Høring: Faglig organisering Utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU

1 av 11 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Til: Rektor Kopi til: Fra: Fakultet for Naturvitenskap og teknologi Signatur: Høring: Faglig organisering Utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU Denne høringsuttalelsen fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NT-fakultetet, er basert på en høringsprosess ved fakultetet som er kort beskrevet i vedlegg 1. Uttalelsen er vedtatt av fakultetsstyret. HOVEDARGUMENTER OG ANBEFALINGER TIL NTNUs STYRE NT-fakultetet anbefaler styret å velge en bred fakultetsstruktur. Hovedargumentene for denne anbefalingen er at en bred struktur gir mer faglig homogene fakultet, noe som gir fakultetene en tydeligere overordnet strategisk rolle. En bred fakultetsstruktur gir et mindre behov for omorganiseringer på instituttnivå og tilhørende etablering av svært store institutt. Totalt sett blir omstillingskostnadene ved bred struktur mindre enn ved smal struktur. NT-fakultetet ser begrensede faglige gevinster ved sammenslåing med IME-fakultetet, som foreslått i den smale fakultetsstrukturen. Dette vil gi et fakultet med en mindre tydelig profil og potensielt redusert strategisk evne som følge av den store faglige bredden. Denne organiseringen vil medføre betydelige omkostninger knyttet til omstilling i fagmiljøene inklusive omorganisering av instituttstrukturen. Disse kostnadene vurderes som for høye i forhold til gevinstene, også på lengre sikt. Videre anbefaler NT-fakultetet at faglige synergier tas ut gjennom den faglige organiseringen. For NTfakultetets vedkommende betyr dette at fagmiljø innen svært like områder ved Fakultet for teknologi ved tidligere HiST og Avdeling for biologiske fag ved tidligere HiÅ og ved NT-fakultetet anbefales organisert i samme fakultet uavhengig av bred eller smal modell. NT-fakultetet mener at dagens navn på fakultetet, FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI, dekker fakultetets profil og må videreføres. Å fjerne TEKNOLOGI fra fakultetsnavnet er uakseptabelt. Fakultetet har betydelige teknologimiljøer innen 5 av 6 institutter og har en studentmasse der 2/3 er teknologistudenter. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Realfagbygget E-post: Realfagbygget D1 + 47 73 59 41 97 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks http://www.nt.ntnu.no Gløshaugen + 47 73 59 14 10 Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 av 11 VURDERINGER KNYTTET TIL FAGLIG ORGANISERING NT-fakultetet har vektlagt følgende kriterier i sine vurderinger av faglig organisering: Faglig identitet Faglige synergier Ledelse, medvirkning og medbestemmelse Strategisk evne og økonomisk handlingsrom Samspill med eksterne aktører Omstillingskostnader på kort og lang sikt Disse kriteriene er ikke tillagt samme vekt i fakultetets vurderinger. NT-fakultetet mener at de to første kriteriene er viktigst for faglig organisering. Kortsiktige omstillingskostnader er tillagt minst vekt totalt sett. Høringssvaret er organisert etter disse kriteriene og er i tillegg til smal og bred fakultetsstruktur vurdert med hensyn til disiplinbasert organisering og en organisering basert på utdanningsområder. Faglig identitet Oppsummering: NT-fakultetet vurderer at faglig identitet på fakultetsnivå best ivaretas i en bred fakultetsstruktur. NTNU har en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og rolle som breddeuniversitet som bør være synlig i den organiseringen universitetet velger. Dette er spesielt viktig når NTNU nå får en tredje pilar i sitt samfunnsoppdrag gjennom en sterk rolle innen profesjonsutdanning, jfr. beskrivelsen i fusjonsplattformen. Samspillet mellom sterke naturvitenskapelige disiplinmiljøer og grunnleggende og anvendt teknologisk forskning og utdanning er avgjørende for NTNU suksess som universitet med teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og som bidragsyter til norsk og internasjonal kunnskapsutvikling. I tillegg er det avgjørende at NTNU ivaretar sin rolle som breddeuniversitet. Derfor må ikke den faglige organiseringen av NTNU svekke samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag ved institusjonen. Fakultetsstrukturen kan benyttes som et element i å underbygge og forsterke faglig identitet. Få og store fakultetet vurderes i mindre grad å bidra til dette fordi fakultetene vil romme en svært stor faglig bredde, som vil gjøre fakultetene mer heterogene og identiteten mindre tydelig. En bred struktur med fagmiljø som har tydelig faglig fellesskap vil i større grad bidra til å understøtte faglig identitet og strategisk evne. Fakultetene og deres navn vil i større grad bli beskrivende for den faglige aktiviteten. Enda viktigere er det at NTNUs egenart som et teknisk-naturvitenskapelig universitet både synliggjøres og utvikles ved at hovedprofilen gjennomsyrer flere fakulteter. NT-fakultetet har tatt mange viktige grep og lagt ned mye arbeid i å utvikle en felles faglig identitet ved fakultetet og mener å ha lykkes med dette de senere årene. Fakultetet utgjør i dag en enhet som leverer forskning og undervisning av høy faglig kvalitet. Instituttene har fokusert på utvikling av velfungerende og robuste faggrupper, som driver forskning på høyt internasjonalt nivå. Den overordnete faglig identiteten er knyttet til felles disiplinfaglig basis og vitenskapelig metodikk. Sterke disiplinfaglige miljøer er avgjørende for framtidig teknologisk utvikling og grunnlag for de muliggjørende teknologiene og derfor avgjørende for NTNUs framtidige faglige utvikling.

3 av 11 Kobling mellom naturvitenskap og teknologi, som NT-fakultetet representerer, er viktig for å kunne løse industriens komplekse problemstillinger. Dette er tilbakemeldingen fra fakultetets eksterne samarbeidspartnere innenfor industrien. Industrien ønsker at NT-fakultetet fortsatt skal være et fakultet der koblingen mellom naturvitenskap og teknologi skal sikre forskning på høyt nivå for å løse høyteknologiske problemer, og at industrien får tilgang på kandidater med sterk disiplinfaglig basiskompetanse sammen med teknologisk spisskompetanse. Det er et essensielt element i NTNUs samfunnsoppdrag, som NT-fakultetet er en sentral bidragsyter til. Kobling mellom naturvitenskap og teknologi er også avgjørende for vår evne til nyskaping og innovasjon hvor muliggjørende teknologier spiller en helt avgjørende rolle. Faglige synergier Oppsummering: NT-fakultetet mener at styret må legge stor vekt på faglige synergier i sine vurderinger av faglig organisering. Dette kriteriet understøtter bred modell der NT-fakultetet består som fakultet. Dette innebærer også at fagmiljø ved Fakultet for teknologi ved tidligere HiST samorganiseres med tilsvarende fagmiljø ved gamle NTNU på fakultetsnivå. Fagmiljøene ved dagens NT-fakultet utnytter i dag de faglige synergiene mellom fagmiljøene på en god måte. Disse fagmiljøene er karakterisert ved en vitenskapelig tenkning som er basert å forstå grunnleggende mekanismer, fra atomnivå til makroskala, det være seg innen biologiske systemer eller oppførsel til materialer og kjemiske prosesser. Fagfeltene er karakterisert ved utstrakt laboratorie- og feltvirksomhet innen både utdanning og forskning og teoretisk modellering av prosesser og fenomener. Avanserte eksperimentelle metoder benyttes sammen med teoriutvikling og multiskala modellering. De muliggjørende teknologiene bioteknologi, materialteknologi, nanoteknologi, IKT og prosessteknologi står sentralt i den faglige utviklingen innen NT-fakultetets fagområder og bygger bro mellom de ulike faggruppene ved fakultetet. Styrken til virksomheten ved fakultetet er også illustrert ved at fakultetet er involvert i alle fire tematiske satsinger ved NTNU. SAKS-prosessen kom som et resultat av at SAK-prosessen ikke ga de ønskede endringene i U&H-sektoren, og det er derfor viktig at NTNU legger til rette for SAK internt etter fusjonen. Som et ledd i SAK, mener et samlet NT-fakultet at fagmiljø innen samme fagområde bør samorganiseres ved nye NTNU uavhengig av bred eller smal fakultetsstruktur. Dette gjelder spesielt fagmiljøene lokalisert i Trondheim. For fagmiljø i Gjøvik og Ålesund kan det være argumenter for å avvike fra dette prinsippet i enkelte tilfeller ut fra ledelsesmessige vurderinger. På nåværende tidspunkt er samorganisering på fakultetsnivå det viktigste å realisere. Muligheten for ansatte i miljøer ved de tidligere høgskolene til å utvikle seg faglig blir større om de ved nye NTNU blir tett koplet til et forskningsmiljø i forskningsfronten. Organisering ved samme fakultet vil også legge til rette for å ta ut faglige gevinster innen utdanning, både i forhold til utnytting av faglig og teknisk personale og laboratorieinfrastruktur samt pedagogisk utviklingsarbeid. For NT-fakultetets fagområder gjelder problemstillingen knyttet til samorganisering spesielt Fakultet for teknologi ved tidligere HiST, HiST-FT, som er foreslått lagt inn i dagens IVT-fakultet i alle de fire foreslåtte modellene for faglig organisering. NT-fakultetet vurderer dette som en svært uheldig løsning for flere fagfelt fordi synergipotensialet i den faglige organiseringen ikke blir tatt ut. I forhold til fakultetsstrukturen ved

4 av 11 gamle NTNU er det kun noen av instituttene ved HiST-FT som naturlig hører hjemme i dagens IVT-fakultet. De resterende instituttene har faglig tilhørighet ved enten DMF, IME eller NT selvsagt både mht forskning og utdanning. Avdeling for biologiske fag i Ålesund er foreslått organisert sammen med dagens NT-fakultet i alle modellene, noe NT-fakultetet støtter. Med den foreslåtte inndelingen av enheter på nivå 3, vil Bioingeniørutdanningen bli delt mellom to fakultet, IVT og NT. Dette er en ikke-holdbar løsning. Disse fagmiljøene må organiseres i samme fakultetet for å ta ut faglige synergier på en god måte. Faglig sett er dagens NT-fakultet og DMF de reelle alternativene. NTfakultetet vurderer eget fakultet som den beste organisatoriske tilknytningen for disse miljøene. Et vektig argument i denne sammenheng er at Avdeling for biologiske fag i Ålesund har en tett integrering mellom sine bioingeniør-, bioteknologi- og kjemimiljøer, som hver for seg vil bli underkritiske om de splittes mellom dagens DMF og NT. I tillegg er analysemetodene benyttet innen bioingeniørutdanningen i stor grad overlappende med metoder i kjemi og bioteknologi. Kandidatene kan også velge en videreutdanning innen bioteknologi på masternivå, som tilbys ved NT-fakultetet. Bioingeniørutdanningen passer med andre ord godt inn i NT-fakultetets faglige profil. Matområdet ved NTNU har så langt vært lite robust. Skal vi nå ambisjonen knyttet til utnyttelse av marine ressurser må nye NTNU samle ressursene innen dette feltet, som inkluderer faggrupper ved Institutt for bioteknologi og Institutt for biologi ved NT-fakultetet, Avdeling for biologiske fag i Ålesund og Matteknologi ved HiST-FT. NTNU har her et stort potensiale for økt aktivitet innen forskning og utdanning i matteknologi. Innenfor dette feltet vil det gode samarbeidet Avdeling for biologiske fag i Ålesund har med lokalt næringsliv styrkes gjennom et større forskningsmiljø. Derigjennom kan NTNU som institusjon bidra til utviklingen av det regionale næringslivet. Dette vil også styrke NTNUs satsing gjennom Brohode Frøya og være et viktig element i utviklingen av satsingen på marine ressurser i TSO Havrom. NT-fakultetet ser det som avgjørende for å lykkes med satsing innen marine ressurser at disse fagmiljøene er samlet i ett fakultet (NT) med strategisk ansvar for dette feltet. Aktuelle masterutdanninger som finnes ved NTNU for kandidater med BSc i matteknologi ligger ved NT-fakultetet. For å ta ut synergier innen kjemi- og materialområdene vurderer NT-fakultetet det som avgjørende at Institutt for kjemi og materialteknologi ved HiST-FT samorganiseres med tilhørende fagmiljø ved dagens NTfakultet. NT-fakultetet har sterke fagmiljø både innen kjemi og materialteknologi. Organisering av disse miljøene med felles faglige profil i samme fakultet vil styrke samarbeid om grunn- og laboratorieundervisning og innen forskning. Det er sentralt å utnytte de mulighetene som ligger i bedre innpassing for ingeniørstudenter som skal videre inn i et 2-årig masterstudium innen kjemi og materialteknologi når den faglige organiseringen velges. Det er viktig at den valgte modellen ikke skaper hindringer for en god samordning mellom beslektede BSc- og masterutdanninger. Aktuelle masterprogram for kandidater uteksaminert fra ingeniørprogrammet Kjemiingeniør-Bioteknolog er masterprogrammene Industriell kjemi og bioteknologi, Biotechnology og Chemical Engineering, mens ingeniører fra Materialteknologi ved HiST-FT kan studere videre ved det 2-årige masterprogrammet Materialteknologi ved NT-fakultetet. NT-fakultetet har ambisjoner om å styrke materialvitenskap og -teknologi som fagområde ved fakultetet, noe som krever at materialmiljøene ved NT og HiST-FT bør være samlet i ett fakultet, NT-fakultetet. Ved NTfakultetet står materialvitenskap og teknologi sterkt ved flere institutt. Moderne materialteknologi avhenger av å forstå materialenes egenskaper og struktur på nanoskala. Dette fordrer et tett og nært

5 av 11 samarbeid med disiplinfagene fysikk og kjemi og innen nanoteknologi. Dette realiseres i dagens NT og vil også ivaretas best i et framtidig NT-fakultet. Fagmiljøene benytter avanserte metoder for syntese og karakterisering av materialer fra atomær til makroskala. Multiskala modellering er også et sentralt element i materialforskningen ved NT-fakultetet. Den sterke faglig synergien og identiteten som finnes ved dagens NTfakultet gjennom kombinasjonen av de muliggjørende teknologiene materialteknologi og nanoteknologi med basisdisiplinene kjemi og fysikk er essensiell å videreføre i nye NTNU og et godt utgangspunkt for integrering av tilhørende høgskolemiljø. NT-fakultetet ser også klare faglige synergier ved at fysikkmiljøet ved Institutt for allmennfag på HiST-FT samorganiseres med Institutt for fysikk ved NT-fakultetet. Organisering innen samme fakultet åpner store muligheter for felles utvikling av undervisningsmetoder og fysikkdidaktikk på universitetsnivå samt felles ressursutnytting innen grunnundervisning i fysikk. Innen forskning ser NT-fakultet spesielt potensiale for utvikling av forskning innen universitetsdidaktikk i fysikk. Samlet vil også forskningspotensialet innen fysikk generelt øke ved NTNU. Følgelig bør fysikkdelen av Institutt for allmennfag ved HiST-FT bli en del av NTfakultetet. Det er også fysikere ved NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund. Det blir viktig å etablere faglige koplinger mellom disse og fysikkmiljøet i Trondheim. Alle fagmiljøene ved Fakultet for teknologi ved tidligere HiST (HiST-FT) og ved NTNU i Ålesund som har klare faglige synergier med fagmiljø ved NT-fakultetet er vist i tabellen under sammen med dagens institutter ved NT-fakultetet. Tabell: Enheter med faglige synergier med NT-fakultetet ved HiST-FT og NTNU i Ålesund Institutt ved NT-fakultetet Institutt ved HiST-FT Avdeling ved NTNU i Ålesund Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt for fysikk Institutt for kjemi Institutt for kjemisk prosessteknologi Institutt for materialteknologi Institutt for bioingeniørfag Institutt for matteknologi Institutt for allmennfag Institutt for kjemi og materialteknologi Avdeling for biologiske fag Det har blitt fremmet forslag om at deler av Institutt for materialteknologi (IMT) ved dagens NT-fakultet bør organiseres ved IVT-fakultetet. Faglig er flere av miljøene ved IMT innen kjemiområdet og øvrige miljøer har metodisk og eksperimentelt sterke koplinger til kjemi og fysikk. Oppsplitting av IMT vil bety å splitte sterke fagmiljø ved NTNU og vurderes som uakseptabelt fra NT-fakultetets ståsted. Institutt for produktutvikling og materialer ved IVT-fakultetet har sterke faglig aktiviteter innen materialteknologi, som om ønskelig, kunne vært en del av materialteknologimiljøet ved NT-fakultetet. Det har blitt stilt spørsmål ved om Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) burde organiseres ved dagens IVT-fakultet i stedet for ved NT-fakultetet der instituttet ligger i dag. Dette har også vært vurdert tidligere og ble forkastet ved forrige endring av fakultetsstrukturen ved NTNU. IKP framhever i sin uttalelse til fakultetet

6 av 11 at den viktigste faglige utviklingen innen fagområdet framover vil skje gjennom økt detaljert (molekylær) forståelse av de tekniske prosessene. Dette innebærer at forskning og utdanning i «Chemical Engineering» går i retning av fundamental forståelse av kjemiske industriprosesser ned på atom/molekyl-nivå. Dette er også en internasjonal trend. Ut fra denne erkjennelsen vil en fortsatt nær organisatorisk tilknytning til fagområdene kjemi, fysikk, biologi og bioteknologi være svært viktig for den strategiske utviklingen ved IKP. Dette tilsier en faglig organisering sammen med øvre fagmiljøer ved dagens NT-fakultetet. I smal fakultetsstruktur er NT-fakultetet foreslått samorganisert med dagens IME-fakultet. NT-fakultetet har vurdert de potensielle faglige synergiene i denne fakultetsorganiseringen. Det er i dag utstrakt forskningssamarbeid mellom faggrupper ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon på IME og Institutt for fysikk og Institutt for materialteknologi ved NT. Dette instituttet ved IME er også det instituttet som deltar i studieprogrammet Nanoteknologi og som benytter NTNU NanoLab i sin forskning. Samorganisering vil bety at en stor del av nanoteknologisk utdanning og forskning ved NTNU blir organisert i ett fakultet. Tradisjonelt er matematikk og naturvitenskap organisert i samme fakultet ved breddeuniversiteter. Sammenslåing av IME og NT vil også gi en slik organisering ved NTNU. Det forskningsmessige samarbeidet mellom Institutt for matematiske fag og fagmiljø ved NT er relativt begrenset. SFF Centre for Biodiversity Dynamics er et viktig unntak her. Imidlertid ville den samle fakultetsstrukturen bety at studieprogrammene Fysikk og matematikk og disiplinfagene i Lektorutdanning i realfag ville ligge ved ett fakultet. Med unntak av geologi vil også all realfagsutdanning være organisert i samme fakultet. Når det gjelder andre institutt ved IME ser NT-fakultetet få faglige synergier med unntak av Institutt for teknisk kybernetikk, som har samarbeid med Institutt for kjemisk prosessteknologi. Totalt sett har IME og NT betydelige ulikheter i faglig profil, noe som gir begrensete faglige synergier. Ut fra dette kriteriet konkluderer NT-fakultetet med at bred fakultetsstruktur gir den beste faglige organiseringen sett fra fakultetets perspektiv. NT-fakultetet vil påpeke at uavhengig av bred eller smal fakultetsstruktur vil teknologiutdanningen og teknologisk forskning ved NTNU være fordelt på flere fakultet. Det har i prosessen kommet opp et forslag om å samle alle teknologifag i et felles teknologifakultet. Dette vil representere en organisering ut fra et utdanningsperspektiv. En slik organisering ville innebære at teknologi-delen av dagens NT ville flyttes til et teknologifakultet. Med den integrerte profilen som kopler naturvitenskap og teknologi ved NT-fakultetet, vil en slik organisering være katastrofal for NT-fakultetets fagmiljøer og direkte ødeleggende for viktige forsknings- og utdanningsområder for NTNU. Alle de foreslåtte organisasjonsmodellene vil fordre at tverrfakultære strukturer som FUS, Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen, og FUL, forvaltningsutvalget for lektorutdanning, videreføres. NT-fakultetet mener at disse utvalgene er viktige og velfungerende strukturer for helhetlig utvikling av de aktuelle utdanningsområdene ved NTNU, som bør videreføres. FUL vil være viktig avhengig av om det blir etablert et utdanningsvitenskapelig fakultet ved NTNU fordi disiplinmiljøene har ansvaret for 80% av de femårige lektorutdanningene. NT-fakultetet anbefaler at en tilsvarende struktur etableres innen bachelorutdanning i ingeniørfag. Ledelse, medvirkning og medbestemmelse Oppsummering: Ut fra ledelsesspenn på fakultets- og instituttnivå og hensynet til medvirkning og medbestemmelse bør bred fakultetsstruktur velges.

7 av 11 En bred fakultetsstruktur vil gi en bredere representasjon fra fagmiljøene ved rektors bord, noen som oppleves som større nærhet til Rektor enn en organisering med få, store fakultet. Det foreslåtte antallet enheter i bred modell på nivå 2, gir grunnlag for en velfungerende ledergruppe for rektor. Bred modell tillater et større antall institutter ved institusjonen totalt sett. Et relativt stort antall institutter vil motvirke at NTNU får svært store institutter. Både store fakultet og institutt betyr stort ledelsesspenn og potensielt svakere faglig forankring. For de ansatte vurderes kort vei til instituttleder og videre til fakultet som en fordel i forhold til medvirkning og medbestemmelse. En smal fakultetsstruktur med færre, men større fakultet og institutt vil øke opplevd avstand til institutt- og fakultetsledelse og også gi økt behov for formell ledelse på nivå 4 (med økonomi- og personal-ansvar). Et formelt nivå 4 vil medføre flere lederstillinger ved NTNU totalt sett og dermed potensielt økt byråkratisering. Smal struktur inviterer også til større autonomi på fakultetsnivå og redusert behov for samarbeid på tvers av fakultetene. Å bygge et enhetlig NTNU vil etter NTs mening være lettest med en bred struktur som inviterer til god medvirkning. Strategisk evne og økonomisk handlingsrom Oppsummering: NT-fakultetet vurderer bred fakultetsstruktur til å være den beste organiseringen for å ivareta NTNUs strategiske evne og ivareta fakultetenes strategiske rolle. Strategisk evne og økonomisk handlingsrom er to elementer som til dels spiller sammen i en organisasjon og dels kan være motstridende. Større enheter vil i utgangspunktet kunne ha større økonomisk handlingsrom, noe som taler for store fakultet. Imidlertid vil store og faglig heterogene fakulteter kunne få svekket strategisk evne som følge av motstridende faglige interesser og ambisjoner. Dette kan være et hinder for faglig utvikling og innovativ tenkning. NT-fakultetet anbefaler NTNUs styre på dette punktet å tilstrebe fakulteter som består av fagmiljøer som har eller kan utvikle felles faglig identitet og/eller faglige synergier. NT-fakultetet vurderer bred fakultetsstruktur til å være den beste organiseringen for å ivareta NTNUs strategiske evne. Samspill med eksterne aktører Oppsummering: NT-fakultetet vurderer ikke fakultetsstruktur som avgjørende for samspillet med eksterne aktører. NT-fakultetet har spurt eksterne representanter i sitt fakultetsstyre om bred eller smal fakultetsstruktur er viktig for samspillet med deres virksomheter som eksterne aktører. Tilbakemeldingen er at det ikke er fakultetsstruktur, men kompetansen til fagmiljøene som er det viktigste for eksterne samarbeidspartnere. Fakultetet har hatt utstrakt samarbeid med norsk og internasjonal industri i mange år. Dette gjelder spesielt IMT og IKP. Et stort antall KPN- og BIP-prosjekter samt de nylig oppstartete SFI-sentrene ved fakultetet er gode eksempler på dette. Disse illustrerer også at kontakten mellom fagmiljøene og bedriftene er det viktigste grunnlaget for samarbeidet. NT-fakultetet har et mangeårig samarbeid (kalt Samarbeidsforum) om rekruttering og arbeid mot frafall i studiene med de mest sentrale industribedriftene innen kjemi og materialteknologi. For NT-fakultetet står samarbeidet med instituttsektoren sentralt. Industrisamarbeidet er i stor grad et trekantsamarbeid mellom NTs fagmiljøer, SINTEF og industrien. SINTEF Materialer og kjemi er et svært viktig institutt for NT. NT er det fakultetet som har flest felles publikasjoner og mest direkte laboratoriesamarbeid med SINTEF. Derfor er det viktig at dette samarbeidet ikke blir skadelidende gjennom en langvarig

8 av 11 omorganiseringsprosess ved NTNU. Utvikling av dette samarbeidet er også avgjørende for den faglige utviklingen ved NT framover. NT har også et utstrakt samarbeid med NINA og Miljødirektoratet innen biologi. Omstillingskostnader på kort og lang sikt Oppsummering: NT-fakultetet vurderer omstillingskostnadene ved smal fakultetsstruktur som for store i forhold til potensielle faglige gevinster til å kunne forsvares. En smal fakultetsstruktur innebærer store fakultet og vil utløse betydelige behov for endring av instituttstrukturen. Dagens IME- og NT-fakultet har 6 institutter hver. Sammenslåing av de to fakultetene og samorganisering med tilhørende miljøer fra tidligere HiST, HiG og HiÅ, vil kreve en endring av instituttstrukturen for å få en håndterbar ledergruppe på fakultetsnivå. Dette vil ha betydelige kostnader på kort sikt og trolig også gi enkeltinstitutt som er så store at en formalisert nivå 4 ledelse blir nødvendig. I tillegg er det en del organisatoriske forskjeller mellom IME og NT som vil bety en rekke tilpasninger. Totalt sett vurderer NT-fakultetet dette som en fakultetsstruktur som har betydelige omkostninger, spesielt på kort sikt. Risikoen for redusert kvalitet i primærvirksomheten under omstillingen øker med varigheten og endringsgrad. De faglige gevinstene ved denne organiseringen vurderes som for liten til å motivere denne reorganiseringen både på kort og lang sikt. En kan se for seg at det kan ligge noen fordeler mht. bruk og drift av infrastruktur i en smal modell, samt at det sannsynligvis gir større muligheter til å styrke ekspertisen i administrative oppgaver på fakultetsnivå, f.eks. innen EU og prosjektstøtte. En bred fakultetsstruktur vurderes på kort sikt å gi minst organisatoriske omkostninger totalt sett. De største omkostningene ved denne organiseringen blir ved tidligere HiST, forutsatt at faglige synergier tas ut i fusjonsprosessen. Å vente med å samle fagmiljø innen samme fagområder fra starten vil potensielt bety oppbygging av parallelle miljøer og/eller behov for større reorganisering etter relativt kort tid. Derfor anbefales det å ta ut disse faglige synergiene gjennom det forestående styrevedtaket om faglig organisering. Disiplinfagenes rolle ved NTNU Oppsummering: NT-fakultetets vurdering er at basisdisiplinene best videreutvikles ved NTNU gjennom en disiplinfaglig organisering. Dagens NTNU har en iboende hybridstruktur. Vi har en blanding av disiplin- og profesjonsutdanninger. Vi har en kombinasjon av internasjonalt orientert grunnforskning og næringsorientert forskning og utviklingsarbeid. Innenfor teknologiutdanningen og lektorutdanningen har det så langt vært et prinsipp at disiplinfaglige miljø har hatt ansvar for grunnundervisningen innen sine fagfelt. Viktigheten av dette er også poengtert i fusjonsplattformen. Det er et vesentlig moment at en enhetlig og høy kvalitet på forskningsbasert undervisning sikres ved nye NTNU, noe som også er poengtert i fusjonsplattformen. Et sentralt moment for å få dette til er prinsippet om at grunnleggende disiplinfaglige emner, for eksempel fysikk, kjemi og matematikk skal undervises av medarbeidere fra respektive disiplininstitutt. NT-fakultetet mener at en disiplinfaglig organisering innenfor basisdisiplinene er avgjørende for at NTNU skal utvikle både den naturvitenskapelige delen av hovedprofilen og egenarten som breddeuniversitet. Dette ivaretar at sterke disiplinfaglige forsknings- og utdanningsmiljøer har en tydelig rolle ved NTNU som universitet. Framtidens teknologiske utvikling bygger også på sterk disiplinfaglig kompetanse og muliggjørende teknologier, noe som underbygger betydningen av at NTNU videreutvikler sin disiplinmiljøer og holder disse samlet organisatorisk sett.

9 av 11 ANDRE KOMMENTARER NT har i dag sterke forskningsmiljøer som nettopp har sin styrke gjennom at de jobber i skjæringen mellom grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning. Dette er også poengtert over. Egenarten til våre fagmiljøer ved NTNU ligger nettopp i denne dualiteten og er en styrke ved disse miljøene hos oss i forhold til tilsvarende fagmiljø ved de andre universitetene. Derfor er det avgjørende for dagens NT-fakultetet at teknologi beholdes i fakultetsnavnet. I nasjonal sammenheng er det viktig å påpeke at MatNat-området ved flere institusjoner har teknologi i sine navn. Spesielt vurderer Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Bergen å inkludere teknologi i sitt fakultetsnavn.

10 av 11 VEDLEGG 1 HØRINGSPROSESSEN VED NT-FAKULTETET Gjennomføring av den interne høringsprosessen ved NT-fakultetet frem mot fristen 15.01.2016 er vist i tabellen under. Tema Ansvar 10.11.15 Oppstart prosess i ledergruppen Dekan 11.-27.11.15 Intern høring ved alle fakultetets 6 institutt der faglig organisering er blitt informert om og drøftet i følgende møtefora: - Allmøter - Instituttenes ledermøter - Faggruppemøter - Felles allmøte ved fakultetet med deltakelse av rektor Inst. 26.11.15 LOSAM-møte innspill til høring Dekan 30.11.15 Fakultetsstyreseminar (Hell) Deltakere: Fakultetsstyrets medlemmer, dekanat og instituttledere -Tema faglig organisering Dekan/leder for fakultetsstyret 05.01.16 05.-12.01.16 Utkast til NTs høringsuttalelse sendt ut til institutt, LOSAM, og fakultetsstyret Videre bearbeiding av utkastet til høringsuttalelse på fakultetet og ved instituttene. - Instituttenes ledermøter ved noen av instituttene - Instituttledelse - Dekanat - Endelig vedtak i fakultetsstyret Dekan Dekan/institutt/leder for fakultetsstyret 11.01.16 Behandling av utkast i LOSAM Dekan 12.01.16 Behandling av utkast i ledergruppen Dekan 14.01.2016 Redigering og utsendelse av høringsuttalelse fra NTfakultetet Dekan/adm.koordinator I henhold til bestillingen har NT-fakultetet i sin høringsprosess vurdert: Hvilken faglig organisering legger best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål? Hvilken faglig organisering vil bidra best til den faglige utviklingen og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag?

11 av 11 Hvilke fordeler og ulemper ser høringsinstansene ved ulike alternativene? I tillegg har fakultetet forespurt sine fagmiljøer om hvilke langsiktige, faglige ambisjoner det enkelte institutt har innenfor utdanning og forskning, og hvordan foreslått faglig organisering vil bidra til realiseringen av ambisjonene, herunder: 1) Hvilken organisering vil gi best faglige gevinst innen utdanning og forskning på lang sikt: - Disiplinfaglig organisering - Organisering knyttet til studieområdene/tematisk 2) Hvilke fagmiljø vil være de viktigste samarbeidspartnerne for å nå disse ambisjonene innen utdanning og forskning og hva betyr organiseringen i denne sammenheng? Hva betyr smal eller bred fakultetsstruktur i forhold til instituttenes faglige ambisjoner og sett i sammenheng med punkt 1) og 2).