Årsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN ( ) Året 2013 VITEN/Styreaktiviteter Programstyret for VITEN består av: Førsteamanuensis Merethe Frøyland, Naturfagsenteret, leder. Rektor Hilde Hov, Trondheim Katedralskole, styremedlem Konsulent Knut Harg, styremedlem Konsulent Lena Engelmark-Embertsén, styremedlem Konsulent Per-Edvin Persson, styremedlem Styret har i løpet av året avholdt to styremøter, inkludert en høringsrunde og en søknadsrunde med fordeling av driftstilskudd. Høsten 2013 ble Vitensenteret Sørlandet gitt status som det niende regionale vitensenter. Dette var en ren politisk beslutning, og verken VITEN-styret eller Forskningsrådet ble trukket inn i prosessen. Representanter for VITENstyret og administrasjonen i Forskningsrådet hadde i september et møte med Kunnskapsdepartementets ledelse. Vitensentrene som ressurs for lærerutdanningen er et tema som departementet er opptatt av. Dette må vektlegges i en ny strategi for en eventuell videreføring av VITEN-programmet. Tallene som følger representerer de åtte regionale vitensentrene som har mottatt støtte for Vitensententeret Sørlandet, som fikk politisk godkjennelse høsten 2013, vil først komme med i årsrapporteringen for I 2013 nådde antall besøkende Dette er noe under toppåret I løpet av 2013 passerte vitensentrene 5,35 millioner besøkende totalt for perioden Resultater Vitensentrene omsatte samlet for 225 millioner kroner i Dette er på samme nivå som i Vitensentrene sysselsetter 201 fast ansatte (159 årsverk) og 187 midlertidig ansatte (41 årsverk). Dette er noe lavere enn i Av de fast ansatte har 70 personer (61 årsverk) pedagogisk utdanning, realfagsutdanning eller realfagsdidaktikk (38 % av totale årsverk for fast ansatte). Samlet oppgir vitensentrene at de har gitt timer med målrettet undervisning til elever. De ni regionale vitensentrene disponerer utstillingsareal på ca m2, serviceareal for publikum på ca m2 og verksted/lager m.m. på ca m2, Samlet bygningsmasse er ca m2.

2 Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Det er ingen vesentlige endringer i målene for perioden i forhold til opprinnelig strategi. Overordnet mål for satsingen på regionale vitensentre er formulert som: De regionale vitensentre skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Dette hovedmålet gjenspeiler de ambisjoner som lå til grunn for det opprinnelige oppdraget fra Kunnskapsdepartementet. Det konkretiseres i form av et antall delmål, minstekrav og andre kriterier. Delmål Ambisjonene som gjenspeiles i hovedmålet er videre konkretisert i følgende delmål, som sier at vitensentre bør utvikles slik at de: Har god organisasjon og robust økonomi Er kjent for dynamikk og høy kvalitet i virksomheten Er aktivt med i nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid I vedlegg til dette strategidokument er det formulert et antall kriterier, til sammen 12, som utdyper de tre delmålene. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 35,353 MNOK Forbruk i 2013: 33,7 MNOK Programmets finansieringskilder i 2013: Kunnskapsdepartementet (kap. 226, post 71) Antall og type prosjekter i 2012: Ti prosjekter, fordelt på åtte regionale vitensenterprosjekter (institusjonsstøtte/driftsstøtte), administrasjon og programdrift Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Bakgrunn Vitensenterprogrammet (VITEN) startet i 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Formålet er å utvikle et antall levedyktige regionale vitensentre til godt internasjonalt nivå. En evaluering av VITEN ved utløpet av første programperiode ( ) viste god framgang, men også at institusjonsbygging tar tid. KD besluttet å forlenge oppdraget med en ny periode. I løpet av andre programperiode ( ) åpnet departementet for å ta med to nye regionale vitensentre; nemlig Vitenlabben i Grenland (2007) og Inspiria i Sarpsborg (2009). En ny evaluering av VITEN i 2009 fremhevet at programmet hadde bidradd til å bygge opp et landsdekkende regionalt tilbud av vitensentre på bemerkelsesverdig kort tid. Programmet hadde inntatt en tydelig strategisk posisjon. Samtidig understreket evalueringen at strategi og føringer som VITEN hadde trukket opp medførte et klart ansvar for videre oppfølging. Allerede i 2009 signaliserte Regjeringen vilje til fortsatt satsing, ved at det i Stortingsmelding 2

3 nr. 44 ( ) Utdanningsløpet ble gjort kjent at Regjeringen ville videreføre støtten til de regionale vitensentrene for perioden Samtidig ga departementet beskjed om at det i løpet av 2010 ville bli foretatt en gjennomgang og vurdering av styrings- og finansieringsmodellen for vitensentrene. KDs budsjettframlegg for 2011 ga klarsignal for fortsatt forlengelse av VITEN med en ny periode I 2013 ble det niende regionale vitensenter innlemmet i familien: Vitensenteret Sørlandet. Porteføljen VITEN-programmet er et sentralt tiltak i Kunnskapsdepartementets strategi Realfag for framtida: Strategi for styrking av realfagene Strategien fremhever at vitensentrene har vært en suksess i satsingen på realfag. Den fastslår videre at eksisterende vitensentre må styrkes før det kan etableres nye. I 2013 ble dette fraveket siden Vitensenteret Sørlandet ble utpekt som nytt, regionalt vitensenter. Oppnevningen var politisk og ikke forankret i Vitenstyret eller Norges forskningsråd. Programmets portefølje omfatter nå ni regionale vitensentre fordelt med to i region nord (Trondheim og Tromsø), to i region sørvest (Bergen og Rogaland/Jærmuseet) og fem i region sør øst (Arendal, Grenland, Gjøvik, Oslo og Sarpsborg). Av disse ni er tre vitensentre knyttet til institusjoner som allerede var i drift ved programmets start i 2003 (Vitensenteravdelingen v/norsk Teknisk Museum i Oslo, Jærmuseet i Rogaland og Trondheim vitensenter), mens fem nye institusjoner er bygget opp og kommet i drift med støtte fra programmet (Vitensenter Innlandet i Gjøvik, VilVite i Bergen, Nordnorsk vitensenter i Tromsø, Inspiria i Sarpsborg, DuVerden i Porsgrunn (med driftstilskudd fra 2014)). Vitensenteret Sørlandet får støtte fra VITEN-programmet fra og med De regionale vitensentrene har alle løst oppgaven på forskjellig vis og utgjør til sammen et mangfold av institusjoner. At vitensentrene ville utvikle seg ulikt var både forventet og ønsket. De har en felles faglig kjerne, men har også fått frihet til egne valg, som gir publikum et variert nasjonalt læringstilbud. Behov for statlig driftsstøtte Den årlige tildeling av statlig driftsstøtte har tidligere vært basert på en søknad og dialog mellom VITENstyret og vitensentrenes ledelse (høring). Hvert vitensenter har rapportert hva som er oppnådd og presenterer sine planer for videre utvikling og fortsatt drift. I 2013 ønsket styret en plenumssamling der alle sentrene forberedte svar på tre oppgitte temaer: Tema 1: Vitensentrenes tilbud til skolene: Hvem bør være i fokus lærere eller elever? Hva bør være i fokus utvikling og og gjennomføring av lærerkurs eller utvikling og gjennomføring av undervisningsopplegg for elevene. Eller bør man gjøre begge deler? Hvilken betydning har de interaktive utstillingene i skoletilbudet (inkludert lærer og elev). Har dette et utviklingspotensial? Har vitensentre en rolle i lærerutdanningen? Burde de ha det i tilfelle hvordan? Tema 2: Vitensentrenes regionale rolle: Hva innebærer den regionale rollen til vitensentrene? Hvordan bør den gjennomføres og organiseres? Hvordan samordner vi de regionale oppgavene slik at de samlet blir et nasjonalt produkt? Fra 2014 har vi ni regionale vitensentre i Norge. Hvordan bør vi organisere oss rundt disse, slik at hele landets behov blir dekket? 3

4 Tema 3: Vitensentrenes samfunnsrolle Internasjonalt snakker vi om «science capital» i familien og hvor viktig det er for de unges valg av yrke. Hva og hvordan jobber vitensentre i forhold til familier? Hvordan samarbeider vitensentrene med næringslivet? Hva kan sponsorer og andre bedrifter tilby oss og hva kan vi tilby dem? Hvilke muligheter og begrensninger ligger i samarbeid med næringslivet? Vårt samfunnsoppdrag - hvordan vet vi at det vi gjør virker? Hva koster det? Basert på de foreliggende søknader, og kriteriene fra strategiplanen, ble tilskuddet fra Kunnskapsdepertementet fordelt på de ulike sentrene i det etterfølgende styremøtet. Strategidokumentet påpeker at det er en betydelig risiko for at den gode utviklingen av vitensenterbransjen i Norge kan snu i negativ retning dersom ikke driftsbevilgningene fra KD økes til det nivå strategien anbefaler. Etter ti års drift er det et voksende behov for vedlikehold, oppdatering og nyutvikling. De regionale vitensentrene er under stort press, både økonomisk og faglig. Læringstilbudet til skole og elever er dyrest å produsere, og derfor det første som må reduseres ved sviktende inntekter. Driftstilskuddet til vitensentrene må være stort nok til både å gi rom til et variert og faglig godt skoletilbud, og tillate at det drives et kontinuerlig utviklingsarbeid i kvalitativ retning. For å sikre robust økonomi ved normal drift vil vitensentrene trenge et årlig driftstilskudd fra KD. Evalueringen i 2009 anbefalte en minimum sum pr. senter på 6 MNOK (2008-kroner). Tildelte driftstilskudd for 2013 utgjør i gjennomsnitt 4,3 MNOK for hver av de åtte vitensentrene som fikk tildeling. Regional dekning er en stor utfordring Med sitt bidrag til finansiering av driften spiller VITEN-programmet en viktig rolle i å utvikle de regionale vitensentrene som vitale læringsinstitusjoner. Men selv med ni regionale vitensentre blir det et stort geografisk og ofte tynt befolket område som skal dekkes i de fleste regionene. Vitensentrene står derfor over for en spesiell utfordring når det gjelder å nå ut med et godt tilbud både til skoler og allmennhet i hele regionen. Flere av vitensentrene tilbyr derfor, i den grad økonomien tillater det, å komme på besøk til skolene. To av vitensentrene har mobile enheter til skolebesøk ( VilVite på hjul /Bergen og Science Circus /Rogaland). Nordnorsk vitensenter har prøvd en annen løsning i samarbeid med Kulturbussen i Sør-Troms. Nordnorsk vitensenter har også i 2012/2013 inngått et samarbeid med First Scandinavia for å utnytte deres Newton-rom som formidlingsarena. Det er relativt kostbart for vitensentrene å reise rundt til skolene og tar mye tid for nøkkelpersonell. Besøk fra vitensenteret til skolene har imidlertid vist seg å kunne føre til at de skolene som får besøk etterpå blir aktive brukere av vitensenteret. Det er derfor viktig at denne aktiviteten opprettholdes. Det legges også vekt på å utvikle aktivitetstilbud via nettet, som både gjør det mulig å forberede besøk og følge opp læring etter besøk på et vitensenter. I tillegg finnes på enkelte av vitensentrenes nettsider også tilbud til aktiviteter som kan gjennomføres lokalt. Det gjenstår imidlertid mye utviklingsarbeid før tilbudet via nettet er tilfredsstillende (de enkelte vitensentrenes nettsider og nettaktiviteter finnes via portalen ). I 2013 opplyser vitensentrene at de samlet har unike oppslag på sine hjemmesider. Programstyret vil likevel presisere at et nettbasert tilbud ikke kan erstatte den fysiske læringen som oppstår ved besøk på et vitensenter. 4

5 Resultater 2013 Nøkkeltall, resultatindikatorer Antall regionale vitensenter: 8 (Vitensenteret Sørlandet er ikke med her) Besøkstall: Årsomsetning: vitensentrenes samlede driftsbudsjett er ca. 225 MNOK. Herav egne inntekter ca. 76 MNOK (34 %) og bidrag fra sponsorer/private ca. 39 MNOK (17 %), som samlet tilsvarer ca. 51 % av driftsbudsjettet. Ansatte (antall/årsverk): 388/200 Utstillingsareal/serviceareal/totalareal (m2): /17.000/ Prosjektledere: ni, herav fem kvinner og fire menn Måltall kvinner De ni regionale vitensentrene ledes av fem kvinner og fire menn, dvs. en kvinneandel på 56% Resultatindikatorer, 2013 Omsetning I 2013 passerte samlet omsetning for de ni vitensentrene 224 MNOK. Egeninntekter (billetter, kafé, butikk m.m.) ble ca. 76 MNOK, som svarer til vel 34 % av inntektene. Dette er en økning fra 2012 på nesten 5%. Sponsorer/næringsliv bidro til driften med ca. 39 MNOK., eller nær 17 % av inntektene. Dette er en nedgang på 11 % fra Samlet bidrar egeninntekter og sponsorer med ca. 51 % av driftsinntektene. (Anbefalingene i siste evaluering av VITENprogrammet ga som veiledende modell 35 % av inntektene i form av egeninntekter og 10 % fra sponsorer/private, eller samlet ca. 45 %.) Publikumsbesøk Mer enn 5,35 millioner barn og voksne har besøkt de regionale vitensentrene i løpet av årene Det årlige besøkstallet har stabilisert seg på et høyt nivå, og med et besøk på hele besøkende i 2013 for de åtte vitensentrene samlet. Dette er noe lavere enn i rekordåret før. Av disse var ca barn (59 %) og voksne (41 %). Nær (41 %) av barna kom på organiserte skolebesøk. Disse ble fulgt av voksne. I 2012 kom nær barn på organiserte skolebesøk. Det vil si en nedgang fra 2012 til 2013 på 7 %. Grunnen til dette vil bli diskutert med vitensentrene. En mulig forklaring kan være det ekstremt fine sommerværet vi opplevde i stort sett hele landet. Arbeidsplasser Vitensentrene er etter hvert blitt en arbeidsplass for mange. Omtrent 388 personer er fast eller midlertidig ansatt, og disse stillingene utgjør til sammen 200 årsverk. Største arbeidsplass er Teknisk museum, Oslo med 53,5 årsverk, deretter Jærmuseet med 40,4 årsverk, VilVite med 32 årsverk og Inspiria med 31,5 årsverk. 5

6 Nybygg og bygningsareal De ni vitensentrene disponerer til sammen omtrent m2 utstillingsareal og ca m2 serviceareal (butikk, kafé, bibliotek, auditorier og lignende) for publikum. Inkluderes også verksteder, lager, kontorer o.l., med samlet areal ca , er totalt areal for de syv vitensentrene med egne lokaler ca m2. Hittil i programperioden er det investert MNOK i nye vitensenterbygg, utstillinger og øvrig innhold. Omtrent halvparten av denne investeringen kommer fra næringslivet og andre private bidragsytere. Mye er tilsynelatende oppnådd med et relativt beskjedent statlig driftstilskudd. Men sakens kjerne er at de private investeringene er gjort i tillit til at driften dekkes av det offentlige. Et utilstrekkelig statlig driftstilskudd vil på sikt undergrave det gode samarbeidet mellom offentlig og privat finansiering som vitensentrene har klart å bygge opp. Viktigste aktiviteter 2013 Budsjettbehandling og høring Med bakgrunn i vitensentrenes søknader om driftsstøtte gjennomfører VITEN-styret en årlig høring med søkerne. Høringen i tilknytning til driftsstøtte for 2014 fant sted 12. november. Høringen denne gang gikk ikke så mye på årets søknader, disse var allerede vurdert av styret, men mer på temaer som er viktig å belyse i forhold til departementets realfagsstrategi. Disse temaene er redegjort for tidligere i årsrapporten. Samarbeid gjennom FNV Vitensentrene samarbeider om felles utfordringer gjennom nettverket Foreningen norske vitensentre (FNV), som ble stiftet 22. mai Også andre institusjoner med interesse for å ta vitensenterpedagogikk i bruk har sluttet seg til FNV. Foreningen er en egen seksjon i Museumsforbundet. 6