Ringerike sett utenfra Muligheter og strategier for befolknings- og næringsutvikling Samfunnsøkonom Erik Holmelin Agenda Kaupang AS
Befolkningsutvikling på Ringerike Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring 1988 1993 1998 2003 2008 1988 1988 1993 1998 2003 2008 2013 1993 1998 2003 2008 2013 2013 0605 Ringerike 26974 27374 27664 28055 28523 29400 0,3 % 0,2 % 0,3 % 0,3 % 0,6 % 0,4 % 0612 Hole 4342 4573 4787 5100 5622 6463 1,1 % 0,9 % 1,3 % 2,0 % 3,0 % 2,0 % 0532 Jevnaker 5757 5856 5983 6299 6256 6444 0,3 % 0,4 % 1,1 % -0,1 % 0,6 % 0,5 % Regionen 37073 37803 38434 39454 40401 42307 0,4 % 0,3 % 0,5 % 0,5 % 0,9 % 0,6 % Det er ingen krise; alle tre kommunene har hatt vekst i befolkningen Særlig gjelder dette Hole, som de siste 25 år har vokst med 2 % pr år, og langt over dette de siste årene! Ringerike og Jevnaker vokser også noe, men skulle gjerne hatt større vekst for å kunne holde en god alderssammensetning i befolkningen En vekst på rundt 1 % pr år i disse kommunene hadde vært ønskelig Hva skal til for å skape en vekst på 1 % pr år?
Befolkningsprognose SSB alt MMMM Bygger på tall 1.1. 2012. Tatt hensyn til feil første året Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring 2013 2018 2023 2028 2033 2013 2013 2018 2023 2028 2033 2038 2018 2023 2028 2033 2038 2038 0605 Ringerike 29400 30845 32192 33360 34255 34921 1,0 % 0,9 % 0,7 % 0,5 % 0,4 % 0,8 % 0612 Hole 6463 7391 8283 9115 9865 10545 2,9 % 2,4 % 2,0 % 1,6 % 1,4 % 2,5 % 0532 Jevnaker 6444 6899 7353 7776 8155 8479 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 1,3 % Regionen 42307 45135 47828 50251 52275 53945 1,3 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 1,1 % SSBs befolkningsframskriving viser for regionen samlet en vekst på vel 1 % de første årene, men fallende utover i tid Særlig Ringerike forventes å ha en svak befolkningsvekst framover Situasjonen ventes å være bedre på Jevnaker og særlig i Hole To forhold kan bedre denne situasjonen: Lokal næringsutvikling og regionforstørring
Andel personer over 16 år etter utdanningsnivå (Prosent) Utdanningsnivå i dag 120 2012 100 80 60 40 20 0 0605 Ringerike 0612 Hole 0532 Jevnaker 06 Buskerud Landsgjennomsnittet Universitets- og høgskolenivå lang 4,5 8,8 2,7 5,8 7,7 Universitets- og høgskolenivå kort 18,8 24,7 17 20,7 22,1 Videregående skole-nivå 44,3 43,8 46 43,3 42 Grunnskolenivå 32,3 22,6 34,3 30,1 28,2 Regionen har store forskjeller i utdanningsnivå: Hole ligger over landsgjennomsnittet, Ringerike og særlig Jevnaker langt under
Andel personer over 16 år etter utdanningsnivå (Prosent) Høyere utdanning i dag 40 2012 35 30 25 20 15 10 5 0 0605 Ringerike 0612 Hole 0532 Jevnaker 06 Buskerud Landsgjennomsnit tet Universitets- og høgskolenivå lang 4,5 8,8 2,7 5,8 7,7 Universitets- og høgskolenivå kort 18,8 24,7 17 20,7 22,1 Hole ligger langt over landsgjennomsnittet mht. høyere utdanning Ringerike og særlig Jevnaker ligger svært lavt
Tettsteder og senterstruktur Hønefoss er by og regionsenter på Ringerike, med nær 15 000 innbyggere i tettstedet Men dette er bare halvparten av kommunens befolkning. Resten bor utenfor byen, enten spredt, eller i tettsteder som Vang, Tyristrand, Sokna og Hallingby De største tettstedene utenfor Hønefoss er Jevnaker, med 4 440 innbyggere, Vang med 2 070 og Steinsåsen med 1 670, men også Tyristrand, Hallingby og Sundvollen er store tettsteder med vel 800 innbyggere hver. For byutviklingen i Hønefoss er dette spredte bosettingsmønsteret lite heldig. En konsentrasjon av boligbyggingen mot Hønefoss og utvikling av byens bostedskvaliteter hadde vært ønskelig
Sysselsetting i Ringeriksregionen Endring fra 2008 til 2012 Regionen Sysselsatte personer, etter bosted Sysselsatte personer, etter arbeidssted Næringsfordeling etter arbeidsted Netto innpendling 2008 2012 Endring 2008 2012 Endring 2008 2012 Endring 2008 2012 Endring 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 526 541 15 512 557 45 2,8 % 3,1 % 0,3 % -14 16 30 05-09 Bergverksdrift og utvinning 106 122 16 52 46-6 0,3 % 0,3 % 0,0 % -54-76 -22 10-33 Industri 2880 2171-709 2902 2028-874 15,6 % 11,2 % -4,4 % 22-143 -165 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 160 217 57 130 179 49 0,7 % 1,0 % 0,3 % -30-38 -8 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1800 1937 137 1426 1540 114 7,7 % 8,5 % 0,9 % -374-397 -23 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 3421 3303-118 2763 2651-112 14,9 % 14,7 % -0,2 % -658-652 6 49-53 Transport og lagring 956 905-51 631 583-48 3,4 % 3,2 % -0,2 % -325-322 3 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 687 712 25 653 674 21 3,5 % 3,7 % 0,2 % -34-38 -4 58-63 Informasjon og kommunikasjon 472 466-6 166 162-4 0,9 % 0,9 % 0,0 % -306-304 2 64-66 Finansiering og forsikring 319 298-21 208 189-19 1,1 % 1,0 % -0,1 % -111-109 2 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1364 1514 150 1253 1321 68 6,7 % 7,3 % 0,6 % -111-193 -82 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 926 998 72 807 771-36 4,3 % 4,3 % -0,1 % -119-227 -108 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 1102 1265 163 941 1109 168 5,1 % 6,1 % 1,1 % -161-156 5 85 Undervisning 1428 1475 47 1333 1374 41 7,2 % 7,6 % 0,4 % -95-101 -6 86-88 Helse- og sosialtjenester 4475 4593 118 4208 4220 12 22,6 % 23,4 % 0,7 % -267-373 -106 90-99 Personlig tjenesteyting 644 659 15 526 558 32 2,8 % 3,1 % 0,3 % -118-101 17 00 Uoppgitt 91 120 29 92 107 15 0,5 % 0,6 % 0,1 % 1-13 -14 Totalt 21357 21296-61 18603 18069-534 100,0 % 100,0 % 0,0 % -2754-3227 -473 Regionen har vel 18 000 arbeidsplasser til 21 300 yrkesaktive, og et stort og økende underskudd på arbeidsplasser Særlig industrisysselsettingen har gått kraftig ned i perioden
Endring i sysselsetting fordelt på kommune Hvor i regionen er endringen kommet. Endring fra 2008 til 2012 Sysselsatte personer, etter bosted 0532 Jevnak er 0605 Ringeri ke 0612 Hole Region en 0532 Jevnak er Sysselsatte personer, etter arbeidssted 0605 Ringeri ke 0612 Hole Region en 0532 Jevnak er Netto innpendling 0605 Ringeri ke 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 4-4 15 15 0 23 22 45-4 27 7 30 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1 6 9 16 0-6 0-6 -1-12 -9-22 10-33 Industri -120-540 -49-709 -141-752 19-874 -21-212 68-165 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 11 41 5 57 7 43-1 49-4 2-6 -8 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 38 87 12 137 7 93 14 114-31 6 2-23 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner -2-69 -47-118 -11-85 -16-112 -9-16 31 6 49-53 Transport og lagring -3-50 2-51 -22-26 0-48 -19 24-2 3 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 5 23-3 25 25-4 0 21 20-27 3-4 58-63 Informasjon og kommunikasjon -6-7 7-6 3-5 -2-4 9 2-9 2 64-66 Finansiering og forsikring -1-21 1-21 -12-11 4-19 -11 10 3 2 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 35 80 35 150 35 32 1 68 0-48 -34-82 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 20 4 48 72 8-67 23-36 -12-71 -25-108 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 33 118 12 163 28 116 24 168-5 -2 12 5 85 Undervisning 23 0 24 47 16-8 33 41-7 -8 9-6 86-88 Helse- og sosialtjenester 10 60 48 118 5-89 96 12-5 -149 48-106 90-99 Personlig tjenesteyting 1 8 6 15 8 8 16 32 7 0 10 17 00 Uoppgitt 2 26 1 29 0 23-8 15-2 -3-9 -14 Totalt 51-238 126-61 -44-715 225-534 -95-477 99-473 Mesteparten av sysselsettingsnedgangen har kommet i Ringerike. Hole har hatt sysselsettingsvekst i perioden Nedgangen har særlig skjedd i industri, men også i varehandel 0612 Hole Region en
De største bedriftene på Ringerike 2 0 1 1 (kroner i tusen) Verdiskapning Omsetning 1 SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND BANKVIRKSOMHET 278 862 390 499 2 SMURFIT KAPPA NORPAPP AS PRODUKSJON AV BØLGEPAPP OG EMBALLASJE 128 136 441 023 3 ANDRITZ HYDRO AS PRODUKSJON AV MOTORER OG TURBINER 126 340 354 338 4 PM RETAIL AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR 114 791 285 333 5 AS HADELAND GLASSVERK PRODUKSJON AV EMBALLASJE 92 325 187 304 6 COOP ØSTAFJELLS SA BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG 88 270 690 678 7 RINGERIKS-KRAFT PRODUKSJON AS PRODUKSJON AV ELEKTRISITET FRA VANNKRAFT 77 769 110 531 8 TRONRUD ENGINEERING AS PRODUKSJON AV SPESIALMASKINER 61 500 137 052 9 VIKEN SKOG SA ENGROSHANDEL MED TØMMER 56 698 1 387 118 10 LEIV VIDAR AS PRODUKSJON AV KJØTT- OG FJØRFEVARER 54 740 221 182 11 MOELVEN SOKNABRUKET AS SAGING, HØVLING OG IMPREGNERING AV TRE 51 211 297 128 12 HUHTAMAKI NORWAY AS PRODUKSJON AV VARER AV PAPIR OG PAPP 50 936 177 720 13 THE FIELD GROUP MANAGEMENT AS UTLEIE AV ARBEIDSKRAFT 50 381 64 307 14 TRONRUD BYGG AS OPPFØRING AV BYGNINGER 49 641 225 508 15 RINGERIKS-KRAFT SERVICE AS BYGGING AV ANLEGG FOR ELEKTRISITET OG TELEKOM 47 245 86 680 16 NOR-REG SYSTEMS AS PRODUKSJON AV MASKINER OG UTSTYR 41 660 95 985 17 TRONRUD ENTREPRENØR AS OPPFØRING AV BYGNINGER 41 313 204 335 18 EIENDOMSMEGLEREN RINGERIKE HADELAND AS EIENDOMSMEGLING 40 940 61 802 19 SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET RELIGIØSE ORGANISASJONER 40 428 52 875 20 AS RINGERIKES BLAD UTGIVELSE AV AVISER 40 274 77 702 Omsetningsmessig dominerer engrosbedriftene Viken Skog og COOP Sparebank 1 har klart størst verdiskapning Ellers har regionen fortsatt mange store industri- og BA-bedrifter
Bosted Pendling på Ringerike 2012 Sysselsatte 16-74 år 4 kvartal 2012 0605 0612 0532 Regionen Gran og Lunner Arbeidssted Oppland for øvrig Krødsh erad og Modum Dramm ensregi onen Busker ud for øvrig Oslo, Asker og Bærum Andre Totalt 0605 Ringerik e Regionen 0605 Ringerike 10189 754 406 11349 126 82 272 372 100 1870 600 14771 74 % 63 % 0612 Hole 855 1028 35 1918 13 6 21 74 7 1088 160 3287 6 % 11 % 0532 Jevnaker 899 49 1366 2314 307 46 12 39 10 321 189 3238 7 % 13 % Regionen 11943 1831 1807 15581 446 134 305 485 117 3279 949 21296 86 % 86 % Gran og Lunner 325 19 228 572 2 % 3 % Oppland for øvrig 124 17 33 174 1 % 1 % Krødsherad og Modum 322 17 4 343 2 % 2 % Drammensregionen 200 21 7 228 1 % 1 % Buskerud for øvrig 111 4 4 119 1 % 1 % Oslo, Asker og Bærum 426 91 50 567 3 % 3 % Andre 357 172 91 620 3 % 3 % Totalt 13808 2081 2174 18063 100 % 100 % 0605 Ringerike 69 % 5 % 3 % 77 % 1 % 1 % 2 % 3 % 1 % 13 % 4 % 100 % Regionen 56 % 9 % 8 % 73 % 2 % 1 % 1 % 2 % 1 % 15 % 4 % 100 % Internt i regionen er det tett sammenheng mellom Ringerike og Hole og Ringerike og Jevnaker, men betydelig mindre mellom Jevnaker og Hole Eksternt dominerer pendling mot Oslo, Asker og Bærum, særlig for Hole og Ringerike
Regionale bolig- og arbeidsmarkeder Ringerike har fortsatt sitt eget regionale bolig og arbeidsmarked, sentrert rundt Hønefoss Men møter en arm av Oslo-områdets bolig og arbeidsmarked omtrent ved Røyse/Steinsåsen Store deler av Hole er derfor i dag mer tilknyttet Oslo-området enn resten av Ringerike, og har en boligstyrt utvikling
Infrastrukturutbygging er avgjørende Ringerike har i dag fortsatt i hovedsak sitt eget bolig og arbeidsmarked, men planlagt infrastrukturutbygging vil gi regionforstørring Utbygging av E16 mot Bærum og Oslo, gjør at større deler av regionen kommer innenfor Oslo-områdets bolig og arbeidsmarked, og får en boligstyrt befolkningsutvikling Ringeriksbanen fra Sandvika som planlegges utbygd etter 2018, vil dramatisk redusere reisetiden mot Oslo-området og gi større vekst i befolkningen rundt Hønefoss Det er store regionale endringer på gang, men det vil ta opp mot ti år å realisere planene Hva skal Ringerike gjøre i mellomtiden?
Hva skjer næringsmessig framover? Trendmessig viser næringsutviklingen klare trekk: Landbrukssysselsettingen vil i beste fall holde seg på dagens nivå, selv i et kjerneområde som Ringerike Industrisysselsettingen vil trolig fortsette å falle som følge av økt nærhet til Oslo-området. Gjenværende produksjon vil robotiseres og få et høyere teknologinivå og tjenesteinnhold Varehandel og offentlig tjenesteyting vokser i takt med befolkningsveksten Nye arbeidsplasser må ellers hentes i statlig virksomhet og i forretningsmessig og privat tjenesteyting Kompetansesamfunnet er på vei til Ringerike!
Fra ansatt til entreprenør Mange gamle industrisamfunn som Ringerike sliter i dag med rask nedbygging av industriarbeidsplasser og liten vekst i øvrig næringsliv De fleste har det samme problemet; folk har alltid vært ansatt, gjerne i store industribedrifter. De har ingen tradisjon for å se muligheter og etablere egen virksomhet Dessuten oppfordrer ikke samfunnet til gründer-virksomhet og entreprenørskap. Snarere tvert imot! Her må det skje en holdningsendring. Entreprenørskap må bli populært. Det må være lov å prøve!
Noen tunge samfunnstrender Norge, herunder også Ringerike, er på vei inn i kompetansesamfunnet. Der gjelder nye lokaliseringsfaktorer for mennesker: Jakten på det gode bosted blir helt sentral Økt reisevillighet gir et stort arbeidsmarked Jakten på næringskompetanse blir viktig både for bedriftene og kommunen Utviklingspregede bedrifter flytter dit den attraktive næringskompetansen velger å bo
Jakten på det gode bosted Økt velstand og økt utdannelsesnivå i samfunnet gir større mobilitet og økte muligheter og større bevissthet for valg av bosted Særlig gjelder dette hos jentene, de er de som bestemmer bostedet! Kommuner med trygge oppvekstmiljøer og et attraktivt boligtilbud vinner kampen om befolkningsveksten Befolkningsveksten gir samtidig en raskt økende kompetansetetthet, og blir en ny drivkraft i kommunens næringsutvikling. Hva kan Rauma gjøre for å bli et godt bosted?
Attraktivitetsfaktorer som bosted Det gode bosted karakteriseres ved: En akseptabel arbeidsreise, og først når det er i orden: Attraktive, sentrumsnære boligtomter Greie naboer og et godt sosialt nettverk Godt utbygget sosial service i lokalmiljøet, 5 min regionen Gode oppvekstvilkår for barn i trygge omgivelser Gode miljøkvaliteter God tilgang på fritidsaktiviteter, rekreasjonstilbud Et godt utviklet kommunesenter med bykvaliteter og et godt lokalt kulturtilbud Kommuner som kan tilby dette vinner kampen om den kompetanserike arbeidskraften
Reisevillighet I 1955 var gjennomsnittlig daglig reiseavstand mellom hjem og arbeid 1,5 km. Folk syklet på arbeid I 1988 hadde gjennomsnittlig daglig reiseavstand økt til 31 km. Folk hadde fått bil. I 2010 var gjennomsnittlig daglig reiseavstand rundt 45 km Jo høyere utdanningsnivå en arbeidstaker har, desto mer spesialisert arbeid ønsker han, og desto lenger er han villig til å reise
Kampen om næringskompetansen Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby. Særlig mangler ingeniører Næringskompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene og kommunene Næringskompetansen søker mot det gode bosted og fellesskap med likesinnede mennesker Kompetansekrevende bedrifter tenderer mot å flytte etter, dit næringskompetansen velger å bo Attraktive bostedskommuner vinner på alle fronter. Hva kan Ringerike gjøre med dette?
Image; kompetansesamfunnets mantra Kompetansesamfunnets folk velger sitt bosted Steder med en utviklingspreget og utviklingsrettet image vinner kampen om kompetansen En slik image skapes gjennom: Suksess med befolknings og næringslivsvekst Gode bostedskvaliteter og kommunal service Kulturelle vannhull og møteplasser Urbane bykvaliteter Aktiv markedsføring, profilering, kulturarrangementer Det gjelder å skape et utviklingspreget image!
Og hva skal så Ringerike gjøre med dette? Bør Ringerike henge seg enda mer på Oslo-området, og satse på tilflytting og utvikling av bostedskvaliteter? Eller bør regionen de første årene satse på egen næringsutvikling, og utvikle nye markeder og entreprenørskap? Hva skal man i så fall satse på: Kan man få noe ut av treklyngen og treforedlingskompetansen? Kan knoppskyting fra eksisterende bedrifter gi nye produkter? Kan samarbeid med høgskolen gi nye muligheter? Er det muligheter i et raskt økende petroleumsmarked? Eller er det andre områder en bør satse på Og hvordan kan man forberede seg på kompetansesamfunnet? Dette er tema for denne utviklingsstudien