Årsrapport 2015 Vitensenterprogrammet / VITEN ( )
|
|
- Svein-Erik Enoksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2015 Vitensenterprogrammet / VITEN ( ) Året 2015 VITEN-programmet ble høsten 2014, etter ønske fra Kunnskapsdepartementet, forlenget med ett år på grunn av forsinkelser med regjeringens nye realfagsstrategi. Strategien for "VITEN " ble gjort gjeldende også for Regjeringens nye realfagsstrategi "Tett på realfag " ble først presentert i august 2015, og vitensentrene har fortsatt en viktig rolle i denne. I løpet av høsten har styret i VITEN utarbeidet ny strategi for vitensenterprogrammet for perioden som bygger opp under departementets realfagsstrategi. Strategien finnes på programmets hjemmeside: I desember utpekte Kunnskapsdepartementet Vitenparken, Campus Ås som det tiende regionale vitensenteret fra og med Styret for vitensenterprogrammet var ikke konsultert i forbindelse med dette. Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Det er ingen vesentlige endringer i målene for perioden i forhold til opprinnelig strategi. Overordnet mål for satsingen på regionale vitensentre er formulert som: De regionale vitensentre skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Dette hovedmålet gjenspeiler de ambisjoner som lå til grunn for det opprinnelige oppdraget fra Kunnskapsdepartementet. Det konkretiseres i form av et antall delmål, minstekrav og andre kriterier. Delmål Ambisjonene som gjenspeiles i hovedmålet er videre konkretisert i følgende delmål, som sier at vitensentre bør utvikles slik at de: Har god organisasjon og robust økonomi Er kjent for dynamikk og høy kvalitet i virksomheten Er aktivt med i nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid 12 kriterier utdyper de tre delmålene God organisasjon og robust økonomi Kriterier 1. Virksomheten skal være selvstendig og avgrenset organisatorisk, økonomisk og fysisk, og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale. 2. Kunne dokumentere kompetanse innen interaktiv formidling/pedagogikk i egen stab. 3. Virksomheten må disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud. 4. Virksomheten skal kunne dokumentere en sunn driftsøkonomi, herunder økonomisk støtte både fra regionale offentlige myndigheter (fylkeskommune/kommuner) og lokalt/regionalt næringsliv.
2 Dynamikk og høy kvalitet i virksomheten Kriterier 5. Med interaktive metoder vise bredde og mangfold innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, og sette dette inn i tidsaktuelle, historiske eller kulturelle sammenhenger. Evne til nytenking og faglig fornyelse skal vektlegges. 6. Må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det opplevelsestilbud og den arealutnyttelse som tilbys brukerne. 7. Arbeide systematisk for fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger og læringstilbud (inkl. etterutdanning), slik at tilbudet er i stadig utvikling. Egen kompetanse og kapasitet til planlegging og produksjon skal honoreres. 8. Kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering/kvalitetssikring). 9. Virksomheten skal ha et tilbud på nettet, som både gjør det lettere å forberede og å følge opp vitensenterbesøk. Nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid Kriterier 10. Ha god lokal/regional forankring med tilbud både til skoler, barnehager og allmennheten, samt være åpen for samarbeid med museer og Newton-rom lokalt/regionalt. 11. Ha aktivt samarbeid både med teknisk-naturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet eller høyskoler i regionen (samarbeidet dokumenteres i form av forpliktende og skriftlige samarbeidsavtaler og/eller relevante fellesprosjekter). 12. Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre gjennom Vitensenterforeningen. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 48,9 millioner kroner Forbruk i 2015: 48,8 millioner kroner Programmets finansieringskilder i 2015: Kunnskapsdepartementet (kap. 226, post 71) Antall og type prosjekter i 2015: 10 prosjekter, fordelt på ni regionale vitensenterprosjekter (institusjonsstøtte/driftsstøtte), samt administrasjon og programdrift Vitensentrene omsatte samlet for 253 millioner kroner i Egne og private midler utgjør ca. 42 prosent av dette. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Bakgrunn Vitensenterprogrammet (VITEN) startet i 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Formålet er å utvikle et antall levedyktige regionale vitensentre til godt internasjonalt nivå. Evaluering av VITEN fremhever at programmet har bidratt til å bygge opp et landsdekkende regionalt tilbud av vitensentre på bemerkelsesverdig kort tid. Samtidig understreket evalueringene at strategi og føringer som VITEN hadde trukket opp medførte et klart ansvar for videre oppfølging og finansiering. 2
3 Regjeringen har gjennom sin nye realfagsstrategi signalisert vilje til fortsatt satsing på vitensentrene. Dette gjenspeiler seg også i at vitensentrene nå har en egen post på Statsbudsjettet. Departementet presenterte i august 2015 en ny realfagsstrategi, "Tett på realfag". I den forbindelse fikk Forskningsrådet beskjed fra KD om at departementet ønsker en ny programperiode fra Styrets hovedoppgave i 2015 har derfor vært å utarbeide en ny strategi for denne perioden i tråd med signalene i den nye realfagsstrategien. Sentrene VITEN er, og har vært, et sentralt tiltak i Kunnskapsdepartementets realfagsstrategi. Strategien fremhever at vitensentrene har vært en suksess i satsingen på realfag. Programmets portefølje omfatter nå ni regionale vitensentre fordelt med to i region nord (Trondheim og Tromsø), to i region sørvest (Bergen og Rogaland/Jærmuseet) og fem i region sør øst (Arendal, Grenland, Gjøvik, Oslo og Sarpsborg). Av disse ni er tre vitensentre knyttet til institusjoner som allerede var i drift ved programmets start i 2003 (Vitensenteravdelingen v/norsk Teknisk Museum i Oslo, Jærmuseet i Rogaland og Trondheim vitensenter), mens seks nye institusjoner er bygget opp og kommet i drift med støtte fra programmet. De regionale vitensentrene har alle løst oppgaven på forskjellig vis og utgjør til sammen et mangfold av institusjoner. At vitensentrene ville utvikle seg ulikt var både forventet og ønsket. De har en felles faglig kjerne, men har også fått frihet til egne valg, som gir publikum et variert nasjonalt læringstilbud. Den årlige tildeling av statlig driftsstøtte er basert på en søknad og dialog mellom VITENstyret og vitensentrenes ledelse (høring). Hvert vitensenter har rapportert hva som er oppnådd og presenterer sine planer for videre utvikling og fortsatt drift. I 2015 gjennomførte styret en plenumssamling den 2. desember der alle sentrene forberedte innlegg på oppgitte temaer. Årets tema dreide seg om styrets tre hovedmål for perioden : - Vitensentrene, skolene og barnehagene - Vitensentrene og allmennheten - Vitensentrene og egen kompetanseutvikling Etter mange års drift er det et voksende behov for vedlikehold, oppdatering og nyutvikling. De regionale vitensentrene er under stort press, både økonomisk og faglig. Læringstilbudet til skole og elever er dyrt å produsere, og derfor det første som gjerne reduseres ved sviktende inntekter. Driftstilskuddet til vitensentrene må være stort nok til både å gi rom til et variert og faglig godt skoletilbud, og tillate at det drives et kontinuerlig utviklingsarbeid i kvalitativ retning. Dette gjelder også sentrenes egen kompetanseutvikling. For å sikre robust økonomi ved normal drift vil vitensentrene trenge et årlig driftstilskudd fra KD. Evalueringen i 2009 anbefalte 6 millioner kroner (2008-kroner) som et minimum for forsvarlig drift. Tildelte driftstilskudd for 2015 utgjør i gjennomsnitt 5,3 millioner kroner for hvert av de ni vitensentrene (driftstilskuddet varierer mellom 4,6 til 6,4 millioner kroner). Regional dekning er en stor utfordring Med sitt bidrag til finansiering av driften spiller VITEN-programmet en viktig rolle i å utvikle de regionale vitensentrene som vitale læringsinstitusjoner. Men selv med ni regionale vitensentre blir det et stort geografisk og ofte tynt befolket område som skal dekkes i de fleste regionene. Vitensentrene står derfor over for en spesiell utfordring når det gjelder å nå ut med 3
4 et godt tilbud både til skoler og allmennhet i hele regionen. Flere av vitensentrene tilbyr derfor, i den grad økonomien tillater det, å komme på besøk til skolene. To av vitensentrene har mobile enheter til skolebesøk ( VilVite på hjul /Bergen og Science Circus /Rogaland). Nordnorsk vitensenter har prøvd en annen løsning i samarbeid med Kulturbussen i Sør-Troms. Nordnorsk vitensenter har i 2015 inngått et videre samarbeid med First Scandinavia for å utnytte deres Newton-rom som formidlingsarena, samtidig som at de også har åpnet en satellitt i Alta. Det er relativt kostbart for vitensentrene å reise rundt til skolene og tar mye tid for nøkkelpersonell. Besøk fra vitensenteret til skolene har imidlertid vist seg å kunne føre til at de skolene som får besøk etterpå blir aktive brukere av vitensenteret. Det er derfor viktig at denne aktiviteten opprettholdes. Det legges også vekt på å utvikle aktivitetstilbud via nettet, som både gjør det mulig å forberede besøk og følge opp læring etter besøk på et vitensenter. I tillegg finnes på enkelte av vitensentrenes nettsider også tilbud til aktiviteter som kan gjennomføres lokalt. Det gjenstår imidlertid mye utviklingsarbeid før tilbudet via nettet er tilfredsstillende (de enkelte vitensentrenes nettsider og nettaktiviteter finnes via portalen ). Programstyret vil likevel presisere at et nettbasert tilbud ikke kan erstatte den fysiske læringen som oppstår ved besøk på et vitensenter. Ny realfagsstrategi Styrets forslag til satsningsområder i ny strategi vil være kompetanseutvikling hos skolelærere og barnehagelærere, å skape realfagsinteresse i familier og videreutvikle kompetanse på egen institusjon (hvordan forstår vi vitensentre didaktikk og hvordan praktiserer vi den gjennom utstillinger og aktivitetstilbudet). Vitensentrene når fram til de fleste i Norge I 2015 fikk elever og lærere ta del i skoletilbudet til de regionale vitensentrene, med en undervisning som er faglig forankret i gjeldende læreplaner og rammeplaner. Formidlingen fant enten sted i arealene til vitensentrene eller ved vitensentrenes oppsøkende virksomhet ute i regionen. Tilbakemeldingene fra lærerne viser at en svært stor andel mener at vitensentrene er en læringsarena som skaper realfagsglede (=kunnskap/inspirasjon/begeistring/interesse for realfag) og at vitensentrene er et viktig supplement til undervisningsløpet i realfag. Nesten 7 millioner barn og voksne har besøkt de regionale vitensentrene siden den spede oppstart i Med ni regionale vitensenter passerte vitensentrene i 2015 over besøkende, og det er anslått at hele 85 prosent av landets befolkning bor i dag mindre enn 1,5 times kjøring fra et vitensenter. De regionale vitensentrene utgjør i dag et solid nettverk der gode undervisningsopplegg og utstillingselement deles på tvers av regioner og sentre. 4
5 Vitensentrene kan svare på realfagsutfordringen Ifølge Kunnskapsministeren viser PISA-resultatene at Norge har et realfagsproblem og varsler en økt satsing på realfag i hele utdanningsløpet, fra barnehage til forskning og arbeidsliv. De regionale vitensentrene ønsker å bidra til å løse denne utfordringen, og store internasjonale studier dokumenterer at vitensentrene kan bidra. En studie ledet av professor John Falk ved Oregon State University viser at vitensentre bidrar til økt kunnskap om, økt selvtillit i og større interesse og nysgjerrighet for matematiske-, naturvitenskapelige- og teknologiske fag, MNTfagene (Falk et al. 2014). Dette er også bekreftet av lignende studie gjennomført i Norge (Foss, 2014). Øke rekrutteringen Nyere forskning (Foss 2014 og Archer et al. 2013) viser at tre faktorer er avgjørende for om ungdommer ønsker å velge realfaglig utdanning: interessen for realfag troen på at de kan gjennomføre en slik utdanning (selvtillit) familien er positiv (science capital) Av over 800 norske ungdommer rapporterer nesten 50 prosent av dem at vitensentre bidrar til å øke deres interesse og selvtillit (Foss, 2014). Dette studiet viser også at det er når ungdommene får anledning til å diskutere (sosial interaksjon) og reflektere over det som skjer i utstillingene, at vitensenterbesøket har størst effekt på elevers selvtillit og interesse. De regionale vitensentrene ønsker å være en arena der barn, unge, deres familier og næringslivet kan møtes, og der gode rollemodeller kan inspirere de unge til både større tro på egne ferdigheter og se de muligheter som finnes. Vitensentrene vil ha et spesielt fokus på kjønnsperspektivet, og gjennom en aktiv bruk av rollemodeller motivere flere jenter til å satse på en realfaglig utdanning. I denne sammenheng vil vitensentrene innlede forpliktende samarbeid med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Norges realfagsutfordringer kan ikke i sin helhet løses i og av skolene. Det er en oppgave som også foreldre/foresatte må ta aktiv del i. Her kan de regionale vitensentrene bidra med sine unike utstillingsarealer og opplevelsestilbud som er tilgjengelig gjennom hele året. Med gode realfaglige opplevelser i samspill mellom barn og foreldre kan vitensentrene være med å bidra til at MNT-kapitalen (science capital) i familiene styrkes, noe som er av stor betydning for at den nye realfagsstrategien skal lykkes. Vitensentrene kan bidra til lærerløftet Regjeringen ønsker å gjøre gode lærere enda bedre og legger vekt på å styrke lærernes kompetanse i matematikk og naturfag. De regionale vitensentrene ønsker å bidra i arbeidet med å løfte lærernes kompetanse innen matematikk, naturfag og teknologi (MNT) gjennom å være en praksisarena for etterutdanning og faglig utvikling. De ansatte på vitensentrene har en kompetanse innen MNT-fagene og MNT-didaktikk. Gjennom etablering av realfagsnettverk for lærere vil vitensentrene, sammen med lærerne som deltar i nettverket, arbeide for mer variert og elevaktiv undervisning i sin region. Vitensentrene ønsker også å tilby lærerne hospitering på vitensentrene som en del av etterutdanningsløftet. De regionale vitensentrene ønsker i tillegg å styrke samarbeidet med lærerutdanningen slik at sentrenes unike utstillinger, og kompetanse på interaktiv formidling, benyttes som en ressurs for lærerutdanningene i hele landet. På vitensentrene kan lærerstudentene få en annerledes praksis og få prøve ut nye undervisningsopplegg. Dette vil være med å styrke den kompetansen de tar med seg ut i skolen etter endt utdanning. Det endelige målet er at lærerne skal få tilstrekkelig opplæring i vitensenterpedagogikken slik at de selv står for gjennomføringen av vitensenterbesøket. På den måten når sentrene ut til langt flere elever, også når de ikke er på besøk i sentrene. Gjennom forskningsprosjektet UtVite ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen er vi i ferd med å kunne dokumentere hvordan vitensentrene fungerer som rekrutteringsarena, hvordan vitensentre kan 5
6 stimulere sosial interaksjon og refleksjon i utstillingene og hvordan skole og vitensentre kan samarbeide om undervisningen (blant annet Foss 2014). Men vi trenger mer forskning slik at vitensentre kan bli enda mer presise og treffsikre i sine tilbud, og gjøre en stor forskjell i realfagsatsningen. De regionale vitensentrene er en arena der barn, unge, foreldre og skolen kan møte realfagene på en måte som fører til begeistring og mestring, og som skaper realfagsglede. Denne rollen ønsker vi å videreutvikle og forsterke som et ledd i Kunnskapsdepartementets nye realfagsstrategi. Resultater 2015 Nøkkeltall, resultatindikatorer Antall regionale vitensenter: 9 Besøkstall: Årsomsetning: vitensentrenes samlede driftsbudsjett er ca. 253 millioner kroner. Herav egne inntekter ca. 83 millioner kroner og bidrag fra sponsorer/private ca. 24 millioner kroner som samlet tilsvarer ca. 42 prosent av driftsbudsjettet. Ansatte (antall/årsverk): 491/233 Utstillings- og serviceareal/verksted og lager/totalareal (kvadratmeter): /17.000/ Prosjektledere: ni, hvorav fem kvinner og fire menn Måltall kvinner De ni regionale vitensentrene ledes av fem kvinner og fire menn, dvs. en kvinneandel på 56 prosent. Resultatindikatorer, 2015 Omsetning I 2015 passerte samlet omsetning for de ni vitensentrene 252 mill. kroner. Egeninntekter (billetter, kafé, butikk m.m.) ble ca. 107 mill. kroner, som svarer til vel 42 prosent av inntektene. Sponsorer/næringsliv bidro til driften med ca. 24 mill. kroner, eller nær 9 prosent av inntektene. (Anbefalingene i siste evaluering av VITEN-programmet ga som veiledende modell 35 prosent av inntektene i form av egeninntekter og 10 prosent fra sponsorer/private, eller samlet ca. 45 prosent.) Publikumsbesøk Nesten 7 millioner barn og voksne har besøkt de regionale vitensentrene i løpet av årene Det årlige besøkstallet har stabilisert seg på et høyt nivå, og med et besøk på hele besøkende i 2015 for de 9 vitensentrene samlet. Av disse var ca barn og voksne. Nær av barna kom på organiserte skolebesøk. Disse ble fulgt av voksne. Arbeidsplasser Vitensentrene er etter hvert blitt en arbeidsplass for mange. Omtrent 491personer er fast eller 6
7 midlertidig ansatt, og disse stillingene utgjør til sammen 233 årsverk. Samlet oppgir vitensentrene at de har gitt timer med målrettet undervisning til elever. Nybygg og bygningsareal De ni vitensentrene disponerer til sammen omtrent kvadratmeter utstillingsareal og ca kvadratmeter serviceareal (butikk, kafé, bibliotek, auditorier og lignende) for publikum. Inkluderes også verksteder, lager, kontorer o.l., med samlet areal ca kvadratmeter, er totalt areal for de ni vitensentrene ca kvadratmeter. Hittil i programperioden er det investert millioner kroner i nye vitensenterbygg, utstillinger og øvrig innhold. Omtrent halvparten av denne investeringen kommer fra næringslivet og andre private bidragsytere. Mye er tilsynelatende oppnådd med et relativt beskjedent statlig driftstilskudd. Men sakens kjerne er at de private investeringene er gjort i tillit til at driften dekkes av det offentlige. Et utilstrekkelig statlig driftstilskudd vil på sikt undergrave det gode samarbeidet mellom offentlig og privat finansiering som vitensentrene har klart å bygge opp. Viktigste aktiviteter 2015 Budsjettbehandling og høring Med bakgrunn i vitensentrenes søknader om driftsstøtte gjennomfører VITEN-styret en årlig høring med søkerne. Høringen i tilknytning til driftsstøtte for 2016 fant sted 2. desember i Sandnes. Høringen denne gang gikk ikke så mye på årets resultater, disse var allerede vurdert av styret, men mer på temaer som er viktig å belyse i forhold til departementets nye realfagsstrategi. Disse temaene er redegjort for tidligere i årsrapporten. Innspill til realfagsstrategien I samarbeid med FNV har styret bidratt til et notat som ble oversendt KD i forbindelse med deres arbeid med ny realfagsstrategi. Administrasjonen og styret har også vært i tett kontakt med KDs ansvarlige for de regionale vitensentrene med tanke på videreføringen etter Det har vært avholdt hele fem styremøter i Ny strategi for perioden Denne er utlagt på programmets hjemmeside: 7
Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014)
Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Året 2014 VITEN-programmet skulle etter planen avsluttes i 2014, men Forskningsrådet ble oppfordret av Kunnskapsdepartementet til å forlenge perioden
DetaljerÅrsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014)
Årsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Året 2013 VITEN/Styreaktiviteter Programstyret for VITEN består av: Førsteamanuensis Merethe Frøyland, Naturfagsenteret, leder. Rektor Hilde Hov,
DetaljerÅrsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10)
TP/28.04.2011 Årsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10) Året 2010 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Tilskudd til drift av regionale vitensentre har i 2010 fått sin egen post i Kunnskapsdepartementets
DetaljerÅrsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000
DetaljerÅrsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2007 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2007: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2007 økt med 100.000 til nær 420.000
DetaljerÅrsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
TP/23.03.2010 Årsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2009 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Året 2009 er siste år i andre periode av VITEN-programmet (2007-09). Avslutningen
DetaljerProgramrapport Vitensenterprogrammet/VITEN
Programrapport 2016 Vitensenterprogrammet/VITEN Programmets overordnede mål og formål Vitensenterprogrammet (VITEN) har som mål å øke interessen for realfag blant barn, unge og allmennheten generelt. Et
DetaljerStrategi for vitensentrene 2016 2019. Program Vitensenterprogrammet VITEN
Strategi for vitensentrene 2016 2019 Program Vitensenterprogrammet VITEN Strategi for vitensenterprogrammet 2016 2019 Program Vitensenterprogrammet (VITEN) Norges forskningsråd 2016 Norges forskningsråd
DetaljerEvaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum
Evaluering av vitensenterprogrammet Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Bakgrunn Nasjonalt vitensenterprogram med regioninndeling og programstyre (bl.a Forskningsrådet/ABMu) Styrking av
DetaljerSammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2018 Vitensenterprogrammet/VITEN Programmets overordnede mål og formål Vitensenterprogrammet (VITEN) har som mål å øke interessen for realfag blant barn, unge og allmennheten generelt. Et
DetaljerProgram for VITEN Sluttrapport
Program for VITEN 2011-2015 Sluttrapport Norges forskningsråd 2016 Norges forskningsråd Drammensveien 288 Postboks 564 NO 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no
DetaljerVitensenterprogrammet: Strategi 2009-11
Vitensenterprogrammet: Strategi 2009-11 Versjon av INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 1 Oppdraget fra KD... 1 Dårlig samsvar mellom ambisjoner og ressurser... 2 Rammebetingelser og utfordringer... 3 Institusjonsbygging...
DetaljerKREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST
KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.
Detaljer- hva har vi lært så langt?
- hva har vi lært så langt? Formidlersamlingen, 3. februar Merethe Frøyland, Dagny Stuedahl og Ingrid Eikeland med tre forskerspørsmål Hvordan kan vitensenterne fungere bedre som læringsarena? Hvilken
DetaljerDe regionale vitensentrene
De regionale vitensentrene Et viktig virkemiddel i den nasjonale realfagssatsingen Foto: Vitensenteret Sørlandet Samling 2 for realfagskommuner 26. 27. november 2015 2015: 9 regionale vitensentre som dekker
DetaljerStatus for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006)
Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006) Innholdsfortegnelse Vitensentersatsningen Statusrapport 2006...2 Bakgrunnen for satsningen på vitensentre...2 Fordeling av midler...3
DetaljerEt felles løft for realfagene!
Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:
DetaljerBakgrunn. VITENSENTRE Revidert strategi av 2006: Utvikling av regionale vitensentre. Innholdsfortegnelse
VITENSENTRE Revidert strategi av 2006: Utvikling av regionale vitensentre Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 1 Strategi- og kriterieutvalget og vitensenterstyret... 2 Styrking av realfagskompetanse... 2 Vitensenterpedagogikk
DetaljerDr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland
Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland Evalueringen av Norges vitensenter i sammandrag Vitensenterkonferensen, Oslo, 11.11.2009 De regionale vitensentrene i
DetaljerVi trenger muskler til et skikkelig
Vi trenger muskler til et skikkelig kunnskapsløft! INSPIRIA er Nordens nyeste og mest moderne vitensenter: Over 5000 kvadratmeter med laboratorier, kultursal, planetarium og over 70 interaktive utstillinger,
DetaljerLære gjennom å gjøre
Lære gjennom å gjøre Den nasjonale vitensentersatsningen Vitensentersatsningen er en del av regjeringens realfagssatsning - Vitenprogrammet 1.000.000 besøkende i Norge 2013 Vi startet med aktiviteter i
Detaljer12. April 2016 Geir Endregard Adm. Direktør
12. April 2016 Geir Endregard Adm. Direktør MIN BAKGRUNN - Hovedfag i Naturmiljøkjemi Ansettelser: - 7 år som miljøaktivist - 3 år miljøansvarlig i Norsk Folkehjelp - 7 år Informasjon/markedsansvarlig
DetaljerVitensenteret i Sogn og Fjordane
10 2 Forankring "Tett på realfag«kunnskapsdepartementets strategi for realfag i barnehage og grunnopplæring (2015-2019) Vitensenterprogrammet i Forskingsrådet «Strategi for Vitensentrene (2016-2019» Vitensenterprogrammet
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerVitensenter hva er det? Refleksjoner med utgangspunkt i erfaringer fra VilVite
Vitensenter hva er det? Refleksjoner med utgangspunkt i erfaringer fra VilVite Oppstartmøte vitensenter i Sogn og Fjordane Kaupanger, 23. januar 2017 Svein Anders Dahl Innhold Vitensenter hva er det? Generelt
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerNes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )
Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet
DetaljerHovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser
Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon
DetaljerMal for årsplan ved HiST
Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:
DetaljerRealfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008
Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret
DetaljerRealfagsstrategi Trones skole
Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn
DetaljerFag- og erfaringssamling for realfagskommuner i pulje september
Fag- og erfaringssamling for realfagskommuner i pulje 1 26.- 27. september DAG 1 Kl. 10.00 10.35 Program mandag 14. mars Kl. 10.35 11.30 Kl. 11.30 11.45 Kl. 11.45 13.00 Kl. 13.00 14.00 Kl. 14.00 15.30
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerOppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017
Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerS T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13
S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerHospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.
Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING
DetaljerStatsbudsjettet 2014 NMBU
Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme
DetaljerVEDLEGG Utredning: Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet
VEDLEGG Utredning: Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet Utarbeidet av administrativ arbeidsgruppe nedsatt av Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og Arendal kommune. 1
Detaljerdyktige realister og teknologer.
Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom
DetaljerSak M 8/13. Forslag til rapport for 2012 og planer for 2013 for Tromsø Museum - Universitetsmuseets virksomhet TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET
TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET Sak M 8/13 Til: Museumsstyret Møtedato: 4. februar 2013 Arkivref.: 2013/624 EST003/ Forslag til rapport for 2012 og planer for 2013 for Tromsø Museum - Universitetsmuseets
DetaljerVitenfabrikken en avdeling av Jærmuseet
Hvordan kan kunst og vitenskap spille sammen i forskningsformidlingen? Vitenfabrikken en avdeling av Jærmuseet som case Kick-off, Freiburg 10.12.mars 2008 Gro Persson VITENFABRIKKEN ÅPNER 22 MAI 2008 Byggetrinn
DetaljerNordnorsk Vitensenter 17. April 2013
Biologisk mangfold hele året Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013 Innhold Om Naturfagsenteret Om satsingen på Utdanning for bærekraftig utvikling
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerHISTORIKK. De 18 stifterne bidro med en stiftelseskapital på kr. 425 000, og stiftelsesmøtet fant sted 29. august 2002. VISJON
Årsberetning for 2002 HISTORIKK Norges forskningsråd bevilget i 1999 kr. 150 000 til et forprosjekt som skulle utrede mulighetene for å etablere et vitensenter i landsdelen. Forprosjektet, som også skulle
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for
DetaljerHøringsnotat. Forslag til endringer i opplæringsloven. (fylkeskommunal plikt til å tilby karriereveiledning)
Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (fylkeskommunal plikt til å tilby karriereveiledning) 29. august 2019 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Gjeldende rett... 3 3. Om tilskuddet til fylkesvise
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerUtfordringer og muligheter i lærerutdanning
Elaine NAVN, Munthe, tittel Dekan / Professor Utfordringer og muligheter i lærerutdanning 14. mars 2019 Noen få ord om selve evalueringen.. Hvor går vi videre? Hva slags ambisjoner har vi? Hva slags virkemidler
DetaljerForskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.
Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok
DetaljerTematikk og prioriteringer
Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:
DetaljerVilVite - Bergen Vitensenter AS. Vitenregnskap 2009
VilVite - Bergen Vitensenter AS Vitenregnskap 2009 Bergen Vitensenter AS Vitenregnskap 2009 ÅRSRAPPORT VILVITE 2009 VilVite har som formål å skape økende og positiv oppmerksomhet rundt naturvitenskaplige
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerInvitasjon til Newton nettverksmøte
Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.
DetaljerPunkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Spekters rapportering på oppfølging av strategien.
Punkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Spekters rapportering på oppfølging av strategien. 1. Gode valg for den enkelte og samfunnet 1.1. Etablere et kompetansebehovsutvalg (KBU) bestående av forskere,
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerLokalt utviklingsarbeid og læreplan
Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerLektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009
Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes 27.August 2009 1 Starten I den første strategiplanen for styrking av realfagene ble det foreslått å opprett et nasjonalt senter for naturfagene i
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerSAMARBEID OM VIDEREUTVIKLING AV VITENSENTERET SØRLANDET - ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING. BEVILGNING TIL VITENSENTERET SØRLANDET 2016
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 03.05.2016 2010/1385-16406/2016 / U02 Saksbehandler: Torleiv Olavson Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets utdanningskomité Fylkestinget SAMARBEID OM VIDEREUTVIKLING
DetaljerKan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT
Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?
DetaljerVelkommen til Kulturminner og kulturlandskap
Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning
DetaljerKRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008
KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav
DetaljerSKAPER REALFAGSGLEDE! 17. oktober 2014 Geir Endregard Adm. Dir. INSPIRIA
SKAPER REALFAGSGLEDE! 17. oktober 2014 Geir Endregard Adm. Dir. INSPIRIA 1. Nordnorsk vitensenter 2. Vitensenteret i Trondheim 3. VilVite 4. Jærmuseet 5. Norsk Teknisk Museum 6. INSPIRIA science center
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerMED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL
STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerVitensenterprogrammet (VITEN): Strategi 2011-14
Vitensenterprogrammet (VITEN): Strategi 2011-14 Versjon 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 1 Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet (KD)... 1 Evaluering og forlenget oppdrag... 1 Mål for utvikling av regionale
DetaljerSTRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE
STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE 2018-2022 Innhold 1 Innledning 2 1.1 Kompetanseplanens forankring og ambisjoner 2 1.2 Kompetanseutvikling som strategisk virkemiddel
DetaljerVidereføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013
Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning
DetaljerUtlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning
4., Norgesuniversitetet Universiteter og høyskoler Deres ref.: ver ref.: 2010/2056 EGJ000/300 Dato: 26.03.2010 Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerSTRATEGI FOR REALFAGSATSINGEN I BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN I ASKER KOMMUNE Realfag for alle i mulighetenes kommune
STRATEGI FOR REALFAGSATSINGEN I BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN I ASKER KOMMUNE 2016-2019 Realfag for alle i mulighetenes kommune INNHOLD Forord Om planen Mål for realfagsatsingen Hovedsatsningsområder
DetaljerFYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI
Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset
DetaljerOppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226
Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG
DetaljerAnalyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerSTRATEGI Revidert
STRATEGI 2020 - Revidert Forord KULTURSKOLE FOR ALLE Norsk kulturskoleråd er en interesse- og utviklingsorganisasjon som ved å ivareta medlemmenes interesser skal arbeide for å fremme kvalitet i opplæringen
DetaljerNorsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre
Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter
DetaljerEntreprenørskap i Verranskolen
VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerEVALUERING AV VITENSENTERPROGRAMMET EKSPERTGRUPPENS RAPPORT. Per-Edvin Persson Marianne Ødegaard Sigurd Solhaug Nielsen
Persson, P. E. Ødegaard, M. Nielsen, S. S. 2009 1 EVALUERING AV VITENSENTERPROGRAMMET EKSPERTGRUPPENS RAPPORT 01.10.2009 Per-Edvin Persson Marianne Ødegaard Sigurd Solhaug Nielsen 2 Rapport Evaluering
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 51/16 Møtedato: 5. desember 2016 Notatdato:25. november 2016 Saksbehandler:Jarle
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerGjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene
Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon
DetaljerNasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011
Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Kjell O. Solbakken prosjektleder Hvorfor Exploria? Exploria skal styrke interessen blant ungdom til å velge realfagsutdanning
DetaljerDEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN
DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur
DetaljerNewton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.
Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...
Detaljersuper:bit Arendal, mai 2019
super:bit Gratis elevkurs, lærerkurs og utstyr til programmering I 2020 kommer nye læreplaner der programmering inngår som et nytt element i flere fag. Vitensenterforeningen, en felles forening for landets
Detaljer