SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING 1 (13) Oppdragsgiver Tynset kommune Rapporttype Skisser 2011-10-10 SKOLEBUSSTERMINAL TYNSET SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING
2-(13) SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING Oppdragsnr.: 1110732 Oppdragsnavn: Skolebussterminal Tynset Dokument nr.: 1 Filnavn: Revisjon 0 Dato 2011-10-10 Utarbeidet av Lars O. Ødegaard Kontrollert av Magne Fjeld Godkjent av Lars O. Ødegaard Beskrivelse Rapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder
SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING 3 (13) Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
4-(13) SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING INNHOLD Innhold 1. INNLEDNING... 5 2. BUSSOPPSTILLING... 5 3. PARKERING FOR SYKEHUSET... 6 4. PARKERING FOR DE ANDRE AKTIVITETENE.... 7 5. NY RUNDKJØRING I NYTT KRYSS MED SYKEHUSVEIEN.... 8 6. ALTERNATIV PLASSERING AV SKOLEBUSSENE.... 8
SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING 5 (13) 1. INNLEDNING Tynset kommune har på høring revidert reguleringsplan for Nord-Østerdal Videregående skole sjukehuset tomt for arkivformål. I planen er det avsatt arealer for ny bussoppstillingsplass for skolebussene og diverse parkeringsarealer. er primært engasjert for å komme med innspill i forbindelse med bussoppstillingen. Det er gjennomført møter på Tynset med etterfølgende befaring. Rapporten gir primært innspill om hvordan man kan løse oppstilling av skolebusser innenfor de tiltenkte arealene i reguleringsplanen. Det gis videre innspill om parkering foran sykehuset og for arealer mellom dagens videregående skole, ungdomsskolen og hallene. Samtidig avsettes det arealer mot nord for uteaktiviteter og på lengre sikt muligens et svømme-/badeanlegg. En alternativ løsning for bussoppstilling nevnes og noe trafikale vurderinger er inkludert. Helhetlige skisser finnes som vedlegg. Det er også vist et eksempel på en bussterminal med beplantning fra Bad Ragaz i Sveits. Når bussene ikke er der fremstår plassen litt hyggeligere enn bare et sted med asfalt og refuger. 2. BUSSOPPSTILLING Det avsatte arealet i forslaget til reguleringsplan egner seg best for en såkalt lamellutforming. Det gjør at bussene har et enveis kjøremønster noe som er en fordel i forhold til trafikksikkerhet. Videre står de med front (skiltkasse) mot området der elever fra barne- og ungdomskolene kommer fra. Det gir god oversikt for de yngste elevene. Elever fra ny videregående skole vil ankomme oppstillingsområdet bakfra, noe som anses ok for elever i denne aldersgruppen så lenge bussene får faste oppstillingsplasser. Det er foreslått en lett vifteformet oppstilling. Det gir noen fordeler og noen ulemper: Bussene kjører relativt rett inn i sine oppstillingsområder, noe som gjør det enkelt for sjåfør å plassere bussens bakhjul helt inntil kantstein. Å legge til rette for at bussene kommer skikkelig inntil kantstein er nødvendig for å oppfylle krav til universell utforming. Relativt stor bredde fremst på refugene gir god plass for ventende elever og mulighet for en viss beplantning eller møblering. Beplantning kan være et virkemiddel til å bryte opp inntrykket av en relativt stor plass med asfalt, kantstein og fortausareal. I ca 23 av døgnets 24 timer vil plassen ikke være i bruk som terminal.
6-(13) SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING Bussene blir stående med god sikt fra førerplass til hovedstrømmen av ankommende elever fra de laveste klassetrinnene. Det gjør det enkelt for elevene å lese skiltkassene og er trafikksikkerhetsmessig gunstig. Samtidig må alle elevene krysse kjøreareal for å komme inn på bussene. Dette er i utgangspunktet ikke en ønsket situasjon. I dette tilfellet er det akseptabelt fordi sjåfør har god oversikt og alle busser kjører samtidig når alle elever er på plass. Faste oppstillingsplasser fordelt på 4 refuger uten forbikjøringsmulighet, gir mindre fleksibilitet for bussene. Universell utforming er en viss utfordring på lamellterminaler fordi man må ha nedsenket kantstein i enden av refugene. Utformingen bør vurderes i lys av om de av elevene som er avhengig av universell utforming uansett blir transportert med spesialkjøretøy og dermed ikke vil benytte terminalen. Skissen antyder at det bør være mulig å få plass til 11 store og 3 mindre busser samtidig også i det tilfellet at man går over til å bruke noen 15m boggivogner. Skissen må bearbeides betydelig i detaljeringsfasen. Blant annet må bredder, lengde på refuger, vinkler for inn- og utkjøring og størrelse på elevenes oppholdsarealer detaljeres. Det er antydet 3m bredde på kjørearealet mellom refugene selv om Statens vegvesen Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg, anbefaler 3,4m. Dette forholdet bør vurderes spesielt. Kantsteinshøyden skal være 18 cm og det anbefales sterkt at sidekantene skal være glattskåret og ikke prikkhogd. Det gjør at fører kan legge bussen høyre hjul helt inntil kantsteinen for å oppnå universell utforming uten å rive opp side-corden på busshjulene. Trafikken i Sykehusveien antas ikke å være større enn at elever fra ny videregående skole kan komme inn på den bakre litt smale (2m) delen av sin refuge. 3. PARKERING FOR SYKEHUSET Sykehuset har behov for inntil 30 flere gjesteplasser. Vårt innspill er at trafikken i Sykehusveien, også etter etablering av arkiver, er såpass beskjeden at man kan tenke seg parkering direkte inn fra vegen uten spesielle avgrensninger. Den kan gjøres et par meter dypere enn normalt, 7m i stedet for 5m for å trekke bilene vekk fra kjørearealet. Dette vil gjøre et begrenset innhugg i sykehusskogen.
SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING 7 (13) 4. PARKERING FOR DE ANDRE AKTIVITETENE. Det er antydet en innkjøring øst for bussoppstillingen. På kortenden av Holmenhallen er det antydet et 10-12m bredt areal for å gi ventende elever som kommer før bussene et romslig areal, 300-600m 2 avhengig av hvordan man måler. Deler av arealet kan beplantes mens de 5-6 meterne nærmest hallen bør ha fast dekke for å gi kjørbar adkomst til hallens store porter. Det gjelder både for daglig drift og i det tilfellet hallen fungerer som avlastningsplass for sykehuset i en eventuell krisesituasjon. Det er ikke tatt stilling til hvor innkjøring skal være til dette arealet. Innkjøring til hovedparkeringen er trukket såpass langt vestover at det er mulig å ta opp høydeforskjellen mellom nivået foran eksisterende videregående skole og nedre plass. På skissen er det vist ca 80 parkeringsplasser. Det er antydet mulig utvidelse hvis det viser seg nødvendig. Det er satt av 5m mellom hovedrekkene til snøopplag og for å oppta høydeforskjeller. Bredden mot Holmenhallen er ca 15m, noe som gir god plass for både snø og elever som skal til bussene. Parkering til TIF og næring i hallene og mellombygget bør skje på hovedplassen, med mulighet for varelevering inn fra p-plassen. Når dagens videregående skole fraflyttes og paviljongene fjernes er det i tillegg antydet ca 30 p- plasser i tilknytning til bygningen. Dette kan bortimot dobles ved å utnytte plassen inn mot de midtre deler av bygningen og arealet sør for oppkjøringen.
8-(13) SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING 5. NY RUNDKJØRING I NYTT KRYSS MED SYKEHUSVEIEN. Vi har ikke detaljert kunnskap om de forventede trafikkmengdene i det nye krysset. Årsdøgntrafikken i Rv 30 er i følge vegdatabanken ca 3000. Det er ikke urimelig å anta at det selv med nye arkiv vil være såpass begrensede trafikkmengder at man kan vurdere en enklere utforming av krysset enn en rundkjøring med ytre diameter 34-35m. En minirundkjøring med helt overkjørbar sentraløy vil regulere vikeplikten i krysset på samme måte som en stor rundkjøring. Bildet viser en slik løsning i Sandvika i Bærum. Det er busstrafikk i alle kryssarmer, i overkant av 30 bussbevegelser pr normal-time og noe mer i rushtiden.15m boggibusser svingertil/kommer fra høyre. Årsdøgntrafikken i de tre armene varierer fra 6000 (armen der fotografen står) til 8000 i motsatt arm. Rundkjøringen i Rv 30 vil ha en betydelig lavere årsdøgntrafikk. 6. ALTERNATIV PLASSERING AV SKOLEBUSSENE. I løpet av befaringen ble det luftet en bruk av dagens terminalområde ved stasjonen som felles påstigningsplass for alle passasjerer også skoleelever. Avstanden fra barne- og ungdomsskolen er ikke lenger enn at det ikke er noen hindring. Avstanden fra ny videregående blir noe lenger, ca 7-10 min gange. Elevene må krysse Rv 30 med en ÅDT på i ca 3000. Det kan vanligvis gjøres trygt i plan, med et tydelig markert og opphøyet gangfelt med hastighet nedskiltet til 30 km/t. Det bør sannsynligvis trekkes litt vestover i forhold til dagens kryssing for å lande bedre på nordsiden. Det største ankepunktet mot at alle bruker den eksisterende terminalen er kanskje at oppstillingsplassen på langt nær har tilstrekkelig areal for 11+3 busser. Løsningen krever med andre ord en forlenging av terminalområdet sørvestover.
SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING 9 (13) VEDLEGG SKISSER [Tekst] Ramboll
10 (13) SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING
SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING 11 (13) Ramboll
12 (13) SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING
SKISSEMESSIGE INNSPILL, BUSSER OG PARKERING 13 (13) Bad Ragaz med busser Bad Ragaz uten busser Ramboll