Vitensenterprogrammet: Strategi

Transkript

1 Vitensenterprogrammet: Strategi Versjon av INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 1 Oppdraget fra KD... 1 Dårlig samsvar mellom ambisjoner og ressurser... 2 Rammebetingelser og utfordringer... 3 Institusjonsbygging... 3 Utfordringer... 3 Vitensenterpedagogikken... 4 Mål for utvikling av regionale vitensentre... 4 Hovedmål... 4 Delmål... 5 Strategiske tiltak... 5 Størrelse på statlig driftsstøtte... 5 Resultatindikatorer og minstekrav til virksomheten... 5 Nasjonalt samarbeid og felles prosjekter... 6 Gjennomføring... 7 Vitensenterstyrets rolle... 7 Vitensentrenes rolle... 8 Anbefaling til bevilgende myndigheter og private støttespillere... 8 Vedlegg: Kriterier for støtte til regionale vitensentre Bakgrunn Oppdraget fra KD Vitensenterprogrammet (VITEN, se: ble startet av Forskningsrådet i samarbeid med ABM-utvikling i 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD, den gang Utdannings- og forskningsdepartementet). Oppdraget var å utforme en strategi for utvikling av regionale vitensentre og følge opp strategien for perioden I oppfølging av strategien har programmet prioritert 6 regionale vitensentre med nærhet til fagdidaktiske miljøer ved universiteter og høgskoler og en rimelig spredning på regioner. Dette er i overensstemmelse med departementets opprinnelige oppdrag. 1/10

2 Tabell: Viser statlig driftsstøtte i mio. kr. for de to programperiodene. Strategien anbefaler et nivå tilsvarende ca. 40 mio. kr/år for normal drift av 7 regionale vitensentre. Programperiode I ( ) Programperiode II ( ) ,0 4,0 8,0 10,0 16,0 18,5 19,3 Sum driftsstøtte 1. periode: 26,0 Sum driftsstøtte 2. periode: 53,8 Satsingen på vitensentre er et av de større tiltakene i Regjeringens strategi og tiltaksplan for å øke interessen for og rekrutteringen til realfag. De årlige driftsbevilgningene fra KD er vist i tabellen over, og summerer seg til ca. 80 mio. kr. Programstyrets oppgave har vært å fordele statlig driftsstøtte på en måte som stimulerer vitensentrene til å utvikle kvalitet og bredde i sitt publikumstilbud, samt å sikre et langsiktig økonomisk robust driftsgrunnlag 1. Status for utviklingsarbeidet ble evaluert vår/sommer Evalueringen slo fast at utviklingen av vitensentrene var på riktig vei, selv om den statlige driftsstøtten var vesentlig lavere enn det som lå til grunn for strategien, og at man derfor var langt fra å oppfylle de mål som var satt for virksomheten. Med evalueringen som grunnlag reviderte Vitensenterstyret strategien og understreket at det var viktig snarest å øke driftstilskuddet til anbefalt nivå. På dette grunnlaget konkluderte styret med å anbefale å videreføre programmet. Etter å ha behandlet Forskningsrådets anbefaling i saken, besluttet KD å forlenge programmet for perioden Vitensenterstyret har aktivt fulgt opp strategien så langt det har vært praktisk mulig med de årlige bevilgningene fra KD. Fram til oppstart av andre programperiode har strategien vist seg svært vellykket og utløst store investeringer i nybygg i Gjøvik, Bergen og Sandnes samt bevilgning til nybygg i Tromsø. Det arbeides også aktivt med planer for bygg i Trondheim, Oslo og Porsgrunn. Det statlige driftstilskuddet ligger imidlertid fortsatt langt bak strategiens anbefaling, som anslår det midlere årlige behovet for driftsstøtte til å være ca. 5-6 mio. kr. per vitensenter. Dårlig samsvar mellom ambisjoner og ressurser KD økte den statlige driftsstøtten til 16 mio. kr. første år i den nye programperioden 2, men deretter har budsjettet igjen stagnert (se tabellen over). Driftsstøtten for 2008 var på 18,5 mio. kr. til fordeling på 7 regionale vitensentre. Samme ramme er gitt også for 2009, som betyr en realnedgang på ca. 0,8 mio. kr. Dette samsvarer dårlig med ambisjonene i strategien departementet har godkjent. For vitensentrene betyr dette at den positive utvikling som har kommet i gang, og som har utløst betydelige private midler 3, risikerer å stoppe helt opp. Strategiens anbefaling om at driftsstøtten i andre programperiode må økes til ca. 40 mio. kr. per år 4 er langt fra å nås. Vitensenterstyret ser det derfor ikke lenger som realistisk for alle de 7 regionale vitensentrene å nå målet om et bredt aktivitetstilbud til skole og allmennhet, samt å få på plass en robust økonomi i løpet av Vitensenterstyret frykter at den faglige nivåheving og den institusjonelle utvikling vil stoppe opp og i verste fall bli reversert, som følge av utilstrekkelig driftsstøtte. Vi står derfor i fare for å ende opp med atskillig færre enn 7 regionale institusjoner, slik at vitensentrene heller ikke blir den regionale faglige ressurs og møteplass som meningen var. All den tid 1 I første programperiode ( ) omfattet Vitensenterprogrammet følgende institusjoner: Vitensenteret Innlandet/Gjøvik, Norsk Teknisk Museum/Oslo, Jærmuséet (Vitengarden og Vitenfabrikken)/Rogaland, Bergen vitensenter/bergen, Trondheim vitensenter/trondheim og Nordnorsk vitensenter/tromsø. 2 Økningen til 16 mio. kr. i 2007 ble imidlertid fulgt av en utvidelse i antall regionale vitensentre fra 6 til 7, ved at Viten@ben, Grenland ble inkludert i oppdraget. 3 I tillegg til Hydros gave på 100 mio. kr. til VilVite i Bergen, er det også kommet betydelige private bidrag til Vitenfabrikken og andre vitensentre. Samlet anslås private bidrag til mio. kr. 4 Rammen var basert på 2003-kr. med ca. 5 mio. kr/vitensenter, eller 35 mio. kr/år i driftsstøtte for 7 vitensentre. Siden det meste av driftskostnadene er dekning av lønn til personell, blir rammen i 2008-kr på over 40 mio. kr. når vi korrigerer for lønnsutviklingen i perioden. 2/10

3 flere av sentrene nå er kommet så langt, at de med tilstrekkelig driftsstøtte kan bli fullverdige vitensentre ved utløpet av programperioden, er dette særlig beklagelig. Versjon av Rammebetingelser og utfordringer Institusjonsbygging Tettere samarbeid med museene i regionen er aktuelt for flere av vitensentrene. Dette er en utvikling i samsvar med museumsreformen. Vitensentrene står ofte over for krevende samarbeidsprosesser som må avveies mot vitensentrenes egne ressurser til utvikling og kompetansebygging. Det arbeides med planer om tettere tilknytning mellom vitensenter og museum i Trondheim og Grenland, og problemstillingen er også relevant for Gjøvik og Tromsø. Generelt kan et vitensenter som er en del av, eller samlokaliseres med et museum, dra nytte av museets samlinger til å sette de interaktive elementer inn i en historisk og kulturell sammenheng til vinning for begge parter. Men vitensentre og museer representerer også ulike fagkulturer, som ikke alltid er like lette å forene i praktisk drift. Det er derfor viktig at et vitensenter, som etableres innenfor rammen av et museum, har solid forankring i institusjonsledelsen, stor grad av selvstendighet internt, samt at institusjonen kan vise til kompetent og bred satsning på interaktiv formidling. Utfordringer I strategien for Vitensenterprogrammet er det formulert et antall minstekrav som vitensentrene må oppfylle for å kunne motta offentlig støtte til virksomheten. Disse kriteriene omfatter både krav til robust økonomi, størrelse på utstillingsarealer, pedagogisk kompetanse og aktivitetstilbud, regional forankring, evne til fornyelse, faglig samarbeid med UoH-sektor i regionen og at de skal ha et tilbud til brukerne via internett. I det praktiske oppfølgingsarbeidet er minstekravene omformet til 12 kriterier for tildeling av statlig driftsstøtte (se vedlegg). Disse 12 kriteriene vil fortsatt stå sentralt i Vitensenterstyrets arbeid. Men endringer i omgivelser og rammebetingelser fører til at fokus i arbeidet må justeres. Dette er årsaken til at Vitensenterstyret finner det nødvendig å revidere strategien ved avslutningen av programperioden og i overgangen til normal drift. Av utfordringer kan nevnes: Nye vitensenterprosjekt: Det lanseres relativt ofte forslag til nye regionale vitensentre, både i privat regi og med offentlige aktører som pådrivere. Det vil være KDs oppgave og ansvar å avgjøre om de skal inkluderes i ordningen med driftsstøtte til regionale vitensentre. Økt antall regionale vitensentre må følges av større budsjett til drift (budsjettvekst). Gode læringsmiljø: Vitensentrene skal øke interessen for og rekrutteringen til MNT-fagene. Utfordringen for vitensentrene er å utvikle en interaktiv læringsarena, som ikke kopierer men utfyller skolens undervisning, og som appellerer både til lærere og elever (rollefordeling). UoH-samarbeid: Utvikling av alternative læringstilbud ved vitensentrene må ha kopling til det didaktiske forsknings- og utviklingsarbeid og lærerutdanningen. Det er derfor viktig med geografisk nærhet mellom vitensentrene og regionens UoH-miljø (fagdidaktikk og lærerutdanning 5 ). Møteplass for ressurslærere: Vitensentrene kan være en faglig samlingsplass for enkeltpersoner og grupper som arbeider for å øke interessen for MNT-fagene. Det er en spesiell utfordring å legge til rette for regionalt samarbeid med Naturfagsenterets og Matematikksenterets ressurslærere (møteplass og ressurssenter). 5 Her bør spesielt nevnes de nasjonale ressursene Naturfagsenteret ( lokalisert til UiO og Matematikksenteret ( lokalisert til NTNU. 3/10

4 Møteplass for allmennheten: Vitensentrene skal være en møteplass for allmennhet, forskning og næringsliv. De skal også tilby en arena for spesielle arrangement 6 eller faglige markeringer. Vitensentrene kan dessuten fungere som møteplass for lokale foreninger med liknende formål 7 (møteplass og aktivitetssenter). Prosjektmidler: Vitensentrene har hittil mottatt betydelige prosjektmidler fra Kirke- og kulturdepartementet (KKD) ved Den Kulturelle Skolesekken (DKS) 8 til utvikling av aktiviteter og formidlingstilbud rettet mot elever. Omlegging av denne ordningen 9 fra 2009 gjør at prosjektmidler i praksis blir halvert. Nylig ble et nytt tiltak lansert, Natursekken 10, med Miljøverndepartementet som pådriver. Vitensentrene har mye å bidra med i denne sammenheng, men det er for tidlig å si hvilken rolle de får spille i forhold til dette nye tiltaket. Arbeidet med å utvikle faglig kompetente og økonomisk robuste regionale vitensentre må tilpasses de rammebetingelser som gjelder til enhver tid. KD har meldt at den statlige driftsstøtten vil ligge fast de nærmeste årene, men mange av de øvrige rammebetingelsene (for eksempel organisasjonsform og krav til samarbeid, sponsormarked og tilgang til prosjektmidler) endres fortløpende. En strategi, som skal ivareta overgangsfasen fra et utviklingsprogram til normal drift av regionale vitensentre, må baseres på premisser som er gyldige selv om det skulle skje vesentlige endringer i rammevilkårene under veis. Vitensenterpedagogikken Pedagogikken i vitensentrene skal være interaktiv. Både i utstillingene og i de pedagogiske programmene tilstreber sentrene å fange oppmerksomhet og vekke nysgjerrighet med spennende og oppsiktsvekkende modeller, utstillinger og eksperimenter. Teori og praksis kobles ved at de besøkende selv utfører forsøk, bygger gjenstander og modeller og løser problemer og oppgaver. Det tilrettelegges for kreativ utfoldelse, lek og konkurranse. Tilbudene skal passe alle, uansett forutsetninger. Man lager individuell tilpasning ved å appellere til alle sanser og hver enkelts måte å lære på. Målet er å skape gode aha-opplevelser, gi følelse av mestring, utvikle gode «knagger» for hukommelsen og ikke minst -lyst til å lære, kritisk sans og behov for å vite mer. Mål for utvikling av regionale vitensentre Hovedmål Det er ingen endring i målene i forhold til opprinnelig strategi. Overordnet mål for satsingen på regionale vitensentre er formulert som: De regionale vitensentre skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Dette hovedmålet gjenspeiler de ambisjoner som lå til grunn for det opprinnelige oppdraget fra KD. Det konkretiseres i form av et antall delmål, minstekrav og andre kriterier. 6 Eksempel: Den offisielle åpning av Forskningsdagene 2008 fant sted på Forskerfabrikken, Sandnes. De er også benyttet i regionale konkurranser for Nysgjerrigper ( og Unge forskere ( 7 For eksempel Forbundet unge forskere (FUF, 8 Med unntak av Vitenl@ben/Grenland har alle vitensentrene mottatt støtte fra DKS til prosjekter rettet mot skoleelever. Samlet har DKS-midlene til vitensenterprosjekter vært på 6 mio. kr. per år. 9 St.meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. 10 Det inviteres til undervisnings- og arbeidsmåter der elever og lærere oppsøker miljøer utenfor skolen og bruker disse miljøene regelmessig som læringsarena. Se: 4/10

5 Delmål Ambisjonene som gjenspeiles i hovedmålet er videre konkretisert i de 7 delmålene, som sier at vitensentre bør utvikles slik at de: Versjon av 1. er et tilbud for skole og allmennhet med livslang læring i fokus, 2. kan tilby både undervisningsopplegg og aktiviteter utenom skoletid til skoleelever, samt kurs for lærere. 3. har kapasitet og tar initiativ til samarbeidsprosjekt med universitetet/høyskole i regionen, både ved å fungere som et laboratorium for didaktisk forskning og gjennom å være en formidlingskanal for kunnskap om naturvitenskap og teknologi. 4. samarbeider seg i mellom i et nasjonalt nettverk, blant annet gjennom felles prosjekter som for eksempel samarbeid om å utvikle vandreutstillinger. 5. skal være faglig i front når det gjelder kompetanse i interaktiv formidling i Norge, og bør derfor også kunne tilby kurs om dette til andre institusjoner. 6. kan tilby infrastruktur for andre rekrutteringstiltak, som Nysgjerrigper, Unge forskere og liknende aktiviteter/tiltak kan samarbeide med på regionalt nivå. 7. har et nettilbud, som både kan tilby brukere relevant informasjon i forkant av besøk og som legger til rette for oppfølging etter besøk. Med den ramme som nå er fastsatt for statlig driftsstøtte, vil imidlertid ikke disse ambisjonene kunne realiseres for alle 7 vitensentrene. Strategiske tiltak Stagnerende og utilstrekkelig driftsstøtte har fått Vitensenterstyret til å gjennomgå strategien på nytt, samtidig som tidsperspektivet er strukket ut over 2009, som er programmets siste år. Størrelse på statlig driftsstøtte Skal vitensentrene være et attraktivt tilbud til lærere og elever, må kostnadene for skolebesøk være lave. Det betyr at behovet for statlig driftsstøtte blir tilsvarende høyt. Den statlige driftsstøtten var i opprinnelig strategi forelått å skulle dekke inntil 1/3 av totalt driftsbudsjett, mens resten av driftsinntektene skulle komme fra egne inntekter, regionale myndigheter og private sponsorer. Sponsorene har vist seg å være lite villig til å forplikte seg ut over et enkelt år eller enkeltprosjekt. Noen vitensentre har likevel mottatt betydelig privat støtte til investering i bygg og interaktive utstillinger. Egne inntekter, for eksempel fra butikk og kafé, gir erfaringsmessig svært små overskudd. Statlig støtte var i gjennomsnitt anslått til 5 mio. kr. (2003-kr) per år og per vitensenter, som justert for lønnsvekst svarer til nær 6 mio. kr. i Med anbefalt nivå for støtte til drift gir dagens ramme på 18,5 mio. kr. fra KD rom for kun 3-4 av dagens 7 regionale vitensentre. Vitensenterstyret konkluderer med: Uten en dobling av dagens driftsstøtte vil det ikke være mulig å utvikle og opprettholde 7 faglig kompetente og økonomisk robuste regionale vitensentre. Resultatindikatorer og minstekrav til virksomheten Vitensenterprogrammets oppgave er å utvikle regionale vitensentre som oppfyller anbefalte faglige og funksjonelle minstekrav 11. Den strategi som ble lagt til grunn for utviklingsarbeidet i perioden bygger på erfaringer hentet fra tilsvarende virksomhet i Sverige, relevant læring fra et vellykket norsk museum og praksis med drift av et stort vitensenter i Danmark. Disse kravene er derfor å oppfatte som veiledende, men signaliserer samtidig retning og minimumsnivå for en ønsket utvikling av regionale vitensentre i Norge. 11 Se vedlegg: Kriterier for støtte til regionale vitensentre. 5/10

6 Kravene er formulert ut fra et ønske om å kunne gi et regionalt tilbud av god kvalitet. De må ikke oppfattes som absolutte krav, og skal praktiseres med skjønn. For å fremstå som et faglig attraktivt og tematisk bredt publikumstilbud må utstillinger, butikk, kafé og internettilbud sees i sammenheng. Det er også mulig å vurdere det aktivitetstilbud som vitensenteret har etablert ute i regionen som kompensasjon for manglede areal ved senteret. Utstillinger må hele tiden videreutvikles, fornyes og kvalitetssikres gjennom systematisk utprøving. Derfor er det viktig å ha tilgjengelige arealer for skiftende utstillinger, blant annet vandreutstillinger, slik at tilbudet stadig er i forandring. Vitensenterets økonomi er helt avgjørende for å kunne være aktiv i forhold til fornyelse og samarbeid om fellesprosjekt, og ikke minst i forhold til samspill med regionens UoH-miljø. Til hjelp for å synliggjøre graden av måloppnåelse innføres fire resultatindikatorer. Disse indikatorene er knyttet til data som det er naturlig for vitensentrene å registrere i tilknytning til sin ordinære årlige rapportering til eiere, sponsorer og bevilgende myndigheter. Vitensenterstyret vil benytte følgende indikatorer 12 ved vurdering av søknader om driftsstøtte: 1. Totale driftsinntekter og utgifter, med fordeling på statlig driftsstøtte, egeninntekt, annen offentlig støtte og private sponsorer. 2. Areal, herav utstillingsareal (inkl. plass til vandreutstillinger) og øvrig publikumsareal. 3. Personell, både faste og midlertidige tilsatte (både antall og årsverk). 4. Besøkstall, herav andel organiserte skolebesøk. Resultatindikatorene 1-3 gir et omtrentlig mål for i hvilken grad minimumskravene til økonomi, areal og personell er oppnådd. Besøkstall (indikator 4) er registrert i hele programperioden, og viser jevn vekst. I perioden fra 2003 til 2008 flyttet tre vitensentre inn i nye bygg 13, og totalt publikumsbesøk økte i samme periode fra i 2003 til nærmere personer i 2008, eller vekst på vel personer i løpet av 5 år. Det meste av økningen har imidlertid kommet de to siste årene, det vil si fra 2006 til 2008, og har vært på ca personer per år 14. Av besøkstallene for 2008 utgjør organiserte skolebesøk vel elever og lærere. Kravene til fagpersonell (både antall og kompetanse), samt behovet for midler til generell drift, har vokst i takt med publikumsbesøket. Vitensentrenes ambisjon og publikums forventning er at vitensentrene skal være åpne for publikum både hverdag og helg året rundt. Som situasjonen er i dag har nesten ingen av vitensentrene driftsbudsjett til å dekke et slikt åpningstilbud eller personell til både å betjene et utvidet publikumstilbud og ivareta faglig fornyelse. Ikke minst er de daglige skolebesøk ressurskrevende. Driften (personell) må derfor styrkes vesentlig for å kunne imøtekomme veksten i publikumsbesøk. Nasjonalt samarbeid og felles prosjekter Godt samarbeid generelt mellom vitensentrene, og ikke minst aktiv deltagelse i felles prosjekter (for eksempel utvikling av vandreutstillinger), er avgjørende for en rasjonell bruk av den statlige driftsstøtten. Med stramme budsjetter, både for det enkelte vitensenter og for totalrammen til statlig driftsstøtte, kan det være mye å tjene på slikt samarbeid. Det bør derfor stimuleres til nasjonalt samarbeid mellom vitensentrene om utvikling av felles formidlingstiltak i regi av Foreningen av norske vitensentre (Foreningen) Rapportering etter disse nøkkeltallene ble første gang gjennomført ved søknadsbehandling og høring i Vitensentrene i Gjøvik og Bergen åpnet i nye bygg i I 2008 ble også det nye vitensenteret i Sandnes åpnet. 14 Norsk Teknisk Museum (NTM) utgjør en betydelig andel av besøksstatistikken. I den sammenheng skilles det ikke mellom besøk til vitensenteret, som er en avdeling i NTM, og besøk til museet totalt. 15 Foreningen av norske vitensentre (Foreningen) er i 2008 etablert som en seksjon under Norges museumsforbund ( Seksjonen har også som medlemmer andre museumsinstitusjoner som ønsker å dyktiggjøre seg innen interaktiv formidling, men som kan ha andre mål for 6/10

7 Videre er det ønskelig at vitensentrene utvikler faglig samarbeid med det regionale UoH-miljøet, spesielt innen fagdidaktikk og lærerutdanning. Rapportering av etablert samarbeid og planer for nye tiltak skal inngå i Vitensenterprogrammets årlige høring og søknadsbehandling. Vitensenterstyret konkluderer med at: Inntil 5 % av de statlige driftsmidlene brukes til felles prosjekter. For å kvalifisere til støtte må imidlertid Foreningen kunne legge fram konkrete og forpliktende planer for samarbeid, arbeidsdeling og gjennomføring av felles prosjekter. Samarbeid med det regionale UoH-miljøet innen fagdidaktikk, lærerutdanning og MNT-fagene skal prioriteres. Gjennomføring Departementene KD og KKD, som bevilgende myndigheter, Norges forskningsråd og ABM-utvikling, som ansvarlige aktører for gjennomføring av Vitensenterprogrammet, samt vitensentrene selv, har alle ulike roller og oppgaver i forhold tilsatsingen på å utvikle regionale vitensentre. Men også andre aktører, som Utdanningsdirektoratet, Naturfagsenteret, Matematikksenteret, Abelstiftelsen 16 og private sponsorer, er viktige medspillere for å lykkes med denne satsingen. Vitensenterstyrets rolle Utvikling av institusjoner, ikke minst oppbygging av helt nye virksomheter, er en krevende prosess. For Vitensenterstyret er første prioritet å sikre tilstrekkelig finansiering i form av langsiktig støtte til drift, etablere et system for kvalitetssikring av selve utviklingsprosessen (oppfølging av minstekrav og resultatindikatorer) og legge til rette for samarbeid og god ressursbruk (ønske om flere felles prosjekt). Vitensenterstyret har ikke selv kontroll over alle virkemidlene, men må innrette seg etter de årlige bevilgninger til drift av vitensentrene fra KD, og prosjektmidler fra KKD og andre aktører. Programporteføljen omfatter 7 regionale vitensentre, som spenner fra godt etablerte institusjoner med mange års driftserfaring, via nyetablerte vitensentre med ambisiøse planer til institusjoner som ennå er i startfasen. Utfordringen for Vitensenterstyret er å kvalitetssikre utviklingsprosessen for de regionale institusjoner som inngår i porteføljen. Vitensenterstyret vil i praksis konsentrere sitt arbeide til følgende aktiviteter: Tett oppfølging av vitensentrenes utviklingsplaner gjennom en årlig søknadsrunde om driftsstøtte, med krav til rapportering av resultatindikatorer og høring basert på søknad fra hvert enkelt vitensenter. Besøke de enkelte vitensentrene jevnlig, for ved selvsyn å skaffe seg innsikt i status for utviklingsarbeidet. Oppmuntre til fellesprosjekter i regi av Foreningen, og kvalitetssikre prosjektforslag som legges fram. Føre aktiv dialog med oppdragsgiver (i første rekke KD, men i noen grad KKD) for å sikre tilstrekkelige bevilgninger. Utvikle samarbeidsrelasjonene til viktige nasjonale aktører og samarbeidsparter, som Utdanningsdirektoratet, Naturfagsenteret, Matematikksenteret og Abelstiftelsen, for å bidra til en god ansvars- og rollefordeling. sin virksomhet enn de regionale vitensentrene. For de regionale vitensentrene er det viktig å være bevisst at seksjonens egeninteresser kan endres ved at andre institusjoner kommer i flertall blant medlemmene. 16 Se: 7/10

8 Vitensentrenes rolle Hovedaktører i dette utviklingsarbeidet er imidlertid de regionale vitensentrene selv. De er forskjellige både med hensyn til organisering og departementstilknytning, institusjonell alder og erfaring, budsjetter og besøksgrunnlag, lokaler og utstillinger, personell og fagkompetanse m.m. Et system for kvalitetssikring av prosessen med å utvikle regionale vitensentre må imidlertid ta utgangspunkt i at vitensentrene har egeninteresse i å lykkes, og at de lojalt følger opp felles strategi og mål. Det forventes derfor at de regionale vitensentrene: Aktivt og målrettet følger opp de utviklingsplaner som ligger til grunn for den årlige tildeling av statlig driftsstøtte. Tilpasser ambisjoner og praktisk drift til de årlige inntekter. Arbeider målrettet med å skaffe finansiering til utvikling av regionale vitensentre fra næringsliv eller andre ikke-offentlige kilder. Jevnlig vurderer mulighetene for å styrke egen virksomhet gjennom organisatorisk samarbeid og/eller samlokalisering med andre institusjoner i regionen med tilsvarende formål. Tar initiativ til samarbeid med regionens fagdidaktiske UoH-institusjoner, samt nasjonale aktører som Naturfagsenteret, Matematikksenteret og Abelstiftelsen, for å utvikle felles prosjekter som kan gi økt interesse for MNT-fagene og kompetanseutvikling i interaktiv formidling. Bidrar konstruktivt til utvikling av felles prosjekter i regi av Foreningen. Anbefaling til bevilgende myndigheter og private støttespillere De økonomiske rammebetingelsene for utvikling av regionale vitensentre bestemmes i hovedsak av departementene KD (driftsstøtte) og KKD (prosjektmidler). En nødvendig betingelse for suksess på lang sikt er at den statlige driftsstøtten økes til 40 mio. kr/år, som Vitensenterstyret har anbefalt. I tillegg må det sikres et minimum av støtte til utviklingsprosjekter, til erstatning for bortfall av DKSmidler. Vitensenterstyret anbefaler at departementene ivaretar at: Utvikling av regionale vitensentre er en langsiktig, offentlig satsing, som følges opp uavhengig av at Regjeringens tiltaksplan for realfagene føres videre (ansvar KD og KKD). Den statlige driftsstøtten må så snart som mulig økes til 40 mio. kr./år, i samsvar med ambisjonene for denne satsingen (ansvar KD). Vitensentrene må sikres årlige prosjektmidler på minst det nivå som ble ivaretatt gjennom ordningen med DKS (ansvar KKD og KD). På regionalt og lokalt plan vil kommunale og fylkeskommunale myndigheter ha betydelig innflytelse på utviklingsarbeidet, både gjennom direkte økonomisk støtte til drift og til prosjekter, samt ved å legge til rette for samarbeid med skolemyndighetene. Regionale myndigheter (fylkeskommune og kommune) bør: Legge til rette for samarbeid mellom skoleverk og regionens vitensenter, både ved å utnytte vitensenteret som alternativ læringsarena for elever og som tilbyder av etterutdanning for lærere. Næringslivet og andre private støttespillere betyr mye for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre. Vissheten om statlig driftsstøtte har både fungert som garanti for kvalitet og stabilitet i forhold til potensielle private støttespillere. Vitensenterstyret har notert seg at private midler har vært avgjørende for realisering av Vitensenteret Innlandet i Gjøvik (lokalt næringsliv), VilVite i Bergen ( Hydrogaven ) og Vitenfabrikken i Sandnes (lokalt næringsliv). De private bidragene har hittil vært vesentlig større enn samlet statlig driftsstøtte i programperioden. Privat finansiering har ofte vist seg å være kortsiktig og begrenset til enkeltprosjekt. Det er derfor 8/10

9 urimelig å basere normal drift på faste inntekter fra næringslivet, mens mulighetene for privat støtte til faglige utviklingsprosjekter er lettere å oppnå. Private sponsorer bør: Oppmuntres til å samarbeide med vitensentrene om konkrete formidlingsprosjekter. I større grad utvikle strategisk og flerårig forpliktende samarbeid med vitensentrene. Følge opp med driftsstøtte til prosjekter de finansierer. 9/10

10 Vedlegg: Kriterier for støtte til regionale vitensentre Med bakgrunn i strategi for utvikling av regionale vitensentre er det utarbeidet kriterier for tildeling av offentlig støtte til drift (grunnbevilgning). Den offentlige støtten skal bidra til langsiktighet i drift av vitensentrene. For å sikre kvalitet på et tilbud om regionale vitensentre, må virksomhetens status i forhold til følgende krav dokumenteres i en søknad om grunnbevilgning: 1. Virksomheten skal med interaktive metoder 17 øke interesse for og innsikt i naturvitenskap og teknologi og skal kunne dokumentere kompetanse innen interaktiv formidling/pedagogikk i egen stab eller gjennom samarbeid med andre. 2. Virksomheten skal vise bredde og mangfold innenfor naturvitenskap og teknologi og sette dette inn i aktuelle, historiske og kulturelle sammenheng. 3. Virksomheten skal kunne dokumentere økonomisk støtte til sin virksomhet både fra det offentlige (fylket/kommune) og lokalt/regionalt næringsliv. 4. Virksomheten skal være selvstendig og avgrenset organisatorisk, økonomisk og fysisk og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale. 5. Virksomheten må disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud (jfr. strategiens drøfting av minstekrav ). 6. Virksomheten må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det opplevelsestilbud og den arealutnyttelse som tilbys brukerne (for eksempel utstilling, butikk, kafeteria, hvileareal, undervisningsrom, etc.). 7. Virksomheten skal ha lokal/regional forankring med tilbud både til skolen, på alle nivåer, og allmennheten, samt samarbeid med museene lokalt/regionalt. 8. Virksomheten skal kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering, kvalitetssikring). 9. Virksomheten skal arbeide for fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger slik at tilbudet er i stadig utvikling (fornyelse). 10. Virksomheten skal ha et tilbud på nettet. 11. Virksomheten bør ha aktivt samarbeid både med teknisk-naturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet eller høyskole i regionen. Samarbeidet kan dokumenteres i form av samarbeidsavtaler og relevante fellesprosjekter. 12. Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre (NAV). 17 Med interaktivitet menes at besøkende har mulighet til i samspill med fysiske gjenstander å påvirke en hendelse. Det vil si at det settes fokus på prosessen fram til resultatet/faktakunnskapene og inviteres til dialog, refleksjon og/eller samarbeid. 10/10