Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Transkript

1 Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk

2 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Usikkerhet omkring dagens bestandsstørrelse (WGWIDE 2015). Fokus på reduksjon av den uønskede store usikkerheten Svært viktig planlagt stor evaluering (Benchmark) 2016 Hvilken modell, tokt og data skal benyttes kommende år?

3 Vi må ta utgangspunkt i metodikken som benyttes på dagens bestandsvurdering av NVG-sild Ikke enkelt å telle sild!

4 I dagens bestandsvurdering er alderslesning og estimering av årsklassestyrke helt sentralt for vurdering av tilgjengelig biomasse og kvoteråd Johan Hjort Alderslesing skjell 1904-årsklassen Alder

5 Fangstdata Antall per alder Metoden Inngangsdata og en matematisk modell Toktdata Antall per alder Matematisk modell Antall per alder Biomasse Resultat Avhengig av inngangsdata men også av hvilken type modell som benyttes

6 Internasjonale fangstdata Biologisk prøvetaking og alderslesning Fangstmatrisen: Total antall sild landet per år & alder Virtuell populasjonsanalyse (VPA) Setter nivået på bestanden!

7 VPA Beregner hvor stor en årsklasse må ha vært bakover i tid Avgjørende for om vi treffer blinken eller ikke Avhengig av korrekt tall på årlig fiskerirelatert dødelighet per alder Kan ikke brukes til å si noe om hvor stor bestanden er i øyeblikket, må bruke tokt i tillegg Hva skjer med en årsklasse? 1918 VPA-tuning: forholdstall mellom toktindekser og VPA tilbake i tid kan brukes til å estimere nåværende bestand Dankert Skagen

8 Vekt (kg) Et mengdemål fra et tokt kan være unøyaktig, men likevel gi riktig relativ trend og følgelig benyttes i VPA-tuning dersom presisjonen er god Unøyaktig badevekt Sannhet Indeks

9 Toktindeks Fangst (mill. tonn) SSB / Survey index Toktindekser kan brukes for å illustrere relativ trend i biomasse PS! MEN det er tidsserie med relative antall per alder som hovedsakelig brukes i selve VPA-tuningen (unntak larvetokt, 0-gr) SSB WGWIDE Assessment 2 Spawning Survey-Index May Survey-Index Fangst Gytetokt-indeks Year Maitokt i Norskehavet-indeks Toktindekser og WGWIDE gytebestand (SSB) i tonn (fra toktrapport gytetokt) Standardiserte toktindekser og fangst i tonn År 0

10 Maitokt Fangstkurver viser uvikling av årsklasser i tokt og fangster Fangster Utvikling i fangster (VPA) kan tunes med utvikling i tokt dersom toktet viser konsistens sammenheng mellom antall i en årsklasse et år og året etter Validering av data

11 SSB (millioner tonn) Hva forteller fangstmatrisen (VPA) ift til vårt viktigste overvåkningstokt Norskehavet i mai? Maitokt Forholdet mellom VPA og toktdata er ikke er stabilt over tid slik vi antar i VPA-tuningen Nedskrivning av bestanden VPA MÅL: Belyse årsaker til og justere for dette IKKE EN DIREKTE FEIL Men vil kreve endringer i bruk av modellverktøy, modellsettinger og inngangsdata MÅ GJØRES I FORM AV BENCHMARKARBEID

12 Benchmark 2016 Hvilke inngangsdata (toktindekser, år, aldre) og hvilken modell og modellsettinger gir det statistisk beste grunnlag for vår vurdering, og skal benyttes i oppdaterte bestandsvurderinger i WGWIDE neste 3-5 år? Studere effekten av å inkludere usikkerhet i inngangsdata på bestandsvurdering/råd. Hvor kan vi tjene på å øke presisjonen i inngangsdata? Salthaug og Johnsen Model 1- inngangsdata WGWIDE Model 1 - reviderte inngangsdata Model 2- inngangsdata WGWIDE Model 2 - reviderte inngangsdata

13 Kommunikasjon og samarbeid med næring HI har invitert næringen med utvalgte representanter til å sitte med bordet 24.september 2015 og diskutere bestandsvurdering og strategi for Benchmark-prosess frem til endelig møte i februar/mars 2016 Foreløpige resultater og veien videre til Bencmark