Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein A. Iversen, Ingolf Røttingen, Hein Rune Skjoldal og Erling Kåre Stenevik Pelagisk dag, Ålesund, 21. august 2013
Virksomhet i 2013 på bestandsvurdering av makrell i Det internasjonale havforskningsrådet, ICES 26. januar 28. juli 2013, Nordøst-Atlanteren: Eggtokt 1. 30. mai 2013, Vest av Irland: Merketokt 4. juli 10. august, Norskehavet: Trål/akustikk-tokt 15. 17. august, 2013, Bergen: Rapporteringsmøte fra trål/akustikk-tokt i Norskehavet 19. - 24. august 2013, Bergen: WGINOR Working Group on the Integrated Assessments of the Norwegian Sea. Utvikle operasjonelt integrert assessment Evaluere effekten av høstingsregler på utbytte og økosystemet Utvikle kvantitative estimater av zooplankton og pelagiske fiskebestander Utvikle prøvetakingssystem for integrert assessment 27. august 2. september 2013, København: WGWIDE (NVG-sild, kolmule, makrell, taggmakrell) 18. - 20. september 2013, København: ICES rådgivningskomité for forvaltning 1. oktober 2013, København: Kvoteanbefalingene for 2014 offentliggjøres
Påstand 1: Økosystemet i Norskehavet har utviklet seg mer som et tre med fyldig krone enn en pyramide. Påstand 2: Den Atlantiske Multidekadiske Oscillasjonen (AMO) er på vei ned, og vi går mot et kaldere klima de neste 25 år med lavere produksjon. Påstand 3: Det er matmangel og planktonspiserne sulter. Påstand 4: Det kan synes som at graden av atresi har økt hos makrell. Påstand 5: Makrellbestanden er på mer enn 10 mill. tonn og fangstkvoten må 10-dobles.
Påstand 1: Økosystemet i Norskehavet har utviklet seg mer som et tre med fyldig krone enn en pyramide.
et tre? Er riktig bilde på næringsstrukturen i økosystemet en pyramide? Bunnfisk Pelagisk fisk Dyreplankton Planteplankton Sjøpattedyr nei, biomassen i næringskjeden avtar eksponentielt mot toppen 5 Største beiter på dyreplankton er dyreplankton! 10 000 1 Sjøpattedyr 10 Bunnfisk 100 Pelagisk fisk 1000 Dyreplankton Planteplankton
Påstand 2: Den Atlantiske Multidekadiske Oscillasjonen (AMO) er på vei ned, og vi går mot et kaldere klima de neste 25 år med lavere produksjon.
AMO er en langsiktig prosess. På grunn av menneskeskapte klimaendringer ventes bare en svak nedgang i temperaturen de neste 25 år eller kanskje bare en utflatning Klimaendringene fra de kalde 1960- og 1970-årene og fram til dagens varme klima har ført til større utbredelse mot nord av boreale marine arter fra plankton til fisk. Dette har gitt de boreale fiskebestandene STØRRE BEITEOMRÅDER
Thousand tonnes Fordeling av norsk-arktisk torsk høsten 2012 (kg/nm) En boreal fiskeart som har nådd helt nord til Polhavet Rekordnordlig fordeling - til 82 o 30 N Høyeste målte gytebestand 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1946195319601967197419811988199520022009 1946 2012
Endring i fordeling mot et varmere klima i det 21. århundret Arktis Endring i produktivitet 2000 2100 Norskehavet- Barentshavet 2000 2100 Nordsjøen 2000 2100
10 Påstand 3: Det er matmangel og planktonspiserne sulter.
Norskehavet - mengde av arter på ulike nivåer i næringsnettet Skjoldal et al. (2004)
SSB (mill. tons) t o C Gytebestand (SSB) for NVG-sild og langtidsmidlet temperatur 16 Langtidsmidlet temperatur 4,3 12 4,1 8 Bestandskollaps 3,9 under overfiske 4 3,7 Starten på de nye kombinert med sildeperioden etter kaldere klima 2 tiår med stopp i 0 3,5 fisket 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Year Toresen og Østvedt (2000)
Modellert utvikling av NVG-sild med dagens høstningsregel 20 15 Actual history Historisk utvikling Beregnet utvikling med dagens høstningsregel Recruitment model, actual recruitment success, actual environment, density dependence 10 5 Anslått fangsttap: 14 mill. tonn 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010
NVG-sild - Vekt ved alder (fra WGWIDE)
NVG-sild Utvikling i lengde ved alder 6år og gytebestand fra 1986-2011 35.5 35.0 34.5 Lengde ved alder 6 SSB(R) 1.1E7 1E7 9E6 Lengde (cm) ved alder 6 34.0 33.5 33.0 32.5 8E6 7E6 6E6 5E6 4E6 SSB 32.0 3E6 31.5 2E6 31.0 1E6 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 1988 1992 1996 2000 2004 2008 2012 År 15
Gytebestand (mill. tonn) 16 14 12 10 8 6 Gytebestand (mill. tonn) Sum SKM Sild 4 2 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Kolmule Makrell Sum SKM 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Dyreplankton (tørrvekt g/m 2 ) 16 16 14 14 12 12 10 10 8 8 6 6 R² R² = = 0,2345 0,4175 4 4 2 2 0 0 0 5 10 15 0 5 10 15 20 Dyreplankton(tørrvekt g m -2 )
Generelt og universelt trekk ved fiskepopulasjoner i marine økosystemer: Når bestander øker i mengde øker de også i utbredelse 20 20 15 10 Tilgjengelig mengde dyreplankton ved tre ganger økning i beitearealer Sum SKM Sum SKM Dyreplankton (tørrvekt g m -2 ) 5 0 01980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015... og utnytter en større åker som beiteområder.
Vedvarende maksimalt utbytte (MSY) fra en fiskebestand er ikke konstant, men avhenger av økosystemtilstanden 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Bestandsstørrelse / Økosystemets bærekraft
Feil betraktning at fisk går til spille når den ikke fiskes Stor bestand er penger i banken : 1.Stor gytebestand er det sikreste garantien for sterk rekruttering. 2.Eggproduksjon er produksjon av dyreplankton. 3. Sterke gytebestander er beste forsikringen mot bestandskollaps når miljøforholdene gir lavere produktivitet i økosystemet. To lærepenger i så måte: 1.Norsk vårgytende sild i 1960-årene 2.Newfoundlandtorsken i 1980-årene. I begge tilfeller var det lavere produktivitet i økosystemet som følge av klimaendringer i kombinsjon med et for høyt fiskepress som førte til kollaps.
Bestandskollaps av sardin i nordlige Benguela-strømmen på 1960- og 1970-tallet som følge av overfiske 20 Kreiner et al. (2011)
Påstand 4: Det kan synes som at graden av atresi har økt hos makrell.
Ingen dokumentasjon for økning i atresi (tilbakedanning av egganlegg) hos makrell de siste 10 årene Realisert gyting Atresi
Atresi (tilbakedanning av egganlegg) NVG-sild 0.95 0.90 Utvikling i kondisjon ved alder 6-9 fra 1983-2011 (fra HI-data januar-mars, utgytt fisk ekskludert) alder 6 alder 7 alder 8 alder 9 0.85 K 0.80 0.75 0.70 0.65 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kritisk kondisjonsfaktor for atresi hos NVG sild År Oskarsson et al. (2002)
Påstand 5: Makrellbestanden er på mer enn 10 mill. tonn og fangstkvoten må 10-dobles.
Bestandsberegning for makrell basert på fangster t.o.m. 2011 og eggtokt t.o.m. 2010 Gytebestand Kvoteanbef. Fangst Overfiske i forhold til anbefaling Overfiske ÅR mill. tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn % 2011 3 672 960 288 43 2012 2,7 639 940 301 47 2013 2,5 542 930 388 72 * Nye beregninger i ICES WGWIDE, 27. august - 2. september 2013 basert på fangster t.o.m. 2012 og eggtokt t.o.m. 2013. * Stor ny innsats på makrellmålinger siden 2009/2010 i Norskehavet og merkeforsøk vest av Irland siden 2010 vil etter hvert gi betydelig økning i kunnskap om bestandsstørrelse og utvikling. 25
Oppsummering og konklusjon Det er sterkt misvisende å beskrive nåværende næringskjede i Norskehavet som et tre med fyldig krone, og det ingen tegn til snarlig redusert produktivitet som følge av klimaendringer. Det er ingen dokumentasjon på for lite dyreplankton i Norskehavet til å underholde de tre store pelagiske fiskebestandene. Usikkerhet i historisk fangstnivå og lav frekvens på eggtoktene fører til usikkerhet i beregningene av makrellbestandens størrelse. Innfasing av nye dataserier vil bedre situasjonen i kommende år. Nedfisking av en pelagisk bestand i Norskehavet uansett økosystemets tilstand - strider mot fornuftig forståelse av økosystembasert forvaltning av fiskebestander. Det er ikke vitenskaplig grunnlag for å 10-doble makrellkvoten.