ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse Dr. Ragnhild Wahl, Forskningssjef SINTEF Transport, miljø og forskning, 2.april 2008 1
En tematisk mangfoldig utredning Hva forstår vi med begrepet ITS? Hvilke erfaringer har vi med ITS-anvendelser? Hvilke muligheter gir ITS for fremtidige anvendelser Hvilke utfordringer innenfor personvern, ansvar og roller står vi ovenfor? 2
Hva er ITS? Utfordring: Mange ulike aspekter av ITS-begrepet og derfor tilsvarende mange forståelser av hva ITS er Vårt bidrag: En klar definisjon av begrepet ITS (Intelligente Transport Systemer) er betegnelsen som brukes om systemer og tjenester hvor informasjons- og kommunikasjons-teknologi anvendes i transportmiddel eller nettverk som frakter personer eller gods. 6 definerte anvendelsesområder for ITS, som gjør det enklere å kommunisere ITS som begrep og samtidig hvilket aspekt man betrakter 3
Anvendelsesområder for ITS Trafikantinformasjon Trafikk- og flåtestyring Betalingssystemer Førerstøttesystemer og navigasjon Overvåking og kontroll Drift av infrastruktur Innsamling og bearbeiding av data Interoperabilitet og standardisering Infrastruktur Kommunikasjon 4
Transportpolitiske målsettinger Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken, og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer Mer miljøvennlig bytransport med redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk Bedre fremkommelighet i og mellom regioner, for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftig boog arbeidsmarked og dekke næringslivets transportbehov Et mer effektivt transportsystem, hvor blant annet økt bruk av konkurranse benyttes for å få best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål 5
Erfaringer med ITS Litteraturstudie av nasjonale og internasjonale erfaringer med ITS trafikale virkninger og nytte Konklusjon Det er i liten grad gjennomført systematiske før- og etterundersøkelser ved innføring av ITS-tiltak, og derfor finnes det generelt få kvantifiserte erfaringsdata ITS-løsninger er i liten grad evaluert med tanke på effekt på transportpolitiske mål Det finnes vesentlig mer erfaringsdata fra internasjonale studier enn fra norske forhold Det bør innføres systematiske før-/etterundersøkelser av alle større ITS-prosjekt i Norge 6
Eksempler på erfaringer med ITS Trafikantinformasjon Parkeringsanvisning gir opptil 25% reduksjon i letekjøring for parkeringsplasser Trafikk- og flåtestyring Adaptiv trafikkstyring kan gi 10-15% forbedring for normaltrafikken og 15-25% for kollektivtrafikken Bruk av avanserte ruteplanleggingsverktøy for varedistribusjon kan gi opp mot 58% reduksjon i utkjørt distanse Førerstøttesystemer og navigasjon Navigasjonssystemer kan gi reduksjon i utkjørt distanse på 16% og redusert reisetid i ukjente områder på 18% Overvåkning og kontroll Automatisk fartskontroll (ATK) har en god ulykkesreduserende effekt med 28% færre ulykker i tettbygde strøk og 4% utenfor tettbygde strøk. Gjennomsnittstall er 19% for alle ulykker og 17 % for personskadeulykker Drift av infrastruktur Vinterdrift basert på sammenkoblet informasjon fra klimastasjoner, meteorologiske prognoser, sensorer for overvåkning av tilstanden osv. sikrer god fremkommelighet og forbedret trafikksikkerhet Betalingssystemer Elektronisk bompengeinnkreving gir betydelige fremkommelighetseffekter og reduserte miljøutslipp 7
Fremtidige anvendelser Scenarieverksted basert på 2 transportscenarier fra NTPutredninger Bevegelse (fritt fram) Begrensning (full kontroll) Konklusjon ITS har et betydelig potensial for å bidra til god måloppnåelse av transportpolitiske mål Utviklingsretning og valg av konkrete løsninger vil avhenge av politiske beslutninger om vegvalg 8
Eksempler på fremtidige anvendelser Færre drepte og alvorlig skadde Avanserte førerstøttesystemer (kollisjonsvarsling, lane-keeping, ISA, ACC,...) Kontroll- og overvåkning (hendelsesdetektering, ATK, tilstandsovervåkning,...) Mer miljøvennlig bytransport Kollektivfremmende tiltak (park-and-ride-løsninger med god trafikantinformasjon, aktiv kollektivprioritering, vegprising, ) Aktiv miljøstyring (miljøfartsgrenser, tilfartskontroll, dynamisk køvarsling, ) Bedre fremkommelighet Trafikkstyring kombinert med trafikantinformasjon (prioriteringsmekanismer for utvalgte trafikantgrupper, sanntidsinformasjon om trafikk, ferje, fjellovergang, tilstand, forsinkelse, ) Navigasjonssystemer med dynamisk trafikkinformasjon Et mer effektivt transportsystem Effektivisert drift av kollektiv-/transportselskap (flåtestyring, tilstandskontroll, ) Automatisert kollektivtrafikk (førerløse transportsystemer) 9
Personvern, ansvar og roller Personvernhensyn Legger føringer og begrensninger for teknologianvendelser ITS-løsninger baseres på elektronisk lagrede data Fullt potensial oppnås først ved effektivisering gjennom gjenbruk av data til andre enn opprinnelig formål dette er kontroversielt og ofte i strid med hensynet til personvern Anvars- og rolledeling Legger føringer for hvilke ITS-løsninger som utvikles og tas i bruk Private aktører vil favorisere de kommersielt mest interessante løsninger, mens vi trolige får se en større bredde i løsningene dersom det offentlige tar et overordnet ansvar 10
Et verdivalg Hvilket samfunn ønsker vi oss i fremtiden? Skal du ha mulighet til å ferdes anonymt i trafikken? Skal alle kunne reise hvordan de vil når de vil? Skal det være mulig å overskride fartsgrensen? Skal man kunne kjøpe seg fremkommelighet og tilgang? Svaret på disse og mange andre spørsmål gir føringer for fremtidig ITS-anvendelse Dette er i stor grad politiske valg, som bør bygge på en grundig debatt og analyse av hvilket samfunn vi ønsker for fremtiden 11