Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet"

Transkript

1 Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet Leif Nøttestad seniorforsker Havforskningsinstituttet i Bergen

2 Norsk Økonomisk Sone (NØS) Havlandet Norge NORGE: Folketall: 5.05 millioner Landareal: km2 Svalbard: km2 Jan Mayen: 377 km2 Kystlinje land: km Total kystlinje (inkludert øyer): km Fastlands EEZ km2 Spitsbergen FVS: km2 Jan Mayen FS: km2

3 Forventet eksport av sjømat i 2014: 70 milliarder kroner

4

5

6 Nordøstatlanteren har veldig store vandrende fiskebestander I Norskehavet finnes noen av verdens største fiskebestander (sild, makrell og kolmule) Norskehavet Barents havet I Barentshavet finnes verdens største torskebestand Nøkkelområde for beiting av ulike fiskearter Nordsjøen

7 Norskehavet er et veldig produktivt økosystem

8 Forskning på norsk-vårgytende sild

9 Skjematisk utbredelseskart for nvg-sild

10 Overvåkning nvg-sild Fangstdata Toktdata

11 Fangstdata Fangstfordeling per kvartal i 2013 Year Norway Russia Denmark Farose Iceland Ireland Netherlands Greenland UK Germany Total

12 Fangster per måned i perioden

13 Prøver fra fiskeriet 402 (144) prøver fra 10 nasjoner i (5 764) fisk alderslest (6 064) fisk lengdemålt Viktig at prøvene er representative for fiskeriet for å få aldersfordeling i fangstene

14 Forskningstokt Ca 100 toktdøgn med overvåkning i 2014

15 Forskningstokt Sildelarvetokt langs norskekysten Maitokt i Norskehavet Julitokt i Norskehavet 0-gruppetokt i Barentshavet To ungfisktokt i Barentshavet Gytetokt langs norskekysten i feb 2015

16 Sildelarvetokt

17 Maitokt i Norskehavet

18 Internasjonale sildetoktet i mai-juni

19

20 Lengdeavhengig vandring

21 Hovedtyngden av nvg-silda beiter i kalde frontområder

22 Zooplankton dry weight (g m -2 ) Økning i planktonmengdene Year

23 Årsklassestyrke som femåringer i maitoktet Maitoktet fanger opp de store årsklassene

24 Gytetokt

25 Bestandsutvikling

26 Gjennomsnittsalder i fangstene

27 Oppsummering av bestandsberegningene i 2014

28 Rådgivningen for 2015 Gytebestand i tonn Anbefalt kvote for tonn

29 Oppsummering Vi har betydelig innsats på overvåkning av nvg-sild (men er det nok?) Vi er ganske sikre på trendene i bestanden Mer usikre på absoluttnivået

30 Havets Sølv Eit av verdas største og underlegaste naturfenomen finn vi utanfor Runde og langs Norskekysten. Det har aldri vore filma før. Knapt nokon har sett det. «Havets sølv» er ein storslått film om gigantiske sildestimar, ein skjør kyst og havdjupets fantastiske drama.

31 Nordøstatlantisk makrell

32 Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Mest verdifulle kommersielle fiskearten i Nordatlanteren. Verdiskaping på om lag 10 milliarder kroner i året! Spiller en nøkkelrolle som predator, konkurrent og byttedyr Makrell spiser alt fra de minste dyreplankton til større fisk og er dermed ekstremt fleksibel og konkurransedyktig i matfatet i havet For tiden en veldig tallrik og robust fiskebestand Massiv utbredelse (3-4 millioner km2) Årlige langdistanse vandringer (~ km) Ekslosiv, utholdende, dynamisk og høyst opportunistisk stimfisk

33 Skjematisk kart over makrellutbredelse

34 Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk) fra makrellfiske Årlig aldersstrukturert indeks (alder 6+) for estimert bestandsstørrelse fra tråltoktet i Norskehavet ( ) Gytebestandsindeks hvert tredje år fra eggtoktet ( ) Årlig aldersstrukturert indeks fra det internasjonale bunntråltoktet (IBTS) i 4. kvartal for alder 0 ( ) Merkedata ( år for gjenfangst)

35 Fangst 1. kvartal Fangst 2. kvartal Fangst 3. kvartal Fangst 4. kvartal

36 Oppsummering fangst, rekruttering, fiskedødelighet og gytebestand

37 Norske makrellprøver fra fiskeri og tokt i 2013 Totalt 913 makrellprøver fra fiskeri (referanseflåte, forespurte fiskefartøyer, kystvakt, mottaksanlegg m.m.) og makrelløkosystemtokt ved HI Om lag individprøver av lengde og vekt Totalt 6308 makrellotolitter til alderslesing, hvorav 1740 makrellotolitter tatt fra kommersielle fartøy Om lag 1500 makrellmager

38

39 Målsetting i forhold til bestandsberegninger i ICES av nordøstatlatisk makrell Hovedformålet med det internasjonale makrell-økossytemtoktet (IESSNS) i forhold til kvantitative bestandsberegningsformål, er å framskaffe pålitelige og konsistente aldersstrukturerte indekser og tidsserie for bestandsstørrelsen av nordøstatlantisk makrell på årlig basis.

40 Bruk av forsknings- og fiskefartøy i makrell og økosystemforskningen nødvendig for tilstrekkelig romlig dekning

41

42 Rigging av Multpelt 832 for tråling i overflaten Kite Blåser i overflaten Forlengelse (6m) 80 m sveiper (Dyneema) 350 m varp (Dyneema) 400 kg vekter

43

44

45 onkamera_avslorer_rask_makrell/nb-no

46 Trålstasjoner fra makrelltoktet juli-august trålstasjoner totalt

47 Makrellfordeling (kg/km 2 )

48 Utvikling i utbredelse estimert tetthet og mengde makrell

49 Estimert mengde, utbredelse og tetthet ( ) fra makrell-økosystemtoktet i Norskehavet Year Total biomasse (mill.tonn) Gytebest (mill.tonn) Habitat (mill. km 2 ) Tetthet (tonn km -2 ) Biomasse i 2007 område (mill.tonn) * * 2.58**

50 Alders- og vektfordeling av makrell

51 Systematisk stratifisering av IESSNS tokt

52 Merke-gjenfangst metodikk for makrell Estimering av makrellbestanden med stålmerker har indikert forskjellig bestandsutvikling enn offisiell ICES har tatt med disse endringene i Benchmark 2014 ( ) 65 N Numbers released 45 to to to to to to to Numbers recaptured 1 to 5 5 to to to to to W E Tenningen, M., A. Slotte, D. Skagen Abundance estimation of Northeast Atlantic mackerel based on tag recapture data A useful tool for stock assessment? Fisheries Research 107:68-74.

53 Satsingsområder for makrellforskningen Norsk satsing på merking og tråltokt er meget viktig!! ICES råd i oktober 2012: Anbefalt kvote 2013 på tonn Nytt ICES råd i mai 2014: Anbefalt kvote 2014 på tonn Mer enn dobling av makrellrådet på to år!! Viktige bidrag fra merkedata og tråltokt inn mot bestandsberegningene og kvoterådet. Prioritert forskning ved Havforskningsinstituttet

54 Påvirkning av ulike tidsserier i bestandsvurderingen Uten merkedata Uten tråltokt Uten eggtokt Alle data Merkedataene driver opp makrell SSB tilbake i tid Tråltoktet i Norskehavet driver opp SSB Eggtokt trekker ned SSB

55 Nytt RFID merkeprosjekt HF og Sildelaget bidratt 3.2 millioner. til utvikling av prosjektet idserie startet i 2011, og inkluderes i ICES sin vurdering først tter 5 år (intermediate benchmark makrell 2016/2017) er makrell RFID merket Automatisk -Dato -Tid -GPS posisjon -Merkekode Manuelt -Merking -Lengdemåling IP67-Nomade PDAs

56 RFID-gjenfangst av merker på fabrikker automatisk oppdatering i database på HI : 528 RFID merket makrell gjenfanget System i felt Database System Mottak m/gprs Internettside Webserver og software

57 Gjenfangster på 8 norske fabrikker, og fra 2014 også på fabrikker i Skottland, på Færøyene og Island (flere fabrikker installerer systemet) RecaptureYear2014 RecaptureYear2013 RecaptureYear ReleaseYear2014 ReleaseYear2013 ReleaseYear2012 ReleaseYear Antall gjenfangster per fabrikk og år Antall gjenfangster per fabrikk og utsettingså

58 od sammenheng mellom N satt ut og gjenfanget per årsklasse N-Released(L) N-Recaptured(R) N-Released N-Recaptured Year Utsettinger og gjenfangster analyseres per årsklasse

59 Bestandsprognose for 2015 Makrellavtale inngått 21. nov 2014 mellom Norge, EU og Færøyene for 2015 TAC = millioner tonn (Fpa = 0.26). Norsk kvote = tonn

60 Isdekke i juli 1997

61 Isdekke i juli 2012

62 «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder?

63

64 Ekspedisjon i Sørishavet

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)

Detaljer

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet Leif Nøttestad Seniorforsker Norskehavet er et veldig produktivt marint økosystem Norskehavet Dypvannsbasseng

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert

Detaljer

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i makrellkrigen Leif Nøttestad Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012 Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Mest

Detaljer

Status, fiskeflåtens rolle i ressursforvaltinga

Status, fiskeflåtens rolle i ressursforvaltinga Status, fiskeflåtens rolle i ressursforvaltinga Prosjektleiar Kjell Nedreaas, Havforskingsinstituttet FishTech 2015 Ålesund 14-15. januar 2015 Korleis bestandsstorleik og kvoter blir utrekna: Fiskeflåten

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus og forvaltning av nvg sild Rådgivningen for 2014 Gytebestand

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016? Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Usikkerhet

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte Pelagisk Forening, 21 april, Bergen Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning Benchmark NVG sild Innhold

Detaljer

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10. Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet

Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. 105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene

Detaljer

HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander

HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstitutttet (HI) Hovedmålsetninger Internasjonal utbredelse av bestander - HI bør ha en sentral

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V 3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016. 4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk

Detaljer

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet

Detaljer

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte FISKEBÅT, 17-18 februar, Oslo Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger Innhold Innledning Lodde i Barentshavet Makrell Vestlig taggmakrell Sei i Nordsjøen og vest av Skottland Torsk, hyse

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i

Detaljer

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell 3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet (HI) gir i dette dokumentet råd om hvilke områder som

Detaljer

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015 Fiskeridirektoratet Bergen 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Næringsminister Statssekretær Politisk rådgiver Fiskeriminister Statssekretær Politisk rådgiver Departementsråd Assisterende departementsråd

Detaljer

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V K A P I T T E L 3 3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i vekst. Årsaken er at uttaket både av ung og voksen sild er kraftig redusert. Nordsjøen Fisket Tabell

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER Ø k o s y s t e m e n e N o r d s j ø e n / S k a g e r r a k 3.2 Makrell Vestlig og sørlig makrell er for tiden på det høyeste nivå vi har sett, mens nordsjømakrellen fortsatt er på historisk lavmål.

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

Kvoteråd for Bergen

Kvoteråd for Bergen Kvoteråd for 28 Bergen 4.6.7 Den rådgivande komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har avslutta sitt møte. Frå dette møtet kjem kvoteråd for 28 for mellom anna nordaustarktisk torsk,

Detaljer

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk I 21 er bestanden på ca 1.4 millioner tonn, av dette utgjør gytebestanden 3. tonn. Fisket Foreløpige oppgaver tyder på at de totale landingene av norsk-arktisk torsk i 1999 utgjorde

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vàrref: 2011/1671 Arkivnr. 823 Løpenr: 826/2012 Bergen 06.02.2012 MAKRELLUNDERS0KELSER

Detaljer

Bestandsberegning av NVG-SILD OG MAKRELL

Bestandsberegning av NVG-SILD OG MAKRELL Bestandsberegning av Flykter fisken når havforskingsfartøyene kommer? Hva er utfordringen med merkeforsøk, hvordan er sammenhengen mellom pengebruk og resultater og hva er problemet med bruk av sonar for

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet (HI) Havforskningsinstituttet (HI) gir i dette dokumentet råd om hvilke områder

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen April-mai Espen Johnsen M/S Eros. mai Havforskningsinstituttet - - Bakgrunn På tross av en vitenskaplig aksept for at det finnes separerte bestander

Detaljer

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Seminar i fiskeriforvaltning og forskning. Tromsø 23 april Norske Fiskeressurser - forskning og forvaltning. Johannes Hamre

Seminar i fiskeriforvaltning og forskning. Tromsø 23 april Norske Fiskeressurser - forskning og forvaltning. Johannes Hamre Seminar i fiskeriforvaltning og forskning. Tromsø 23 april 23. Norske Fiskeressurser - forskning og forvaltning av Johannes Hamre Seniorforsker emeritus, Havforskningsinstituttet, Bergen Innledning Det

Detaljer

Referat fra møte i Oslo 21. mars 2018, 10-15

Referat fra møte i Oslo 21. mars 2018, 10-15 Faglig Utvalg for Ressursforskning (FUR) Referat fra møte i Oslo 21. mars 2018, 10-15 Tilstede: Kjell Ingebrigtsen, Jan Ivar Maråk, Øystein Sulebak Ormbostad, Rose-Mari Berge, Geir Huse, Cecilie Kvamme,

Detaljer

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea. 1.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet fortsatte å vokse fra 1999 til 2000. Totalbestanden er nå målt til 4.3 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell 1.4.1 viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Kolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country.

Kolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country. 2.2 Kolmule Gytebestandens størrelse er avtagende, og bestanden i Norskehavet ble sommeren 2000 målt til bare halvparten av bestandsstørrelsen året før. Ikke oppnådd enighet om internasjonale kvoteavtaler

Detaljer

4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V 4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i god vekst, og er beregnet til å være innenfor sikre biologiske grenser. NORDSJØEN Fisket Tabell 4.1.1 viser fangst

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Havets mysterier bærekraftig høsting

Havets mysterier bærekraftig høsting Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/ ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/10-2004 Innhold Innledning Nye begrep for å beskrive tilstand av høstingsnivå og bestandsnivå Lodde i

Detaljer

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for

Detaljer

1.4 Bunntilknyttede ressurser

1.4 Bunntilknyttede ressurser . Bunntilknyttede ressurser.. Nordøstarktisk torsk Bestanden har vokst siden, og gytebestanden er over førevar-grensen. Beskatningsgraden er imidlertid fortsatt over førevar-grensen. Ny informasjon viser

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 29/2015 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 27/2016 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning av våre marine ressurser. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne gi råd om en god forvaltning av

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre?

Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre? 1 Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre? Statsråd, dirigent, formann, delegater og gjester, På vegne av Havforskningsinstituttet må jeg få lov å takke for invitasjonen til å komme til

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,

Detaljer

2.5 Norsk-arktisk blåkveite

2.5 Norsk-arktisk blåkveite 2.5 Norsk-arktisk blåkveite I perioden 1992-1998 førte en gjennomsnittsfangst på 11. tonn til en moderat oppgang i gytebestanden, men denne trenden synes nå å ha snudd grunnet høyere fangster de siste

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,

Detaljer

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013 PGR/BN Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013 Regulering av fisket etter lodde i 2013 Fiskebåt viser til at loddekvoten for 2013 er satt til 200.000 tonn, i tråd

Detaljer

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone Plankonferanse Bergen 23.oktober 2018 Liv Liv Holmefjord, fiskeridirektør Eg skal snakke om: Norge som kyst- og havnasjon Vårt samfunnsoppdrag og rolle

Detaljer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07 Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer