Holdninger til organdonasjon blant leger og sykepleiere
|
|
- Camilla Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Holdninger til organdonasjon blant leger og sykepleiere Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Lise Toubro Bratberg Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
2 Hvorfor studere holdninger til organdonasjon blant helsepersonell?
3 Helsepersonell har en nøkkelrolle i frembringelsen av organdonorer Identifisering og melding av potensielle donorer Iverksette og opprettholde behandling for å ivareta organer for transplantasjon Ivaretagelse av pårørende i sjokk og sorg, brå og uventet sykdom/ skade med dødelig utgang Forklaring av død ved total ødeleggelse av hjernen og gi informasjon om organdonasjon Ta opp spørsmålet om organdonasjon Legge til rette for avskjed, syning og tilby ettersamtale
4
5 Dine holdninger har betydning Helsepersonells holdning til organdonasjon kan på ulike måter ha en innvirkning på om potensielle organdonorer blir realisert. Nasjonale donorrater har en sterk korrelasjon med helsepersonells holdning til organdonasjon, aksept av hjernedød, samt opplevd trygghet og kompetanse i forhold til donorrelaterte oppgaver (Roels et al., 2010). Helsepersonells holdning til organdonasjon kan innvirke på om pårørende samtykker (Sanner, 2007; Simpkin, Robertson, Barber & Young, 2009; Siminoff, Agyemang & Traino, 2013).
6 Perceived support among families deciding about organ donation for their loved ones: donor vs nondonor next of kin (Jacoby & Jaccard, 2010) Pårørende som samtykket til organdonasjon hadde i større grad opplevd å få: «Quality of care» Forståelig informasjon om hjernedød Nok tid til å forstå dødsbudskapet før de tok beslutningen Tilstrekkelig informasjon om organdonasjon Var i ettertid mer trygg på sin beslutning
7 Studiens hensikt - problemstilling Kartlegge holdninger til organdonasjon blant leger og sykepleiere som behandler og gir omsorg til pasienter som kan bli organdonorer og deres pårørende ved et norsk universitetssykehus.
8 Hva er holdninger? An attitude is a relatively enduring organization of beliefs around an object or situation predisposing one to respond in some preferential manner. (Rokeach, 1968, s. 112)
9 Holdninger Holdninger bygger på meninger, antagelser, overbevisninger => de «briller» man ser verden med. Meninger er lært gjennom all den erfaring og kunnskap man har ervervet gjennom hele livet og kan bygge på fakta eller antagelser. Holdninger handler om en stillingtaken, en evaluering av positive og negative egenskaper/ konsekvenser. Nøytralitet?
10 Holdninger Konsistens og stabilitet «Vi er predisponert for å selektivt persipere, gjenkjenne, forstå, bedømme, tolke, lære, glemme, huske og tenke i samsvar med våre holdninger». (Rokeach, 1968, s. 122) Bevisste og ubevisste prosesser Valg av handlinger er alltid relatert til en situasjon og kontekst. F.eks. tid, sted, tilgjengelige ressurser, personer involvert, kultur, sosiale normer, etc.
11 Holdninger 3 komponenter Affektiv komponent FØLELSER Kognitiv komponent FORNUFT Adferds komponent HANDLINGER (Rockeach, 1968; Fishbein & Ajzen, 2010)
12 Gjennomføring av studien Spørreskjema: Hospital Attitude Survey (Donor Action). Populasjon: leger og sykepleiere ved alle10 intensivavdelinger som kan ha organdonorer ved OUS. Tillatelse: Studien vurdert av NSD: Ikke meldepliktig fordi data er anonyme. Alle avdelingsledere.
13 Datasamling mai september 2014 Antall spørreskjema 935 Antall respondenter 623 Leger n = 149 Sykepleiere n = 471 Svarprosent 67% Leger 50% Sykepleiere 74%
14 Resultater
15 Holdninger til organdonasjon
16 Helsepersonell mer positive enn befolkningen Leger og sykepleiere ved OUS (2014): 90% var positive til å donere egne organer. Befolkningsundersøkelse 2015 (IMMI): 74% positive til å donere egne organer, kun 4% negative, 22% vet ikke. Befolkningsundersøkelse 2009 (Respons Analyse): positive til å donere hjerte 75%, lunger 76%, nyrer 78%. Samtykkerate blant pårørende som er spurt om organdonasjon på vegne av avdøde i intensivavdelinger er gjennomsnittlig ca. 75% de siste10 årene (Årsrapport om organdonasjon og transplantasjon fra OUS RH, 2015).
17 Hvor stor prosentandel av Norges befolkning tror du støtter organdonasjon? 1/3 2/3 1/3 mente at mindre enn halvparten av befolkningen støtter organdonasjon. En betydelig andel av legene og sykepleierne mente at befolkningens støtte til organdonasjon er mye lavere enn det i virkeligheten er.
18 Fritekstsvar om holdninger «De som jobber med tx/donasjon bør ha positiv holdning til donasjon.» «Repetere viktigheten av å være bevisst på egen donorholdning.» «Alle i avdelingen arbeider for at organdonasjon skal bli mulig.» «Eliminere personlige antagelser om pårørendesamtykke.» «Resultatet i den gitte situasjon kommer an på hvordan problemstillingen blir fremlagt.»
19 Har du informert dine nærmeste om din holdning?
20 Har du informert dine nærmeste om din holdning? Flere sykepleiere enn leger hadde informert sine nærmeste om sin holdning (87% versus 77%, p=0,006). 30 prosentpoeng flere av helsepersonell på OUS hadde informert sine nærmeste sammenliknet med befolkningsundersøkelsen i 2015 (54% versus 84%).
21 Viktige meninger relatert til organdonasjon Er du enig i at organdonasjon kan hjelpe pårørende å bearbeide sorg? Er du enig i at organdonasjon kan redde liv? Opphør av hjernesirkulasjonen er et gyldig dødskriterium.
22 Meninger relatert til organdonasjon Hjelp i sorg - redde liv - aksept død
23 Trygghet kompetanse - erfaring Føler du der trygg i følgende situasjoner? 5 ulike situasjoner med organdonasjon Mener du at du har den nødvendige kompetanse for å: 6 ulike situasjoner Hvor mange situasjoner var du involvert i, i løpet av siste kalenderår? 6 ulike situasjoner Hvor mange år har du arbeidet i en avdeling hvor det foregår organdonasjon?
24 Trygghet
25 Kompetanse
26 Hvor mange situasjoner med organdonasjon har du vært involvert i siste året?
27 Korrelasjoner? Holdninger Kompetanse Erfaring Trygghet
28 Tre åpne spørsmål 1. Har du noen råd eller anbefalinger til donoransvarlig lege og sykepleier? (20%, n=122) 2. Hvilke forbedringer mener du kan bidra til størst mulig økning i organdonasjon? (30%, n=181) 3. Har du noen bekymringer eller motforestillinger når det gjelder organdonasjon? (12%, n=73)
29 Kategorisering av fritekstsvar Totalt antall utsagn = 441
30 Behov for opplæring og kunnskap Å ha bevissthet og fokus på organdonasjon Regelmessig kurs, undervisning, informasjon Rutiner og retningslinjer må være klare og kjent av alle Opplæring i kommunikasjon og i å støtte pårørende i sorg og krise Obligatorisk sertifisering? Diskusjon omkring erfaringer, støtte og læring
31 Ressurser «Det oppleves svært krevende, men også fint og meningsfullt når man får lov å gjøre dette ordentlig». «Aksept for at donasjonsarbeidet, dvs. med pasient og pårørende, er ressurskrevende» «Mulighet for å hente inn ekstra personale for å kunne ivareta både donor/ familie og resten av avdelingen.» «Donoransvarlig lege og sykepleier er veldig tilgjengelig, gir god råd og tilbyr hjelp og veiledning. Håper det kan fortsett slik!» «Dette gjør meg tryggere i slike situasjoner». «Svært tidkrevende, en fordel med ekstra hjelp fra «donorteam»... «er kritisk til at andre skal overta ansvar for pasient og pårørende enn de som har fulgt gjennom behandlingsforløpet.»
32 Samhandling i behandlingsteamet Kontinuitet og godt samarbeid i behandlingsteamet. Ha en plan for informasjonen som gis. Erfarne leger og sykepleiere bør ha ansvar for potensielle donorer og deres pårørende. Hvem skal spørre pårørende om organdonasjon? Hvem er best egnet? God kjennskap til pårørende Gode kommunikasjonsferdigheter Kunnskap om organdonasjon Motivasjon for oppgaven
33 Kommunikasjonen med pårørende Ærlig og forståelig informasjon. Det oppleves vanskelig å drive behandling over lengre tid dersom pårørende ikke er informert om at formålet med behandlingen er organdonasjon. Spørsmålet om organdonasjon må tas opp i alle aktuelle tilfeller. Tidspunktet og måten spørsmålet presenteres på har betydning for pårørendes beslutning. Aksept for negativ holdning til organdonasjon. Pårørende må forstå hva donasjonsprosessen innebærer.
34 Når skal vi ta opp spørsmålet om organdonasjon med de pårørende? «Tilstrebe optimalt tidspunkt for den enkelte pårørende for temaet organdonasjon.» «Hver donasjonsprosess er ulik, og informasjon og spørsmål må komme når det oppleves riktig for den enkelte samtale.... Noen tar det opp selv, mens andre trenger tid for å ta inn over seg at deres mor/far/barn er død». «Ikke vente til opphørt hjernesirkulasjon (hjernedød) før man kan begynne å nevne donormulighet. Veldig ofte lurer pårørende på hva som skal skje eller hva de kan forvente.» Ulike oppfatninger i behandlingsteamet om hva som er riktig tidspunkt.
35 Sammenlikning to spørreundersøkelser 2008 Seks intensivavdelinger ved Ullevål. 282 respondenter. Svarprosent 67%. Donorenheten etablert intensivavdelinger ved OUS. 623 respondenter. Svarprosent 67%. Sammenslåing av OUS 2009.
36 Positiv utvikling fra 2008 til 2014 Positive holdninger til organdonasjon (4 spørsmål) - økt fra 85% til 88% = 3 prosentpoeng. Har informert sine nærmeste om sin holdning - økt fra 84% til 74% = 10 prosentpoeng. Mer enn halvparten av befolkningen støtter organdonasjon - økt fra 54% til 67% = 13 prosentpoeng. Organdonasjon kan være til hjelp i sorg - økt fra 69% til 73% = 4 prosentpoeng. Opplevd trygghet (økt 10 prosentpoeng) og kompetanse (økt 15 prosentpoeng) i situasjoner med organdonasjon % flere har fått opplæring og tilsvarende færre ønsker opplæring. Sykehuset har formelle retningslinjer for innhenting av samtykke økt fra 48% til 78% = 30 prosentpoeng. Sykehuset fungerer godt når det gjelder organdonasjon - økt fra 77% til 86% = 9 prosentpoeng.
37 Hovedfunn Positive holdninger til organdonasjon blant leger og sykepleiere i intensivavdelingene. En betydelig andel trodde at befolkningens støtte til organdonasjon er lavere enn det den i virkeligheten er. Et sterkt fokus på god ivaretagelse og kommunikasjon med pårørende. En stor andel anga å mangle tilstrekkelig trygghet, kompetanse og erfaring i organdonasjon. Donoransvarlige leger og sykepleiere som innehar spesialkompetanse i organdonasjon kan være en støtte for helsepersonell i intensivavdelingene.
38 Konklusjon Hva kan understøtte positive holdninger til organdonasjon blant helsepersonell? Økt kunnskap om organdonasjon Økt kompetanse i kommunikasjon og i å støtte pårørende i sorg og krise Kollegial støtte Gode rutiner for oppfølging av pårørende
39 Kommentarer eller spørsmål?
40 Takk!
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble
DetaljerOrgandonasjon. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv Sørlandet Sykehus, Kristiansand Donoransvarlig lege OGVI
Organdonasjon Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv Sørlandet Sykehus, Kristiansand Donoransvarlig lege OGVI 1 Presentasjon av Sørlandet Sykehus 5000 årsverk Budsjett >5,5 milliarder OGVI 2 OGVI
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerAnnette Robertsen overlege intensiv OUS-U HVEM ER EN POTENSIELL DONOR
Annette Robertsen overlege intensiv OUS-U HVEM ER EN POTENSIELL DONOR Gjenkjenn og meld mulig donor MÅL Potensiell donor = person som er død eller med stor sannsynlighet vil dø innen kort tid, der livreddende
DetaljerDonasjonsprosessen og samhandling med pårørende. Torgunn Bø Syversen
Donasjonsprosessen og samhandling med pårørende Torgunn Bø Syversen Krav til prosessen Nøye planlegging God praksis/kvalitet Oppmerksomhet mot individuelle behov i de ULIKE stadier av donasjonsprosessen.
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 30.september
DetaljerAnnette Robertsen overlege intensiv OUS-U IDENTIFIKASJON
Annette Robertsen overlege intensiv OUS-U IDENTIFIKASJON Gjenkjenn og meld mulig donor MÅL Potensiell donor = person som er død eller med stor sannsynlighet vil dø innen kort tid, der livreddende behandling
DetaljerTransplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013
Transplantasjonskoordinator-tjenesten Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Käthe Meyer Stein Foss Per Arne Bakkan Morten Budal Urs Christen Ingebjørg Kvangarsnes Hva/hvem er en organdonor? en person med
DetaljerAktivitetstall 1.januar 30.juni 2017 Organdonasjon og transplantasjon
Per Arne Bakkan Ledende transplantasjonskoordinator Rikshospitalet Aktivitetstall 1.januar 30.juni 2017 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon Seksjon for transplantasjonskirurgi
DetaljerAktivitetstall 1.januar 31.desember 2017 Organdonasjon og transplantasjon
Per Arne Bakkan Ledende transplantasjonskoordinator Rikshospitalet Aktivitetstall 1.januar 31.desember 2017 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon Seksjon for transplantasjonskirurgi
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 31.desember
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 31.mars 219 Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling
DetaljerAktivitetstall 1.januar 30.juni 2017 Organdonasjon og transplantasjon
Per Arne Bakkan Ledende transplantasjonskoordinator Rikshospitalet Aktivitetstall 1.januar 30.juni 2017 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon Seksjon for transplantasjonskirurgi
DetaljerAvskjed i intensivavdelingen Syning etter organuttaket Ettersamtale etter 2 3 måneder Sammenkomst for pårørende til organdonorer
Avskjed i intensivavdelingen Syning etter organuttaket Ettersamtale etter 2 3 måneder Sammenkomst for pårørende til organdonorer Lise Toubro Bratberg, intensivsykepleier 7. september 2015 Avskjed før organuttaket
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 30.september
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 30.juni 2018
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 3.juni 19 Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling
DetaljerAktivitetstall 1.januar 30.september 2017 Organdonasjon og transplantasjon
Per Arne Bakkan Ledende transplantasjonskoordinator Rikshospitalet Aktivitetstall 1.januar 30.september 2017 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon Seksjon for transplantasjonskirurgi
DetaljerOrgandonasjon etter sirkulatorisk død
Organdonasjon etter sirkulatorisk død Dag Wendelbo Sørensen, OUS, Overlege Stein Foss, TX-koordinator OUS Torgunn Bø Syversen. Intensivsykepleier OUS 19.09.2018 side 2 ECMO support for organ donation after
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012
Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012 Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi Avdeling for organtransplantasjon Hjerte-, lunge- og karklinikken Thoraxkirurgisk
DetaljerAktivitetstall 1.januar 31.desember 2017 Organdonasjon og transplantasjon
Per Arne Bakkan Ledende transplantasjonskoordinator Rikshospitalet Aktivitetstall 1.januar 31.desember 2017 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon Seksjon for transplantasjonskirurgi
DetaljerAktivitetstall 1.januar 31.mars 2017 Organdonasjon og transplantasjon
Per Arne Bakkan Ledende transplantasjonskoordinator Rikshospitalet Aktivitetstall 1.januar 31.mars 2017 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon Seksjon for transplantasjonskirurgi
DetaljerAvskjed - Syning - Ettersamtale Sammenkomst for pårørende. Gry Solberg Intensivsykepleier ved Donorenheten og Generell intensiv 1 OUS RH
Avskjed - Syning - Ettersamtale Sammenkomst for pårørende Gry Solberg Intensivsykepleier ved Donorenheten og Generell intensiv 1 OUS RH Avskjed før organuttaket Informasjon om hvordan avslutningen blir
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
1.januar 31.desember 2016 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet
DetaljerORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!
ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! Da Christiaan Barnard utførte den første hjertetransplantasjon i Cape Town i Sør- Afrika i 1967 var jeg 30 år. Jeg var nygift og bodde i Rotterdam.
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 31.desember
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012
Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012 Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi Avdeling for organtransplantasjon Hjerte-, lunge- og karklinikken Thoraxkirurgisk
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 31.mars 218
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)
Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen
Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Organdonasjon og transplantasjon 1.januar 31.desember 2014 Per Arne Bakkan, Ledende transplantasjonskoordinator Rikshospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Organdonasjon og transplantasjon 1.januar 31.desember 2015 Rikshospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 30.september
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.mars 2011
Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.mars 2011 Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi Avdeling for organtransplantasjon Hjerte-,, lunge- og karklinikken Thoraxkirurgisk
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
1.januar 30.juni 2016 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
1.januar 31.mars 2016 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet
DetaljerStatus for organdonasjon fra avdød giver Stein Foss Transplantasjonskoordinator
Status for organdonasjon fra avdød giver - 2015 Stein Foss Transplantasjonskoordinator hva skjer på veien fra 294 potensielle meldte donorer til 110 realiserte? Potensiell donor Død eller med stor sannsynlighet
DetaljerOrgandonasjon etter hjerte og respirasjonsstans. NSFLIS fagdager, Oslo 9-10 september 2010 Torgunn Bø Syversen Donorsykepleier OUS, Ullevål
Organdonasjon etter hjerte og respirasjonsstans NSFLIS fagdager, Oslo 9-10 september 2010 Torgunn Bø Syversen Donorsykepleier OUS, Ullevål Innhold: Grunnlaget for å drive organdonasjon Vanlig organdonasjon
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Organdonasjon og transplantasjon 1.januar 31.desember 2015 Rikshospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi avdeling Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
1.januar 31.desember 2016 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet
DetaljerOrgandonasjon og transplantasjon
Per Arne Bakkan, Ledende transplantasjonskoordinator 1.januar 30.september 2016 Organdonasjon og transplantasjon Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge-
DetaljerEn pasient to verdener
En pasient to verdener Sykehjemsleger og sykehuslegers beskrivelser av samhandling om sykehjemspasienter Maria Romøren PostDoc UiO/Allmennlege Nøtterøy Reidun Førde Reidar Pedersen Seksjon for Medisinsk
DetaljerFamiliers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)
Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerSpørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015
Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført
DetaljerInformasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende
Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god
DetaljerHøringssvar - Utkast til forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet på transplantasjon
Til Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Dato 25.9.2012 Vår referanse: 12/4807-1/JOSK Deres referanse: 201202633-/ASD Arkiv Høringssvar - Utkast til forskrift
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerPilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:
Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerTil pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.
VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator
DetaljerStatus for organdonasjon fra avdød giver -2016
Status for organdonasjon fra avdød giver -2016 Stein Foss Transplantasjonskoordinatorene hva skjer på veien fra 321 potensielle meldte donorer til realiserte? Potensiell donor Død eller med stor sannsynlighet
DetaljerPårørendetilfredshet FS-ICU NIR 2015 basallinjemåling n=325. Familiemedlem som har besvart
Pårørendetilfredshet FS-ICU NIR basallinjemåling n=3 7 Familiemedlem som har besvart Kvinne Mann Familiemedlemmets relasjon til pas Kone mor datter søster mann far sønn bror partner annet 4 Utfall av intensivbehandlingen
DetaljerHelter i sorgens landskap
Helter i sorgens landskap Pårørendes erfaring med organdonasjon Torgunn Bø Syversen Masteroppgave i klinisk sykepleievitenskap HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Institutt for sykepleie Kull 2009, deltid 15.
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerHjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet
Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerDrøfting, organdonasjon etter sirkulatorisk død (DCD)
KLINISK ETIKKOMITÉ Klinisk Etikk komité er et forum for en bred drøfting av vanskelige klinisk etiske spørsmål. KEK kan gi råd og har ingen beslutningsmyndighet. Beslutningsansvaret ligger hos ansvarlige
DetaljerLærings- og mestringstilbud KKT
Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå
DetaljerMobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1
DetaljerSluttrapport. Forebygging Pappas hjerte for barn som pårørende. Prosjektnummer 2010/1/0694 Pappa må ha nytt hjerte
Sluttrapport Forebygging Pappas hjerte for barn som pårørende Prosjektnummer 2010/1/0694 Pappa må ha nytt hjerte 1 Forord Tanken bak prosjektet var å lage et hefte som forklarer barn om organdonasjon og
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerPest eller kolera Samvalg i praksis
Pest eller kolera Samvalg i praksis Innovasjonskonferansen 2014 Anne Regine Lager Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager: anne.regine.lager@unn.no
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerRegistrering av potensielle organdonores 2007. Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR)
1 10.04.08 Registrering av potensielle organdonores 2007 Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR) Styringsgruppa i NIR: Inger-Lise Fonneland Knut Dybwik Jon Henrik Laake Kristian Strand Hans Flaatten Sørlandet
DetaljerMener helsepersonell. å være tilstede i akuttsituasjoner?
Mener helsepersonell at pårørende p rende bør b r bli tilbudt å være tilstede i akuttsituasjoner? Presentasjon av en undersøkelse gjennomført april 2004 av Hanne Retterholt de Presno,, Stine Engeset Rødal
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerOrgandonasjon fra gave til borgerplikt?
Stein A. Evensen, Jacob B. Natvig Organdonasjon fra gave til borgerplikt? Michael 2016; 13: 255 60. Erstatning av sviktende funksjon av et organ ved å motta et friskt organ fra en levende eller nylig død
DetaljerPerformed renal transplants Rikshospitalet
Performed renal transplants Rikshospitalet 1969-2016. 300 250 200 DD (n=5296) LD (n=2948) 150 100 50 0 69 74 79 84 89 94 99 04 09 14 TL 01.17 Transplantasjon med levande givar 2017 77 Transplantasjonar
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerLivets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle
Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Godkjent ph.d. 14.juni 2018 Anette Fosse Fagmiljø - Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE Bergen), Uni Research Helse - Institutt for global helse
DetaljerFamilietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den?
Familietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den? Vi vil gjerne høre dine meninger om den siste innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerTil brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende
Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende 1 Innledning Pasient- og pårørendeopplæring er i følge lov om spesialisthelsetjenester, en av sykehusets hovedoppgaver på lik linje
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerÅndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark
Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde
DetaljerGunhild Holmaas Donoransvarleg lege i Helse Bergen. Februar 2019
Gunhild Holmaas Donoransvarleg lege i Helse Bergen Februar 2019 1. Mosebok 2.7: Og Herren Gud skapte mannen av mold frå marka og bles livsande inn i nasen hans, så mannen vart til ein levande skapning
DetaljerSykepleie til pasienter med revmatisk sykdom
Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon
DetaljerPasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.
Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer
DetaljerOmfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge
Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge en europeisk undersøkelse Guri Wilhelmsen*, Norges Farmaceutiske Forening Anne Gerd Granås, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn Studie initiert
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
DetaljerBACHELOROPPGAVE I SYKEPLEIE
BACHELOROPPGAVE I SYKEPLEIE Tema: Organdonasjon Hvordan kan sykepleier ivareta de pårørende i avgjørelsen om organdonasjon? Kandidatnummer: 432 Kull: 07FUS Leveringsdato: 19.3.2010 Antall ord: 10994 Sammendrag
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerAnne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.
Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering
DetaljerNye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter
DetaljerHøring av NOU 2011: 21 Når døden tjener livet - Et forslag til nye lover om transplantasjon, obduksjon og avgivelse av lik
Helse- og omsorgsdepartementet Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 12/250 Dato: 26.04.2012 Høring av NOU 2011: 21 Når døden tjener livet - Et forslag til nye lover om transplantasjon,
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerProsjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien
Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerINNLEVERING AV EKSAMENSBESVARELSE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
INNLEVERING AV EKSAMENSBESVARELSE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Bokmål STUDIEPROGRAM: EMNEKODE OG EMNENAVN: Bachelor i sykepleie SYBA3900 Bacheloroppgave KULL/KLASSE: Kull 2015 INNLEVERINGSDATO 15.
DetaljerPasienterfaringsprosjektet
1 Pasienterfaringsprosjektet - en del av forbedringsprogrammet 2011-2013 2 Orientering Mål, mandat og løsning Hvilke svar får vi, og får vi svar på det vi spør om? Kan pasienterfaringene bidra til forbedringer?
DetaljerDen eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier
Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke
Detaljer