Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /15

Like dokumenter
SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for bygg, regulering og næring /15

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret

Regional Plan for Verdiskaping og

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

Regional plan for verdiskaping og innovasjon

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for finans, plan og næring /15 Bystyret /15

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

c,o9;5' Høring regional plan for verdiskaping og innovasjon. Forslag til plan på høring Det er gjort følgende vedtak i saken

RPVI 2 konkrete prosjekter

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

SAKSPROTOKOLL - REGIONALE PLANER FOR VERDISKAPING, KOMPETANSE OG SAMFERDSEL - HØRINGSUTTALELSE

Høringsuttalelse til Regional plan for verdiskaping og innovasjon - Handlingsprogram

Næringsutvikling med klynger og nettverk

Innovasjon og Entreprenørskap. Styremøte i Færder Næringsforum Torsdag 24. januar 2019 Næringssjef Jonathan Hall

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Regional Plan for Verdiskaping og innovasjon

Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) - nytt handlingsprogram - høringsuttalelse

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget /11

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

Det gode liv på dei grøne øyane

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13 Kommunestyret /13

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21. Tekna Big data. Stavanger 18. september 2018

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

Politisk samarbeid i Innlandet

VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Styrket jordvern i RPBA

Regional plan for verdiskaping og innovasjon

Strategisk plan for Fjellregionen

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Hvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Regional Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen (diskusjonsgrunnlag reg.møte 11.9)

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Steinar Loeng Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 16/465

Regional omstilling. Ordningen Regional omstilling bidrar til vekst og verdiskaping i kommunene. Næringsvennlig region

Sammen om verdiskaping

Oppstartsmøte Ringerikstinget for reguleringsplan. 12. desember Tittel 2018

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport

Behov for kraftsamling og prioriteri Analyse av Midt-Buskeruds unikhet og fortrinn

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/09 Fylkesrådet

BYUTVIKLINGSKONFERANSEN

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

Formannskapet /12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere

INNHOLD. 1. Innledning 3 2. Rammebudsjett 6 3. Innsatsområder 7 4. Oppsummering 9

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan (SNP) for Follo.

Påvirkningsstrategi Østre Agder. Presentasjon av utkast

Nasjonal merkevarebygging

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 16/4119

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/4085 Saksprotokoll: Regional planstrategi Uttalelse fra Glåmdal regionråd

Strategier StrategieR

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Næring og næringsstrategi

Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 13/ Kommunestyret 13/

Saksbehandler: Per Velde Arkiv: 139 Arkivsaksnr.: 17/817. Formannskapet Kommunestyret

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

SAKSPROTOKOLL - HØRINGSUTTALELSE - UTVIKLINGSPLAN FOR HAUGESUNDREGIONEN

Saksframlegg. Store lille Trondheim - i verden Internasjonal strategi for Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 09/40014

Hvordan kan myndighetene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå støtte og bidra til et velfungerende marked for etter- og videreutdanning?

Kommuneplan for Færder kommune

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim

Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Numedals unikhet og fortrinn

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Transkript:

Side 1 av 5 Tjøme kommune JournalpostID: 15/2407 Saksbehandler: Christine Norum, telefon: 33 06 78 02 Rådmann Høring - regional plan for verdiskaping og innovasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 11.03.2015 021/15 Rådmannens innstilling Tjøme kommunestyre gir høringsuttalelse som det fremgår av saksutredningen 11.03.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Ved avstemming ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-021/15 Vedtak: Tjøme kommunestyre gir høringsuttalelse som det fremgår av saksutredningen.

Side 2 av 5 Oppsummering: Hensikt. Vestfold fylkeskommune har sendt ut forslag til ny plan for verdiskaping og innovasjon på høring. Saken innholder et forslag til høringsuttalelse med betydelig vekt på konstruktive innspill. Fakta: Utkast til høringsuttalelse er lagt frem for Næringsforum for innspill. Næringsforum støttet forslaget slik det går frem av sakfremlegget. Analyse argumentasjon RPVI er et godt initiativ. Tjøme kommune mener det må ytterligere bearbeidning til for at planen skal reell betydning for verdiskapingen i fylket. Arbeidet har tatt som forutsetning at planen ikke skal omfatte infrastruktur, arealtilgang og bostedsattraktivitet. Tjøme kommune tror dette er uheldig. Dette er blant de viktigste kriterier for et vellykket næringsliv og for fylkets attraktivitet for næringsetablering. For Tjøme er dette forhold av avgjørende betydning for muligheten for å øke verdiskapingen. For fylket som helhet vil det være vanskelig å få effekt av RPVI uten at det er synergi mellom denne og de mål fylket har satt for infrastruktur, arealtilgang og bostedsutvikling. Her ligger også potensielt kryssende interesser som må avklares. Eksempelvis har Vestfold ambisjoner om å være gang, sykkel- og kollektivfylket ; noe som kan være en utfordring for deler av næringslivet hvis ikke ambisjonene følges opp med betydelige investeringer. Det er skuffende at grønn verdiskaping i liten grad lagt som premiss for fremtidig næringsutvikling; først og fremst med tanke på at dette vil være et nødvendig perspektiv for all utvikling, men også fordi Vestfold har en viktig rolle- og potensial som rekreasjonsområde. For Tjøme kommune og mange andre kommuner i fylket hvor reiselivet er en betydelig næring, er det viktig at næringsutviklingen ikke svekker muligheten for å tilby autentiske naturopplevelser. Dessuten kan det sees som en forpliktelse som følger etableringen av Færder nasjonalpark at fylkets utvikling styrer. Tjøme kommune mener planen i langt større grad må sette søkelys på de muligheter som ligger i utvikling av klimasmarte løsninger som kobler teknologi, økologi og samfunn. Tjøme kommune ønsker at planen skal ha kvantitative målsettinger og være tydeligere på retning og ambisjoner i næringsutviklingen og prioritering av innsats. Dette bør også relateres til internasjonal utvikling og nasjonale satsninger. Planen bør beskrive hvilken type næring Vestfold først og fremst skal være kjent for og hvilke øvrige næringer vi skal styrke. Vi ber om at dette analyseres nærmere for endelig plan vedtas. Maritim elektronikk og teknologi peker seg ut som en mulig spiss for fylkets næringsprofil. Det er bra at det er tatt initiativ til en satsning på dette, men også her burde det grønne perspektivet sterkere inn. Planen beskriver enkelte andre viktige næringer, som velferdsteknologi og sikkerhet. Tjøme kommune mener at også handel og reiseliv bør gis samme oppmerksomhet. Dette er næringer hvor fylket har naturlige forutsetning for å lykkes godt. Planen vektlegger ganske ensidig næringer som har høy verdiskapning. Næringer med lavere verdiskaping får liten plass i planen; til tross for den betydning de kan ha for sysselsetting. Planen tar ikke opp rolledelingen mellom de ulike kommuner og regioner. Selv om dette er et vanskelig tema, må det avklares hvordan uhensiktsmessig konkurranse kan erstattes av samarbeid for å få hente ut synergier. Som kommune med stor utpendling er Tjøme kommune avhengig av at regionen fylket lykkes i næringsutvikling og at det samarbeides godt.

Side 3 av 5 Rolledelingen mellom næringsliv og forvaltning må behandles mer grunnleggende. Det er særlig viktig å få tydeliggjort hva som er forvaltningens rolle i næringsutvikling og hvilke oppgaver forvaltningen kan og bør prioritere. Ansvarsdelingen mellom fylkeskommune og de enkelte kommuner bør også klargjøres. En tydeligere rolledeling vil bidra til mer effektiv samarbeid og unngå at saker kommer opp gjentatte ganger på ulike møteplasser mellom næringslivet og det offentlige, uten at de finner sin løsning. DE SEKS STRATEGISKE GREPENE Tjøme kommune ønsker strategiske grep som er tydeligere knyttet til satsning på næringer og til hva som først og fremst skal kjennetegne Vestfold som næringsfylke. Hvilken nærings skal vi være kjent for være best på? Hvilke øvrige næringer skal vi styrke? Hva skal være Vestfolds fortrinn som sted å etablere og drive næring? Noen grep må være utviklingsorientert og bidra til å løfte oss som næringsfylke, andre grep må anses som hygienetiltak som skal legge forholdene bedre til rette for økt verdiskapning. Satsninger på næringer, klynger og FoU tilhører den første kategorien grep, samspill og møteplasser tilhører den siste. Det gjør også infrastruktur, bostedsutvikling, modernisering av byråkratiske rutiner; temaer som ikke er behandlet i planen. 1. Reelt og forpliktende samspill Samspill er viktig, men enda viktigere er grunnlaget for samspill. Vi synes tiltaksområdene er for lite konkrete og for lite nytenkende. Her burde det vært lagt vekt på forventingsavklaring og rolledeling mellom næringsliv og det offentlige. Hva forventer og ønsker næringslivet og hva kan det offentlige tilby? Tiltaket med å legge verdiskapning inn som et fast punkt i saksfremstilling er et skritt i riktig retning. Dette punktet bør utvides til å omfatte en bærekraftig utvikling, hvor det såkalte trippel bottom line er tatt hensyn til. Tiltak som kunne vært ønskelig på dette punktet er også en samordning av kommunenes saksbehandlingsrutiner. Næringslivet anser dette som viktig. Unødvendig tunge prosesser mot offentlig forvaltning er en hemsko for verdiskapning. Det hadde også vært nyttig om næringsplanene for de ulike kommunene var gjenstand for en viss (frivillig) koordinering; om ikke annet gjensidig informasjon og diskusjon om planene. 2. Videreutvikling av næringsmiljøer Tiltaksområdene fremstår som meget relevante. Etablering av maritimt kompetansesenter vil være en satsning som kan bidra til å posisjonere fylket på dette området. Nasjonalparksenteret på Verdens Ende vil ha havet og havets fremtid som hovedtema. Dette harmonerer godt med den maritime satsningen. Utvikling av klynger er en åpenbart fornuftig satsning. Det er også viktig ikke å satse for bredt slik at man har ressurser til å etablere livskraftige klynger med høy lojalitet hos deltagerne. Vi mener satsningen også må omfatte reiselivet. Her er det mye å hente i en felles innsats for å videreutvikle en næring med lite egne ressurser men med et godt potensial for å øke profesjonalitet og produktivitet. På nasjonalt nivå er dette også en anbefalt satsning. * Her påpekes behovet for å utløse stordriftsfordeler særlig knyttet til likhet i behov hos mindre innholdsprodusenter. Det

Side 4 av 5 anbefales også at midlene til klyngenettverkene for reiselivet bør økes og bli av mer permanent karakter. For øvrig er tiltakene litt lite forpliktende; særlig er det uklart hva som ligger for eksempel i understøtte, et ord som brukes i forbindelse med mange av tiltakene. For store deler av fylket og særlig for Tjøme er håndverkere og handel viktige næringer lokalt. Tjøme kommune ønsker at det sees på tiltak om kan styrke lokale handelssentre og håndverksnæring. Mindre handelssteder er viktige for bosettingen og for reiselivet. Disse har behov for å utvikles og organisere seg på en måte som gjør at de kan konkurrerer med sentrene. Håndverkerne trues av svart arbeid og av konkurranse fra større leverandører i inn og utland. Hvordan kan håndverkerne møte disse utfordringene? Kan kommunenes innsats mot svart arbeid intensiveres? *Verdiskapingsanalyse av reiselivsnæringen i Norge utvikling og fremtidspotensial januar 2015 - rapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. 3. Videreutvikling av Vestfolds kapasitet for FoU og innovasjon. Det er bra at man kan enes om satse på samarbeid med HBV, men det er også viktig at blikket rettes ut i verden. Vi må etterstrebe et internasjonalt nivå på samtlige av de områder vi skal satse på. Dette gjelder også offentlig forvaltning som i stor grad er premissgiver for utviklingen. Tiltakene under dette punktet er lite forpliktende. Vi mener det bør etableres ordninger for bedrifter som gjør samarbeid mellom bedrifter og høyskoler/forskningsinstitusjoner enklere å få til. Også for de mindre bedriftene. Tiltak 3.2.1 bør endres til forenkling av søkeprosesser. Det bør etableres gratis bistand til å søke på aktuelle offentlige og private finansieringsordninger. 4. Forsterket satsning på gründere og entreprenørskap Dette er en viktig satsning på et område hvor det allerede gjøres mye godt arbeid. Tjøme kommune mener innsatsen bør innrettes mot de næringsområder fylket skal satses på og at det utvikles et eget gründerprogram rettet mot dette. Koblingen til klyngene bør stimuleres. Tjøme kommune tror det er en fordel om gründersatsningen i større grad kobles mot høyere utdanning. Kunnskapsorientert næringsliv vil trenge godt utdannede gründere, særlig når det skal konkurreres internasjonalt. Dette har vist seg å være vellykket i andre regioner; eksempelvis Sunnmøre. Finansiering er et avgjørende punkt hvor det hadde vært nyttig med offensiv satsning kombinert med forenklede søknadssystemer. Søknadsprosessen må oppleves effektiv og evalueringskriteriene relevante. (Inovasjon Norge har blant andre et forbedringspotensial på dette området.) 5. Styrking av samarbeid mellom skole og næringsliv Høyere utdanning er ikke spesielt behandlet her. I nasjonal sammenheng har Vestfold liten andel som tar høyere utdanning. Dette er en utfordring for vår verdiskaping i fremtiden. Vi trenger god tilgang av høyt utdannet ungdom, også fra internasjonale høyskole- og universitetsmiljøer. Vi kan lære av andre regioner som har lykkes godt med å få til et samarbeid mellom skole og næringsliv. En nøkkel til suksess har vært spisset næringssatsning med høye ambisjoner, tydelige kompetansekrav og langsiktighet. Et annet område som bør belyses er den fallende interessen hos ungdom for håndverksyrker.

Side 5 av 5 Når det gjelder tiltakene så burde det ikke være nødvendig for Vestfold å gjennomføre egne analyser av næringslivets kompetansebehov; her finnes det ganske sikkert analysemateriale som kan benyttes. Uansett bør dette knyttes til de næringer vi primært skal satse på fremover. 6. Tydelig og målrettet markedsføring av Vestfold. Dette grepet anser Tjøme kommune som uhensiktsmessig å igangsette på nåværende tidspunkt. Det kan lett bli et slag i luften før man egentlig har noe unikt å markedsføre. Det vil kreve betydelige ressurser. Oppmerksomheten må rettes mot den faktiske situasjonen; hva er det som kan gjøre Vestfold mer attraktivt og hvordan gjør vi det? Hvilke fortrinn har Vestfold som sted for etablering av næringsvirksomhet, hvilken næringsvirksomhet er gunstig å etablere her? Vi bør også ha helt klart for oss hvilken type næring vi ønsker å tiltrekke oss. Så kan vi markedsføre! TILTAK Planen munner ut i en meget lang rekke tiltak. Tjøme kommune undres om det er foretatt en analyse av hvilken type tiltak som erfaringsmessig bidrar til å utløse innovasjonskraft? Tjøme kommune tror det må foretas en prioritering av tiltak og tiltakene må konkretiseres bedre. En forutsetning for å kunne gi tilslutning til planen er at tiltakene oppleves relevante for de som skal bidra og at det er tydelig hva som forventes av innsats. Ansvarsfordelingen i tiltakslisten fremstår som uklar. I tråd med det vi har etterlyst tidligere av klare satsningsområder, ville vi ønsket at tiltakene var gruppert etter kategori; strategiske satsninger og skilt fra hygiene pregende tiltak som legger grunnlag for verdiskaping. Trykte vedlegg: Utredning Tjenestemessig vurdering Økonomisk vurdering Ikke vurdert Miljømessig vurdering Se tjenestemessige vurderinger Helsemessig vurdering Ikke vurdert Dokumenter i saksmappen: