IA-avtale og egne etablerte rutiner. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten må også trekkes frem. Fig.4 20

Diagrammet ovenfor (Fig. 4) viser situasjonen i Hemne kommune sammenlignet med landet forøvrig, andre kommuner og NHO- området 3. kvartal 2011. Opplysningene er basert på SSB sin offisielle statistikk. Situasjonen i Hemne viser at vi har en mer markert nedgang i sykefraværet enn i kommunesektoren for øvrig som har en liten økning. For 3. kvartal er Hemne kommune lavere enn NHO og landssnittet, men ser vi de tall vi kjenner per dato for hele 2011 vil Hemne kommune komme ut med ca 7,4 % fravær. Diagrammet må eller leses med det for øye at det statistiske materiale som brukes for å lage grunnlaget vi sammenligner oss med, er betydelig i omfang. Tilfeldige variasjoner vil dermed ikke synes. Hemne kommunes statistikk er basert på 278,3 årsverk og tilfeldige variasjoner vil dermed gi langt større utslag. Dette er årsaken til de relativt sett større svingningene over tid for Hemne kommune enn for sammenligningsmaterialet. Helse og omsorgstjenester har et høyere fravær enn de fleste øvrige bransjer. Dette utgjør over 1/3 av kommunens totale drift noe som vil slå ut på et høyere gjennomsnittlig sykefravær. Innenfor NHO- området utgjør helse- og sosialtjenester en liten andel av den totale bransjen. Lønnsutvikling Resultatet av lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble for perioden 1.1.2011 til 31.12.2011 en nivåvekst på 2,2 % for kommunesektoren totalt. Noe som gir en årslønnsvekst på 3,8 % Her er det et overheng til 2012 på 0,7 prosentpoeng.(kilde KS Lønnsveksttall for KS-området 2011) For rådmannens ledergruppe tariffbestemmelsenes kap. 3.4.1, ble lønnsveksten på 4,6 % for rådmann, 2,9 % for ass. rådmann og 4,22 % for kommunalsjefene. Her er det ikke ankebestemmelser det vil si at ved uenighet, så bestemmer arbeidsgiver. Årslønnseffekten blir noe lavere, da endringer i lønn gjelder fra 1. mai. Innenfor tariffbestemmelsenes kap. 5 (kun lokal lønnsdannelse gjelder for det meste konsulenter / saksbehandlere) ble tilsvarende lønnsvekst på 3,9 %. For tariffbestemmelsenes kap. 3.4.2 (enhetsledere) ble lønnsveksten på 3,7 %. Arbeidet som ble startet opp i 2007 med oppretting av skjevheter og etablering av lokal lønnsstruktur ble videreført. Det er viktig å skille mellom begrepene nivåvekst som er et uttrykk for forskjellen i lønn mellom 1. januar og 31. desember samme år, og årslønnsvekst som er et uttrykk for den lønnsveksten som blir gitt i det aktuelle året. Årslønnsveksten vil bli lavere fordi tillegg gis fra 1. mai. Vurdering av lønnsutvikling i forhold til det som ble planlagt Hemne kommune bruker reelt lønnsgrunnlag i mai / juni for generering av lønnsbudsjett året etter. Vi bruker m.a.o. ikke en framskriving av vedtatt budsjett. Det foretas hvert år en gjennomgang av alle stillingshjemler og stillingsprosenter. Det beregnes et prosentvis påslag ut fra forventet lønnsvekst i kommunesektoren som legges til grunn i statens rammetilskudd til kommunene. Alle øvrige lønnsposter genereres ut fra fast lønn. Nåværende system er kjørt fra og med 2002 og vi har i alle år siden hatt en treffsikkerhet på over 99 % i forholdet mellom budsjett og regnskap på fast lønn. I 2011 ser bildet slik ut: Fastlønn budsjett (revidert): 122 512 177,00 Fastlønn regnskap : 124 518 902,86 Dette gir et forbruk på 101,64 % i forhold til budsjett. Det er et mål å komme så nær 100 % så mulig i forholdet mellom budsjett og regnskap Ser vi på hele lønnsområdet gir det følgende tall: Budsjett (revidert): 172 415 990,00 Regnskap : 171 722 092,28 Dette gir et mindreforbruk på 693 897,72, et forbruk på 99,60 %. Det er i all hovedsak postene for refusjon sykepenger, samt god budsjettstyring på enhetene, som er årsak til mindreforbruket. Regnskapet er korrigert for merrefusjon fra Snillfjord kommune i forhold til budsjett. Totalt økte fastlønnsregnskapet, regnskapstall for 2010 mot regnskapstall for 2011 med knapt 4 mill. kr. fra 2010 til 2011. 21

Likestilling (kommunelovens 48 nr 5) Kommunen hadde i 2011 registrert 364 fast ansatte arbeidstakere, tilsvarende 278,3 årsverk. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. I sentraladministrasjonens toppledelse er det en kvinne og tre menn, mens det blant de 15 enhetslederne er 13 kvinner og 2 menn. Det er en kjensgjerning at kvinneyrkene ledes av kvinner, TLM og NAV ledes av menn. Fig.5 Tabellen viser følgende prosentvise utvikling av årslønnsforskjeller mellom kjønnene fra 2008: 2008 2009 2010 2011 11,9 % 8,3 % 8,6 % 4,48 % Det er verdt å merke seg at dette ikke representerer den lønn vi har betalt ut, men forskjell i ny årslønn fra 1. mai 2010 og den årslønn den enkelte hadde fram til 30.april 11 Det har vært ført lokale lønnsforhandlinger med organisasjonene når det gjelder alle grupper i 2011. Likestillingskriteriet er ett av flere kriterier som er nedfelt i lønnspolitiske retningslinjer. For øvrig har Hemne de samme problemstillinger som resten av landet, nemlig at de tradisjonelle kvinneyrkene med store, homogene grupper kan fremtre som dårligere lønnet enn andre yrker. Lokalt er det først og fremst på mellomleder- og konsulentnivå vi har muligheter til å bruke lønn som virkemiddel til å fremme likestilling, noe ledelsen ønsker å ha et bevisst forhold til. Vi har ikke praksis for å oppfordre ett bestemt kjønn til å søke når vi annonser ledige stillinger, men det opplyses at arbeidsgiver er opptatt av at den enkelte arbeidsplass skal gjenspeile befolkningssammensetningen for øvrig. Det har ikke vært aktuelt å bruke likestillingsaspektet som utslagsgivende kriterium ved noen tilsettinger i løpet av perioden. Etikk Hemne kommune har vedtatt etiske retningslinjer som også inneholder et avsnitt om varsling. De etiske retningslinjene er under revisjon i forbindelse med nytt økonomireglement. Det er etablert varslingsrutine for Hemne kommune i 2011. 22

De etiske retningslinjene er også revidert i løpet av 2011. Det er videre lagt stor vekt på etisk framferd gjennom at det i 2010 ble etablert en lederplattform med lederverdier som forplikter hele ledelsen inkludert rådmann. Verdiplattformen er utviklet i en prosess med alle ledere og med bred representasjon fra tillitsvalgte. Den er videre implementert i lederavtalen til alle ledere. Etikk og verdier utgjør ellers et tungt element i de årlige utviklingssamtaler rådmannen har med lederne. Det er også bestemt at alle ledere skal ta dette videre i medarbeidersamtaler med sine ansatte. I styringssystemet som rådmannen har etablert, inngår verdistyring (kulturstyring) som et vesentlig element. Dette er ikke på plass enda. Det er imidlertid en styrke at medarbeiderundersøkelsen er satt i system ved at den kjøres årlig for alle ansatte. Medarbeidernes oppfatning av om vi har en etisk forsvarlig drift er blant de områdene som blir tatt opp. Diskriminering Hemne kommune har ingen vedtatt arbeidsgiverpolitikk eller annet politisk vedtak som definerer eller styrer kommunens fokus og håndtering av temaet ut over det som følger av lover og forskrifter. Dette er et område som det må jobbes bedre med i 2012, slik at styrende dokumenter og prosedyrer for dette kommer på plass i vårt virksomhetsstyringssystem. Dette er et arbeid som ikke ble gjennomført i 2011. 23

IV ØKONOMISKE OVERSIKTER Regnskapsskjema 1A (inntekter står med - forran) FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regnskap 2011 Vedtatt budsjett 2011 Revidert budsjett 2011 Budsjettjuster inger 2011 Regnskap 2010 Skatt på inntekt og formue -74 422 584-71 774 358-71 774 358 0-80 036 718 Ordinært rammetilskudd -113 094 307-114 599 000-114 759 000-160 000-79 429 665 Skatt på eiendom -6 568 893-5 741 500-5 741 500 0-8 172 246 Andre direkte eller indirekte skatter -12 944 012-12 854 127-12 854 127 0-9 793 988 Andre generelle statstilskudd -6 703 184-6 839 000-6 839 000 0-6 601 765 Finansutgifter 6 000 0 0 0 62 972 Sum frie disponible inntekter -213 726 980-211 807 985-211 967 985-160 000-183 971 410 FINANSINNTEKTER/- UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -12 689 244-12 247 952-12 247 952 0-11 313 199 Renteutg., prov. og andre finansutg. 6 818 316 7 529 374 7 529 374 0 6 704 987 Avdrag på lån 7 809 278 8 327 296 8 327 296 0 7 570 802 Netto finansinntekter/-utgifter 1 938 350 3 608 718 3 608 718 0 2 962 589 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekn. av tidl. års merforbruk 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 11 133 930 1 500 000 11 133 930 9 633 930 2 457 000 Til bundne avsetninger 358 189 100 000 100 000 0 266 514 Bruk av tidl års mindreforbruk -9 633 930 0-9 633 930-9 633 930 0 Bruk av ubundne avsetninger -670 960-700 000-700 000 0-700 000 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 1 187 229 900 000 900 000 0 2 023 514 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 1 294.458 1 025 000 1 025 000 0 274 000 Til fordeling drift -209 535 400-206 274 267-206 434 267-160 000-178 711 306 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 201.843.104 206 274 267 206 434 267 160 000 169 077 376 Mindreforbruk -7 463 838 0 0 0-9 633 930 24

Regnskapsskjema 1B Regnskap 2011 Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Til fordeling fra skjema 1A 201.843.104 206.274.267 206.434.267 R01 - Rådmann Netto driftsramme 43.354.793 45.262.737 45.418.613 R02 - Bakkely Barnehage Netto driftsramme 3.820.931 3.699.044 3.674.604 R05 Grøtnes Barnehage Netto driftsramme 2.957.865 2.797.440 2.811.610 R16 Svanem Barnehage Netto driftsramme 2.254.322 2.270.204 2.255.444 R18 Vinjeøra Barnehage Netto driftsramme 2.153.021 2.027.276 2.013.876 R14 Sodin skole og SFO Netto driftsramme 34.588.621 35.683.333 35.484.203 R17 Svanem skole og SFO Netto driftsramme 4.678.268 4.780.833 4.755.023 R19 Vinjeøra skole og SFO Netto driftsramme 4.157.258 4.089.988 4.066.638 R11 Pleie og omsorg Netto driftsramme 54.833.530 57.481.361 57.516.609 R06 - Helsestasjon Netto driftsramme 2.520.412 2.688.512 2.745.422 R09 - Legetjenesten Netto driftsramme 5.604.438 5.081.159 5.162.419 R15 - Barnevern Netto driftsramme 6.512.199 5.498.251 5.819.961 R20 - NAV Netto driftsramme 6.362.862 7.405.992 6.990.692 R04 Teknisk, landbruk og miljø Netto driftsramme 21.682.709 21.163.056 20.905.926 R08 Kultur Netto driftsramme 6.361.877 6.345.081 6.813.227 25

Regnskapsskjema 2A Regnskap 2011 Vedtatt budsj 2011 Revidert budsj 2011 Budsjettjusteringe r 2011 Regnskap 2010 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 13 525 468 12 788 000 14.627.099 1 839 099 11 267 983 Utlån og forskutteringer 4 132 461 4 524 000 4 834 000 310 000 2 402 359 Avdrag på lån 1 238 597 1 500 000 1 583 380 83 380 2 230 510 Avsetninger 483 441 0 1 025 000 1 025 000 733 690 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 19 379 968 18 812 000 22 069 479 3 257 479 16 634 541 FINANSIERING Bruk av lånemidler -14 238 413-15 312 000-17 304 499-1 992 499-6 436 069 Inntekter fra salg av anleggsmidler -74 915 0 0 0-1 090 981 Tilskudd til investeringer 127 300 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -3 009 911-1 500 000-2 561 469-1 061 463-2 924 824 Andre inntekter 0 0 0 0-21 423 Sum ekstern finansiering -17 195 940-16 812 000-19 865 962-3 053 962-10 473 298 Overført fra driftsregnskapet -1 294 458 0-1 294 458-1 294 458-274 000 Bruk av avsetninger -889 570-2 000 000-909 059 1 090 941-5 887 243 Sum finansiering -19 379 968-18 812 000-22 069 479-3 257 479-16 634 541 Udekket/udisponert = 0 0 0 0 0 0 Regnskapsskjema 2B INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Revidert 2011 budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 INVESTERINGER TOTALT 13.525.468 14.627.099 12.788.000 R01 - Rådmann 2.439.264 2.767.500 250.000 R04 Tekniske tjenester 10.752.573 11.631.141 12.538.000 R11 Pleie og omsorg 333.630 228.458 0 26

Økonomisk oversikt drift Regnskap 2011 Rev. budsjett 2011 Oppr. budsjett 2011 Budsjett - justeringer 2011 Regnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -8 276 724-7 697 252-7 476 252-221 000-7 659 555 Andre salgs- og leieinntekter -29 636 379-22 535 209-22 235 209-300 000-26 201 477 Overf. med krav til motytelser -35 963 346-20 379 701-19 780 991-598 710-46 935 701 Rammetilskudd fra staten -113 094 307-114 759 000-114 599 000-160 000-79 429 665 Andre statlige overføringer -7 264 293-4 811 563-4 811 563 0-19 614 242 Andre overføringer -7 413 005-13 170 270-13 170 270 0-11 173 578 Skatt på inntekt og formue -74 422 584-71 774 358-71 774 358 0-80 036 718 Eiendomsskatt -6 568 893-5 741 500-5 741 500 0-8 172 246 Andre dir. og indir. skatter -2 924 553-2 687 687-2 687 687 0-2 596 019 Sum driftsinntekter -285 564 084-263 556 540-262 276 830-1 279 710-281 819 201 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 154 382 985 146 485 541 147 550 962-1 065 421 146 666 051 Sosiale utgifter 28 632 861 29 283 798 29 262 451 21 347 27 184 964 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. 64 556 670 64 300 909 63 807 123 493 786 65 600 727 Kjøp av tjenester erstatter komm. 30 325 494 12 668 249 16 635 617-3 967 368 16 674 510 Overføringer 20 015 099 29 349 417 18 567 816 10 781 601 30 236 627 Avskrivninger 11 690 061 12 734 933 12 734 933 0 11 511 502 Fordelte utgifter -18 952 454-18 852 450-18 947 160 94 710-18 210 902 Sum driftsutgifter 290 650 710 275 970 397 269 611 742 6 358 655 279 663 479 Brutto driftsresultat 5 086.632 12 413 857 7 334 912 5 078 945-2 155 722 Eksterne finanstransaksjoner Regnskap 2011 27 Rev.budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Budsjett - justeringer 2011 Regnskap 2010 Finansinntekter Renteinnt., utbytte og eieruttak -12 728 993-12 267 952-12 267 952 0-11 764 955 Mottatte avdrag på lån -226 381-65 000-65 000 0-100 439 Sum eksterne finansinntekter -12 955 374-12 332 952-12 332 952 0-11 865 395 Finansutgifter Renteutg., prov. og andre finansutg. 6 823 066 7 529 374 7 529 374 0 6 747 517 Avdragsutgifter 7 809 278 8 327 296 8 327 296 0 7 570 802 Utlån 157 780 161 000 161 000 0 187 032 Sum eksterne finansutgifter 14 790 124 16 017 670 16 017 670 0 14 505 351 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 1 834 750 3 684 718 3 684 718 0 2 639 956 Motpost avskrivninger -11 690 061-12 734 943-12 734 943 0-11 511 502 Netto driftsresultat -4 768 679 3 363 632-1 715 313 5 078 945-11 027 267

Eksterne finanstransaksjoner forts. Regnskap 2011 Rev.budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Budsjett - justeringer 2011 Regnskap 2010 AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr. -9 633 930-9 633 930 0-9 633 930 0 Bruk av disposisjonsfond -4 373 936-4 388 228-850 000-3 538 228-4 842 492 Bruk av bundne fond -6 611 346-3 409 735-1 590 560-1 819 175-5 134 297 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -20 619 212-17 431 893-2 440 560-14 991 333-9 976 789 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 1 294 458 1 253 458 1 025 000 228 458 274 000 Dekning av tidl. års regnsk.merforbr 0 0 0 0 0 Avsetninger disposisjonsfond 11 535 922 11 533 930 1 850 000 9 683 930 2 829 400 Avsetninger til budne fond 5 093 672 1 280 873 1 280 873 0 8 266 727 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 17 924 053 14 068 261 4 155 873 9 912 388 11 370 127 Regnskapsmessig mindreforbruk -7 463 838 0 0 0-9 633 930 28

Økonomisk oversikt investering Beløp hittil i år Revidert budsjett Budsjett vedtatt Budsjettjuste ringer Beløp forrige år INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom -74 915 0 0 0-1 090 981 Andre salgsinntekter 0 0 0 0-21 423 Refusjoner -1 657 233-1 061 463 0-1 061 463-637 390 Statlige overføringer 127 300 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte -14 116 0 0 0-12 057 Sum inntekter -1 618 964-1 061 463 0-1 061 463-1 761 852 INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter 0 0 0 0 12 998 Sosiale utgifter 0 0 0 0 832 Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon 9 966 701 12 234 599 12 788 000-553 401 8 611 649 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 0 0 0 0 0 Overføringer 3 558 768 2 392 500 0 2 392 500 2 642 504 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 Sum utgifter 13 525 468 14 627 099 12 788 000 1 839 099 11 267 983 FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter 1 238 597 1 583 380 1 500 000 83 380 2 230 510 Utlån 3 300 000 4 000 000 4 000 000 0 1 900 000 Kjøp av aksjer og andeler 832 461 834 000 524 000 310 000 502 359 Dekning av tidligere års udekket merforbruk 0 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 469 325 1 025 000 0 1 025 000 721 632 Avsetninger til bundne fond 14 116 0 0 0 12 058 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum finanstransaksjoner 5 854 499 7 442 380 6 024 000 1 418 380 5 366 558 Finanseringsbehov 17 761 003 21 008 016 18 812 000 2 196 016 14 872 689 FINANSIERING Bruk av lån -14 238 413-17 304 499-15 312 000-1 992 499-6 436 069 Mottatte avdrag på utlån -1 338 562-1 500 000-1 500 000 0-2 275 377 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisp. mindreforbruk 0 0 0 0-721 632 Overføringer fra driftsregnskapet -1 294 458-1 294 458 0-1 294 458-274 000 Bruk av disposisjonsfond -241 956-255 000-2 000 000 1 745 000-1 582 277 Bruk av ubundne investeringsfond -141 147-164 552 0-164 552-3 557 084 Bruk av bundne fond -506 467-489 507 0-489 507-26 250 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum finansiering -17 761 003-21 008 016-18 812 000-2 196 016-14 872 689 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 29

BALANSE Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER (A) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 333 284 744 332 845 080 Utstyr, maskiner og transportmidler 7 395 447 8 040 979 Utlån 24 139 191 22 229 360 Aksjer og andeler 25 766 982 24 934 521 Pensjonsmidler 257 764 377 237 297 950 Sum anleggsmidler 648 350 742 625 347 890 (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 23 629 155 18 603 814 Premieavvik 1 919 523 2 424 056 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, bankinnskudd 104 818 869 96 761 264 Sum omløpsmidler 130 367 547 117 789 134 SUM EIENDELER (A + B) 778 718 289 743 437 023 EGENKAPITAL OG GJELD (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond -23 935 724-17 015 694 Bundne driftsfond -20 540 794-22 564 934 Ubundne investeringsfond -31 005 392-30 677 214 Bundne investeringsfond -606 955-592 838 Regnskapsmessig mindreforbruk -7 463 838-9 633 930 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Endring i regnskapsprinsipp 4 447 645 4 447 645 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto -130 033 367-137 375 268 SUM EGENKAPITAL -209 138 424-213 412 233 (D) GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse -332 470 877-307 399 699 Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån -201 393 571-186 422 066 Sum langsiktig gjeld -533 864 448-493 821 765 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld -34 878 508-35 903 025 Premieavvik -836 909 0 Sum kortsiktig gjeld -35 715 417-35 903 026 SUM GJELD (D) -569 579 865-529 724 791 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) -778 718 288-743 137 023 BALANSENS NETTOSUM 0 0 30