Ny kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune

Ny kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune Bilde: Telemarksforskning 1

1. Innledning 18. juni 2014 vedtok Stortinget kommunereformen, med frist for vedtak i hver kommune innen 1. juli 2016. Regjeringen ønsker å flytte mer makt og ansvar til større og mer robuste kommuner for å skape et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskaping og trivsel: «Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprisnippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning» (Kommunal- og forvaltningskomiteen, 2013 2014). Dette dokumentet er utarbeidet i forbindelse med et arbeidsmøte på Åndalsnes 7. januar 2016. I dette møtet deltok sonderingsutvalgene fra de to kommunene Rauma og Vestnes med ordfører, varaordfører, opposisjonsleder og rådmann/administrasjonssjef. 2. Målsetting for den nye kommunen Den nye kommunen er geografisk sentralt plassert mellom Molde og Ålesund. Med den nye Tresfjordbrua har kommunen direkte kobling til E39, E136/E6 og jernbane, dvs den er et helt sentralt knutepunkt i fylket for veien mot Østlandet. Følgende målsettinger er viktig for den nye kommunen: 1. Bedre og mer kompetente tjenester med en bærekraftig økonomi 2. Flest mulig tjenestetilbud i egen kommune, lite behov for interkommunale samarbeid 3. Skape vekst gjennom gode tjenester, attraktive fagmiljø og gode sysselsettingsmuligheter 3. Fakta om den nye kommunen Areal Den nye kommunen vil ha et totalt areal på 2101,86 km 2 (Kartverket, 2015). Befolkning, nå og fremskrevet Per januar 1. januar 2015 er samlet befolkning i den nye kommunen 14 153. I 2040 vil samlet befolkning i den nye kommunen være 14 843. 2

Befolkningen fordelt på 6 ulike aldersgrupper. Tall fra 2015 og fremskrevet for 2040. 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og over 2015 907 1 642 793 8 366 1 609 836 2020 906 1 709 667 8 166 1 089 791 2040 893 1 638 701 7 801 2 273 1 537 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, www.nykommune.no) 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Utvikling innbyggertall 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og over 2015 2020 2040 Næringsstruktur Telemarksforskning har sett på næringsstrukturen i den nye kommunen. Kommunen vil ha en rekke bransjer hvor de relativt sett har flere arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet; de fleste innenfor basisnæringene. Oppsummert er det variasjon i arbeidsplasser fordelt på ulike bransjer, men det er relativt færre arbeidsplasser i vekstbransjer og mer ensidig mot basisnæringer (Telemarksforskning, 2014). 3

Tabellen nedenfor viser det samlede antall arbeidsplasser (både offentlige og private) i 2004, 2008, 2012 og 2013 i kommunene. Siste kolonnen viser endringer fra 2004 til 2013. Tallene er hentet fra SSB. 2004 2008 2012 2013 Endring 2004-2013 Vestnes 2 699 2 985 2 880 2 914 215 Rauma 3 309 3 722 3 562 3 563 254 Fra Fylkesstatistikken om arbeidsplassdekning i de to kommunene: Sysselsatte personer etter bosted Arbeidsplassdekning 2014 Sysselsatte personer etter arbeidssted Arbeidsplassdekning Arbeidsplasser over- eller underdekning Rauma 3 869 3 568 92,2 % -301 Vestnes 3 340 2 874 86,0 % -466 Pendling Pendlingsmatrisen nedenfor beskriver interaksjonen på tvers av kommunene i Romsdalsregionen. Molde Aukra Midsund Vestnes Rauma Fræna Eide Nesset Gjemnes Sunndal Andre Molde 84,8 1,0 0,3 0,4 0,4 2,4 0,3 0,2 0,4 0,3 9,5 Aukra 26,4 58,0 0,2 0,1 0,1 2,9 0,1 0,1 0,1 0,1 12,0 Midsund 15,3 0,3 73,6 0,2 0,5 0,5 - - - 9,6 Vestnes 8,5 0,1 0,1 74,1 1,9 0,4 0,0 0,0-0,4 14,4 Rauma 7,3 0,1 0,1 1,8 80,7 0,1 0,2 0,1 0,0 0,5 9,2 Fræna 29,7 2,1 0,2 0,3 0,2 54,0 2,3-0,2 0,3 10,8 Eide 21,0 0,7 0,1 0,2 0,3 10,4 51,2 0,1 0,8 1,1 13,9 Nesset 20,9 0,3 0,1 0,3 2,7 0,5 0,1 50,9 1,3 11,5 11,6 Gjemnes 26,3 0,4-0,1 0,3 1,6 0,7 3,1 49,0 1,3 17,1 Sunndal 2,1 0,1 0,0 0,1 0,9 0,1-0,9 0,1 86,8 9,1 Utenfor 10,1 7,3 4,8 8,6 6,7 4,8 8,2 2,2 7,9 11,6 Rauma og Vestnes tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Rauma defineres som egen region, Vestnes er en del av bo- og arbeidsmarkedsregionen Molde. Prosentandelen av arbeidstakere som jobber i egne kommuner er relativt høy både i Rauma og Vestnes, hhv. 80,7 % i Rauma og 74,1 % i Vestnes. Under 2 % pendler mellom de to kommunene i dag (Telemarksforskning, 2014). Tabellen nedenfor viser hvor ungdom går på videregående skole, med skoler og elevtall i Romsdalsregionen. 5 av totalt 8 skoler ligger i Molde, 1 ligger i Fræna, 1 i Rauma og 1 i Vestnes kommune. Det er totalt 1746 elever. 4

Molde VGS Romsdal VGS Fræna VGS Rauma VGS Akademiet VGS Molde Gjermundnes VGS Fannefjord VGS Akademiet Heltberg Toppidrettsgymnas Molde Andre Molde 470 349 41 8 63 10 21 11 52 Vestnes 60 91 5 1 12 30 7 2 76 Rauma 35 42 2 141 9 17 0 3 26 Nesset 20 31 1 3 8 2 2 0 31 Midsund 22 22 1 0 6 1 0 1 24 Aukra 42 41 18 0 25 0 3 1 8 Fræna 35 71 206 1 21 2 3 0 33 Eide 12 23 72 1 8 5 4 2 14 (Møre og Romsdal fylkeskommune, Elevar med ungdomrett fordelt etter bustadkommune 2014/2015) Vestnes og Rauma har totalt 559 elever i videregående skole. Av disse går 142 på skole i Rauma og 47 i Vestnes. 370 elever pendler til andre kommuner for å gå på skole, derav 261 til Molde. Interkommunale samarbeid «Interkommunalt samarbeid har vært kommunenes egen strategi for å gjøre dem rustet til å ivareta lovpålagte oppgaver med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Omfanget av interkommunalt samarbeid er stort, og har vært økende de seneste tiårene. Det samarbeides i stadig større grad om kommunal forvaltning og kjerneoppgaver ( ) Omfattende interkommunalt samarbeid svekker etter departementets syn lokaldemokratiet, blant annet ved å redusere mulighetene de folkevalgte har til å se flere oppgaver i sammenheng, og ved å svakke innbyggernes muligheter til å følge med på hvilke beslutninger som treffes hvor ( ) Større kommuner kan redusere behovet for interkommunalt samarbeid innenfor flere sektorer og dermed bidra til at flere kommuner kan løse oppgavene selv. Det vil styrke lokaldemokratiet» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014 2015). I Molderegionen deltar kommunene i mange interkommunale samarbeid og Molde er den kommunen som har ansvar for flest ordninger. Tabellen nedenfor viser omfanget av interkommunalt samarbeid i mellom Rauma og Vestnes, fordelt på lokalt nivå, regionrådnivå og høyere nivå (NIVI Analyse, 2013). Kommune Høyere nivå Regionrådnivå Lokalt nivå Sum 2013 Rauma 15 14 5 34 Vestnes 9 20 7 36 5

4. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Regjeringens mål for kommunereformen: «Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2013 2014). Den nye kommunen vil ha en størrelse, ca 15000 innbyggere, som gjør at man kan ivareta flere oppgaver selv. Telemarksforskning understrekte dette i sin vurdering av dette alternativet til ny kommune. Man vil også kunne ta tilbake flere av oppgavene som man i dag har interkommunale samarbeid om, eks legevakt, regnskap, skatteinnkreving mm. Fagmiljøene blir større og mer robuste og vil dermed kunne rekruttere bedre. Tjenesteproduksjonen blir mer effektiv og dermed kan man bruke mer ressurser til kvalitetsforbedring. Selv om kommunen blir større vil rekruttering fortsatt kunne være en utfordring. Den nye kommunen ligger mellom to byer som vil utfordre den mht rekruttering av arbeidskraft. Samling av kompetansemiljø ett sted i kommunen er derfor viktig for å øke attraktiviteten. 5. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Regjeringens mål for kommunereformen: «Kommunesektoren skal bli i bedre stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner» (Kommunal- og moderniserinsdepartementet, 2013 2014). Den nye kommunen har en felles Romsdalsidenitet. Med en størrelse på ca 15 000 innbygger vil kommunen, som «Ekspertutvalget» anbefaler, kunne ivareta tjenestetilbud til egne innbyggere og drive samfunnsutvikling. Kommunen får mer ressurser og et mer robust fagmiljø til å drive arealplanlegging og stedsutvikling. Kommunikasjonsmessig ligger kommunen strategisk godt og sentralt plassert, som et knutepunkt mellom vest og øst. Det er også kort avstand mellom dagens to kommunesenter, som fortsatt skal være sentre i de to kommunene. Tresfjordbrua legger til rette for mer interaksjon mellom de to kommunene. En ny kommune med Vestnes og Rauma vil kunne øke muligheten for å beholde bosetting i alle områdene av kommunen. Den nye kommunen vil bli god både innenfor friluftsliv og kulturliv, og forsterke hverandres etablerte fortrinn innenfor dette. Kommunen vil være av en størrelse som øker attraktiviteten mht næringsutvikling og rekruttering av fagpersonell. Kommunen vil beholde inntekten i de første 15 årene og dette må benyttes til 6

effektivisering og utvikling. God økonomistyring og planlegging blir sentralt og en planstrategi må raskt igangsettes i den nye kommunen. Det er noe utfordrende for den nye kommune at dagens to kommunesentre er jevnstore og begge ønsker å ha kommunesenterfunksjoner. Derfor er det viktig å tidlig slå fast hvilke funksjoner som skal ligge hvor i den nye kommunen. Man må ikke risikere stadige omkamper om funksjoner. Det er også en utfordring at den nye kommunen ikke har utdanningsinstitusjoner ut over videregående skole og en lav andel offentlige arbeidsplasser. Telemarksforskning slo fast at de to kommunene har en del arbeidsplasser innenfor utsatte næringer. Man må derfor satse på nye næringer og næringsutvikling fra dag 1 i den nye kommunen. En annen utfordring er en demografisk utvikling med stadig større andel eldre innbyggere. Her er også næringsutvikling, nye næringer og større fagmiljø en nøkkel for å rekruttere unge mennesker. Fagmiljø må samlokaliseres og gjøres mer attraktive i den nye kommunen. 6. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Regjeringens mål for kommunereformen: «Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2013 2014). Den nye kommunen vil være lett og organisere og mindre sårbar. Man vil via effektivisering kunne skape handlingsrom for samfunnsutvikling. Inntektene beholdes i 15 år og disse årene må benyttes for å rigge seg for fremtiden. Man må bli kostnadseffektive for å skaffe seg handlefrihet. Kraftinntekten må holdes unna drift og brukes til utvikling. Den nye kommunen er avhengig av å videreutvikle næringslivet for å sikre skatteinngang og også å demme opp for pensjonsforpliktelsene som ligger i Vestnes kommune. Dette siste må det jobbes videre med politisk sammen med de andre33 kommunene rundt i landet som dette gjelder. 7. Styrket lokaldemokrati Regjeringens mål for kommunereformen: «Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2013 2014). 7

Den nye kommunen kan føre til profesjonalisering av politikere og mer kompetanse blant politikerne. Kanskje kan det bli større «kamp» om å bli politiker i den nye kommunen, på en positiv måte. Det kan gi større valgdeltakelse og økt politisk interesse. Man vil få færre habilitetsspørsmål. I starten er det viktig at man har større andel politikere som er frikjøpte til å jobbe med politikk og utforme den nye kommunen. Det vil være en utfordring at færre politikere skal representere flere mennesker i det nye kommunestyret. Man må være oppmerksom på at avstandsfølelsen til beslutningstakerne kan bli større og dermed risikerer man mindre politisk engasjement. 8. Nye oppgaver og prosjekt i den nye kommunen Regjeringens målsetninger: «Det er et viktig prinsipp at beslutningene [i kommunen] fattes så nær dem det gjelder som mulig. Kommunene bør derfor også ha forutsetninger for å kunne ta på seg flere oppgaver enn de har i dag. Målet med å desentralisere flere oppgaver er å gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, noe som særlig vil kunne bedre hverdagen til brukere med størst behov» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2013 2014). Nye felles prosjekt og oppgaver Det er enighet om at følgende prosjekt/oppgaver er viktig for den nye kommunen: Næringsutvikling Digitalisering Sentrumsutvikling Helland og Åndalsnes Nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen Effektivt innkjøpssystem Felles legevakt Brann og redning Samferdselsløsninger Samferdselsløsningen mellom de to kommunene har blitt stadig bedre de siste årene, sist med Tresfjordbrua. Den nye kommunen ønsker fokus på E136 Hjelvikstunellen, Måndalen og Veblungsnes. 8

9. Prinsipper for organisering Det er enighet om å jobbe mer detaljert med dette i neste fase. Alle er tydelig på at dagens to kommunesentre, Helland og Åndalsnes, skal videreutvikles og at funksjoner skal fordeles mellom de to sentrene. Ordfører og overordnet administrativ ledelse skal samles i ett av sentrene. Politisk organisering fungerer godt i dag i begge kommuner med formannskap og kommunestyre og dette ønskes å videreføres. Mht tjenesteproduksjon må man se på strukturendringer på sikt. 10. Økonomiske virkemidler for den nye kommunen Økonomisk status For å illustrere kommunenes økonomiske status, vises det til tall hentet fra Vestnes og Rauma sine årsrapporter for 2014, samt informasjon fra kommunene selv. Kommune Driftsinntekter 2014 (1000 kr.) Driftskostnader 2014 (1000 kr.) Regnskapsmessig resultat 2014 inkl. finanstransaksjoner (1000 kr.) Rauma 570 434 571 603-3 489 Vestnes 592 527 583 041 4 890 Eiendomsskatt Både Rauma og Vestnes har eiendomsskatt. Kommune Skattesats bolig/ fritidseiendom i Skattesats verker/ bruk i Rauma 5,5 7,0 Vestnes 2,0 2,0 (Statistisk sentralbyrå, 2015 og kommunenes egne hjemmesider) Økonomiske støtte kommunereformen Tabellen nedenfor viser den økonomiske støtten den nye kommunen bestående av Rauma og Vestnes vil motta. Innbyggertall (1.1.2014) Engangskostnader (1000 kr.) Reformstøtte (1000 kr.) Inndelingstilskudd (1000 kr.) Totalt (1000 kr.) 14 153 20 000 5 000 15 447 40 447 (Telemarksforskning, 2015 a) 9

Regjeringens forslag til ny inntektsmodell for kommunene I høringsnotat for forslag til nytt inntektssystem (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015) vurderes særlig dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon, gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander (strukturkriteriet). Strukturkriteriet beskriver gjennomsnittlig reiseavstand per innbygger i en kommune for å nå et bestemt antall personer (5 000), uavhengig av kommunegrensen. 1 Jo større avstandene er, jo mer er smådriftsulempene å anse som ufrivillige og jo høyere blir kompensasjonen. Slik kan strukturkriteriet benyttes for å differensiere basiskriteriet i utgiftsutjevningen. Det er viktig å understreke at denne endringen bare gjelder for smådriftsulemper på kommunenivå. Med denne metoden antas det at kommuner med gjennomsnittlig reiselengde over et visst nivå har ufrivillige kostnadsulemper, og dermed skal ha full kompensasjon som i dag. Kommuner med reiselengde under dette nivået får en gradvis reduksjon i basiskriteriet bestemt av nivået på strukturkriteriet. Kommunens verdi på basiskriteriet trappes gradvis (lineært) ned fra den øverste verdien, slik at alle kommuner får en verdi på basiskriteriet høyere enn null. Kommunenes verdi på basiskriteriet regnes ut slik: Kommunens verdi på strukturkriteriet som andel av grenseverdien: verdi strukturkriteriet/ grenseverdi. Vestnes og Rauma sine verdier på strukturkriteriet blir som følger: Kommune Innbyggere per 1.1.15 Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5 000 innbyggere (km) Rauma 7 445 12,8 km. Vestnes 6 708 10,7 km. (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, høringsnotat, vedlegg 1) 1 For mer informasjon om beregning av strukturkriteriet, se høringsnotatet s. 55-56. 10

Samlet sett foreslår departementet følgende endringer i kompensasjonen for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen: 1. Smådriftsulemper til tjenester vil fortsatt kompenseres fullt ut. 2. Smådriftsulemper på kommunenivå vil ikke lenger bli sett på som en fullt ut ufrivillig kostnad, og blir dermed ikke kompensert ut for alle kommuner. 3. Strukturkriteriet benyttes for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og graden av frivillighet. 4. Ved hjelp av strukturkriteriet differensieres kompensasjonen for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen for kommunene. I tillegg til endringer knyttet til baiskriteriet vurderes en alternativ modell for småkommunetilskuddet. I dag blir smådriftsulemper fullt ut kompensert gjennom utgiftsutjevningen, og småkommunetilskuddet kommer i tillegg. Tilskuddet gis med en sats per kommune til alle kommunene som har mindre enn 3 200 innbyggere. En utfordring departementet peker på, er at dagens småkommunetilskudd i liten grad er distriktspolitisk begrunnet. De mener at tilskuddet i større grad enn i dag bør kobles til distriktspolitikken gjennom distriktsindeksen. Tilskuddet skal fortsatt gå til kommuner med færre enn 3 200 innbyggere, men vil bli differensiert ut fra kommunenes verdi på distriktsindeksen. En annen utfordring er at småkommunetilskuddet ikke er nøytralt i forhold til kommunesammenslåinger. Når to kommuner som begge mottar tilskuddet slår seg sammen vil den nye kommunen kun beholde ett tilskudd. Det foreslås derfor at tilskuddet i større grad skal baseres på antall innbyggere slik vil ikke tilskuddet påvirkes av sammenslåinger. Hverken Rauma eller Vestnes mottar småkommunetilskudd i dag. 11

Kildeliste Kartverket (2015) Arealstatistikk for Norge 2015. Tilgjengelig fra: http://www.kartverket.no/kunnskap/fakta-om- Norge/Arealstatistikk/Oversikt/?_ga=1.21970107.1206842632.1447752560 Kommunal- og forvaltningskomiteen (2013 2014) Prop. 95 S. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen 2015. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-95-s- 20132014/id759298/?q=Kommunereformen%20skal%20legge%20til%20rette%20for%20at%20&ch= 3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ny kommune. Tilgjengelig fra: http://www.nykommune.no/#!kommuner/278-277 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2013 2014) Prop. 95 S. Kommuneproposisjonen 2015. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop- 95-S-20132014/id759298/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014 2015) Meld. St. 14. Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-2014-2015/id2401505/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015) Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag-til-nyttinntektssystem-for-kommunene/id2467858/ Møre og Romsdal fylkeskommune (2015) Fylkesstatistikk 2015. Tilgjengelig fra: http://mrfylke.no/tenesteomraade/plan-og-analyse/statistikk-og-analyser/fylkesstatistikk NIVI Analyse (2013) Status for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal. Tilgjengelig fra: http://www.nivianalyse.no/prosjekter/2013/171-nivi-rapport-2013-3-status-for-interkommunaltsamarbeid-i-more-og-romsdal.html Telemarksforskning (2014) Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Tilgjengelig fra: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/detalj.asp?r_id=2750&merket=5 Telemarksforskning (2015 a) Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Tilgjengelig fra: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/detalj.asp?r_id=2751&merket=5 Telemarksforskning (2015 b) Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester. Tilgjengelig fra: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/detalj.asp?r_id=2752&merket=5 Statistisk sentralbyrå (2015) Eiendomsskatt grunnlagsdata (K). Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/define.asp?maintable=kostra3k9971&kortnavn Web=eiendomsskatt&PLanguage=0&checked=true 12