Lovregulering av lærertetthet

Transkript

1 Lovregulering av lærertetthet Nasjonale standarder Hanne Hansson S<# #>

2 Opplæringsloven 8-2 Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Stortingets vedtak ved forfall av klassedelingsreglene Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildelig også etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet Hanne Hansson 2011 s2

3 Hvordan oppstod gruppe 2 For å kunne føre tilsyn med at skolene ikke brøt Stortingets forutsetninger, ble det etablert en ny indikator, nemlig gjennomsnittlig gruppestørrelse Hanne Hansson 2011 s3

4 GSI tall Gruppestørrelse 1 og 2 Gruppestørrelse = det totale antallet elevtimer/ det totale antallet lærertimer. Gruppestørrelse 1 er inkludert timer til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk. Gruppestørrelse 2 er kun ordinær undervisning, og timer til spesialundervisning ( 5) og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med Hanne Hansson 2011 s4

5 Nåværende norm for lærertetthet De bestemmer at alle skoler skal ha en lærerdekning, altså en lærerressurs, som tilsvarer én lærer i hver undervisningstime i grupper som maksimalt tilsvarer de tidligere klassedelingsreglene. Problemet med denne regelen er at den fastsetter et minstenivå på lærertettheten som ligger mellom 20 og 30 % lavere enn gjennomsnittlig lærerdekning for hele landet. Derfor har heller ikke utdanningsdirektørene i sine kontroller funnet skoler som ikke tilfredsstiller dette kravet Hanne Hansson 2011 s5

6 fylkesinfo 27/2011 Sitat fra fylkesinfo 27/2011 Utdanningsforbundet har jobbet i mange år for å få på plass den type regler som nå er foreslått. Vi har hele tiden ment at minstenivået skal fastsettes for skolenivået. Merk at i Soria Moria II har regjeringen også forpliktet seg på regler for skolenivået selv om høringsdokumentet nå også ber om synspunkter på om regler bare skal fastsettes for kommunenivået Hanne Hansson 2011 s6

7 fylkesinfo 27/2011 I vårt arbeid har vi lagt til grunn at det ikke er realistisk å få gjennomslag for både regler som sikrer en minste lærertetthet som gjennomsnitt på den enkelte skole, og regler som fastsetter maksimalt elevtall i den enkelte elevgruppe. Vi har altså vurdert at regler om minste gjennomsnittlige lærertetthet er viktigst Hanne Hansson 2011 s7

8 Som en norm for ressursangivelse kan lærertetthetsbegrepet knyttes til gjennomsnittstall for en skole, eller for en undervisningsgruppe. Med en lærertetthetsnorm knyttet til elevtall i den enkelte undervisningsgruppe, er vi svært nær de tidligere klassedelingsreglene i Opplæringsloven Hanne Hansson 2011 s8

9 fylkesinfo 27/2011 Hovedproblemet er ikke et alt for lavt gjennomsnittlig nivå på lærertettheten men alt for store forskjeller i lærertetthet mellom skoler Hanne Hansson 2011 s9

10 Nasjonale bestemmelser for lærertetthet Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om lovregulering av nasjonale bestemmelser om lærertetthet i grunnskolen. Høringsdokumentet foreslår to hovedmodeller for lovregulering og tre ulike minstenivå for lærertetthet. Valget mellom hovedmodeller gjelder om minstenivået skal defineres på kommunenivå eller på skolenivå Hanne Hansson 2011 s10

11 For skolenivå er gruppemodellene i gruppestørrelse 2: , (Gj 18,3) For kommunenivå i gruppestørrelse 2: , , (Gj 18,3) Hanne Hansson 2011 s11

12 Gruppestørrelse 2 i GSI Når Gruppestørrelse 2 er lagt til grunn, handler det om at behovet for ressurser til spesialundervisning og særskilt språkopplæring vil variere for mye mellom skoler til at dette kan legges inn i en standardisert minsteressurs. Disse ressursene er dessuten knyttet til særskilte individuelle rettigheter som er regulert i lovverket Hanne Hansson 2011 s12

13 Klassestørrelse Fylkesstyret tror lærere flest tenker antall elever i en klasse som faktisk gruppe når de tenker sentral norm for lærertetthet. Det framlagte forslaget tar ikke opp denne problemstillingen overhodet. Sitat fra statssekretær Utdanningsdepartementet:Lisbeth Rugtvedt vi må være ærlige på hva forslaget til lovregulering av lærertetthet er og ikke er. Fylkestyret ser at det er enda viktigere å være tydelige på hva det er og ikke er Hanne Hansson 2011 s13

14 Gruppestørrelse 2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse sier lite om klassestørrelser, elevenes daglige læringssituasjon og lærernes undervisningssituasjon ved den enkelte skole. Mål for gjennomsnittlig gruppestørrelse er lite egnet som middel for å måle og sikre kvalitet i skolen Hanne Hansson 2011 s14

15 Hanne Hansson 2011 s15

16 Eksempel fra Lillesand Brentemoen skole. De fleste klassene er på 25 elever. Gjennomsnittlig gruppetall for skolen i gruppe 2: 14,0. Tingsaker skole (barneskole).gruppetall for skolen i gruppe 2: 16,0. Borkedalen skole. 17,6 Høvåg skole (1-10 skole) 14,2 Lillesand ungdomskole har stappfulle trinn men gruppetallene i gruppe 2 er 20,0 Privat Montessori Hanne Hansson 2011 s16

17 Tingsaker skole (barneskole). 1. trinn 22 elever. 2.trinn 29 elever, 3.trinn 25elever, 4.trinn 27elever, 5.trinn 27elever, 6.trinn 32elever, 7.trinn 30 elever. Gjennomsnittlig gruppetall for skolen gruppe 2 er 16, Hanne Hansson 2011 s17

18 Arendal gruppe 2 n.udir.no/ Hanne Hansson 2011 s18

19 Grimstad gruppe Hanne Hansson 2011 s19

20 Eksempler fra Aust-Agder Eksempler på skoler/lærertetthet Risør Ungdomsskole har gruppestørrelse på 17, men klasser er fylt opp med elever. Skolen har aldri hatt mindre lærertetthet og ligger nå høyt blant kommunene i samme kommunegruppe. Som en tommelfingerregel kan man bruke en reell størrelse på undervisningsgruppene som ligger 50-60% over målt gruppestørrelse (gr.2), - og det er interessant Hanne Hansson 2011 s20

21 Sogn og fjordane I samband med kurs for ATV før helga tok eg ein gjennomgang på gruppestorleik 2 her i fylket. Kommunane har eit snitt rundt og ingen har over 18. Berre to reine ungdomsskular ligg over 20, så her vert det absolutt ingen som kjem styrka ut Hanne Hansson 2011 s21

22 Bergen (Bergens Tidende) Hanne Hansson 2011 s22

23 Bergen Det dyreste og mest omfattende forslaget vil bety nesten 2800 nye lærere i Norge. I så fall kommer 159 av disse i Bergen. Det hilser leder i Utdanningsforbundet Bergen, Grete Ingebrigtsen, velkommen Hanne Hansson 2011 s23

24 Skrivebordsforslag (?) Skrivebordsforslag På Alvøen skole er rektor Eva Grimstad redd forslagene skaper forventninger som ikke blir oppfylt. - Hvis foreldre og lærere nå tror at det vil bli færre elever i klassene, for så å bli skuffet, vil det bli mer misnøye. Skal snakk om økt lærertetthet bety noe, må det synes i klasserommene, også her, sier hun og får støtte av Kristin Hermansen Hanne Hansson 2011 s24

25 Skolen må vurdere Holst understreker at det ikke er snakk om å regulere hvor store klasser skolene skal ha. - Man kan få inntrykk av at dette skal regulere gruppestørrelsen i undervisningen, men det skal det ikke. Dette er en bestemmelse som sier noe om minimum antall lærere skolen skal disponere til undervisningsarbeid. Skolen må selv vurdere hva som gir best forhold for elevene, sier hun til avisen Hanne Hansson 2011 s25

26 Regjeringen har ikke tatt med noen forholdsvis sikring av kontaktlærer/elev. (Det ville styrket forslaget.) Det betyr at for de få kommunene som regjeringens forslag slår ut i sikring av større lærertetthet i gruppe 2 kan dekkes inn f. eks ved å stramme inn på antall kontaktlærere Hanne Hansson 2011 s26

27 Temanotat fra UDF Analyser og historisk tilbakeblikk på nasjonale normer Hanne Hansson 2011 s27

28 I temaheftet beregner man konsekvensen for gjennomsnitt i gruppestørrelse 2 med minste gjennomsnittstall 15. ( og beregnet for 16 og 17) Regjeringens forslag er 18, Hanne Hansson 2011 s28

29 Sitat fra temanotatet: Som med alle lover og regler vil ganske sikkert også en lovfestet norm for lærertetthet bli forsøkt tolket og utnyttet slik at kostnadene for den enkelte skole / kommune ikke blir for store. det vil være fordeler og ulemper knyttet til ulike valg av kriterier med tilhørende norm. Det kriteriet som velges bør være enkelt å forstå, og det bør være enkelt å hente ut statistikk om de indikatorer som trengs for å fastslå om kriteriet er oppfylt eller ikke. Er vi da i mål med dette forslaget? Hanne Hansson 2011 s29

30 Sitat fra temaheftet : I en lovformulering vil det være nødvendig med en formulering for å forhindre at styrket ordinær opplæring medfører overføring av andre ressurser. Hvor ligger den sikringen i det fremlagte forslaget? Vi har kommunevariasjon på rapportering på spesialundervisning på 30% til 0% Hanne Hansson 2011 s30

31 Utsagn: (sant eller usant) Noen mener at innføring av en minstestandard for lærertetthet, vil føre til at de som ligger over denne standarden, vil redusere sin lærertetthet. Til det er å si at alle tallfesta regler som skal sikre kvalitet i barnehage og skole er slike minstestandarder. Vi vet heller ikke om noe forskningsbasert grunnlag for påstanden. Det som er målet er å sikre skolene med lavest lærertetthet (stor gruppestørrelse) flere lærerressurser. Forskjeller i lærertetthet er ellers nært knyttet til kommunenes inntektsnivå. De rike kommunene vil neppe redusere sine bevilgninger til skole på grunn av slike regler Hanne Hansson 2011 s31

32 Mer økonomi. Hvis vi tenker oss at regjeringens beste forslag(lavest gruppetall,skolenivå) blir vedtatt. Da blir den summen lagt inn i statsbudsjettet på vanlig måte. I rammeoverføringene. Det betyr at pengene spres til alle kommuner. De kommunene som har oppfylt den foreslåtte normen vil neppe finne grunn til å bruke pengene på økt lærertetthet. (Det store flertallet) De kommunene som ikke oppfyller normen vil hevde at reformen ikke er fullfinansiert. I den grad de blir tvunget til å oppfylle en norm er det ikke utenkelig at man flytter penger fra ett sted til et annet. Igjen er problemet at det er ingen andre sikringer i regjeringens forslag som hindrer dette. Det betyr at rektoren som er sitert i Bergens tidende kan ha rett i at dette høres ut som en skrivebordsreform Hanne Hansson 2011 s32

33 Hanne Hansson 2011 s33

34 Nåværende sikring Stortingets vedtak som ordrett gjengitt lyder slik: Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke brukes som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minste nivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet Hanne Hansson 2011 s34

35 Vedtak i fylkesstyret Fylkesstyret Aust-Agder er for nasjonale standarder. Fylkesstyret støtter imidlertid ikke det framlagte forslaget om lovregulering av lærertetthet. Begrunnelse: Det framlagte forslaget til endringer i opplæringsloven vil ikke i tilstrekkelig grad bidra til økt lærertetthet. Lovreguleringen er for vag, og gruppeantallet både på skolenivå og på kommunenivå er for høyt til at i vesentlig grad vil bidra til å redusere faktisk gruppestørrelse. Gruppestørrelse, etter de kriterier som framkommer av høringsnotatet kan i liten grad kontrolleres lokalt og er lite egnet som mål for kvalitet. Antall elever pr kontaktlærer er ikke tallfestet i forslaget. Dersom gruppestørrelse skal brukes som mål for ressurstildeling mener Utdanningsforbundet Aust-Agder at gruppestørrelse må defineres på trinn på den enkelte skole. Gruppestørrelse må ikke defineres som et gjennomsnitt i kommunen Hanne Hansson 2011 s35