Årsrapport 2015 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2015) Året 2015 VITEN-programmet ble høsten 2014, etter ønske fra Kunnskapsdepartementet, forlenget med ett år på grunn av forsinkelser med regjeringens nye realfagsstrategi. Strategien for "VITEN 2011-2014" ble gjort gjeldende også for 2015. Regjeringens nye realfagsstrategi "Tett på realfag 2015-2019" ble først presentert i august 2015, og vitensentrene har fortsatt en viktig rolle i denne. I løpet av høsten har styret i VITEN utarbeidet ny strategi for vitensenterprogrammet for perioden 2016 2019 som bygger opp under departementets realfagsstrategi. Strategien finnes på programmets hjemmeside: www.forskningsradet.no/viten I desember utpekte Kunnskapsdepartementet Vitenparken, Campus Ås som det tiende regionale vitensenteret fra og med 2016. Styret for vitensenterprogrammet var ikke konsultert i forbindelse med dette. Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Det er ingen vesentlige endringer i målene for perioden 2011-15 i forhold til opprinnelig strategi. Overordnet mål for satsingen på regionale vitensentre er formulert som: De regionale vitensentre skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Dette hovedmålet gjenspeiler de ambisjoner som lå til grunn for det opprinnelige oppdraget fra Kunnskapsdepartementet. Det konkretiseres i form av et antall delmål, minstekrav og andre kriterier. Delmål Ambisjonene som gjenspeiles i hovedmålet er videre konkretisert i følgende delmål, som sier at vitensentre bør utvikles slik at de: Har god organisasjon og robust økonomi Er kjent for dynamikk og høy kvalitet i virksomheten Er aktivt med i nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid 12 kriterier utdyper de tre delmålene God organisasjon og robust økonomi Kriterier 1. Virksomheten skal være selvstendig og avgrenset organisatorisk, økonomisk og fysisk, og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale. 2. Kunne dokumentere kompetanse innen interaktiv formidling/pedagogikk i egen stab. 3. Virksomheten må disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud. 4. Virksomheten skal kunne dokumentere en sunn driftsøkonomi, herunder økonomisk støtte både fra regionale offentlige myndigheter (fylkeskommune/kommuner) og lokalt/regionalt næringsliv.
Dynamikk og høy kvalitet i virksomheten Kriterier 5. Med interaktive metoder vise bredde og mangfold innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, og sette dette inn i tidsaktuelle, historiske eller kulturelle sammenhenger. Evne til nytenking og faglig fornyelse skal vektlegges. 6. Må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det opplevelsestilbud og den arealutnyttelse som tilbys brukerne. 7. Arbeide systematisk for fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger og læringstilbud (inkl. etterutdanning), slik at tilbudet er i stadig utvikling. Egen kompetanse og kapasitet til planlegging og produksjon skal honoreres. 8. Kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering/kvalitetssikring). 9. Virksomheten skal ha et tilbud på nettet, som både gjør det lettere å forberede og å følge opp vitensenterbesøk. Nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid Kriterier 10. Ha god lokal/regional forankring med tilbud både til skoler, barnehager og allmennheten, samt være åpen for samarbeid med museer og Newton-rom lokalt/regionalt. 11. Ha aktivt samarbeid både med teknisk-naturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet eller høyskoler i regionen (samarbeidet dokumenteres i form av forpliktende og skriftlige samarbeidsavtaler og/eller relevante fellesprosjekter). 12. Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre gjennom Vitensenterforeningen. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 48,9 millioner kroner Forbruk i 2015: 48,8 millioner kroner Programmets finansieringskilder i 2015: Kunnskapsdepartementet (kap. 226, post 71) Antall og type prosjekter i 2015: 10 prosjekter, fordelt på ni regionale vitensenterprosjekter (institusjonsstøtte/driftsstøtte), samt administrasjon og programdrift Vitensentrene omsatte samlet for 253 millioner kroner i 2015. Egne og private midler utgjør ca. 42 prosent av dette. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Bakgrunn Vitensenterprogrammet (VITEN) startet i 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Formålet er å utvikle et antall levedyktige regionale vitensentre til godt internasjonalt nivå. Evaluering av VITEN fremhever at programmet har bidratt til å bygge opp et landsdekkende regionalt tilbud av vitensentre på bemerkelsesverdig kort tid. Samtidig understreket evalueringene at strategi og føringer som VITEN hadde trukket opp medførte et klart ansvar for videre oppfølging og finansiering. 2
Regjeringen har gjennom sin nye realfagsstrategi signalisert vilje til fortsatt satsing på vitensentrene. Dette gjenspeiler seg også i at vitensentrene nå har en egen post på Statsbudsjettet. Departementet presenterte i august 2015 en ny realfagsstrategi, "Tett på realfag". I den forbindelse fikk Forskningsrådet beskjed fra KD om at departementet ønsker en ny programperiode fra 2016 2019. Styrets hovedoppgave i 2015 har derfor vært å utarbeide en ny strategi for denne perioden i tråd med signalene i den nye realfagsstrategien. Sentrene VITEN er, og har vært, et sentralt tiltak i Kunnskapsdepartementets realfagsstrategi. Strategien fremhever at vitensentrene har vært en suksess i satsingen på realfag. Programmets portefølje omfatter nå ni regionale vitensentre fordelt med to i region nord (Trondheim og Tromsø), to i region sørvest (Bergen og Rogaland/Jærmuseet) og fem i region sør øst (Arendal, Grenland, Gjøvik, Oslo og Sarpsborg). Av disse ni er tre vitensentre knyttet til institusjoner som allerede var i drift ved programmets start i 2003 (Vitensenteravdelingen v/norsk Teknisk Museum i Oslo, Jærmuseet i Rogaland og Trondheim vitensenter), mens seks nye institusjoner er bygget opp og kommet i drift med støtte fra programmet. De regionale vitensentrene har alle løst oppgaven på forskjellig vis og utgjør til sammen et mangfold av institusjoner. At vitensentrene ville utvikle seg ulikt var både forventet og ønsket. De har en felles faglig kjerne, men har også fått frihet til egne valg, som gir publikum et variert nasjonalt læringstilbud. Den årlige tildeling av statlig driftsstøtte er basert på en søknad og dialog mellom VITENstyret og vitensentrenes ledelse (høring). Hvert vitensenter har rapportert hva som er oppnådd og presenterer sine planer for videre utvikling og fortsatt drift. I 2015 gjennomførte styret en plenumssamling den 2. desember der alle sentrene forberedte innlegg på oppgitte temaer. Årets tema dreide seg om styrets tre hovedmål for perioden 2016-2019: - Vitensentrene, skolene og barnehagene - Vitensentrene og allmennheten - Vitensentrene og egen kompetanseutvikling Etter mange års drift er det et voksende behov for vedlikehold, oppdatering og nyutvikling. De regionale vitensentrene er under stort press, både økonomisk og faglig. Læringstilbudet til skole og elever er dyrt å produsere, og derfor det første som gjerne reduseres ved sviktende inntekter. Driftstilskuddet til vitensentrene må være stort nok til både å gi rom til et variert og faglig godt skoletilbud, og tillate at det drives et kontinuerlig utviklingsarbeid i kvalitativ retning. Dette gjelder også sentrenes egen kompetanseutvikling. For å sikre robust økonomi ved normal drift vil vitensentrene trenge et årlig driftstilskudd fra KD. Evalueringen i 2009 anbefalte 6 millioner kroner (2008-kroner) som et minimum for forsvarlig drift. Tildelte driftstilskudd for 2015 utgjør i gjennomsnitt 5,3 millioner kroner for hvert av de ni vitensentrene (driftstilskuddet varierer mellom 4,6 til 6,4 millioner kroner). Regional dekning er en stor utfordring Med sitt bidrag til finansiering av driften spiller VITEN-programmet en viktig rolle i å utvikle de regionale vitensentrene som vitale læringsinstitusjoner. Men selv med ni regionale vitensentre blir det et stort geografisk og ofte tynt befolket område som skal dekkes i de fleste regionene. Vitensentrene står derfor over for en spesiell utfordring når det gjelder å nå ut med 3
et godt tilbud både til skoler og allmennhet i hele regionen. Flere av vitensentrene tilbyr derfor, i den grad økonomien tillater det, å komme på besøk til skolene. To av vitensentrene har mobile enheter til skolebesøk ( VilVite på hjul /Bergen og Science Circus /Rogaland). Nordnorsk vitensenter har prøvd en annen løsning i samarbeid med Kulturbussen i Sør-Troms. Nordnorsk vitensenter har i 2015 inngått et videre samarbeid med First Scandinavia for å utnytte deres Newton-rom som formidlingsarena, samtidig som at de også har åpnet en satellitt i Alta. Det er relativt kostbart for vitensentrene å reise rundt til skolene og tar mye tid for nøkkelpersonell. Besøk fra vitensenteret til skolene har imidlertid vist seg å kunne føre til at de skolene som får besøk etterpå blir aktive brukere av vitensenteret. Det er derfor viktig at denne aktiviteten opprettholdes. Det legges også vekt på å utvikle aktivitetstilbud via nettet, som både gjør det mulig å forberede besøk og følge opp læring etter besøk på et vitensenter. I tillegg finnes på enkelte av vitensentrenes nettsider også tilbud til aktiviteter som kan gjennomføres lokalt. Det gjenstår imidlertid mye utviklingsarbeid før tilbudet via nettet er tilfredsstillende (de enkelte vitensentrenes nettsider og nettaktiviteter finnes via portalen www.vitensenter.no ). Programstyret vil likevel presisere at et nettbasert tilbud ikke kan erstatte den fysiske læringen som oppstår ved besøk på et vitensenter. Ny realfagsstrategi Styrets forslag til satsningsområder i ny strategi vil være kompetanseutvikling hos skolelærere og barnehagelærere, å skape realfagsinteresse i familier og videreutvikle kompetanse på egen institusjon (hvordan forstår vi vitensentre didaktikk og hvordan praktiserer vi den gjennom utstillinger og aktivitetstilbudet). Vitensentrene når fram til de fleste i Norge I 2015 fikk 176 000 elever og lærere ta del i skoletilbudet til de regionale vitensentrene, med en undervisning som er faglig forankret i gjeldende læreplaner og rammeplaner. Formidlingen fant enten sted i arealene til vitensentrene eller ved vitensentrenes oppsøkende virksomhet ute i regionen. Tilbakemeldingene fra lærerne viser at en svært stor andel mener at vitensentrene er en læringsarena som skaper realfagsglede (=kunnskap/inspirasjon/begeistring/interesse for realfag) og at vitensentrene er et viktig supplement til undervisningsløpet i realfag. Nesten 7 millioner barn og voksne har besøkt de regionale vitensentrene siden den spede oppstart i 2003. Med ni regionale vitensenter passerte vitensentrene i 2015 over 814 000 besøkende, og det er anslått at hele 85 prosent av landets befolkning bor i dag mindre enn 1,5 times kjøring fra et vitensenter. De regionale vitensentrene utgjør i dag et solid nettverk der gode undervisningsopplegg og utstillingselement deles på tvers av regioner og sentre. 4
Vitensentrene kan svare på realfagsutfordringen Ifølge Kunnskapsministeren viser PISA-resultatene at Norge har et realfagsproblem og varsler en økt satsing på realfag i hele utdanningsløpet, fra barnehage til forskning og arbeidsliv. De regionale vitensentrene ønsker å bidra til å løse denne utfordringen, og store internasjonale studier dokumenterer at vitensentrene kan bidra. En studie ledet av professor John Falk ved Oregon State University viser at vitensentre bidrar til økt kunnskap om, økt selvtillit i og større interesse og nysgjerrighet for matematiske-, naturvitenskapelige- og teknologiske fag, MNTfagene (Falk et al. 2014). Dette er også bekreftet av lignende studie gjennomført i Norge (Foss, 2014). Øke rekrutteringen Nyere forskning (Foss 2014 og Archer et al. 2013) viser at tre faktorer er avgjørende for om ungdommer ønsker å velge realfaglig utdanning: interessen for realfag troen på at de kan gjennomføre en slik utdanning (selvtillit) familien er positiv (science capital) Av over 800 norske ungdommer rapporterer nesten 50 prosent av dem at vitensentre bidrar til å øke deres interesse og selvtillit (Foss, 2014). Dette studiet viser også at det er når ungdommene får anledning til å diskutere (sosial interaksjon) og reflektere over det som skjer i utstillingene, at vitensenterbesøket har størst effekt på elevers selvtillit og interesse. De regionale vitensentrene ønsker å være en arena der barn, unge, deres familier og næringslivet kan møtes, og der gode rollemodeller kan inspirere de unge til både større tro på egne ferdigheter og se de muligheter som finnes. Vitensentrene vil ha et spesielt fokus på kjønnsperspektivet, og gjennom en aktiv bruk av rollemodeller motivere flere jenter til å satse på en realfaglig utdanning. I denne sammenheng vil vitensentrene innlede forpliktende samarbeid med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Norges realfagsutfordringer kan ikke i sin helhet løses i og av skolene. Det er en oppgave som også foreldre/foresatte må ta aktiv del i. Her kan de regionale vitensentrene bidra med sine unike utstillingsarealer og opplevelsestilbud som er tilgjengelig gjennom hele året. Med gode realfaglige opplevelser i samspill mellom barn og foreldre kan vitensentrene være med å bidra til at MNT-kapitalen (science capital) i familiene styrkes, noe som er av stor betydning for at den nye realfagsstrategien skal lykkes. Vitensentrene kan bidra til lærerløftet Regjeringen ønsker å gjøre gode lærere enda bedre og legger vekt på å styrke lærernes kompetanse i matematikk og naturfag. De regionale vitensentrene ønsker å bidra i arbeidet med å løfte lærernes kompetanse innen matematikk, naturfag og teknologi (MNT) gjennom å være en praksisarena for etterutdanning og faglig utvikling. De ansatte på vitensentrene har en kompetanse innen MNT-fagene og MNT-didaktikk. Gjennom etablering av realfagsnettverk for lærere vil vitensentrene, sammen med lærerne som deltar i nettverket, arbeide for mer variert og elevaktiv undervisning i sin region. Vitensentrene ønsker også å tilby lærerne hospitering på vitensentrene som en del av etterutdanningsløftet. De regionale vitensentrene ønsker i tillegg å styrke samarbeidet med lærerutdanningen slik at sentrenes unike utstillinger, og kompetanse på interaktiv formidling, benyttes som en ressurs for lærerutdanningene i hele landet. På vitensentrene kan lærerstudentene få en annerledes praksis og få prøve ut nye undervisningsopplegg. Dette vil være med å styrke den kompetansen de tar med seg ut i skolen etter endt utdanning. Det endelige målet er at lærerne skal få tilstrekkelig opplæring i vitensenterpedagogikken slik at de selv står for gjennomføringen av vitensenterbesøket. På den måten når sentrene ut til langt flere elever, også når de ikke er på besøk i sentrene. Gjennom forskningsprosjektet UtVite ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen er vi i ferd med å kunne dokumentere hvordan vitensentrene fungerer som rekrutteringsarena, hvordan vitensentre kan 5
stimulere sosial interaksjon og refleksjon i utstillingene og hvordan skole og vitensentre kan samarbeide om undervisningen (blant annet Foss 2014). Men vi trenger mer forskning slik at vitensentre kan bli enda mer presise og treffsikre i sine tilbud, og gjøre en stor forskjell i realfagsatsningen. De regionale vitensentrene er en arena der barn, unge, foreldre og skolen kan møte realfagene på en måte som fører til begeistring og mestring, og som skaper realfagsglede. Denne rollen ønsker vi å videreutvikle og forsterke som et ledd i Kunnskapsdepartementets nye realfagsstrategi. Resultater 2015 Nøkkeltall, resultatindikatorer Antall regionale vitensenter: 9 Besøkstall: 814 000 Årsomsetning: vitensentrenes samlede driftsbudsjett er ca. 253 millioner kroner. Herav egne inntekter ca. 83 millioner kroner og bidrag fra sponsorer/private ca. 24 millioner kroner som samlet tilsvarer ca. 42 prosent av driftsbudsjettet. Ansatte (antall/årsverk): 491/233 Utstillings- og serviceareal/verksted og lager/totalareal (kvadratmeter): 34.000/17.000/51.000 Prosjektledere: ni, hvorav fem kvinner og fire menn Måltall kvinner 2015-2016 De ni regionale vitensentrene ledes av fem kvinner og fire menn, dvs. en kvinneandel på 56 prosent. Resultatindikatorer, 2015 Omsetning I 2015 passerte samlet omsetning for de ni vitensentrene 252 mill. kroner. Egeninntekter (billetter, kafé, butikk m.m.) ble ca. 107 mill. kroner, som svarer til vel 42 prosent av inntektene. Sponsorer/næringsliv bidro til driften med ca. 24 mill. kroner, eller nær 9 prosent av inntektene. (Anbefalingene i siste evaluering av VITEN-programmet ga som veiledende modell 35 prosent av inntektene i form av egeninntekter og 10 prosent fra sponsorer/private, eller samlet ca. 45 prosent.) Publikumsbesøk Nesten 7 millioner barn og voksne har besøkt de regionale vitensentrene i løpet av årene 2003-15. Det årlige besøkstallet har stabilisert seg på et høyt nivå, og med et besøk på hele 814 000 besøkende i 2015 for de 9 vitensentrene samlet. Av disse var ca. 489.000 barn og 325.000 voksne. Nær 200.000 av barna kom på organiserte skolebesøk. Disse ble fulgt av 28.000 voksne. Arbeidsplasser Vitensentrene er etter hvert blitt en arbeidsplass for mange. Omtrent 491personer er fast eller 6
midlertidig ansatt, og disse stillingene utgjør til sammen 233 årsverk. Samlet oppgir vitensentrene at de har gitt 13 545 timer med målrettet undervisning til 177 000 elever. Nybygg og bygningsareal De ni vitensentrene disponerer til sammen omtrent 23.000 kvadratmeter utstillingsareal og ca. 11.000 kvadratmeter serviceareal (butikk, kafé, bibliotek, auditorier og lignende) for publikum. Inkluderes også verksteder, lager, kontorer o.l., med samlet areal ca. 17.000 kvadratmeter, er totalt areal for de ni vitensentrene ca. 51.000 kvadratmeter. Hittil i programperioden er det investert 700-800 millioner kroner i nye vitensenterbygg, utstillinger og øvrig innhold. Omtrent halvparten av denne investeringen kommer fra næringslivet og andre private bidragsytere. Mye er tilsynelatende oppnådd med et relativt beskjedent statlig driftstilskudd. Men sakens kjerne er at de private investeringene er gjort i tillit til at driften dekkes av det offentlige. Et utilstrekkelig statlig driftstilskudd vil på sikt undergrave det gode samarbeidet mellom offentlig og privat finansiering som vitensentrene har klart å bygge opp. Viktigste aktiviteter 2015 Budsjettbehandling og høring Med bakgrunn i vitensentrenes søknader om driftsstøtte gjennomfører VITEN-styret en årlig høring med søkerne. Høringen i tilknytning til driftsstøtte for 2016 fant sted 2. desember i Sandnes. Høringen denne gang gikk ikke så mye på årets resultater, disse var allerede vurdert av styret, men mer på temaer som er viktig å belyse i forhold til departementets nye realfagsstrategi. Disse temaene er redegjort for tidligere i årsrapporten. Innspill til realfagsstrategien I samarbeid med FNV har styret bidratt til et notat som ble oversendt KD i forbindelse med deres arbeid med ny realfagsstrategi. Administrasjonen og styret har også vært i tett kontakt med KDs ansvarlige for de regionale vitensentrene med tanke på videreføringen etter 2015. Det har vært avholdt hele fem styremøter i 2015. Ny strategi for perioden 2016 2019 Denne er utlagt på programmets hjemmeside: www.forskningsradet.no/viten 7