RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kris3n Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk s3pendiat, Lektor UiO

Like dokumenter
Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Helse i Utvikling 2011

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

Den gode døden i sykehjem

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Intensivsykepleie - videreutdanning

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Livets slu* i sykehjem Prioriteringer i møte med døden

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Oktober

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Status for organdonasjon fra avdød giver Stein Foss Transplantasjonskoordinator

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Norsk kreftbehandling

Aktivitetstall 1.januar 30.juni 2017 Organdonasjon og transplantasjon

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

Det er no anna å gje!

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Avskjed i intensivavdelingen Syning etter organuttaket Ettersamtale etter 2 3 måneder Sammenkomst for pårørende til organdonorer

Velkommen til Intensiv

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

First Hotel Ambassadør, Drammen

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF


Er Pakkeforløpet svaret?

Oppdatert: Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132

Prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i Sykehuset Østfold. - Ny metode fra mars Seksjon for smittevern JB Haug

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Denne spørreundersøkelsen om generisk bytte er et forskningsprosjekt som utføres av Sykehusapotekene HF, et helseforetak under Helse Sør-Øst.

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Lærings- og mestringstilbud KKT

Prioriteringsveileder smertetilstander

Organdonasjon og transplantasjon

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Ulike typer screening

Familietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den?

Aurskog-Høland og Rømskog legevakt. Undersøkelse om pasienters erfaringer med bruk av legevakten

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 13

Pårørendetilfredshet FS-ICU NIR 2015 basallinjemåling n=325. Familiemedlem som har besvart

Organdonasjon og transplantasjon

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Organdonasjon etter sirkulatorisk død

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

«Vel hjem» Brukersentrerte tjenester for den multisyke pasienten

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

«Den gode død i sykehjem»

Aktivitetstall 1.januar 30.juni 2017 Organdonasjon og transplantasjon

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Erfaringer etter ett år

Det har vært fremmet 5 etiske problemstillinger fra det kliniske miljø for vurdering i KEK.

Avskjed - Syning - Ettersamtale Sammenkomst for pårørende. Gry Solberg Intensivsykepleier ved Donorenheten og Generell intensiv 1 OUS RH

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Holdninger til organdonasjon blant leger og sykepleiere

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Transkript:

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV Kris3n Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk s3pendiat, Lektor UiO

Hverdagen anno 2016

Selv supermann eller kvinne har dårlige dager

DEN KLASSISKE INTENSIVPASIENTEN Stort aldersspenn 0-100 år Heterogen bakgrunn Bredt sykdomspanorama Indremedisinsk 3lstand Kirurgisk 3lstand Hematologisk 3lstand Cancer AkuT kirurgi Traume Cerebrale hendelser

Årsaker 3l respirasjonssvikt

PNEUMONI

ASPIRASJON

LUNGEKONTUSJON

PNEUMOTHORAX

PLEURAVÆSKE

INHALASJONSSKADE

ASTMA / KOLS

HJERTESVIKT

EMBOLI

DRUKNING

KIRURGI

TRAUME

SEPSIS

INFLUENSA

ARDS

IMMUNSVIKT

CANCER

MUSKELSYKDOM

FØDSEL

På sykehus er vi alle like

Arbeidsform Sykepleier 8t bedside Forstå pasienten Lese situasjonen Håndtere de pårørende Når pilene peker nedover ê

Arbeidsform Sykepleier 8t bedside Forstå pasienten Lese situasjonen Håndtere de pårørende Når pilene peker nedover ê Lege SnarvisiT Lydhør for innspill? Skrivebordsleger? Emosjonelt mer distansert? Beslutningsansvarlig

Høre det som ikke blir sagt

Klarer intensivmiljøet å oppretholde den menneskelige kjernefunksjonen, evner det å samle trådene, vurdere 3ltak og behandlings-nivå både faglig og e3sk? Våger vi ta de rete avgjørelsene?

Kunsten er ikke å ramse opp alt man kan gjøre, men vite hva man bør gjøre for pasienten

Det er dårlig medisin å vente med å gjøre det åpenbart rete. Liv og død er en naturlig del av en intensivavdeling

1.) Beslutning om behandlingsnivå

Alt som ikke dreper meg, styrker meg (Friedrich Nietzsche (1844-1900))

Hva gjøres i praksis på dit sykehus?

Moderne medisin gir store muligheter 3l å forlenge livet, men en forlengelse vil ikke være pasientens beste dersom behandlingen bidrar 3l å forlenge lidelse

Helsefagene, e3kken og jussen bygger på vik3ge verdivalg i forhold 3l hjelpeplikt, omsorg for pasienten og pasientens medbestemmelse

Helsefagene, e3kken og jussen bygger på vik3ge verdivalg i forhold 3l hjelpeplikt, omsorg for pasienten og pasientens medbestemmelse Faglige verdier må ikke være enerådende, det medisinske grunnlaget for beslutningen må være sikrest mulig og bør all3d bygge på drøiinger i det tverrfaglige behandlingsteamet. Pasientens verdier må trekkes inn

Dersom pasienten ikke er i stand 3l å å gi utrykk for sine verdier, vil pårørende være en vik3g kilde 3l å finne ut av hva pasienten ville ønsket

Dersom pasienten ikke er i stand 3l å å gi utrykk for sine verdier, vil pårørende være en vik3g kilde 3l å finne ut av hva pasienten ville ønsket De verdimessige komponentene er et av de forhold som gjør at beslutninger om å sete i gang eller avslute livsforlengende behandling oie er vanskelige

Det er 3l syvende og sist den behandlingsansvarlige legen som treffer beslutningen

Går vi i takt? A. K Langerud, intensivsykepleier og s3pendiat RH

2) Når pasient vil be slute

En informert og samtykkekompetent pasient som ikke ønsker livsforlengende behandling skal få ønsket respektert. Det må avklares om pasientens ønske om ikke å få behandling skyldes forhold som kan avhjelpes

En informert og samtykkekompetent pasient som ikke ønsker livsforlengende behandling skal få ønsket respektert. Det må avklares om pasientens ønske om ikke å få behandling skyldes forhold som kan avhjelpes Man må e3sk og juridisk kunne forsvare dersom man går mot pasientens ønske

Legene og sykepleierne rygget ikke for min smerte, men ble stående sammen med meg

Tidsskr Nor Legeforen nr. 10, 2015; 135 Pappa og forfa:er Leger som gråter Mens dateren vår lå og døde, fant jeg en slags trøst i tårene som legene og sykepleierne delte med oss. At legene kunne sit fag, var jeg trygg på. At de også ville gå den ekstra milen med meg inn i smerten, kom det må jeg med skam innrømme som en overraskelse på meg. Det var imidler3d den beste medisin som var å oppdrive for det knuste pappahjertet.

Å være nære

Å være nære Tenke helhetlig

Å være nære Tenke helhetlig Se pasienten i et 360 helseperspek3v