EVALUERING AV VITENSENTERPROGRAMMET EKSPERTGRUPPENS RAPPORT. Per-Edvin Persson Marianne Ødegaard Sigurd Solhaug Nielsen

Transkript

1 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S EVALUERING AV VITENSENTERPROGRAMMET EKSPERTGRUPPENS RAPPORT Per-Edvin Persson Marianne Ødegaard Sigurd Solhaug Nielsen

2 2 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet

3 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S Innhold Del 1 - Bakgrunn...5 Ekspertvurderingens formål og mandat...5 Ekspertgruppens arbeid...6 Del 2 Evaluering av de regionale vitensentrene...9 Vitensenteret Innlandet Gjøvik...9 Vitensenteret i Trondheim...11 Nordnorsk Vitensenter Tromsø...13 VilVite Bergen...16 Vitengarden og Vitenfabrikken - Jærmuseet...18 Vitensenteret - Oslo (Norsk Teknisk Museum)...21 Vurderingstabell...24 Prosjektet Vitenlaben, Porsgrunn...25 Del 3 Konklusjoner og anbefalinger...27 Helhetssyn på vitensentrene og Vitensenterprogrammet...27 Finansiering...28 Økonomisk stimulans av utvikling og samarbeid...30 Egenevaluering...31 Pedagogiske utfordringer...32 Nasjonalt samarbeid i regi av FNV...32 Vedlegg 1 Rapportens bidragsytere (CV)...35 Vedlegg 2 Tildeling og fordeling av inntekter Vedlegg 3 Forholdstall for virksomhetene

4 4 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet

5 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S Del 1 - Bakgrunn I brev av 13. mars 2003 ga Kunnskapsdepartementet (KD, den gang Utdannings og forskningsdepartementet) Norges forskningsråd i oppdrag å: Foreslå en strategi for utvikling av regionale vitensentre og følge opp strategien. Lage kriterier for tildeling av sentrale midler, som skal bidra til langsiktighet i drift av vitensentrene. Oppdraget skulle gjennomføres i nært samarbeid med ABM-utvikling. I KDs brev var det også gitt noen veiledende kriterier knyttet til oppdraget, som er fulgt opp gjennom den årlige søknadsbehandlingen. Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre ble i 2006 oppsummert i form av en egenevaluering (Vitensenterstyret) og en ekspertvurdering (Quin-rapporten). Med disse to rapportene som underlag anbefalte Programstyret at utviklingsperioden ble forlenget. Kunnskapsdepartementet (KD) besluttet å videreføre programmet med en ny periode Ekspertvurderingens formål og mandat Ved utløpet av andre programperiode ( ) besluttet Programstyret å gjennomføre en ekspertvurdering for å oppsummere status for utviklingsarbeidet. Ekspertvurderingen skulle omfatte de regionale vitensentrene som inngikk i Vitensenterprogrammet: Nordnorsk Vitensenter, Tromsø Vitensenteret Innlandet, Gjøvik Vitensenteret, Norsk Teknisk Museum (NTM), Oslo Vitenlaben, Grenland (under etablering i Porsgrunn) Vitengarden, Nærbø og Vitenfabrikken, Sandnes (Jærmuseet) VilVite, Bergen Vitensenteret i Trondheim Formålet med ekspertgruppens arbeid var å vurdere: Hvor langt de syv regionale vitensentrene er kommet i sin utvikling i forhold til mål og kriterier i strategiplan for perioden Vitensentrene som publikumstilbud i forhold til hovedpunktene i Association of Science- Technology Centers Incorporated (ASTC) Governing Member Peer Consultation Report. Basert på ekspertgruppens inntrykk av de enkelte vitensentrenes status i forhold til de to punktene over, skulle gruppen gi råd om veien videre for den nasjonale satsningen på regionale vitensentre (deriblant realistisk nivå for offentlig og privat driftsstøtte, hvordan vitensentrene oppfyller sin regionale rolle, samspillet med UoH-sektor og samarbeidet mellom vitensentrene). 1 Strategiplan , se:

6 6 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet Til å gjennomføre evalueringen ble følgende personer oppnevnt (Ekspertgruppen): Direktør Per-Edvin Persson, Heureka (Finlands nasjonale vitensenter) - leder Forskningsleder Marianne Ødegaard, Naturfagsenteret medlem Museumsformidler Sigurd Solhaug Nielsen, Nordøsterdalsmuseet sekretær 2 Ekspertgruppens arbeid Til grunn for sitt arbeid har ekspertgruppen lagt vekt på de tolv vurderingskriteriene som benyttes av Vitensenterprogrammet. Disse er i korthet: 1. Bruk av interaktive metoder 2. Bredde, mangfold og kontekstualisering av naturvitenskapelige og teknologiske fag 3. Økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor 4. Selvstendig drift av virksomheten med en kjerne av fast personale 5. Disponerer tilstrekkelig arealer 6. Helhetstenkning på opplevelsestilbud og arealutnyttelse 7. Lokal/regional forankring til skoler, allmennhet og museer 8. Evaluering av virksomheten 9. Oppdatering og fornyelse 10. Tilbud på internett 11. Samarbeid med universitet og/eller høyskoler 12. Nasjonalt samarbeid mellom vitensentrene For å gi evalueringen ytterligere bredde har gruppen også benyttet ASTCs standardkriterier ved vurdering av vitensentre. Disse sammenfaller i noen grad med Vitensenterprogrammets kriterier og er i korthet: 1. Hvor godt oppfyller vitensenteret som helhet sine mål? 2. Hvordan sikres tilgang til kvalifisert personale? 3. Hvordan inkluderes lokalbefolkningens engasjement og mangfold i virksomheten? 4. Hvordan måles fremgang? 5. I hvilken grad er vitensenteret forankret i lokalsamfunnet? 6. Er vitensenterets økonomi sunn? 7. Hvor effektivt planlegges fremtiden? Ekspertgruppen har gjennom to reiseperioder (juni og august 2009) avlagt besøk ved alle seks vitensentre. Ekspertgruppen har tilbrakt størsteparten av en arbeidsdag ved hvert senter og hatt inngående diskusjoner med deres ledelse og øvrig personale. Videre har ekspertgruppen hatt tilgang til søknadsmaterialet for statlige tilskudd 2009, komplettert med årsrapporter, organisasjonskart, lokale strategiplaner og øvrig presentasjonsmateriale. Gruppens medlemmer har videre besøkt samtlige av vitensentrenes hjemmesider og har benyttet seneste tilgjengelige tallmateriale for å 2 Fra oktober 2009, informasjonsleder ved Ringve i Trondheim (Nasjonalt senter for musikk og musikkinstriumenter)

7 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S kunne sammenligne tendenser ved de ulike vitensentrene (Vedlegg 2 og 3) 3. Vitenlaben som er i etableringsfasen presenterte sitt prosjekt ved Norsk Teknisk Musem (NTM) Fordi Vitenlaben ikke kan vise til drift av et totalt vitensentertilbud er prosjektet ikke vurdert i forhold til vurderingskriteriene, men er kommentert spesielt under avsnittet Prosjektet Vitenlaben, Porsgrunn. På et generelt grunnlag har ekspertgruppen forholdt seg til det overordnede målet for satsningen på regionale vitensentre: De regionale vitensentre skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. 4 Ekspertgruppen er samstemt i sine konklusjoner. 3 Ekspertgruppen har benyttet sammenlignende tallmateriale fra budsjettåret 2008 for å gi en generell oversikt, og peke på visse tendenser der disse utmerker seg i særlig grad. Målet har ikke vært å sammenligne sentrene i absolutte termer. Ekspertgruppen har tatt i betraktning vitensentrenes ulike rammevilkår og lokale karakter. 4 Formulert i Vitensenterprogrammet: Revidert strategi , s. 4 ( ).

8 8 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet

9 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S Del 2 Evaluering av de regionale vitensentrene Vitensenteret Innlandet Gjøvik Vitensenterprogrammets kriterier 1. Bruk av interaktive metoder 2. Bredde, mangfold og kontekstualisering av naturvitenskapelige og teknologiske fag 3. Økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor 4. Virksomheten drives selvstendig med en kjerne av fast personale 5. Disponerer tilstrekkelig arealer 6. Helhetstenkning på opplevelsestilbud og arealutnyttelse 7. Lokal/regional forankring til skoler, allmennhet og museer Vitensenterets eksperimentstasjoner er interaktive og fungerer bra, men opptar kun en liten del av senterets utstillingsareal. Dette kompenseres ved at elevene møtes med et dramatisert pedagogisk opplegg, som virker motiverende og aktiverende for elevene. Interaksjonen oppstår gjennom små eksperiment etterfulgt av diskusjoner. Pedagogene er engasjerte, formidler på en utmerket måte, og utnytter blant annet utstillingen som kulisser. Dramatiseringen kunne kanskje vært utnyttet enda mer i elevenes møte med eksperimentstasjonene. Senteret har stor bredde av involverte fag: astronomi, biologi, matematikk, human-fysiologi, sansing, klima, fysikk, teknologi, og byggfag. Matematikhjørnet Origo holder høy standard og er blitt til med støtte av Abelfondet. Av et budsjett på 8 millioner NOK er 3,1 mill statlig støtte fra KD, og Hedmark og Oppland fylke. Gjøvik kommune gir 1,8 mill og 1,9 mill er sponsormidler. Senteret har en differensiert og godt balansert finansiering, hvilket er imponerende tatt i betraktning befolkningsgrunnlaget for området. Senteret har derimot en økonomisk usikkerhet i forhold til eventuell konsolidering med Mjøsmuseet og tilhørende bevilgning av DKS midler. Personalet på 6 fast ansatte (5,2 årsverk), som også omfatter teknisk personale, er særdeles engasjert i virksomheten. Senteret har et motiverende og engasjert lederskap i kraft av direktør og styreleder. Med et besøkstall på er arealene tilstrekkelige selv om bygningen har sine fysiske begrensninger og utfordringer. Det er en god fordeling mellom utstillinger, kafé, suvenirbutikk og arbeidsrom for senterets dramapedagogikk. På ukedagene tar man kun imot forhåndsbookede grupper, som betjenes av senterets pedagoger. På helgene er senteret åpent for allmennheten men betjenes ikke av pedagoger. Senteret kunne vurdere en omstrukturering av personalet i dette tilfellet. Senteret er i ferd med å etablere nye utstillinger, men har også potensiale til å utvide arealene slik at opplevelsestilbudet blir større. Forankringen til lokalsamfunnet er god. Det lokale næringslivet er involvert i virksomheten. Senteret har kontaktet og formidlet sin virksomhet til alle rektorer og skoleeiere i regionen og fungerer som senter for regionalt realfagsnettverk for lærere. Samarbeidet med det regionale høgskolesystemet er i startfasen. Senteret blir brukt av allmennheten, men det jobbes for et økt besøksantall utenfor skolens regi. Vitensenteret Innlandet har en organisatorisk og økonomisk utfordring gjennom at konsolideringen med Mjøsmuseet er uavklart. Vitensenteret er redd for å miste sin profil ved en sammenslåing.

10 10 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet 8. Evaluering av virksomheten 9. Oppdatering og fornyelse Publikum har tilgang til et evalueringsskjema som samles inn regelmessig. Det foretas ikke systematisk evaluering av skoleklassebesøk, men lærere blir intervjuet om skoleprogrammene. I tillegg foretar personalet kvalitativ evaluering gjennom observasjon og samtaler med besøkende. Senteret registrerer dessuten mange gjenbesøk i form av fornøyde lærere og andre kunder. Med hensyn til senterets størrelse er dagens nivå på evaluering tilstrekkelig for den daglige virksomheten, men har forbedringspotensiale for langsiktig strategisk planlegging. Innholdet i senteret fornyes med eksterne midler fra næringsliv og fond. Senteret ser stort potensiale i privat finansiering og arbeider for å utløse økte midler i samspill med lokalt næringsliv. Tross et godt fokus på privat sponsing er andelen som brukes til fornyelse av utstillingene svært marginale ( ,- i 2009). 10. Tilbud på internett Hjemmesiden inneholder grunnleggende informasjon om senterets tilbud. Forog etterarbeid for skoleklasser ligger ikke fritt tilgjengelig på nettet, men formidles manuelt til besøkende skoler. 11. Samarbeid med universitet og/eller høyskoler 12. Nasjonalt samarbeid mellom vitensentrene (NAV) Det eksisterer et samarbeid med de lokale høgskolene, men dette kan utvikles betydelig fra dagens nivå. Høgskolen i Gjøvik er for eksempel ikke representert i senterets styre hvilket burde være lett gjennomførbart. Senteret er med i Foreningen norske vitensentre (FNV) og er fornøyd med møter, initiativ og diskusjoner, men ønsker en tettere og mer åpen dialog med organisasjonen. Senteret er også med i NSCF (Nordiska Science Center Förbundet) og Ecsite (European network of science centres and museums). ASTCs kriterier 1. Hvor godt oppfyller vitensenteret som helhet sine mål? 2. Hvordan sikres tilgang til kvalifisert personale? 3. Hvordan inkluderes lokalbefolkningens engasjement og mangfold i virksomheten? 4. Hvordan måles fremgang? 5. Hvor godt forankret i lokalsamfunnet er vitensenteret? 6. Er vitensenterets økonomi sunn? 7. Hvor effektivt planlegges fremtiden? Program og tilbud er i tråd med senterets generelle mål. Med hensyn til ressursene er den klare fokuseringen på dramapedagogikk et godt valg. Senteret har et godt renomé og opplever ikke problemer med å rekruttere personale. Senteret besitter godt kvalifisert pedagogisk, teknisk og kunstnerisk personale som ledes på en god måte. Senteret har spesielt annonserte aktiviteter en helg i måneden som blir relativt godt besøkt. Det tilbys bursdagsfeiringer og man har forsøkt seg med visse ettermiddagstilbud, men disse viste seg å være lite lønnsomme. I ferien tilbys eksperimentklubb. Minoritetsgrupper utgjør et lite antall i regionen og egne innvandrerprogram tilbys ikke. Senteret har et fokus på jenter og naturvitenskap. Tilbakemelding og intervjuer av de besøkende gir en oppfatning om fremgang. Det samme gjør gjenbesøk av fornøyde publikummere. Senteret er vel forankret i regionen og lokalsamfunnet. Diskusjoner pågår om skolefinansieringen (DKS-midler). Senteret er ennå ungt og forankringen har potensiale til å bli ennå bedre. Senterets økonomi fremstår som sunn og i balanse. Fordelingen av inntektene er god, selv om ressursene for fornyelse er små. Senteret jobber med økte sponsormidler fra lokalt næringsliv. Senteret preges av ikke-systematiske strategier. Planleggingen konsentreres om senterets innhold og endring av finansieringsstrukturen i retning av økte sponsormidler. Strategisk arbeid for fremtiden utfordres gjennom varierende retningslinjer og omorganiseringsforslag fra sentrale myndigheter.

11 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S Oppsummerende kommentar Vitensenteret Innlandet er et lite senter med lokal og regional virksomhet vel tilpasset de lokale forholdene. Senteret stiller høye krav til seg selv, og har utviklet sitt eget særpreg gjennom utmerket bruk av dramapedagogikk. Ledelsen påpeker hovedutfordringer knyttet til geografiske avstander og befolkningsgrunnlag (i Hedmark og Oppland), samt synliggjøring av senterets tilbud i regionen. Styreleder påpeker næringslivet som en nøkkelaktør i arbeidet for å stimulere til fremtidig realfagsrekruttering. Kommune og fylke oppfordres til økonomisk stimulans av samarbeidstiltakene. Ekspertgruppen anbefaler en utredning av mulige synergieffekter mellom Mjøsmuseet og Vitensenteret innlandet. Vitensenteret i Trondheim Vitensenterprogrammets kriterier 1. Bruk av interaktive metoder 2. Bredde, mangfold og kontekstualisering av naturvitenskapelige og teknologiske fag 3. Økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor 4. Virksomheten drives selvstendig med en kjerne av fast personale 5. Disponerer tilstrekkelig arealer 6. Helhetstenkning på opplevelsestilbud og arealutnyttelse Den interaktive utstillingen er stor, mangfoldig og engasjerende med hovedvekt på interaktive utstillinger. Utstillingen i seg selv innbyr til interaktivitet og har en tematisk inndeling. I tillegg har senteret eksperimentklubb, og spesielle gruppetilbud som gruveaktiviteter og robotprogrammering 5. De har interaktive demonstrasjoner både inne og ute (for eksempel kjøkkenkjemi-forestillinger). Senteret tilbyr også sommerleir samt produksjon og salg av små eksperimentposer 6. Senteret har meget stor bredde av involverte fag: fysikk, teknologi (oljeproduksjon, husbygging, trafikk), matematikk, geologi, økologi, humanfysiologi, psykologi (illusjoner), sansing, petroleumsteknologi, kjemi, byggfag, osv. Senteret har dessuten enkelte installasjoner som fungerer som publikumsattraksjoner. Generelt kunne den interaktive utstillingen vært mer kontekstualisert. Senteret har en differensiert inntektsstruktur. Av budsjettet på 11 mill utgjør statlige midler 4,4 mill (inkludert DKS), billetter, butikk og forlagsvirksomhet 3 mill, sponsorer 1,8 mill og kommunale midler 1,5 mill. Kun fylkeskommunen mangler i inntektsgruppen. Årets underskudd på ,- kr forsøkes håndtert delvis gjennom innsparinger, og delvis gjennom økte inntekter. Senteret har et personale på 15 årsverk som inkluderer teknisk personale for produksjon av utstillinger. Ledelsen er særdeles godt informert om aktuelle problemstillinger innen bransjen og har et godt strategisk grep. Senteret disponerer utstillingsarealer på 700kvm i Norges banks gamle seddeltrykkeri. Disse er fullt utnyttet og senteret har stort behov for større plass. Det planlegges nytt bygg på Kalvskinnet i samspill med utvidelsen av NTNU. Senteret har et camera obscura ved Nidelven for å lokke turister til besøk. Lokalene er fullt utnyttet til utstillinger, workshops og butikk, men senteret mangler en kafe. Arealkapasiteten er i dag fullt utnyttet og en økning i publikumsantall vil i følge ledelsen gå utover kvaliteten på publikumstilbudet. 5 Lego Mindstorms Center 6 Tiltaket er eksemplarisk og unikt. Eksperimentposene tilfører senteret originalitet og tilbyr vitenskapelige eksperiment på en lekende og enkel måte. Deler av produksjonen er integrert i opplegget for eksperimentklubben.

12 12 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet 7. Lokal/regional forankring til skoler, allmennhet og museer 8. Evaluering av virksomheten 9. Oppdatering og fornyelse Senteret er godt forankret i lokalmiljøet, har høyt besøk av allmennheten og utstrakt samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv, universitet og høgskoler. Senteret samarbeider også med lokale museer som Vitenskapsmuseet, Ringve, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, samt lærere og deres klasser om utvikling og forbedring av undervisningstilbud. Den regionale profilen kunne vært bedre gjennom større satsning på regionale outreach program. Senterets styre er bredt representert gjennom industri og næringsliv, universitet, fylkeskommune, og kommune. Per i dag står ikke evalueringen i forhold til senterets størrelse og øvrige kvalitet. Lærere og elever gir skriftlig tilbakemelding på undervisningsopplegg. Spesielle prosjekter evalueres individuelt. Tilbud til allmennheten evalueres ikke, men senteret har en e-postkasse for ris, ros, forslag og hint. Senteret tar sikte på å evaluere etter kriterier under utarbeidelse av FNV. Senteret er godt innstilt på jevnlig fornyelse. Det er et mål å ha søknader for 2 mill NOK ute til enhver tid. Arbeidet med det nye bygget i samarbeid med Vitenskapsmuseet er en prioritert oppgave som skal gi 5000kvm, og anslagsvis besøkere (mot dagens ). Strategisk satsning på framtida tar også utgangspunkt i Kunnskapsløftet, samt ved å studere andre vitensentre. På sikt ønsker de færre faste utstillinger, mer laboratorieaktiviteter og mer innleide utstillinger som kan fornye den faste utstillingen. Senteret utviser en god entrepenørånd. 10. Tilbud på internett Hjemmesiden er relativt tradisjonell og presenterer all praktisk og faglig informasjon: utstillinger, åpningstider, nyheter, alt materiell tilknyttet pedagogiske tilbud, og gjør-det-selvoppskrifter. 11. Samarbeid med universitet og/eller høyskoler 12. Nasjonalt samarbeid mellom vitensentrene (NAV) Samarbeidet med NTNU virker godt innarbeidet. Det planlegges et masterprogram i science communication. Senteret deltar aktivt i FNV og anser dette samarbeidet som viktig i å dele ekspertise og erfaringer. De er også med i NSCF og Ecsite. ASTCs kriterier 1. Hvor godt oppfyller vitensenteret som helhet sine mål? 2. Hvordan sikres tilgang til kvalifisert personale? 3. Hvordan inkluderes lokalbefolkningens engasjement og mangfold i virksomheten? 4. Hvordan måles fremgang? 5. Hvor godt forankret i lokalsamfunnet er vitensenteret? 6. Er vitensenterets økonomi sunn? Senteret omtaler seg selv som senter for aha-opplevelser. Virksomheten holder generelt høy standard. Målet er å bli et av de ledende vitensentrene i Skandinavia og skulle ha alle forutsetninger for å oppnå dette. Direktøren er særdeles godt kjent med sentrale problemstillinger innen bransjen. Senteret har et godt kvalifisert faglig, pedagogisk og teknisk personale. De har en godt skolert tilleggsstab med studenter som er stabile over flere år. Enkelte av disse er blitt rekruttert til faste stillinger. Publikumsbesøket har en god fordeling over hele året. Senteret har et variert tilbud på helger og i sommersesongen med eksperimentklubb i ferien. Det er er eget program for jenter og naturvitenskap, men senteret ser ikke behov for egne tilbud til minoritetsbefolkningen i Trondheim. Fremgang måles ikke systematisk. I mangel på evaluering måles fremgang kvantitativt, det vil si gjennom besøkstall. Senteret er svært godt forankret i lokalsamfunnet på alle nivå. Det økonomiske grunnlaget er godt til tross for at man har økonomiske utfordringer i år. Det er en klar strategi for å håndtere økonomien og det jobbes aktivt for økte sponsormidler

13 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S Hvor effektivt planlegges fremtiden? Senteret kartlegger fremtiden og legger opp systematiske strategier. Ledergruppen og øvrig personale utvikler ønskemodeller for fremtiden, som igjen presenteres for styret. Fremtidsplanlegging knyttes også til Kunnskapsløftet og skolenes læreplaner, og senteret jobber for et mer intensivt samarbeid med skolen. Dagens strategiske arbeid preges av planene om nybygg i samarbeid med NTNU. Oppsummerende kommentar Vitensenteret i Trondheim er et lite men godt senter som holder høy standard, og deler kvaliteter med mange andre fremgangsrike vitensentre internasjonalt. Senteret kan dessuten vise til lang fartstid, og besitter erfaringer og kunnskap om vitensenterbransjen som burde komme andre regionale vitensentre til gode. Ledelsen utpeker det nye senteret som en sentral og prioritert oppgave, der man tar sikte på et solid innhold med et skreddersydd personale. Senteret holder seg oppdatert på vitensenterbransjen generelt og går mot mindre faste utstillinger, mer laboratorieworkshops og innleide utstillinger. Vitensenteret i Trondheim ser på seg selv som en aktør i samfunnsdebatten. For fremtiden ser ledelsen et stort potensiale i å kunne presentere engasjerende, kontroversielle og utfordrende utstillinger. Nordnorsk Vitensenter Tromsø Vitensenterprogrammets kriterier 1. Bruk av interaktive metoder 2. Bredde, mangfold og kontekstualisering av naturvitenskapelige og teknologiske fag 3. Økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor Senteret fremstår i dag som hovedsakelig et planetarium hvor utstillinger utgjør kun en liten del av arealet. Likevel ser senteret ut til å oppfylle mange av sine mål. Planetarievisningen foregår i dialog med elevene og tilbyr slik en viss grad av interaktivitet. Eksperimentklubben i ferier tilbyr stor grad av interaktivitet ledet av studenter fra UiT. I utstillingen (200kvm) er det lagt vekt på skiftende utstillinger og små interaktive installasjoner som skulle være lette å ta med på oppsøkende virksomhet. På grunn av planetariets sentrale funksjon vektlegges astronomi, astrofysikk, teknologi, og elektrofysikk. Faglig bredde oppnås gjennom vandreutstillinger og spesielle undervisningstilbud som for eksempel krimhistorie, og fra egg til matfisk i samarbeid med Polaria 7. Temaene for eksperimentklubben er satt i kontekst med samfunnsaktuelle tema. I framtiden satses det på fire tema: energi og miljø, fiske, klima og astronomi. Finansieringsløsningen tilsier at senteret nærmer seg et rendyrket statlig foretak. Av budsjettet på 5,3 mill NOK kommer over 95% fra offentlige kilder 8. En såpass ensidig finansieringsstruktur er ikke fornuftsmessig. Egeninntekten er marginal og besøkende er relativt lite for en by på størrelse med Tromsø (Nordlysplanetariet hadde besøkende. Polaria har i dag). Private sponsormidler er fraværende. 7 Polaria er et opplevelsessenter med sentral beliggenhet i Tromsø sentrum (inneholder panoramakino, arktisk akvarium, og kunnskapsbaserte utstillinger). Polaria er en sentral konkurrent på opplevelsestilbudet i Tromsø, men utgjør samtidig en naturlig samarbeidspartner for vitensenteret. 8 RDA-midler (midler til regional utvikling) utgjør en vesentlig del av inntektsgruppen, men disse forvaltes av Troms Fylkeskommune og regnes ikke som ordinære driftsmidler.

14 14 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet 4. Virksomheten drives selvstendig med en kjerne av fast personale 5. Disponerer tilstrekkelig arealer Senteret har et personale på fem fast ansatte, og får støtte fra universitetet til teknisk drift og infrastruktur. Arealene på 700kvm opptas hovedsakelig av planetariet, og det er liten plass til faste interaktive utstillinger (200kvm). Senteret benytter kontorlokaler på universitetets campus, men har fått bevilgninger til å utvide hele vitensenteret. 6. Helhetstenkning på Under betingelsene Nordnorsk vitensenter jobber under kan man vanskelig opplevelsestilbud og snakke om et helhetssyn på arealutnyttelse. Planetariet opptar mesteparten av arealutnyttelse arealet, og utgjør i seg selv et solid opplevelsestilbud. Dagens sparsomme utstillingsarealer er fullt utnyttet og det er positivt at også inngangspartiet er utnyttet, noe som gir et innbydende inntrykk. Senteret har for øvrig en stor utfordring med å planlegge og utnytte det nye tilbygget. 7. Lokal/regional Senteret har utstrakt oppsøkende skolevirksomhet i en særdeles omfattende forankring til skoler, region (Nordland, Troms og Finnmark). Senteret gjennomfører kurs for lærere allmennhet og museer og skreddersyr tilbud for den enkelte skole. Til tross stort engasjement og omfattende ressursbruk på oppsøkende virksomhet har senteret vanskeligheter med å oppfylle sin regionale rolle. Det synes å være et godt samarbeid med lokale museer og Universitetet i Tromsø (UiT), blant annet gjennom bruk av faglig ekspertise og tilbud om praksisperiode for lærerstudenter som så underviser på eksperimentklubb. Senteret gir også tilbud til lokalt næringsliv om ulike bedriftsarrangement. Regionale myndigheter og næringsliv er representert i senterets styre. 8. Evaluering av Senteret gjør ikke bruk av systematisk tilbakemelding, men intervjuer lærere og virksomheten vurderer besøkstall og gjenbesøk. Besøkstallene har økt de siste årene. Senteret håper på en mer kvalitativ evaluering fra masterstudenter eller stipendiater på sikt. 9. Oppdatering og Fast personale foreslår fremtidige satsningsområder. Rådgivende organ for fornyelse senteret vedtar satsningsområder for 4 år, og styret godkjenner årsplanene. Ledelsen presiserer at de er et ungt senter og at de med den nye utvidelsen vil ha mer overordnede satsningsområder og mer detaljerte årsplaner. Hovedvekten på fornyelsen rettes inn mot nybygget hvor man har mottatt 50 mill NOK til etablering, men mangler 25 mill for innholdet. 10. Tilbud på internett Senterets hjemmeside informerer om åpningstider, pedagogisk tilbud, 11. Samarbeid med universitet og/eller høyskoler 12. Nasjonalt samarbeid mellom vitensentrene (NAV) arrangementer, og har egen nyhetsblogg. Samarbeidet med universitet og høyskole er intensivt. Beliggenheten ved universitetets campus utgjør en av senterets store fordeler. Senteret er med i FNV, og anser dette samarbeidet som viktig for å dele ekspertise og erfaringer. De er også medlem av NSCF och Ecsite. ASTCs kriterier 1. Hvor godt oppfyller vitensenteret som helhet sine mål? 2. Hvordan sikres tilgang til kvalifisert personale? Nordnorsk Vitensenter ser ut til å oppnå egne målsetninger, til tross for at senteret i hovedsak fremstår som et planetarium. Senteret har et godt kvalifisert faglig og pedagogisk personale på fem årsverk. Teknisk personale blir dekket av UiT. Lærerstudenter og enkelte studenter fra andre fag jobber som ekstrapersonale. Man ser ikke ut til å ha problemer med å rekruttere lokalt.

15 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S Hvordan inkluderes lokalbefolkningens engasjement og mangfold i virksomheten? 4. Hvordan måles fremgang? 5. Hvor godt forankret i lokalsamfunnet er vitensenteret? 6. Er vitensenterets økonomi sunn? 7. Hvor effektivt planlegges fremtiden? Senteret har enkelte publikumstilbud i planetariet gjennom året. På sommeren er det et utstrakt tilbud i planetariet med stor pågang fra cruisebåtturister. Eksperimentklubb tilbys i ferier og man har egne eksperimentklubber for jenter. Senteret tilbyr ingen særskilte program for minoriteter som kvener og samer. Samekulturen inkluderes til en viss grad i programmet i planetariet. Fremgang vurderes kvantitativt med utgangspunkt i økte besøkstall, gjenbesøk og samtaler med lærere. Senteret er relativt godt forankret, men har forbedringspotensiale, blant annet gjennom økt samarbeid med privat næringsliv. Senteret har lave egeninntekter og er helt avhengig av offentlig støtte. Kommune og fylke bidrar ikke med ordinær driftsstøtte og næringslivet ytterst lite 9. Senteret er dermed sårbart ved statlige nedskjæringer. Lavt befolkningsgrunnlag og store geografiske tilsvarer høyere andel offentlig støtte enn andre regionale vitensentre, men en bedre differensiering av dagens inntektsstruktur er å anbefale. Senteret arbeider med en ny strategisk plan, med systematiske innspill fra alle nivåer i organisasjonen. Den nye visjonen knyttes til begrepene Nysgjerrighet, eksperimentlyst, kreativitet 10. Oppsummerende kommentar Nordnorsk Vitensenter er er i sin nåværende form ytterst lite og på grensen til hva som kan opprettholdes som et vitensenter. En fremgangsrik virksomhet forutsetter en løsning av den økonomiske situasjonen (herunder en mer balansert finansieringsstruktur og en finansieringsplan for innholdet av den nye utstillingen). Med knappe personalressurser og store geografiske avstander har senteret en nærmest umulig oppgave med oppfylle sin regionale rolle. På dette feltet kan alternative formidlingsformer mer tilpasset regionens geografiske utstrekning vurderes. Nordnorsk Vitensenter er forøvrig inne i en stor revitalisering og har et stort potensiale i samarbeid med privat næringsliv, Polaria og UiT. 9 Nordnorsk Vitensenter mottar ikke ordinære driftsmidler fra kommune eller fylkeskommune, men Tromsø fylkeskommune forvalter RDA-midler (RDA - regional differensiert arbeidsgiveravgift). Her har senteret mottatt betydelige midler de siste tre årene, blant annet 50 mill NOK til utbygging. 10 Fra Strategi- og utviklingsplan for stiftelsen Nordnorsk Vitensenter Tromsø for perioden

16 16 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet VilVite Bergen Vitensenterprogrammets kriterier 1. Bruk av interaktive metoder 2. Bredde, mangfold og kontekstualisering av naturvitenskapelige og teknologiske fag 3. Økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor 4. Virksomheten drives selvstendig med en kjerne av fast personale 5. Disponerer tilstrekkelig arealer 6. Helhetstenkning på opplevelsestilbud og arealutnyttelse VilVite er et senter med gjennomgående svært høy estetisk, pedagogisk og teknisk standard på utstillingsarealene som dekker 2500kvm. Arealene preges av 75 interaktive stasjoner som alle så ut til å fungere godt og i samsvar med senterets tematiske profil. Eksempelvis tilbyr værstasjonen en imponerende visualisering av avanserte værprognoser, og senterets hovedattraksjon - sentrifugalskapen tilbyr publikum å oppleve g-krefter av ekstrem karakter. Utstillingen utmerker seg dessuten gjennom stor bredde og kreativitet gjennom ulike typer interaktivitet. Her er RFID-systemet 11 et orginalt tilbud som inviterer publikum til å gå i dybden av sine egne resultat både under og etter besøket. VilVite tilbyr også science shows med dramatiseringer, sommerklubb, og spesielle interaktive tilbud som forskerkurs. Senterets tematiske profil (hav, vær og energi) belyses gjennom et stort mangfold av naturvitenskapelige og teknologiske fag. Publikum kan også velge å gå i dybden av eksperimentene og aktivitetene gjennom egne infostasjoner. Senterets permanente innhold kompletteres med skiftende utstillinger som reflekterer dagsaktuelle samfunnsspørsmål (for eksempel utstillingen Skip og hav, og en kommende utstilling om kjønnsforskjeller). Av det reviderte budsjettet for 2009 på 33,5 mill NOK tilsvarer offentlige midler 30 %, egne inntekter 50 %, og resten sponsor- og øvrige inntekter. Andelen egne inntekter er svært høyt for en kulturinstitusjon i skandinavisk sammenheng. Virksomheten har derimot vist seg økonomisk sårbar i perioder med lavkonjunktur 12. Den offentlige støtten er fordelt mellom stat, fylke og kommune. Virksomheten omfatter Bergen Vitensenter AS, der kommunen, fylket, universitetet i Bergen, og det lokale næringsrådet er deleiere. Personalet omfatter totalt 30 årsverk med god spredning av kompetansene (ledelse, økonomi, formidling, markedsføring og drift). Senterets ledergruppe holder et høyt profesjonelt nivå og fremstår strategisk samlet og målrettet. VilVite disponerer et nybygg på 4500kvm (åpnet i mai 2007). Arealene fremstår som tilstrekkelige og vel disponert. 2400kvm benyttes til faste utstillinger, 500kvm til vandreutstillinger, 400kvm til undervisning, 1100kvm til verksted og kontorer. Butikken VilFinne er stor og rikholdig. Restauranten drives av Eurest. Lokalene og utstillingene gir et lekent og innbydende helhetsinntrykk, som inviterer til kreativitet og utforsking av senterets innhold. VilVite har tatt hensyn til behovet for skiftende utstillinger, og tilbyr flere ulike undervisningslokaler. Arealene preges av senterets konsekvente og gjennomtenkte merkevareprofil. 11 RFID - Radio Frequency Identification. Besøkende oppretter en personlig profil og registrer resultatene fra eksperimentene ved hjelp av RFID-brikker under besøket. Resultatene lagres på senterets hjemmeside og kan hentes frem i etterkant av besøket. 12 Gjennom frafall av budsjetterte sponsorinntekter.

17 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S Lokal/regional forankring til skoler, allmennhet og museer 8. Evaluering av virksomheten 9. Oppdatering og fornyelse VilVite besøkes av over personer i året. 35% av disse er skolebesøk. Senteret tilbyr et omfattende skoleprogram med forarbeid, laboratorier og etterarbeid. Det er et nettverk med ambassadører i skolene for utvikling av skoletilbudene, og senteret utfører oppsøkende virksomhet i regionen VilVite på Hjul med blant annet inspirasjonstimer for lærere. VilVite har kontakt med lokal næringsvirksomhet og UoH-miljø for utvikling av nye installasjoner i utstillingene. VilVite foretar detaljert og profesjonell evaluering av egen virksomhet, herunder skolebesøk, fritidsbesøk og utstillinger. Evalueringen foretas både kvantitativt og kvalitativt, og benyttes strategisk for å forbedre egen virksomhet. VilVite benytter også samfunnsregnskap som indikator på senteret som samfunnsaktør. VilVite har et ambisiøst program for større skiftende utstillinger og dette dekker en vesentlig del av oppdateringen av senterets tilbud. VilVite er det eneste i Norge som tar inn store (over 500kvm) internasjonale utstillinger, og deltar i et internasjonalt utstillingskonsortium for produksjon av en ny utstilling. VilVite-skolens programtilbud planlegges i 4-års intervaller. Oppdatering og fornyelse av senterets innhold foretas i samarbeid med universitet og næringsliv. 10. Tilbud på internett Som eneste norske vitensenter kan publikum registrere sin egen brukerprofil på VilVites hjemmesider med aktivitet under og etter besøket. Systemet er integrert i senterets billettsystem og er brukervennlig for kunden. VilViteskolen formidler sitt materiale på hjemmesidene. Senteret benytter et CRMsystem 13 for håndtering av bestillinger og kundedata. VilVite har en eksemplarisk virksomhet på nettet og er på dette feltet et av de mest avanserte vitensentrene i Europa. 11. Samarbeid med universitet og/eller høyskoler 12. Nasjonalt samarbeid mellom vitensentrene (NAV) Senteret har et kontinuerlig samarbeid med det UoH-miljøet i Bergen, deriblant med Nansen instituttet om formidling og utstillingsinnhold. VilVite er en sentral aktør i det norske vitensenterarbeidet. Senterets daglige leder er leder for FNV og arbeider blant annet for benchmarking av norske vitensentre. VilVite er med i NSCF og Ecsite, og deltar i praktisk utstillingsarbeid både på nordisk og europeisk nivå. ASTCs kriterier 1. Hvor godt oppfyller vitensenteret som helhet sine mål? 2. Hvordan sikres tilgang til kvalifisert personale? 3. Hvordan inkluderes lokalbefolkningens engasjement og mangfold i virksomheten? VilVite er et vitensenter av høy standard med mangfoldig virksomhet og et rikholdig tilbud til publikum. Senteret utfyller sin regionale rolle på en god måte og oppnår sine øvrige mål ytterst vel. VilVite rekrutterer personale fra både vitenskapelige miljøer (akademisk og pedagogisk) og næringslivet. Virksomhetens høye standard, kombinert med et engasjert og motivert personale gjør det til et attraktivt sted å jobbe, som igjen sikrer god rekruttering. VilVites inkluderende profil vises gjennom stor variasjon og bredde i utstillingene og undervisningstilbudene. Gjennom enkelte av skoletilbudene når senteret frem til foreldre i innvandrerfamilier. Lokalene og enkelte aktiviteter er tilpasset funksjonshemmede. Kjønnsfordelingen blant de besøkende er jevn. 13 Customer Relations Management-system (kunderelasjonshåndtering). CRM-systemet tar hånd om alle kundeforhold i en database og kan brukes til strategisk markedsføring.

18 18 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet 4. Hvordan måles fremgang? 5. Hvor godt forankret i lokalsamfunnet er vitensenteret? 6. Er vitensenterets økonomi sunn? 7. Hvor effektivt planlegges fremtiden? Fremgang måles gjennom publikumsundersøkelser, lærerintervjuer og besøkstall. Senteret gjør beregninger på samfunnsregnskap og utvikler et benchmarkingsystem gjennom Vitensenterforeningen. VilVite er godt forankret i lokalsamfunnet (herunder generell befolkning, skoler, museer, FoU-miljøer og næringslivet). VilVite er en attraksjon i Bergen og er lett tilgjengelig fra sentrum med gratis shuttle-buss 14. Senterets økonomi preges av et høyt ambisjonsnivå og avhenger av en stor andel sponsormidler. Senteret etterlyser stabilitet og langsiktighet i de statlige tildelingene. VilVite har en omfattende, men dynamisk strategi- og markedsplan for 2009 og bruker denne som referanse i sitt daglige arbeid. Senteret opererer med langsiktige strategier, men har evnen til rask kursendring. VilVite er det eneste vitensenteret som opererer med målbare kriterier for å oppnå sine mål. Oppsummerende kommentar VilVite er Norges største frittstående vitensenter og oppfyller gjennomgående høye kvalitetskrav i sin virksomhet. Senteret er utvilsomt av internasjonal klasse og i visse tilfeller en foregangsinstitusjon. VilVite har egenskapene til å kunne spille en nøkkelrolle i utvikling av vitensenterbransjen i Norge. Ved siden av et stadig press på fornyelse og oppdatering anser senterets ledelse økonomien og usikkerhet i bevilgningene som en av de største utfordringene. VilVite er det senteret med lavest andel offentlig støtte. Vitengarden og Vitenfabrikken - Jærmuseet Vitensenterprogrammets kriterier 1. Bruk av interaktive metoder 2. Bredde, mangfold og kontekstualisering av naturvitenskapelige og teknologiske fag 3. Økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor Begge vitensenteravdelingene holder høy standard, viser stor tverrfaglighet og tilbyr engasjerende interaktive utstillinger. På Vitengarden er mange av de interaktive aktivitetene hentet direkte fra jord- og landbruk, med originale installasjoner om kraftutveksling, hestekrefter, stubbebryting, husbygging, veksthus, og birøkting. Vitenfabrikken knyttes til Sandnes industrihistorie og har mer teknologisk avanserte installasjoner med storskjermer, filmanimasjon, nerveimpulssensorer, planetarium, iblandet mer mekaniske installasjoner. Begge tilbyr interaktive undervisningstilbud i ordinær sesong og om sommeren. Begge avdelinger tilbyr stor bredde og mangfold av naturvitenskapelige og teknologiske fag, med svært god kontekstualisering. Vitengarden med fokus på landbruk, ernæring og bioteknologi, tilbyr et stort antall fag, blant annet fysikk, biologi, veksthus, husdyrlære, kjemi, geofag og teknologi. Aktivitetene der er satt inn i kontekst fra jord- og landbruk. Vitenfabrikken har i tillegg genetikk, astronomi, logistikk, matematikk og industrihistorie, og bruker lokal industriog næringsvirksomhet som kontekst til sine utstillinger og aktiviteter. Jærmuseet har et budsjett på 38 mill i 2008 med 16 % egne inntekter, 24 % støtte fra de berørte kommunene og resten fra staten. Vitensentermidlene utgjør 9% og de to avdelingene har til sammen 35 av museets 43,5 årsverk. Kostnadene fordeles relativt jevnt på de to avdelingene. Andelen offentlig støtte er relativt høyt (58%). 14 Støttet av Bergen kommune.

19 Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S Virksomheten drives selvstendig med en kjerne av fast personale 5. Disponerer tilstrekkelig arealer 6. Helhetstenkning på opplevelsestilbud og arealutnyttelse 7. Lokal/regional forankring til skoler, allmennhet og museer 8. Evaluering av virksomheten 9. Oppdatering og fornyelse Vitensenterdelen drives som to avdelinger under Jærmuseet, men de har tydelig avgrensede arealer og personale. Modellen er interessant og innbyr til en berikende vekselvirkning mellom museum og vitensenter. Spesielt ved Vitengarden kan et slikt samspill oppleves i utstillingene og i formidlingen. Resultatet er nyskapende både innen museum- og vitensenterbransjen. Begge avdelinger har kompetent personale fra mange ulike disipliner og den geografiske spredningen synes ikke å være til hinder for det praktiske arbeidet. Vitengarden åpnet i 2002 og har tiltalende, og forholdsvis moderne lokaler med særpreg. I tillegg bruker de utearealer til ulike aktiviteter i tilknytning til Vitengarden. Vitenfabrikken åpnet i 2008 og har nye, store, tiltalende arealer som skal utvides i byggetrinn 2 og gi plass til blant annet kontorer og vitenpark. Både Vitengarden og Vitenfabrikken har et svært helhetlig opplevelsestilbud, tydelig forankret i tema fra lokalsamfunnet. Arealutnyttelsen er effektiv. Begge sentre har restaurant, møtelokaler og butikk med lokalt tilpassede produkter. Jærmuseets holistiske og tverrfaglige profil stiller større krav til publikum som ellers er vant til mer konvensjonelle museumsbesøk. Dette utgjør både et fortrinn og en utfordring i museets formidlingsarbeid. Koblingen mellom regional tematikk og vitensenteraktiviteter virket gjennomtenkt og stimulerende for å forankre sentrene i lokalbefolkning og lokal næringsvirksomhet. Den lokale forankringen viser seg også ved at Jærmuseet er grunnlagt av syv kommuner. Begge vitensenteravdelingene har et besøkstall på cirka hver. Den oppsøkende virksomheten Science Circus når ut til Det er et godt og utstrakt samarbeid med skolene. Evaluering gjennomføres ikke systematisk, men baseres på observasjon og samtale med besøkende og lærere. Vitengardens utstilling er fra 2002 og kan fornyes selv om en stor del av stasjonene er både relevante og aktuelle. Vitengarden driver forøvrig jevnlig utvikling av undervisnings- og utstillingstilbudet med referanse til læreplanene. Vitenfabrikken som er i etableringsfasen arbeider kontinuerlig med utvikling av nye eksperiment og komplettering av utstillingen. 10. Tilbud på internett Begge vitensentre har informative og tradisjonelle hjemmesider, og det er utviklet et eget bookingsystem. Hjemmesidene planlegges oppdatert i nærmeste fremtid. 11. Samarbeid med universitet og/eller høyskoler 12. Nasjonalt samarbeid mellom vitensentrene (NAV) Vitengarden har et godt samarbeid med blant annet Planteforsk ved Universitetet i Ås. Vitenfabrikken samarbeider også med Abel og Kavli-fondene, samt lokale universitet og høyskoler. Eksterne samarbeidspartnere reflekteres i Jærmuseets utstillinger på en innovativ og god måte. Jærmuseet er medlem av FNV, NSCF og Ecsite. Museets direktør er leder for Norges Museumsforbund og vitensenteravdelingene samarbeider med andre norske og utenlandske vitensentre. Jærmuseet fikk tildelingen årets museum i Norge (2009), samt den europeiske museumsprisen The Micheletti Award (2009). ASTCs kriterier 1. Hvor godt oppfyller vitensenteret som helhet sine mål? Jærmuseet ser på seg selv som en møteplass for natur, kultur og teknologi. Museet oppfyller dette mål ytterst vel gjennom sine program og utstillinger, med et svært sterkt lokalt og regionalt mandat.

20 20 Rapport Evaluering av Vitensenterprogrammet 2. Hvordan sikres tilgang til kvalifisert personale? 3. Hvordan inkluderes lokalbefolkningens engasjement og mangfold i virksomheten? 4. Hvordan måles fremgang? 5. Hvor godt forankret i lokalsamfunnet er vitensenteret? 6. Er vitensenterets økonomi sunn? 7. Hvor effektivt planlegges fremtiden? Jærmuseet besitter kvalifisert personale fra mange ulike disipliner og ser ikke ut til å ha problemer med rekrutteringen. Vitengarden opplever enkelte begrensninger med deltidsanasatte på grunn av sin geografiske beliggenhet. Vitenfabrikken har god tilgang på studenter som deltidsansatte. Vitenfabrikken rekrutterer blant annet gjennom avtaler med kommunen for å sikre godt kvalifisert personale. De har også avtaler med frivillige på deltidsengasjement, som pensjonerte ingeniører eller andre med relevant bakgrunn. Jærmuseets sterke lokalforankring kommer til syne i hele virksomheten. Museets mange avdelinger bidrar til bredde i nedslagsfeltet. Vitensentrene tar dessuten utgangspunkt i lokal kultur- og industrihistorie. For eksempel brukes Vitengarden av det lokale asylmottaket som inngang til å forstå lokalsamfunnets historiske og nåtidige forutsetninger. Fremgang måles gjennom besøkstall og tilbakemelding fra publikum. Både Vitengarden og Vitenfabrikken er meget godt forankret i lokalsamfunnet. Gjennom en solid andel offentlig støtte ser museet ut til å ha en stabil økonomi. En økning av andelen private midler ville bidratt til en mer fordelaktig differensiering av inntektene. Jærmuseet har omfattende pågående planer og et klart helhetssyn for hvordan begge avdelingene skal utvikle seg i fremtiden. Oppsummerende kommentar Jærmuseet er et museum med høy standard og tilbyr en interessant kombinasjon av to vitale vitensentre i et musealt miljø. Vitensentrene spiller en sentral rolle i museets arbeid for å tilby en tverrfaglig forståelse av regionens særpreg. Modellen viser særdeles godt synergieffektene mellom vitensenter og museum, og bør være av interesse for begge bransjer i Norge og utlandet. Den prestisjetunge Michelettiprisen er et bevis på at Jærmuseet har lykkes i sitt arbeid og vekket internasjonal interesse. Som de tre mest kritisk utfordringene trekker ledelsen frem økonomien, den faglige kvalitetssikringen og den lokale forankringen. Jærmuseet møter utfordringene med blant annet følgende strategiske grep: Økning av andelen egne inntekter, styrket samarbeid med FoU-miljøer, videreutvikling av samarbeidet med kommuner og lokalt næringsliv.