DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3502-1 Dato: 22.04.15 KRAV OM HØYERE LÆRERTETTHET I DRAMMENSSKOLEN â INNSTILLING TILBYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune ønsker ikke å innføre norm for lærertetthet. á Osmund Kaldheim rådmann Jan Sivert Jøsendal utdanningsdirektør
â KRAV OM HØYERE LÆRERTETTHET I DRAMMENSSKOLEN Hensikten med saken Nettportalen minsak.no er opprettet av kommunal- og fornyelsesdepartementet. Denne nettportalen gjør det mulig for alle å foreslå saker og samle underskrifter til kommunen. For å få fremmet en sak for bystyret må det samles inn underskrifter fra to prosent av innbyggerne, alternativt 300 personer i kommunen. Alle kan foreslå saker i egen kommune eller fylkeskommune, og det er ikke noe krav til alder eller om man har stemmerett. Drammen kommune har mottatt en sak fra Nasjonal kampanje for flere lærere per elev. Nasjonal kampanje for flere lærere består av en gruppe lærere som arbeider for en minstenorm for lærertetthet. Målsettingen deres er å få alle landets kommuner og fylkeskommuner til å behandle et forslag om et maksimalt an elever per klasse fra og med skoleåret 2016/17. Kampanjen har samlet 312 underskrifter i Drammen og hensikten med denne saken er å få den behandlet og avklart i bystyret. Saksutredning Nasjonal kampanje for flere lærere oversendte følgende anmodning til Drammen kommune 05.01.2015: Høyere lærertetthet i Drammensskolen Hei! Vi ønsker at Drammen kommune skal innføre krav til hvor mange elever det skal være pr lærer i hver eneste time. Innbyggerne i Drammen kommune ønsker at alle barn skal ha en god oppvekst, like muligheter og gode vilkår for å bli sett og fulgt opp av sine lærere. Forskning innenfor flere områder har vist at elever som får undervisning i mindre grupper gjøre det bedre på skolen og senere i livet. Vi ønsker at skolen i Drammen kommune må ta mål av seg å levere den beste utdanningen som mulig for våre barn, og dette gjøres ved å innføre et krav til lærertetthet i alle undervisningssituasjoner i Drammen kommune. Vi ber derfor byrådet om å vedta følgende: Fra skoleåret 2016/2017 innføres det krav til hvor mange elever det kan være pr lærer i timene i Drammen kommune Følgende er krav til maksimalt an elever pr lærer, under undervisning, fra og med skoleåret 2016/2017: 1-4. trinn: 18 elever pr lærer 5-7. trinn: 20 elever pr lærer 8-10. trinn 22 elever pr lærer Med hilsen Nasjonal kampanje for flere lærere pr. elev Dette kravet er identisk med forslaget om innføring av nasjonale bestemmelser om lærertetthet i grunnskolen som Kunnskapsdepartementet sendte på høringen høsten 2011. Høringsutkastet ble behandlet i bystyret sak 109/2011 den 13.12.2011. Bystyret fattet den gang følgende vedtak: Drammen kommune støtter ikke forslaget om å innføre en norm om beregnet lærertetthet.
Opplæringsloven har i dag ingen krav til bemanning i klassene eller klassestørrelse, men har bestemmelser om organisering av elevene og krav om tilpasset opplæring. 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje være større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Dette innebærer at skolen må ha de lærerresursene som skal til for at undervisningen kan bli pedagogisk forsvarlig. Hva som er pedagogisk forsvarlig må vurderes ut fra om elevene kan få tilstrekkelig tilpasset opplæring ut fra evner og forutsetninger (jf. opplæringsloven 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats) og således tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Visjonen for Drammensskolen er: Norges beste skole en skole der hver elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Å løfte elevene til et høyere nivå enn det levekår og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi, er et av målene. Lærernes kompetanse og profesjonelle repertoar er viktig for elevenes læringsresultater, men det er ikke noen presis kunnskap eller forskning som sier at nasjonale bestemmelser om lærertetthet er et egnet virkemiddel for å øke læringsresultatene i skolen. Anerkjent internasjonal forskning, (Hattie m.fl), tyder derimot på at økt lærertetthet isolert sett er et lite treffsikkert tiltak for å øke elevenes læringsresultater. Drammen kommune ønsker skoler som arbeider kunnskapsbasert og målrettet for bedre læringsresultater. For å lykkes må det være et godt samsvar mellom lokale utfordringer og lokale tiltak for kontinuerlig forbedring. Det er kommunene som er ansvarlige for kvaliteten i grunnskolen, og da er det viktig at handlingsrommet for styring og ledelse er reelt. En norm for lærertetthet vil innsnevre dette viktige handlingsrommet. Det er ingen uenighet om at lærerne er avgjørende for å utvikle kvaliteten i skolen. Men det handler først og fremst om lærernes profesjonelle håndverk, og skoleledernes oppfølging av lærernes prestasjoner, ikke om det er 18 eller 20 elever pr. lærer. Økonomiske og administrative konsekvenser Gruppestørrelsen, i denne sammenheng, er ment å si noe om hvor mange elever som til enhver tid er sammen med en lærer og er basert på opplysninger om elevtimer og lærertimer. Lærertimene består av ordinære undervisningstimer, dvs at timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring ikke er med. Elever som mottar spesialundervising og/ eller særskilt norskopplæring får ofte opplæring alene eller i egne grupper. En beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse med utgangspunkt kun i ordinære timer, vil i svært ulik grad speile den opplevde situasjonen i skolen. Hvor sant et for gjennomsnittlig gruppestørrelse blir på den enkelte skole, er derfor helt avhengig av hvordan skolen har disponert sine ressurser. En skole med mange minoritetsspråklige elever og en avdeling for
elever med spesielle behov, vil få et høyere gjennomsnittlig elev i hver gruppe enn en skole hvor man ikke har dette. Disse vil få tilført ressurser. Skoler som klarer å gi de aller fleste elevene en tilpasset opplæring, slik at de bruker lite ressurser til spesialundervisning, vil få mindre grupper og blir dermed straffet for det. Tabellene under viser de reelle ene for trinnene, og hvor mange årstimer som må tilføres for å oppnå henholdsvis gruppestørrelser på 18, 20 og 22 elever på de ulike hovedtrinnene. Timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring er ikke medregnet. 1. - 4.trinn Nåværende Nytt normforslag Behov timer Kostnad Årstimer 2 848 2 848 An elever 3 197 3 197 Elevtimer 9 105 056 9 105 056 Lærertimer ordinær undervisning 107 847 126 550 18 703 12 388 867 Gruppestørrelse 21,1 18,0 Tilsvarer ca 19 stillinger 5. - 7. trinn Nåværende Nytt normforslag Behov timer Kostnad Årstimer 2 243 2 243 An elever 2 315 2 315 Elevtimer 5 192 545 5 192 545 Lærertimer ordinær undervisning 80 159 86 500 6 341 4 200 278 Gruppestørrelse 21,6 20,0 Tilsvarer ca 6,5 stillinger 8. - 10. trinn Nåværende Nytt normforslag Behov timer Kostnad Årstimer 2 622 2 622 An elever 2 287 2 287 Elevtimer 5 996 514 5 996 514 Lærertimer ordinær undervisning 87 517 91 000 3 483 2 584 386 Gruppestørrelse 22,8 22,0 Tilsvarer ca 4 stillinger Med å opprettholde dagens nivå på spesialundervisning og særskilt norskopplæring, må det tilføres Drammeskolen ca 19,2 millioner kroner om man skal oppnå gruppestørrelser som omtalt. Alternativt må spesialundervisning og særskilt norskopplæring reduseres tilsvarende. Rådmannens vurdering Innføring av pedagognormering vil være tilslørende for skolens egentlige hovedutfordring: Å få mer kvalitet ut av de ressursene som allerede brukes i skolen. En bestemmelse om lærertetthet er også en sterk inngripen i kommunens ansvar for best mulig utnyttelse av læringsressursene. En modell der ressursene bindes på skolenivå, vil innebære store utfordringer med hensyn til å videreføre og etablere kriteriebaserte ressurstildelingssystemer til skolene. Den vil i realiteten legge opp til en stykkprisfinansiering hvor ressurser for å oppfylle kravet om beregnet gruppestørrelse, vil være det essensielle ikke elevenes læringsmiljø og - utbytte.
Rådmannen vil fraråde å innføre en kostbar norm som binder opp kommunens handlingsrom, og som ikke finner faglig støtte i internasjonal forskning. Vedlegg: Forslaget og 312 underskrifter á