Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN ( ) Året 2014 VITEN-programmet skulle etter planen avsluttes i 2014, men Forskningsrådet ble oppfordret av Kunnskapsdepartementet til å forlenge perioden med ett år. Grunnen til dette er at VITEN ble opprettet som en del av regjeringens realfagsstrategi. Nåværende realfagsstrategi skulle egentlig avsluttes i 2014 og erstattes med en ny. Denne har blitt forsinket, derfor denne forlengelsen av VITEN-perioden. Ny realfagsstrategi forventes medio 2015, og vitensentrene vil forhåpentligvis spille en viktig rolle i denne. Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Det er ingen vesentlige endringer i målene for perioden i forhold til opprinnelig strategi. Overordnet mål for satsingen på regionale vitensentre er formulert som: De regionale vitensentre skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Dette hovedmålet gjenspeiler de ambisjoner som lå til grunn for det opprinnelige oppdraget fra Kunnskapsdepartementet. Det konkretiseres i form av et antall delmål, minstekrav og andre kriterier. Delmål Ambisjonene som gjenspeiles i hovedmålet er videre konkretisert i følgende delmål, som sier at vitensentre bør utvikles slik at de: Har god organisasjon og robust økonomi Er kjent for dynamikk og høy kvalitet i virksomheten Er aktivt med i nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid I vedlegg til dette strategidokument er det formulert et antall kriterier, til sammen 12, som utdyper de tre delmålene. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 44,1 millioner kroner Forbruk i 2014: 44,2 millioner kroner Programmets finansieringskilder i 2014: Kunnskapsdepartementet (kap. 226, post 71) Antall og type prosjekter i 2014: 11 prosjekter, fordelt på ni regionale vitensenterprosjekter (institusjonsstøtte/driftsstøtte), administrasjon og programdrift Vitensentrene omsatte samlet for 253 millioner kroner i Egne og private midler utgjør ca. 50 prosent av dette. Dette er en økning fra 224 millioner kroner i 2013, men her er Sørlandet innlemmet som det niende vitensenter i 2014.

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Bakgrunn Vitensenterprogrammet (VITEN) startet i 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Formålet er å utvikle et antall levedyktige regionale vitensentre til godt internasjonalt nivå. Evaluering av VITEN i 2006 og 2009 fremhevet at programmet hadde bidradd til å bygge opp et landsdekkende regionalt tilbud av vitensentre på bemerkelsesverdig kort tid. Samtidig understreket evalueringene at strategi og føringer som VITEN hadde trukket opp medførte et klart ansvar for videre oppfølging. Regjeringen har signalisert vilje til fortsatt satsing. Departementet arbeider med en ny realfagsstrategi. Dette arbeidet har blitt forsinket, men forventes å foreligge sommer/høst I den forbindelse fikk Forskningsrådet beskjed fra KD om at departementet ønsket at programmet skulle forlenges ut 2015 og med utgangspunkt i gjeldende strategi. Det er forventet at KD, gjennom den nye realfagsstrategien, ønsker en ny programperiode fra Styrets oppgave i 2015 vil derfor hovedsakelig bestå i utarbeidelsen av en ny strategi for denne perioden i tråd med signalene i den nye realfagsstrategien. Sentrene VITEN er, og har vært, et sentralt tiltak i Kunnskapsdepartementets realfagsstrategi. Strategien fremhever at vitensentrene har vært en suksess i satsingen på realfag. Programmets portefølje omfatter nå ni regionale vitensentre fordelt med to i region nord (Trondheim og Tromsø), to i region sørvest (Bergen og Rogaland/Jærmuseet) og fem i region sør øst (Arendal, Grenland, Gjøvik, Oslo og Sarpsborg). Av disse ni er tre vitensentre knyttet til institusjoner som allerede var i drift ved programmets start i 2003 (Vitensenteravdelingen v/norsk Teknisk Museum i Oslo, Jærmuseet i Rogaland og Trondheim vitensenter), mens seks nye institusjoner er bygget opp og kommet i drift med støtte fra programmet. De regionale vitensentrene har alle løst oppgaven på forskjellig vis og utgjør til sammen et mangfold av institusjoner. At vitensentrene ville utvikle seg ulikt var både forventet og ønsket. De har en felles faglig kjerne, men har også fått frihet til egne valg, som gir publikum et variert nasjonalt læringstilbud. Den årlige tildeling av statlig driftsstøtte har tidligere vært basert på en søknad og dialog mellom VITENstyret og vitensentrenes ledelse (høring). Hvert vitensenter har rapportert hva som er oppnådd og presenterer sine planer for videre utvikling og fortsatt drift. I 2014 gjennomførte styret en plenumssamling den 23. oktober der alle sentrene forberedte innlegg på oppgitte temaer. Inntil nå har mye dreid seg om etableringen av vitensentrene, lære av andres erfaringer fra utlandet, utvikling av utstillinger og skolesamarbeidet og gjennomføring av undervisning av elever. I tillegg tilbys lærerkurs og familieaktiviteter i helger og ferier. Basert på de forelagte søknader, og kriteriene fra strategiplanen, ble tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet fordelt på de ulike sentrene i det etterfølgende styremøtet. Det er en betydelig risiko for at den gode utviklingen av vitensenterbransjen i Norge kan snu i negativ retning dersom ikke driftsbevilgningene fra KD økes til det nivå strategien anbefaler. Etter ti års drift er det et voksende behov for vedlikehold, oppdatering og nyutvikling. De regionale vitensentrene er under stort press, både økonomisk og faglig. Læringstilbudet til skole og elever er dyrest å produsere, og derfor det første som må reduseres ved sviktende inntekter. Driftstilskuddet til vitensentrene må være stort nok til både å gi rom til et variert og faglig godt skoletilbud, og tillate at det drives et kontinuerlig utviklingsarbeid i kvalitativ retning. 2

3 For å sikre robust økonomi ved normal drift vil vitensentrene trenge et årlig driftstilskudd fra KD. Evalueringen i 2009 anbefalte 6 millioner kroner (2008-kroner) som et minimum for forsvarlig drift. Tildelte driftstilskudd for 2014 utgjør i gjennomsnitt 4,8 millioner kroner for hvert av de ni vitensentrene. Regional dekning er en stor utfordring Med sitt bidrag til finansiering av driften spiller VITEN-programmet en viktig rolle i å utvikle de regionale vitensentrene som vitale læringsinstitusjoner. Men selv med ni regionale vitensentre blir det et stort geografisk og ofte tynt befolket område som skal dekkes i de fleste regionene. Vitensentrene står derfor over for en spesiell utfordring når det gjelder å nå ut med et godt tilbud både til skoler og allmennhet i hele regionen. Flere av vitensentrene tilbyr derfor, i den grad økonomien tillater det, å komme på besøk til skolene. To av vitensentrene har mobile enheter til skolebesøk ( VilVite på hjul /Bergen og Science Circus /Rogaland). Nordnorsk vitensenter har prøvd en annen løsning i samarbeid med Kulturbussen i Sør-Troms. Nordnorsk vitensenter har også i 2014 inngått et videre samarbeid med First Scandinavia for å utnytte deres Newton-rom som formidlingsarena. Det er relativt kostbart for vitensentrene å reise rundt til skolene og tar mye tid for nøkkelpersonell. Besøk fra vitensenteret til skolene har imidlertid vist seg å kunne føre til at de skolene som får besøk etterpå blir aktive brukere av vitensenteret. Det er derfor viktig at denne aktiviteten opprettholdes. Det legges også vekt på å utvikle aktivitetstilbud via nettet, som både gjør det mulig å forberede besøk og følge opp læring etter besøk på et vitensenter. I tillegg finnes på enkelte av vitensentrenes nettsider også tilbud til aktiviteter som kan gjennomføres lokalt. Det gjenstår imidlertid mye utviklingsarbeid før tilbudet via nettet er tilfredsstillende (de enkelte vitensentrenes nettsider og nettaktiviteter finnes via portalen ). I 2014 opplyser vitensentrene at de samlet har unike oppslag på sine hjemmesider. Programstyret vil likevel presisere at et nettbasert tilbud ikke kan erstatte den fysiske læringen som oppstår ved besøk på et vitensenter. Ny realfagsstrategi Styrets forslag til satsningsområder i ny strategi vil være å fokusere mer på styrking av "science kapital" i familier og kompetanseutvikling for lærere. Videreutvikling av kompetanse på egen institusjon (hvordan forstår vi vitensentre didaktikk og hvordan praktiserer vi den gjennom utstillinger og aktivitetstilbudet) vil også være viktig i en ny programperiode. Vitensentrene når fram til de fleste i Norge I 2014 fikk elever og lærere ta del i skoletilbudet til de regionale vitensentrene, med en undervisning som er faglig forankret i gjeldende læreplaner og rammeplaner. Formidlingen fant enten sted i arealene til vitensentrene eller ved vitensentrenes oppsøkende virksomhet ute i regionen. Tilbakemeldingene fra lærerne viser at en svært stor andel mener at vitensentrene er en læringsarena som skaper realfagsglede (=kunnskap/inspirasjon/begeistring/interesse for realfag) og at vitensentrene er et viktig supplement til undervisningsløpet i realfag. Mer enn 6 millioner barn og voksne har besøkt de regionale vitensentrene siden den spede oppstart i Med ni regionale vitensenter passerte vitensentrene i 2014 over besøkende, og hele 85 prosent av landets befolkning bor i dag mindre enn 1,5 times kjøring fra et vitensenter. De regionale vitensentrene utgjør i dag et solid nettverk der gode undervisningsopplegg og utstillingselement deles på tvers av regioner og sentre. 3

4 Vitensentrene kan svare på realfagsutfordringen Ifølge Kunnskapsministeren viser PISA-resultatene at Norge har et realfagsproblem og varsler en økt satsing på realfag i hele utdanningsløpet, fra barnehage til forskning og arbeidsliv. De regionale vitensentrene ønsker å bidra til å løse denne utfordringen, og store internasjonale studier dokumenterer at vitensentrene kan bidra. En studie ledet av professor John Falk ved Oregon State University viser at vitensentre bidrar til økt kunnskap om, økt selvtillit i og større interesse og nysgjerrighet for matematiske-, naturvitenskapelige- og teknologiske fag, MNTfagene (Falk et al. 2014). Dette er også bekreftet av lignende studie gjennomført i Norge (Foss, 2014). Øke rekrutteringen Nyere forskning (Foss 2014 og Archer et al. 2013) viser at tre faktorer er avgjørende for om ungdommer ønsker å velge realfaglig utdanning: interessen for realfag troen på at de kan gjennomføre en slik utdanning (selvtillit) familien er positiv (science capital) Av over 800 norske ungdommer rapporterer nesten 50 prosent av dem at vitensentre bidrar til å øke deres interesse og selvtillit (Foss, 2014). Dette studiet viser også at det er når ungdommene får anledning til å diskutere (sosial interaksjon) og reflektere over det som skjer i utstillingene, at vitensenterbesøket har størst effekt på elevers selvtillit og interesse. De regionale vitensentrene ønsker å være en arena der barn, unge, deres familier og næringslivet kan møtes, og der gode rollemodeller kan inspirere de unge til både større tro på egne ferdigheter og se de muligheter som finnes. Vitensentrene vil ha et spesielt fokus på kjønnsperspektivet, og gjennom en aktiv bruk av rollemodeller motivere flere jenter til å satse på en realfaglig utdanning. I denne sammenheng vil vitensentrene innlede forpliktende samarbeid med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Norges realfagsutfordringer kan ikke i sin helhet løses i og av skolene. Det er en oppgave som også foreldre/foresatte må ta aktiv del i. Her kan de regionale vitensentrene bidra med sine unike utstillingsarealer og opplevelsestilbud som er tilgjengelig gjennom hele året. Med gode realfaglige opplevelser i samspill mellom barn og foreldre kan vitensentrene være med å bidra til at MNT-kapitalen (science capital) i familiene styrkes, noe som er av stor betydning for at den nye realfagsstrategien skal lykkes. Vitensentrene kan bidra til lærerløftet Regjeringen ønsker å gjøre gode lærere enda bedre og legger vekt på å styrke lærernes kompetanse i matematikk og naturfag. De regionale vitensentrene ønsker å bidra i arbeidet med å løfte lærernes kompetanse innen matematikk, naturfag og teknologi (MNT) gjennom å være en praksisarena for etterutdanning og faglig utvikling. De ansatte på vitensentrene har en kompetanse innen MNT-fagene og MNT-didaktikk. Gjennom etablering av realfagsnettverk for lærere vil vitensentrene, sammen med lærerne som deltar i nettverket, arbeide for mer variert og elevaktiv undervisning i sin region. Vitensentrene ønsker også å tilby lærerne hospitering på vitensentrene som en del av etterutdanningsløftet. De regionale vitensentrene ønsker i tillegg å styrke samarbeidet med lærerutdanningen slik at våre unike utstillinger, og kompetanse på interaktiv formidling, benyttes som en ressurs for lærerutdanningene i hele landet. På vitensentrene kan lærerstudentene få en annerledes praksis og få prøve ut nye undervisningsopplegg. Dette vil være med å styrke den kompetansen de tar med seg ut i skolen etter endt utdanning. Det endelige målet er at lærerne skal få tilstrekkelig opplæring i vitensenterpedagogikken slik at de selv står for gjennomføringen av vitensenterbesøket. På den måten når vi ut til langt flere elever, også når de ikke er på besøk hos oss. 4

5 Gjennom forskningsprosjektet UtVite ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen er vi i ferd med å kunne dokumentere hvordan vitensentrene fungerer som rekrutteringsarena, hvordan vitensentre kan stimulere sosial interaksjon og refleksjon i utstillingene og hvordan skole og vitensentre kan samarbeide om undervisningen (blant annet Foss 2014). Men vi trenger mer forskning slik at vitensentre kan bli enda mer presise og treffsikre i sine tilbud, og gjøre en STOR forskjell i realfagsatsningen. De regionale vitensentrene er en arena der barn, unge, foreldre og skolen kan møte realfagene på en måte som fører til begeistring og mestring, og som skaper realfagsglede. Denne rollen ønsker vi å videreutvikle og forsterke som et ledd i Kunnskapsdepartementets fremtidige realfagsstrategi. Resultater 2014 Nøkkeltall, resultatindikatorer Antall regionale vitensenter: 9 Besøkstall: Årsomsetning: vitensentrenes samlede driftsbudsjett er ca. 253 millioner kroner. Herav egne inntekter ca. 82 millioner kroner (33 prosent) og bidrag fra sponsorer/private ca. 35 millioner kroner (14 prosent), som samlet tilsvarer ca. 47 prosent av driftsbudsjettet. Ansatte (antall/årsverk): 436/190 Utstillingsareal/serviceareal/totalareal (kvadratmeter): /17.000/ Prosjektledere: ni, herav fem kvinner og fire menn Måltall kvinner De ni regionale vitensentrene ledes av fem kvinner og fire menn, dvs. en kvinneandel på 56 prosent. Resultatindikatorer, 2014 Omsetning I 2014 passerte samlet omsetning for de ni vitensentrene 252 mill. kroner. Egeninntekter (billetter, kafé, butikk m.m.) ble ca. 82 mill. kroner, som svarer til vel 33 prosent av inntektene. Sponsorer/næringsliv bidro til driften med ca. 35 mill. kroner, eller nær 14 prosent av inntektene. Samlet bidrar egeninntekter og sponsorer med ca. 47 prosent av driftsinntektene. (Anbefalingene i siste evaluering av VITEN-programmet ga som veiledende modell 35 prosent av inntektene i form av egeninntekter og 10 prosent fra sponsorer/private, eller samlet ca. 45 prosent.) Publikumsbesøk Mer enn 6 millioner barn og voksne har besøkt de regionale vitensentrene i løpet av årene Det årlige besøkstallet har stabilisert seg på et høyt nivå, og med et besøk på hele besøkende i 2014 for de 9 vitensentrene samlet. Dette er naturlig nok ny rekord (siden Sørlandet kom med i beregningen i 2014). Av disse var ca barn (58 prosent) og voksne (42 prosent). 5

6 Nær (42 prosent) av barna kom på organiserte skolebesøk. Disse ble fulgt av voksne. 6

7 Arbeidsplasser Vitensentrene er etter hvert blitt en arbeidsplass for mange. Omtrent 436 personer er fast eller midlertidig ansatt, og disse stillingene utgjør til sammen 190 årsverk. Største arbeidsplass er Inspiria med 41,6 årsverk, Jærmuseet med 40,7 årsverk og VilVite med 33,1 årsverk. Samlet oppgir vitensentrene at de har gitt timer med målrettet undervisning til elever. Nybygg og bygningsareal De ni vitensentrene disponerer til sammen omtrent kvadratmeter utstillingsareal og ca kvadratmeter serviceareal (butikk, kafé, bibliotek, auditorier og lignende) for publikum. Inkluderes også verksteder, lager, kontorer o.l., med samlet areal ca kvadratmeter, er totalt areal for de syv vitensentrene med egne lokaler ca kvadratmeter. Hittil i programperioden er det investert millioner kroner i nye vitensenterbygg, utstillinger og øvrig innhold. Omtrent halvparten av denne investeringen kommer fra næringslivet og andre private bidragsytere. Mye er tilsynelatende oppnådd med et relativt beskjedent statlig driftstilskudd. Men sakens kjerne er at de private investeringene er gjort i tillit til at driften dekkes av det offentlige. Et utilstrekkelig statlig driftstilskudd vil på sikt undergrave det gode samarbeidet mellom offentlig og privat finansiering som vitensentrene har klart å bygge opp. Viktigste aktiviteter 2014 Budsjettbehandling og høring Med bakgrunn i vitensentrenes søknader om driftsstøtte gjennomfører VITEN-styret en årlig høring med søkerne. Høringen i tilknytning til driftsstøtte for 2015 fant sted 12. november. Høringen denne gang gikk ikke så mye på årets søknader, disse var allerede vurdert av styret, men mer på temaer som er viktig å belyse i forhold til departementets realfagsstrategi. Disse temaene er redegjort for tidligere i årsrapporten. Samarbeid gjennom FNV Vitensentrene samarbeider om felles utfordringer gjennom nettverket Foreningen norske Vitensentre (FNV), som ble stiftet 22. mai Også andre institusjoner med interesse for å ta vitensenterpedagogikk i bruk har sluttet seg til FNV. Foreningen er en egen seksjon i Museumsforbundet. Innspill til realfagsstrategien I samarbeid med FNV har styret bidratt til et notat som ble oversendt KD i forbindelse med deres arbeid med ny realfagsstrategi. Administrasjonen og styreleder har også vært i tett kontakt med KDs ansvarlige for de regionale vitensentrene med tanke på videreføringen etter