Gjennomgang helse og omsorg

Krødsherad kommune Gjennomgang helse og omsorg RAPPORT 21. mars 2014

Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Krødsherad kommune R8399 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Hege Askestad Svein Lyngroth Dato: 21.3.2014 2

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Innhold 1 RESSURSGJENNOMGANG AV SEKTOR HELSE OG OMSORG 7 1.1 BAKGRUNN FOR OPPDRAGET 7 1.2 METODE OG DATAGRUNNLAG 7 1.3 OPPBYGNING AV RAPPORTEN 8 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER (KOSTRA) 9 2.1 INNLEDNING 9 2.2 TJENESTER SOM INNGÅR I ANALYSEN 9 2.3 ANALYSE AV UTGIFTENE PÅ KOMMUNENIVÅ 10 2.4 PLEIE OG OMSORG 11 2.5 DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE 19 2.6 SAMHANDLING 21 3 KRØDSHERADS PRIORITERING AV TJENESTER INNEN PLEIE OG OMSORG 24 3.2 BRUKERE OG PLASSER 26 3.3 NETTO DRIFTSUTGIFTER PLEIE OG OMSORG 27 3.4 HJEMMETJENESTER, I HOVEDSAK TIL ELDRE 27 3.5 PSYKISK HELSE 30 3.6 PSYKISK HELSE, BARN OG UNGE 30 3.7 OPPSUMMERING 31 4 HELSE OG OMSORG 32 4.1 ORGANISERING 32 4.2 LEDELSE OG ORGANISERING 32 4.3 BRUKERTILFREDSHET 35 4.4 REKRUTTERING 35 4.5 ØKONOMI 35 4.6 BRUKERE, PLASSER OG TJENESTER 36 5 VURDERING OG KONKLUSJON 37 5.1 RESSURSBRUK I FORHOLD TIL ANDRE KOMMUNER 37 5.2 HVOR ER STORDRIFTSFORDELENE INNEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE? 37 5.3 RESULTATENHETER I PLEIE OG OMSORG 38 5.4 GRUNNENHETER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE 39 5.5 TILDELING AV TJENESTER 41 5.6 VURDERING AV KOMMUNENS SYKEHJEM: KRYLLINGHEIMEN 45 5.7 HJEMMEBASERT OMSORG 48 5.8 KJØKKENDRIFT 54 5.9 PSYKISK HELSEARBEID 54 5.10 FUNKSJONSHEMMEDE 54 6 BEFOLKNINGSUTVIKLING 58 6.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING FREM TIL 2040 58 6.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING BARN OG UNGE 58 6.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING VOKSNE 59 6.4 BEFOLKNINGSUTVIKLING 67+ 60 6.5 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BEHOV FOR KOMMUNALE TJENESTER 60 6.6 VURDERING SYKEFRAVÆR 61 6.7 VURDERING ØKONOMI 61 6.8 VURDERING AV BOLIGMASSEN 63 6.9 VURDERING ORGANISASJONSSTRUKTUR 63 R8399 3

6.10 IKT 65 6.11 VELFERDSTEKNOLOGI 65 6.12 FRIVILLIGHET 66 7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER 68 4

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Forord Agenda Kaupang har på oppdrag for Krødsherad kommune gjennomført en evaluering av tjenestetilbudet innen helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Evalueringen er gjennomført med grunnlag i budsjett og regnskap, bemanningsplaner, turnusplaner, stillingsbeskrivelser, samtaler med ledere og tillitsvalgt/verneombud samt besøk ved de ulike avdelingene. Våre anbefalinger er gitt med grunnlag i den analysen som er gjort av det ovennevnte datamaterialet. I rapporten har vi først og fremst pekt på områder hvor vi mener det er et klart forbedringspotensial. Vi har også tillatt oss å komme med forslag til konkrete tiltak der vi mener dette er mulig. I samarbeidet med ledelsen og arbeidsgruppen har vi møtt dyktige og engasjerte ledere og medarbeidere. Vi føler oss derfor sikre på at man vil ta tak i de utfordringer som rapporten peker på i sin videreutvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester, uten at det får negative konsekvenser for brukere og ansatte. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet! Stabekk, 21. mars 2014 Agenda Kaupang AS R8399 5

6

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 1 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 1.1 Bakgrunn for oppdraget Krødsherad kommune har 2250 innbyggere. Helse- og omsorgssektoren har et budsjett på i underkant av 50 mill. kroner og ca. 60 årsverk. Tilbudet i sektoren er i stor grad samlokalisert i Noresund. Kommunen hadde en gjennomgang av sektoren i 2008 som førte til endringer i organisasjonen. Krødsherad kommune opplever at konsekvensen av dagens organisering er utfordringen knyttet til å lede mange ansatte. En har vært bevisst på antall personer i administrasjonen, og fokuset har vært å styrke pasientrettet tjeneste. Det har gjennom de siste årene vært samhandlingsprosjekter med andre kommuner og sykehus som har krevd store ressurser på ledelsesnivået spesielt, og avdelingene generelt i gjennomføringen av pilotprosjekter og nettverksjobbing. Sektoren har økonomiske utfordringer samtidig som kravet til kommunens tjenester endrer seg, med økt grad av oppmerksomhet på barn med spesielle behov. Det er ønskelig med en prosess som munner ut i en strategi på en bærekraftig sektor med kompetente medarbeidere, som leverer riktige tjenester med god kvalitet. Områdene man ønsker å ta inn i en slik prosess, er hjemmebaserte tjenester sykehjemstjenesten tjenester til psykisk utviklingshemmede psykiatritjenesten fysioterapitjenesten og friskliv Kommunen ønsker at det utarbeides et estimert fremtidig behov for antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Støttefunksjonene, som turnusprogram, IKT og økonomisystem, er sentrale områder som ønskes med i prosessen. Kommunen ønsker også å vurdere måten sektoren er organisert på, med fokus på ledelse og styring. En ønsker en gjennomgang av ressursbruk, struktur og bemanning. Det har også vært et ønske at arbeidet skal identifisere et innsparingspotensial på 8 10 % av dagens utgiftsnivå (2013). Dette dels for å gi kommunen et nødvendig handlingsrom for å kunne håndtere nye tjenester i sektoren, og dels som en nettoinnsparing knyttet til effektiviseringskrav i den kommunale budsjettprosess. Videre er det et mål for kommunen at utredningen også skal angi mulig tidsplan for gjennomføring av endringene. 1.2 Metode og datagrunnlag Agenda Kaupang har gjennomført evalueringen i to faser: en kartleggingsfase og en analysefase. I kartleggingsfasen har vi dannet oss et bilde av status i driftssituasjonen ved helseog omsorgstjenestene i kommunen. I analysefasen har vi foretatt en sammenlignende analyse av materialet som ble innhentet i kartleggingsfasen, i tillegg til innspill fra ansatte og prosjektgruppen. R8399 7

1.3 Oppbygning av rapporten I rapporten er det først en gjennomgang av KOSTRA-statistikk og av de aktuelle tjenestestedene. Videre er det en gjennomgang av data fra Agenda Kaupangs database. Brukersensitive opplysninger er fjernet i rapporten i samråd med kommunen. 8

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 2 Sammenligning med andre kommuner (KOSTRA) 2.1 Innledning Kommuner som inngår i analysen Dette kapitlet analyserer ressursbruken for pleie og omsorg i Krødsherad kommune. En sentral kilde er informasjon om økonomi og tjenester som kommunen selv har rapportert inn til KOSTRA for 2012. Følgende kommuner er valgt ut som sammenligningskommuner: Flesberg Sigdal Krødsherad Hole Vegårshei Gjennomsnitt kommunegruppe 1 Gjennomsnitt landet utenom Oslo Kommunene er valgt i samråd med oppdragsgiver. Det er valgt kommuner med en demografisk sammensetning som ikke avviker for mye fra Krødsherads. Dessuten er det lagt vekt på å velge kommuner som enten oppdragsgiver eller konsulent fra før har et visst kjennskap til. Videre er det foretatt en sammenligning med kommunegruppe 1. Rapporteringen i KOSTRA gir nyttig, men ikke så utfyllende informasjon som man kunne ønske. Det er derfor samlet inn ytterligere informasjon fra Krødsherad som er brukt til å supplere resultatene fra KOSTRA. 2.2 Tjenester som inngår i analysen Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede I henhold til KOSTRA er dette tjenester som gis til eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv. Følgende tjenester er omfattet av definisjonen: eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre funksjonshemmede, frivillighetssentraler, kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede. Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp i hjemmet KOSTRA definerer disse tjenestene som kommunale pleie- og omsorgstjenester gitt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder) praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål brukerstyrt personlig assistent avlastning utenfor institusjon omsorgslønn pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester R8399 9

Pleie, omsorg, hjelp og habilitering i institusjon Disse tjenestene er definert som direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer (jf. 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold samt korttidsopphold [f.eks. rehabilitering og avlastning] på slike institusjoner). Tjenestene omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonen inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under denne funksjonen. Institusjonslokaler Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). 2.3 Analyse av utgiftene på kommunenivå I analysen av KOSTRA-tallene vil vi først vise hvor store andeler av kommunens netto driftsutgifter som går til de ulike hovedtjenestene. Dette fremgår av figur 2.1. Tallene er korrigert for befolkningens sammensetning og behov innenfor hvert av de aktuelle områdene. Med korrigert innbygger menes her at det er foretatt korrigeringer for ulikheter i befolkningens sammensetning. I oversikten vil antallet relevante innbyggere variere ut fra hvem som utgjør målgruppen for tjenesten. Innenfor barnehage og undervisning er det f.eks. korrigert for antall barn i alderen 0-5 år, og antall barn/unge i alderen 6-15 år. For administrasjon, sosial, helse, pleie og omsorg er det foretatt korrigeringer ut fra det delkriteriesystemet som lå til grunn for kommunenes inntektssystem i 2012. For pleie og omsorg tas det bl.a. hensyn til antallet eldre over 67 år, antallet eldre over 80 år og antallet psykisk utviklingshemmede. Figur 2.1 gir et godt bilde av hvordan kommunene prioriterer de ulike tjenestene i forhold til hverandre. 10

Kr pr. innbygger Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Gj.snitt landet utenom Oslo Administrasjon og styring 4743 5065 3752 3958 4264 2982 4174 4193 Tekniske formål ekskl. VAR 2639 1087 1490 710 1927 2935 2314 1913 Sosialtjeneste og barnevern 4276 1774 5904 6336 4386 3938 4213 4238 Helse 1773 517 1983 2705 1361 1535 1922 2053 Samhandling 869 1043 1036 744 1081 872 918 957 Pleie og omsorg 13282 15501 14590 15532 16807 18352 14266 14759 Kirke og kultur 2145 2456 2611 3768 2161 2867 2383 2427 Undervisningsformål 14893 12699 12854 13906 14260 11513 13206 12139 Barnehage sektoren 7285 7076 6054 8033 6771 7539 6549 7155 Figur 2-1 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger etter hovedformål Av figuren fremgår det at Krødsherads samlede netto driftsutgifter ligger noe høyere enn for to av sammenligningskommunene, på samme nivå som Vegårshei og Hole, men under Seljord. Når det gjelder pleie og omsorg, ligger Krødsherad på et utgiftsnivå under landssnittet og under nivået i kommunene i vår sammenligning. På samhandling ligger Krødsherad under landsgjennomsnittet, og nest lavest i vår sammenligning. Innenfor helse har Krødsherad lavere driftsutgifter til dette formålet enn landet og gruppe 1. Krødsherad har høyere driftsutgifter til dette formålet enn Flesberg, Hole og Vegårdshei. Når det gjelder de øvrige tjenestene, viser KOSTRA-tallene at driftsutgifter innenfor de ulike formålene varierer mellom kommunene. Krødsherads utgifter innen barnehage og undervisningsformål ligger i det øvre sjiktet. Innenfor administrasjon og styring er driftsutgiftene i Krødsherad også noe høye i fht landet, gruppe 1 og flere av kommunene i vår sammenlikning. 2.4 Pleie og omsorg 2.4.1 Tjenestene som inngår i analysen Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede (234) Tjenester overfor eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede, eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utgifter knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre funksjonshemmede, frivillighetssentraler. Kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede. Pleie, omsorg, hjelp og habilitering i institusjon (253) Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold samt korttids- R8399 11

opphold). Pleie og omsorg omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonen inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon institusjonstjenester i KOSTRA. Institusjonslokaler (261) Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp i hjemmet (254) Kommunale pleie- og omsorgstjenester gitt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede, med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder) praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål brukerstyrt personlig assistent avlastning utenfor institusjon omsorgslønn pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester 2.4.2 Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år og til funksjonshemmede. Våre drøftinger er knyttet til hva nøkkeltallene betyr for Krødsherad, herunder om forskjellene kan indikere at kommunen har noe å hente på å forbedre, endre og effektivisere sin ressursbruk. Vi gjør oppmerksom på at alle tall i denne delen av analysen inkluderer funksjonshemmede brukere. Dette har sin årsak i at KOSTRA ikke skiller mellom ulike typer brukere av tjenestene. 2.4.3 Behov for pleie- og omsorgstjenester I figur 2.2 viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Krødsherad og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD)kriteriesett for rammetildeling til kommunene. Her inngår i alt åtte ulike kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de fire kriteriene som er tillagt størst vekt. Disse fire kriteriene samt et vektet kriteriesett for pleie og omsorg totalt, vises derfor i figuren. 12

Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel 700 % 600 % 500 % 400 % 300 % 200 % 100 % 127,8 % 117,7 % 138,9 % 128,4 % 89,5 % 118,4 % 116,0 % 102,1 % 0 % Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Under 67år (11,5%) 97 % 97 % 95 % 95 % 100 % 98 % 97 % 100 % 67-79 år (11,0%) 114 % 113 % 119 % 124 % 103 % 100 % 117 % 104 % 80-89 år (19,7%) 126 % 123 % 165 % 149 % 91 % 114 % 116 % 103 % over 90 år (13,8%) 128 % 150 % 177 % 132 % 69 % 205 % 124 % 100 % Ikke-gifte 67 år og over (13,2%) 124 % 109 % 156 % 149 % 85 % 118 % 113 % 101 % PU over 16 år (14%) 146 % 100 % 99 % 98 % 74 % 30 % 115 % 105 % Dødlighet (13,2%) 106 % 71 % 97 % 99 % 87 % 105 % 99 % 100 % Basistillegg (1,2%) 527 % 440 % 328 % 388 % 184 % 600 % 321 % 114 % Sone (1,2%) 223 % 208 % 362 % 197 % 147 % 145 % 168 % 107 % Nabo (1,2%) 158 % 319 % 213 % 243 % 183 % 235 % 169 % 108 % Gj.snitt landet utenom Oslo PLO 127,8 % 117,7 % 138,9 % 128,4 % 89,5 % 118,4 % 116,0 % 102,1 % Figur 2-2 Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning som medfører ulikheter i behov. Behovet for pleie- og omsorgstjenester i Krødsherad er 127,8 % av gjennomsnittet for landet. Behovet i de andre kommunene spenner fra 89,5 % i Hole til 138,9 % i Sigdal. Gjennomsnittet for gruppe 1 ligger på 116 %. Kriteriesettet er et verktøy for KMDs rammetildeling av frie midler til kommunene, men er ikke nødvendigvis førende for hvordan kommunene prioriterer sine egne budsjetter. 2.4.4 Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet Med grunnlag i det som ovenfor er beregnet å være befolkningens behov, kan vi forvente at Krødsherad har høyere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn landet og flere av sammenligningskommunene. Vi skal gå nærmere inn på detaljene nedenfor. Figur 2.3 viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (lys blå søyle). Utgifter pr. justert innbygger (lys blå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen, antas å ha det samme omsorgsbehovet. R8399 13

Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 0 Krødsh erad Flesbe rg Sigdal Seljord Hole Vegårs hei Grupp e 01 Gj.snit t landet uteno m Oslo 16980 18239 20263 19942 15044 21723 16545 15073 Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov 13282 15501 14590 15532 16807 18352 14266 14759 Figur 2-3 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Figuren viser at dersom vi kun vurderer kostnadsnivået ut fra netto driftsutgifter pr. innbygger, ser det ut til at Krødsherad har et noe høyt kostnadsnivå til pleie og omsorg. Når vi derimot justerer for innbyggergrunnlaget i Krødsherad, ser vi at bildet endrer seg noe. Når vi legger til grunn netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov, har Krødsherad et kostnadsnivå som er lavest i sammenligningen. 2.4.5 Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Et av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie og omsorgssektoren, er fordelingen av ressursene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste effektive omsorgsnivå, og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig. Vi skal i denne rapporten se om det er forskjeller i kostnader knyttet til vektleggingen kommunene har gjort av hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samt tilbud til aktivisering av eldre. 14

Kroner Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Gj.snitt Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 landet utenom Oslo Pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon 6936 7753 7019 6836 7138 10535 5624 6809 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 508 1488 717 1516 878 410 2829 774 Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet 5838 6260 6854 7179 8790 7407 5813 7177 Figur 2-4 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger pleie- og omsorgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskommunene prioriterer institusjonsomsorg, aktivisering og hjemmebaserte tjenester noe ulikt. For Krødsherads del viser figuren at kommunen har lavere utgifter til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet enn kommunene i vår sammenligning og landssnittet. Gjennomsnittet for gruppe 1 er på nivå med Krødsherad. Vi gjør oppmerksom på at tjenester til utviklingshemmede og psykisk helsearbeid er hjemlet under hjemmebaserte tjenester i KOSTRA. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten. Når det gjelder aktivisering av eldre og funksjonshemmede, ser vi at Krødsherad har det nest laveste nivået blant sammenligningskommunene, og lavere enn gruppe 1 og landssnittet. Bare Vegårshei har her lavere utgifter enn Krødsherad. Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon, viser tabellen at Krødsherad ligger høyere enn landsnittet og gruppe 1. Flesberg, Sigdal, Hole og Vegårshei har høyere netto driftsutgifter til dette formålet. Vegårshei har høyest utgifter, med kr 10 535 pr. justert innbygger. 2.4.6 Ressurskrevende tjenester Kommunene får tilskudd til dekning av ekstra kostnader knyttet til tjenester som betegnes som "særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester" (tidligere omtalt som "tilskudd til ressurskrevende brukere"). Kommuner må betale en del av disse kostnadene selv 1, og vi har beregnet hvordan disse utgiftene påvirker ressursbruken til hjemmetjenester i kommunene. 1 Gjeldende kriterier pr. 2013: http://helsedirektoratet.no/tilskudd/sider/serligressurskrevende-helse-og-omsorgstjenester-rapportering-av-utgifter-palopt-i-2012.aspx R8399 15

Figur 2-5 Netto driftsutgifter etter korrigering av forskjeller i behov til hjemmetjeneste Krødsherad fikk i 2012 et statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester på kr 495 pr. korrigerte innbygger. Kommunens egenfinansiering utgjorde kr 453 - nest lavest i sammenligningen, og betydelig lavere enn gjennomsnittet. Egenfinansiering av utgifter til særlig ressurskrevende tjenester reduserer innsatsen til øvrige brukere. Utgiftene i Krødsherad til disse brukerne var lavere enn i de andre kommunene i utvalget. For Krødsherad var utgiftene til de øvrige brukerne på kr 5385, noe som var tredje lavest i sammenligningen og lavere enn gjennomsnittet for gruppe 1. Det er ikke registrert noen vertskommunebrukere, verken i Krødsherad eller i kommunene i utvalget. 2.4.7 Produktivitet tjenesten samlet sett Strukturen i tjenestetilbudet (som vi har analysert ovenfor) sier noe om hvordan tjenestene er prioritert i forhold til hverandre. I dette avsnittet vil vi se nærmere på tilgjengelige data vedrørende ressursutnyttelsen innenfor hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samlet. 16

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Figur 2-6 Kommunale driftsutgifter pr. bruker for hele pleie- og omsorgstjenesten Sammenligningen viser at hver bruker av pleie- og omsorgstjenestene i Krødsherad kostet i gjennomsnitt kr 302 000. De andre sammenligningskommunene bruker fra kr 281 000 i Flesberg til kr 374 000 i Seljord. Gjennomsnittet for gruppe 1 er kr 334 000. Det betyr at Krødsherads kostnader pr. bruker er lavere enn snittet for landet og gruppe 1. Krødsherad har tredje høyest utgifter pr. bruker innen pleie og omsorg av kommunene i vår sammenligning. Utgifter pr. bruker henger sammen med type tjeneste som er innvilget, omfang av tjenestene kommunen har innvilget og kostnader knyttet til tjenestene. 2.4.8 Dekningsgrad tjenestene samlet sett Erfaring viser at eldre 80 år og over mottar en stor del av ressursene innen omsorgstjenestene. I figur 2.7 viser vi hvordan dekningsgraden for innbyggere 80 år og over fordeler seg. R8399 17

Andel Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Gj.snitt Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 landet utenom Oslo Hjemmetjenester ellers 32,2 % 31,8 % 47,8 % 27,6 % 27,3 % 49,1 % 32,8 % 29,9 % I bolig med heldøgns bemanning 0,0 % 7,8 % 0,0 % 9,4 % 7,5 % 0,0 % 4,5 % 4,1 % I institusjon 17,4 % 13,6 % 16,3 % 11,0 % 12,7 % 20,4 % 13,6 % 13,8 % Figur 2-7 Dekningsgrad for tjenestene samlet sett aldersgruppen 80 år og over Sett i forhold til alle sammenligningskommunene, unntatt Vegårshei, viser KOSTRAtallene at Krødsherad har en høy dekningsgrad for institusjonstjenester for eldre 80 år og over. Dekningsgraden er 17,4 %. Dette er 3,8 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for gruppe 1, og 3,6 prosentpoeng over landssnittet. Seljord kommune har lavest dekningsgrad her, med 11 %. Vegårshei har høyest dekning, med 20,4 %. Krødsherad har, i likhet med Vegårshei og Sigdal, ingen bolig med heldøgns bemanning til denne målgruppen. Når det gjelder dekningsgrad for hjemmebaserte tjenester til brukergruppen, ser vi at alle sammenligningskommunene, unntatt Vegårshei og Sigdal, ligger noe lavere enn Krødsherad. Krødsherad (32,2 %) ligger på nivå med gruppe 1 (32,8 %), men over landsgjennomsnittet (29,9 %). Når vi ser på den samlede dekningsgraden for tjenestene til antallet eldre 80 år og over, kommer det frem at Krødsherads dekningsgrad (49,6 %) ligger over landsnittet, på nivå med gruppe 1. Dekningsgraden innen sammenligningskommunene varierer. Vegårshei har høyest samlet dekningsgrad, med 69,5 %. Hole har lavest dekningsgrad, med 47,5 %. 2.4.9 Institusjonstjenesten Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass Institusjonstjenesten omfatter utgifter til pleie og omsorg i institusjoner, inklusive korttidsopphold. Sammenligningen inkluderer alle utgifter knyttet til drift av institusjonen, dvs. ressursinnsats til pleie og omsorg, renhold, kjøkken, vaktmestertjenester, drift av bygninger m.m. 18

Kroner pr. plass Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 1 400 000 Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Gj.snitt landet Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 utenom Oslo Drift 166462 165581 90664 84694 62623 71656 103070 86877 Pleie 790218 938294 798203 935720 1165272 896665 817201 857435 Figur 2-8 Brutto driftsutgifter i institusjon 2 pr. kommunal plass Figuren viser at det er forskjell mellom kommunene når det gjelder kostnadene til drift av plassene. De forskjellene som har størst betydning, er i hovedsak knyttet til pleiekostnader, og ikke til bygningsdrift. Krødsherad har noe høyere brutto driftsutgift pr. institusjonsplass enn gruppe 1 og landsgjennomsnittet. Hole har høyest brutto driftsutgifter pr. institusjonsplass, med kr 1 227 895. Pleiekostnader pr. plass varierer mellom sammenligningskommunene. Krødsherad har lavest pleiekostnad, med kr 790 218 pr. plass. Hole har her høyest utgifter, med kr 1 165 272 pr. plass. Utgifter til Kryllingheimanlegget kostnadsføres, i følge Krødsherad kommune, i sin helhet på sykehjemmet. Dette er, i følge dem, årsaken til at driftskostnadene pr institusjonsplass er høy, og høyere enn mange av kommunen vi sammenlikner med. 2.5 De hjemmebaserte tjenestene Produktivitet Det er forholdsvis vanskelig med utgangspunkt i KOSTRA-tall, å tolke data både vedrørende omfang og kostnader pr. bruker innenfor de hjemmebaserte tjenestene. Dette fordi tjenestene spenner fra praktisk bistand én time hver tredje uke, til ressurskrevende brukerne med langt høyere timeantall hver uke. Hjemmebaserte tjenester i KOSTRA består av brukergruppene funksjonshemmede, psykisk helse og pleie- og omsorg for øvrig. Vi presenterer likevel data for dette hvis mulig, for å finne frem til indikasjoner på hva som påvirker kommunens utgifter pr. innbygger justert for behov. Dekningsgrader Dekningsgrader for de hjemmebaserte tjenestene vurderes vanligvis etter andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmebaserte tjenester R8399 19

Andel av 1000 andel innbyggere 67-79 år som mottar hjemmebaserte tjenester andel innbyggere 80 89 år som mottar hjemmebaserte tjenester Forskjeller i dekningsgrader kan dels indikere forskjeller i hvor mange som trenger hjelp, og hva slags hjelp de trenger. Forskjellene kan også avspeile ulike terskler for hvem man gir hjelp til, og hvilken hjelp de i så fall får. I figur 2.9 viser vi en sammenligning av dekningsgrader for de hjemmebaserte tjenestene i prosent. Antall innbyggere som mottar hjemmetjenester 600 500 400 300 200 100 Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 33 33 23 20 27 21 23 20 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. 55 99 106 65 99 152 81 74 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 0 Gj.snitt landet utenom Oslo 322 396 478 370 348 491 373 340 Figur 2-9 Dekningsgrader hjemmebaserte tjenester Figuren viser følgende når det gjelder dekningsgrader for hjemmebaserte tjenester i Krødsherad: Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmebaserte tjenester, er høyere i Krødsherad enn i de øvrige kommunene i sammenligningen, og over gruppe 1 og landsnittet. Dekningsgraden for innbyggere 67-79 år i Krødsherad ligger lavere enn sammenligningskommunene, gruppe 1 og landsgjennomsnittet. Dekningsgraden for innbyggere 80 år og over i Krødsherad, ligger noe under landsgjennomsnittet og under gruppe 1, og under nivået til sammenligningskommunene. 2.5.1 Andel utgiftsdekning Hittil har vi sett på de kommunale kostnadene. I neste figur viser vi hvor stor andel av kommunens kostnader som dekkes av brukerbetalinger. 20

Egenandel som andel av kostnadene Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 20,0 % Andel egenbetaling 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Brukerbetaling, praktisk bistand, andel av utgifter hjemmetjenesten Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Gj.snitt landet utenom Oslo 0,7 % 4,6 % 1,0 % 1,3 % 2,1 % 2,3 % 1,8 % 1,4 % Brukerbetaling i institusjon, andel av utgifter inst.tj. 17,4 % 10,9 % 13,4 % 13,3 % 9,4 % 13,9 % 12,4 % 14,0 % Figur 2-10 Andel egenbetaling Figuren viser at Krødsherad samlet sett ligger høyere enn sammenligningskommunene, gruppe 1 og landsnittet når det gjelder andel egenbetaling: Brukerbetalingen til praktisk bistand i kommunen utgjør 0,7 % av de totale kostnadene til hjemmetjenesten. I de andre kommunene varierer denne andelen fra 1 % i Sigdal til 4,6 % i Flesberg. Gjennomsnittet i landet er 1,4 %. Brukerbetalingen i institusjon i Krødsherad utgjør 17,4 % av de totale kostnadene til tjenesten. I de andre kommunene varierer denne andelen fra 9,4 % i Hole til 13,9 % i Vegårshei. Gjennomsnittet for gruppe 1 ligger på 12,4 %. Landsgjennomsnittet ligger på 14 %. 2.6 Samhandling 2.6.1 Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA Vi har definert følgende KOSTRA-funksjoner som samhandling: Funksjon 255: Medfinansiering somatiske tjenester Her føres utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen gjelder kun iht. 11-3 i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Utgifter til utskrivningsklare pasienter skal ikke føres på denne funksjonen, men på funksjon 253. Funksjon 256: Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten 2.6.2 Behov for tjenester Staten har utarbeidet egne kriterier for rammefinansiering av samhandlingsoppgaven. Vi har beregnet verdiene for de ulike kommunene, og fremstilt behovsberegningen i neste figur. R8399 21

Kroner pr. innbygger Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel Medfinansiering 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 0-17 år 82 % 100 % 93 % 90 % 101 % 112 % 99 % 18-49 år 94 % 86 % 85 % 87 % 97 % 90 % 90 % 50-66 år 121 % 119 % 117 % 119 % 107 % 101 % 113 % Over 67 år 118 % 118 % 136 % 131 % 97 % 110 % 117 % Samhandling 111,7 % 111,1 % 119,7 % 116,6 % 99,1 % 106,0 % 108,7 % Figur 2-11 Behov for samhandlingsmidler Behovsberegningen baseres på en ren aldersfordeling. Man har f.eks. ikke lagt vekt på at omsorgsbehovet kan komme tidligere dersom dødeligheten er stor, slik som ved tildeling av midler til omsorg. Fra figuren ser vi at dette innebærer at kommuner med høyere andel innbyggere over 67 år, har høyere behov. Det innebærer at Krødsherad kommune har et beregnet behov over landsgjennomsnittet pr. innbygger (111,7 %). I neste figur har vi vist hvor mye kommunen bruker til finansiering av innleggelser i sykehusenes somatiske avdelinger. Overgangsordningene vises også i figuren. Netto driftsutgifter til samhandlingstiltak pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for medfinansiering (samhandling) Vi har trukket fra kompenasjon til kommuner med historsik høyt sykehusforbruk 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Pr innbygger 970 1158 1239 868 1071 924 997 971 Pr innbygger justert for behov 869 1043 1036 744 1081 872 918 957 Gj.snitt landet utenom Oslo Figur 2-12 Netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser 22

Kroner Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Figuren viser at Krødsherad kommune bruker kr 970 pr. innbygger til medfinansiering av pasienter ved sykehusene. Korrigert for beregnet behov utgjør dette kr 869 pr. innbygger. De andre kommunene brukte fra kr 744 (Seljord) til kr 1081 (Hole) etter korreksjon for behov. Krødsherad kommune bruker noe mindre enn gjennomsnittet for gruppe 1, etter at korreksjon for behov er foretatt. Det er i all hovedsak medfinansiering som inngår i disse utgiftene. I neste figur er også akutthjelp medberegnet. Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) til samhandling 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0-200 -400-600 Krødsh erad Flesber g Sigdal Seljord Hole Vegårsh ei Gruppe 01 Gj.snitt landet utenom Oslo Kompensasjon samhandlings-reformen 0 0 0-400 0 0-75 -43 Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten 0 7 0 0 0 0-27 -8 Medfinansiering somatiske tjenester 869 1036 1036 1144 1081 872 1020 1008 Figur 2-13 Netto driftsutgifter til samhandling pr. innbygger korrigert for behov fordelt pr. funksjon. Fra figuren ser vi at Krødsherad kommune ikke fikk kompensasjon for, og heller ikke hadde utgifter til akutthjelp. Dette er et utgiftsbilde som vil endre seg. Kommuner med negative tall har fått tilskudd i oppstartsåret som er høyere enn utgiftene. Negative tall for "kompensasjon samhandlingsreformen" er knyttet til kommuner som får tilskudd de tre første årene pga. historisk sett høyt sykehusforbruk. Ser en på medfinansiering isolert, fremgår det at utgiftene til Krødsherad kommune var noe under gjennomsnittet, med utgifter på noe lavere nivå enn gruppegjennomsnittet og gjennomsnittet for landet. R8399 23

3 Krødsherads prioritering av tjenester innen pleie og omsorg For å få et mest mulig korrekt bilde av den totale ressurssituasjonen i Krødsherad har vi foretatt en enkel sammenligning med kommunene Selje, Søgne, og Hole. Årsaken til valg av sammenligningskommuner er at dette er kommuner Agenda Kaupang har kjennskap til, og hvor vi har gjennomført tilsvarende datainnsamling. Tallene i sammenligningen er hentet fra Agenda Kaupangs egen database, og omhandler data som ikke kan fremskaffes i KOSTRA. Sammenligningene omhandler antall brukere og kostnader pr. bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene. 3.1.1 Sammenligningsgrunnlaget I sammenligningen har vi gjennomført sammenstilling av tre brukergrupper, funksjonshemmede, psykisk helse og tjenestene til eldre. Når det gjelder antall brukere pr. innbygger totalt i kommunene, kan forskjellene som avdekkes skyldes følgende forhold: Forskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjonshemming pr. innbygger i Krødsherad, og forskjell i behov for bistand Forskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behov Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av forskjellen i andel brukere og deres behov. Det betyr at forskjellen i antall brukere pr. innbygger kan skyldes begge forhold. For å få mest mulig ut av tallmaterialet har vi valgt å dele brukerne i to grupper, over og under 18 år- innenfor tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse. Ressursene er koblet til de to gruppene brukere. Ikke alle kommunene som har vært med i sammenligningen, har hatt dette skillet, men vi har beregnet kostnadene på de to aldersgruppene. 3.1.2 Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og omsorgstjenester I tillegg til KOSTRA-analyse i Krødsherad har vi innhentet data for å kunne foreta en andelsmessig fordeling av kommunens netto utgifter til pleie og omsorg. Fordelingen vises i neste figur. 24

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Figur 3-1 Andelsmessig fordeling av ressurser som benyttes til pleie- og omsorgsformål i Krødsherad i 2012 Til funksjonshemmede over 18 år benytter Krødsherad ca. 24 % av rammen innen området, og for dem under 18 år utgjør andelen 0,4 %. Når det gjelder tjenester innen psykisk helse, er andelen 6 %, og alt benyttes til brukere over 18 år. Andelen som benyttes til hjemmebasert omsorg til eldre, utgjør ca. 17 %. Den største andelen av ressursene benyttes til institusjonstjenester, i hovedsak for eldre. Andelen utgjør ca. 52 %. I neste figur ser vi hvordan ressursbruken benyttes innenfor kommunens pleie og omsorg. R8399 25

Figur 3-2 Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen pleie og omsorg Figuren viser at andelen varier mellom kommunene, men at Krødsherad har størst andel av pleie- og omsorgsutgifter knyttet til institusjonstjenester. Figuren viser at Krødsherad er den kommunen med lavest andel i bruken av tjenester til hjemmeboende, i hovedsak eldre (hjemmetjenester). 3.2 Brukere og plasser I neste figur viser vi hvor mange brukere/plasser kommunen har innenfor de ulike tjenestene. Antall brukere/plasser er korrigert for behov. Figur 3-3 Antall brukere/plasser pr. innbygger justert for behov. Figuren viser at andre brukere, i hovedsak eldre, er lavest i Krødsherad kommune. Når det gjelder eldre i sykehjem, har Krødsherad den nest høyeste andelen brukere. 26

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Krødsherad kommune har lavest andel psykisk helsearbeid til voksne, og sammen med Hole høyest andel når det gjelder brukere under 18 år. Det er kun Selje som har lavere antall brukere/plasser til funksjonshemmede over 18 år enn Krødsherad. Når det gjelder funksjonshemmede brukere under 18 år, har Krødsherad den laveste andelen i vår sammenligning. 3.3 Netto driftsutgifter pleie og omsorg I neste tabell viser vi netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Figur 3-4 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov. Tabellen viser at Krødsherad er på et mellomnivå når det gjelder netto driftsutgifter til eldre brukere. Det samme gjelder netto driftsutgifter til psykisk helsearbeid. Når det gjelder kostnader til funksjonshemmede, har Krødsherad det laveste kostnadsnivået. 3.4 Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre I neste tabell viser vi årsverk pr. 1000 innbyggere korriget for behov knyttet til praktisk bistand og hjemmesykepleie. R8399 27

Figur 3-5 Årsverk hjemmetjenesten Tabellen viser at Krødsherad har prioritert hjemmesykepleie noe lavt, mens praktisk bistand er prioritert noe høyere, sammenlignet med de andre kommunene. 3.4.1 Tjenester til funksjonshemmede under 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger I neste figur viser vi netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger under 18 år, fordelt på ulike typer tjenester. Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til 1600 barn og unge pr. innbygger 0-17 år 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Krødsherad 12 Selje 12 Søgne 12 Hole 12 Støttekontakt 228 71 10 21 Brukerstyrt personlig assistanse 0 0 376 0 Omsorgslønn 0 49 24 56 Avlastning - familier Egen regi 180 71 40 34 Avlastning - bolig Egen regi 0 900 894 343 Barnebolig egen regi 0 372 0 0 Figur 3-6 Netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger under 18 år Figuren viser følgende: Kostnader til tjenester varierer mellom kommunene. Krødsherad har lavest samlede utgifter til denne brukergruppen, med kr 408 pr. innbygger under 18 år. 28

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Selje kommune er den kommunen i vår sammenligning som bruker mest til dette formålet, med kr 1463 pr. innbygger under 18 år. Selje er den eneste kommunen i vår sammenligning med utgifter til barnebolig. For de fleste kommunene er avlastning det mest omfattende tilbudet for funksjonshemmede under 18 år, og da særlig knyttet til avlastning i bolig. Dersom vi ser på totaliteten i tilbudet i Krødsherad, er inntrykket at kommunen benytter få tjenester, i lite omfang for brukerne i denne aldersgruppen. Krødsherads utgifter er knyttet til avlastning og støttekontakt. Her ligger kommunens nivå over kommunene i vår sammenligning. 3.4.2 Tjenester til funksjonshemmede over 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger I neste figur ser vi netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger i alderen 18-67 år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, f.eks. både avlastning og støttekontakt. Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til voksne pr innbygger 18-67 år 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Krødsherad 12 Selje 12 Søgne 12 Hole 12 Andre dagtilbud 0 320 356 526 Arbeids- og aktivitetstilbud Ikke i egen regi 0 0 182 0 Støttekontakt 272 3 54 19 Brukerstyrt personlig assistanse 524 0 442 155 Omsorgslønn 0 89 0 32 Avlastning - familier Egen regi 0 0 40 0 Bofellesskap kjøp 1322 0 0 0 Bofellesskap egen regi 3980 7058 3468 6434 Figur 3-7 Netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger 18-67 år Figuren viser følgende: Krødsherad oppgir ikke å ha driftsutgifter til arbeids- og aktivitetstilbud eller dagtilbud. Dette kommer av at det er ansatte i bofellesskapet som følger med over på kommunens aktivitetssenter for denne brukergruppen. Disse rapporteres derfor i egen KOSTRA-gruppe. Kommunen oppgir å ha kr 0 i netto driftsutgifter til tjenester i form av avlastning. Kommunen har ingen brukere innenfor denne tjenesten. Kostnader til omsorgslønn, BPA og støttekontakt varierer mellom kommunene. Krødsherad kommune brukte kr 272 pr. korrigerte innbygger til støttekontakt og kr 524 til BPA. Dette er et høyere nivå enn de øvrige kommunene i vår sammenligning. Selje er den kommunen som har høyest utgifter pr. innbygger til bofellesskap. med kr 7058 pr. korrigert innbygger. Krødsherad kommune brukte kr 3980 pr. innbygger 18-67 år til dette formålet. Dette er lavest i vår sammenligning. R8399 29

Krødsherad har nest lavest utgifter pr. innbygger til funksjonshemmede pr. innbygger 18-67 år. Kommunen har i hovedsak utgifter knyttet til bofelleskap samt til BPA. 3.5 Psykisk helse Neste figur viser årsverk pr. bruker innenfor psykisk helse. Kommunen oppgir å ha en bruker som kommer inn under ordningen med særlig ressurskrevende tjenester. Figur 3-8 Årsverk pr. bruker/plass, psykisk helsearbeid 18-67 år Figuren viser at Krødsherads utgifter for denne brukergruppen er knyttet til bemanning i bolig. 3.6 Psykisk helse, barn og unge Neste figur viser årsverk knyttet til tjenester for barn og unge innen psykisk helse. 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Årsverk pr. bruker Psykisk helsearbeid under 18 år Krødsherad 12 Selje 12 Søgne 12 Hole 12 Forebyggende/psykososialt tilbud 0,0 0,0 0,8 0,0 Figur 3-9 Årsverk pr. bruker, under 18 år Figuren viser at få kommuner benytter ressurser til dette formålet. Søgne oppgir å ha 0,8 årsverk pr. bruker til forebyggende/psykososialt tilbud. 30

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 3.7 Oppsummering Krødsherads samlede netto driftsutgifter ligger noe høyere enn for to av sammenligningskommunene, på samme nivå som Vegårshei og Hole, men under Seljord. Når det gjelder pleie og omsorg, ligger Krødsherad på et utgiftsnivå under landssnittet, og under nivået for kommunene i vår sammenligning. Behovet for pleie- og omsorgstjenester ligger på 127,8 % i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi justerer for innbyggergrunnlaget i Krødsherad, har vi vist at kommunens kostnadsnivå til pleie og omsorg er lavest i sammenligningen pr. innbygger justert for behov. Krødsherad har lave utgifter til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. Når det gjelder aktivisering av eldre og funksjonshemmede, ser vi at Krødsherad har det laveste nivået blant sammenligningskommunene. Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon, viser gjennomgangen at Krødsherad ligger på nivå med sammenligningskommunene. Krødsherad har relativt lave kostnader til pleie pr. plass, men noe høye driftsutgifter. Kommunen har noe høyt antall institusjonsplasser i forhold til sammenligningskommunene, men flere av de andre kommunene har omsorgsboliger med heldøgns bemanning i tillegg til institusjon. Tjenestene til funksjonshemmede har et kostnadsnivå i underkant av snittet av kommunene i sammenligningen. Kommunen har høyere netto driftsutgifter pr. innbygger til støttekontakt og BPA (over 18 år) enn sammenligningskommunene. Kostnader til yngre brukere innenfor denne brukergruppen er lave, og i hovedsak knyttet til støttekontakt og avlastning. Til dette formålet har kommunen relativt få brukere samlet sett. Det samme gjelder psykisk helsearbeid. Kostnadsnivået til psykisk helsearbeid er noe under snittet for våre sammenligningskommuner. Kommunen hadde ikke utgifter til barn og unge under 18 år til dette formålet i 2012. Når det gjelder hjemmebasert omsorg, ligger tjenesteomfanget noe under gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Kommunen har prioritert hjemmetjenesten på et moderat nivå sett i forhold til kommunene vi sammenligner med. Vår gjennomgang viser at andelen praktisk bistand er prioritert noe høyere enn andelen ressurser benyttet til hjemmesykepleie. R8399 31

4 Helse og omsorg 4.1 Organisering Sektor Helse og omsorg (heretter: Helse og omsorg) i Krødsherad kommune har en hierarkisk struktur, og er organisert med en sektorleder for tjenesteområdet. Figur 4-1 Organisasjonskart Helse og omsorg Organiseringen i Helse og omsorg innebærer at ansvar for fag, personal og økonomi ikke ligger til den enkelte avdeling, men er fordelt på funksjonene fagansvarlig omsorg: fagansvar for hjemmetjenesten, sykehjem, og arbeids- og botilbud (PU). fagansvarlig personal og økonomi: fagansvar for hjemmetjenesten, sykehjem og arbeids- og botilbud (PU) fagansvar for psykisk helse: ivaretas av psykiatrisk sykepleier Det er opprettet teamansvarlig i hjemmetjenesten sykehjemmet arbeids- og botilbud PU psykisk helse/rus Stillingsprosent avsatt til administrative oppgaver varierer fra 15 % (arbeids- og botilbud PU) til 0 % (psykisk helse). 4.2 Ledelse og organisering Dagens organisering med fagansvarlige i helse og omsorg har medført en delegering av flere oppgaver ut i den enkelte avdeling, til teamansvarlig. Det er utarbeidet stillingsinstrukser for de ulike stillingene. Stillingsstørrelsen og ansvar/oppgaver varierer noe. Innen psykisk helse er det ikke avsatt ressurser til teamansvarlig 32

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg (eksplisitt). Innenfor hjemmetjenesten og Kryllingheimen er det avsatt 3 % stilling (en kontordag p. sjette turnusuke). Innenfor avdeling arbeid og bolig PU er det totalt avsatt 15 % stilling. Årsaken til at denne andelen er høyere enn de andre, er at det innenfor denne rammen også ligger en kontordag i turnus. Funksjonsbeskrivelsene for stillingene ble utarbeidet før det ble avsatt tid til oppgaver i 2008. Teamansvarlig får en årlig lønnskompensasjon på inntil kr 25 000 pr. år. Kompensasjonen varierer ut fra oppgaver/ansvar (minus psykisk helse). 4.2.1 Fagansvarlig omsorg Fagansvarlig har fagansvar innenfor kommunens hjemmetjeneste, hjemmesykepleie og hjemmehjelp, tjenester for psykisk utviklingshemmede (PU) og sykehjemmet. Fagansvarlig har en 100 % stilling. Fagansvarlig deltar i budsjettprosessene. Fagansvarlig deltar i mange og ulike prosjekter for kommunen, f.eks. i Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (samarbeidsprosjekt). Fagansvarlig er systemansvarlig for Gerica i kommunen. 4.2.2 Fagansvarlig personal og økonomi Stillingen ivaretar personal- og økonomiansvar for omsorg (ikke helse). Stillingen utgjør en 100 % stilling. Ansvaret innebærer personalansvar for totalt 50 årsverk, fordelt på ca. 85 ansatte. Personalansvar innebærer å ivareta det daglige ansvaret for personalet, sykefraværsoppfølging og grunnlag for refusjoner (refusjoner fra NAV tas hånd om av økonomiavdelingen), dialogmøter, medarbeidersamtaler mv. lønnsavtaler, lønnsunderlag, ansettelser, permisjoner, ferie mv. turnuser fagansvarlig skal delta på avdelingsvis personalmøter fagansvarlig er HMS-ansvarlig i sektoren Kommunens personalsjef bistår fagansvarlig ved behov. Fagleder har økonomiansvar innen alle avdelingene i omsorg (PU, Kryllingheimen, Hjemmebaserte tjenester, Rus/psykiatri, Kjøkken og Renhold). I tillegg har fagansvarlig budsjettansvar for tjenestene etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester: støttekontakt, omsorgslønn, BPA, aktivitetssenter mv. Budsjettarbeid ivaretas av sektorleder og fagansvarlig, med bistand fra økonomi (økonomisjef). Teamansvarlige og fagforbundene er med i budsjettprosessen. Sektorleder og fagansvarlig utarbeider tertialmeldinger. Teamansvarlig i avdelingen har attestasjonsmyndighet, men ikke anvisningsmyndighet. De har også medansvar med hensyn til eget budsjett og sektorens samlede budsjett. 4.2.3 Teamansvarlig Det er avsatt noe ulike ressurser i avdelingen til å ivareta oppgaver som er lagt til teamansvarlig. Oppgavene kan variere noe, men er i hovedsak oppgaver knyttet til daglig drift. Teamleder har ikke økonomiansvar eller personalansvar, men et uttalt medansvar for å sikre drift innenfor fastsatte rammer. Teamleder har ikke anvisnings- eller attestasjonsmyndighet. R8399 33

4.2.4 Psykiatrisk sykepleier Kommunen har en psykiatrisk sykepleier i 100 % stilling. Hun har fagansvaret for psykisk helse i kommunen, men ikke personal- og økonomiansvar. Stillingen ivaretar støttesamtaler og oppfølging av enkeltbrukere, og bistår med veiledning av helsepersonell. Stillingen har også ansvar for kommunens kriseteam. 4.2.5 Friskliv/fysioterapeut Stillingen er delt på to ansvarsområder, og utgjør totalt en 100 % stilling. Ansvarsområdene er fordelt på 40 % friskliv og 60 % kommunefysioterapeut, og favner aldersgruppen 0-100 år. Stillingen er organisert under sektorleder. 4.2.6 Saksbehandling All saksbehandling etter lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen ivaretas av saksbehandler i sektor helse og omsorg. Det er avsatt en saksbehandler i 50 % stilling avsatt til saksbehandling. Personen i stillingen jobber redusert, og pr. dato utgjør dette en 34 % stilling. Dette medfører redusert tilgjengelighet og kapasitet. I praksis medfører dette at tjenester iverksettes før saksbehandlingen er gjennomført. Innenfor avdeling Arbeid og bolig har dette bl.a. medført at flere vedtak ikke er oppdatert, eller at man mangler vedtak innenfor noen tjenester. Kommunen benytter Gerica som saksbehandlersystem. Det er fattet ett vedtak etter kap. 9A (tvang). I tillegg er ett vedtak under utarbeidelse og utredning. Kommunen får veiledning på dette fra Sykehuset Drammen ved Habiliteringstjenesten. Saksbehandler har ikke vedtaksmyndighet. Det er avdelingene, sammen med fagansvarlig, som i stor grad ivaretar saksbehandlingen (utredning/vurdering). Alle søknader om tjenester behandles i tverrfaglig møte. Fora består av fagansvarlig, teamansvarlig, tilsynslege og fysioterapeut- når det er aktuelt. Møtet avholdes ukentlig. Fagansvarlig for personal og økonomi deltar ikke. 4.2.7 Planverk Sektoren har utarbeidet omsorgsplan (2006). I tråd med nasjonale føringer har sektor helse og omsorg i Krødsherad kommune utarbeidet egen demensplan. Planen gjelder for perioden 2013-2015. Demensplanen skal bl.a. være et hjelpemiddel for prioriteringer av tiltak i årene fremover. Planen skal rulleres årlig av sektorleder. Kommunen har ikke startet arbeidet med Nevroplan 2015 (pålagt fra 2015). Sektorleder opplyser at de ser behov for at dette arbeidet ivaretas i samspill med kommunene Sigdal og Modum. 4.2.8 Omsorgsboliger Kommunen har totalt 44 omsorgsboliger. Noen boliger står ledig pr. i dag. Kommunen har bl.a. et hus med 6 omsorgsleiligheter tiltenkt mennesker med demens, som ikke er i bruk. Tiltaket er en del av kommunens demensplan. Intensjonen er å flytte tilbudet fra Kryllingheimen (totalt 6 plasser). I planene ligger det inne å etablere et botilbud med fast personalbase, hvor man har planlagt en bolig med personalbase på ca. 6,4 årsverk i tillegg til nattevakt. 34

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 4.2.9 Dimensjonering sykehjem Kommunen har pr. dato 27 plasser, som inkluderer 6 plasser ved Furukroken og 1 plass avsatt til kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Ett av rommene ved Kryllingheimen utgjør et dobbeltrom, og benyttes kun til korttidsplasser. I 2013 har kommunen hatt ledig kapasitet ved sykehjemmet, hvor opptil 5 rom har stått ledig. Fagansvarlig vurderer at dette kan ha en sammenheng med at kommunen har hatt en styrking av hjemmetjenestene, og at behovet for institusjon dermed har blitt redusert. 4.2.10 Rapportering tilskudd Innrapportering av psykisk utviklingshemmede brukere i kommunen ivaretas av sektorleder, fagleder og konsulent innen sektoren. Innrapportering av ressurskrevende tjenester ivaretas av konsulent og fagansvarlig. Kommunen har pr. dato én bruker. 4.2.11 Fagsystemer Kommunen/sektoren benytter ulike datasystemer: Visma: fakturabehandling, regnskap og budsjett ESA: nytt elektronisk saksbehandlersystem (ikke pasientopplysninger) Gerica: benyttes som pasientjournal og dokumentasjon Shift Manager: kommunens turnussystem 4.2.12 Turnus Ansvar for turnuser er lagt til avdelingene, og ivaretas av teamansvarlig eller dedikerte medarbeidere med kompetanse på turnus. 4.2.13 Sykefravær Sykefraværet i 2012 utgjorde ca. 5,5 %. For 2013 ligger sykefraværet samlet på 7,3 %. 4.3 Brukertilfredshet Ansatte og brukerrepresentanter i sektor helse og omsorg gir uttrykk for å være tilfreds med kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunen mottar få klager på tildeling av tjenester, eller på utførelsen av tjenestene. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser de siste 4 årene. 4.4 Rekruttering Kommunen har utfordringer knyttet til rekruttering, og da særlig knyttet til helsepersonell med høyskolefaglig bakgrunn. Kommunen har etablert en ordning hvor ansatte som ønsker å utdanne seg til sykepleier eller vernepleier, får et stipend på kr 100 000 i støtte pr. år. Pr. dato er det én ansatt som benytter seg at denne ordningen (sykepleier). 4.5 Økonomi I avsnittet presenteres sektorens regnskap og totale budsjett. Resultat og budsjett for den enkelte avdeling presenteres avdelingsvis i gjennomgangen av avdelingene. 4.5.1 Budsjett/regnskap Budsjettet for 2012 var i overkant av 47 mill. kr. Resultatet i 2012 viste et samlet merforbruk innen helse og omsorg på kr 851 000. Merforbruket skyldes i hovedsak R8399 35

økte pensjonsutgifter, som er lagt ut på den enkelte sektor, uten at dette er kompensert for fullt ut. Videre ble ikke nedbemanning gjennomført før i april/mai, grunnet nedbemanningsprosessen og omskriving av turnuser. I 2013 utgjorde budsjettet i underkant av 47 mill. kr. Resultatet er ikke klart pr. dato, men viser et overforbruk på 1 mill. kr. Det er forventet at refusjoner og inntekter skal medføre balanse, eventuelt et lite underforbruk. Kommunen søkte i 2013 om skjønnstilskudd fra Fylkesmannen. Det ble søkt om 1,994 mill. kr. Kommunen fikk totalt kr 750 000, hvor andelen i omsorg utgjør kr 450 000 (til dekning av reelle utgifter). I budsjettarbeidet for 2014 fremkom det behov tilsvarende 50,221 mill. kr. Sektoren fikk som følge av dette krav om å redusere budsjettet med 1,5 mill. kr. I budsjettvedtaket ble dette nedjustert til kr 950 000. Ny budsjettramme for 2014 utgjør 48,726 mill. kr. Sektoren har reforhandlet avtale på kjøp av eksternt tilbud, og redusert kostnaden med kr 400 000 på årsbasis. Det gjenstår en varig reduksjon på kr 550 000 for å imøtekomme budsjettvedtaket for 2014. 4.6 Brukere, plasser og tjenester Tabellen viser oversikt over brukere, plasser og tjenester innen sektor Helse og omsorg pr. 1.1.2013: Plasser/brukere Antall ressurskrevende brukere 1 Antall brukere totalt 152 Bofellesskap PU 6 plasser, 5 brukere Kjøp tjenester heldøgn omsorg 1 Sykehjem 27 Bolig psykisk helse 1 Demensboliger, omsorgsboliger avsatt, ikke effektuert 6 Omsorgsboliger (totalt) 44 (inkl. demens) Hjemmesykepleie 72 Praktisk bistand 46 Avlastning - familier 2 Omsorgslønn 0 Brukerstyrt personlig assistanse 2 Støttekontakt 21 Andre dagtilbud 2 Matombringing 34 Trygghetsalarm 45 36

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 5 Vurdering og konklusjon 5.1 Ressursbruk i forhold til andre kommuner Vi har sammenlignet kostnadsnivået i Krødsherad kommune med kommunene Flesberg, Sigdal, Hole, Vegårshei, gjennomsnitt kommunegruppe 1 og gjennomsnitt landet utenom Oslo. Krødsherads samlede netto driftsutgifter ligger noe høyere enn for to av sammenligningskommunene, på samme nivå som Vegårshei og Hole, men under Seljord. Når det gjelder pleie og omsorg, ligger Krødsherad på et utgiftsnivå under landssnittet, og under nivået for kommunene i vår sammenligning Behovet for pleie- og omsorgstjenester ligger på 127,8 % i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi justerer for innbyggergrunnlaget i Krødsherad, har vi vist at kommunens kostnadsnivå til pleie og omsorg er lavest i sammenligningen pr. innbygger justert for behov. Krødsherad har lave utgifter til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. Når det gjelder aktivisering av eldre og funksjonshemmede, ser vi at Krødsherad har det laveste nivået blant sammenligningskommunene. Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon, viser gjennomgangen at Krødsherad ligger på nivå med sammenligningskommunene. Krødsherad har relativt lave kostnader til pleie pr. plass, men noe høye driftsutgifter. Kommunen har noe høyt antall institusjonsplasser i forhold til sammenligningskommunene, men flere av de andre kommunene har i tillegg institusjons- og omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Tjenestene til funksjonshemmede har et kostnadsnivå på snittet av kommunene i sammenligningen. Spesielt kostnadene til yngre brukere innenfor denne brukergruppen er lave. Til dette formålet har kommunen relativt få brukere samlet sett. Det samme gjelder psykisk helsearbeid. Kostnadsnivået til psykisk helsearbeid er noe under snittet blant sammenligningskommunene. Kommunen hadde ikke utgifter til barn og unge under 18 år til dette formålet i 2012. Når det gjelder hjemmebasert omsorg, ligger tjenesteomfanget noe under gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Krødsherad har prioritert hjemmetjenesten på et moderat nivå sett i forhold til kommunene vi sammenligner med. Vår gjennomgang viser at andelen praktisk bistand er prioritert noe høyere enn andelen ressurser benyttet til hjemmesykepleie. 5.2 Hvor er stordriftsfordelene innen helse- og omsorgstjenestene? Optimal organisering av tjenestene innen helse- og omsorgstjenestene er nært knyttet til sammenhengen mellom utviklingen i kostnader og produksjon. Oversatt til den kommunale hverdagen, betyr det at en oppnår en stordriftsfordel dersom en kan øke antall elever i skolen, antall beboere på avdelingene ved sykehjem eller antall barn i barnehagen uten tilsvarende vekst i bemanningen. Med kostnadseffektiv struktur som mål, vil hensikten være å finne frem til hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen struktur. Mer konkret betyr dette hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen størrelse på grunnenheten. Innen pleie- og omsorgstjenestene gjør turnusordninger sitt til at det skal mange ansatte til for å kunne dekke helgene, og at samarbeid mellom arbeidslag innenfor en turnus kan føre til mindre behov for ansatte til stede spesielt på natt - men også andre tider av døgnet med mindre aktivitet. Dette gjør at det er nattevakt og i noen grad andre vakter utover normal arbeidstid - som i hovedsak kan utnyttes bedre med en struktur med større enheter. R8399 37

Turnus Innen enheter med døgnkontinuerlig bemanning, varierer arbeidsoppgavene og arbeidsbelastningen gjennom døgnet, og dermed varierer også behovet for personer på jobb. Vanligvis er det flest personer på dagvaktene og færrest på nattvaktene i hjemmetjenesten og på sykehjem. I boliger til funksjonshemmede og innen psykisk helsearbeid kan dette bildet være noe annerledes, da brukerne er på dagtilbud og ikke til stede i boligen. I et sykehjem er det vanlig med en skjematurnus som dekker seks eller tolv uker. Her har de fleste ansatte vakter i ukene, noe færre kvelds- og nattvakter og to helger med arbeid både lørdag og søndag. Av de seks ukene, som tilsvarer 42 dager, er det vanlig at 30 dager er belagt med arbeid. Dermed blir den resterende delen på tolv dager, fri. Både tredelt turnus hvor det jobbes dag, kveld og natt og todelt turnus med bare dag- og kveldsvakter har en ukearbeidstid på 33,5 timer for ansatte i tredelt turnus og 35,5 time for ansatte i todelt turnus. Når organisering av turnusarbeid omfatter en høy andel deltidsstillinger, øker antallet ansatte som må til for at bemanningsplanen skal dekkes opp noe som igjen gir utfordringer for kontinuiteten i arbeidet. Dette har innvirkning på hvor stor grunnenheten bør være, og på ledertettenheten. Turnusarbeid har roterende bemanning, som er et motsatt prinsipp til faste lag, som er dominerende i skiftarbeid. Det kan være et hinder for å etablere teamfølelse og godt samarbeid, og medfører ofte økt oppsplitting og fragmentering, ettersom vaktene bemannes med deltidsansatte som sjelden er på jobb. Samtidig gir større grunnenheter det mulig å sikre flere ansatte større stillinger i en turnusgruppe. Konsekvensen av at tjenestene er organisert med turnusarbeid, setter dermed begrensninger på størrelsen av grunnenhetene, sett i et drifts- og bemanningsperspektiv. 5.3 Resultatenheter i pleie og omsorg En resultatenhet innenfor helse- og omsorgstjenestene, der leder har økonomi-, fagog personalansvar, utgjør ofte et tjenesteområde, eller består av delsektorer som hjemmetjeneste, sykehjem, funksjonshemmede og psykisk helse. I større kommuner kan tjenestene derimot være organisert ut fra geografiske soner, med samling av alle deltjenester, og/eller ut fra tjenesteområde. Krødsherad kommune har organisert helse og omsorg i flere avdelinger. Innenfor avdeling for hjemmetjenesten, boligtjenesten PU, Kryllingheimen og psykisk helse er det opprettet teamledere, som sammen med fagansvarlig og fagansvarlig for personell og økonomi utgjør den formelle ledelsen i avdelingene. Avdelingene har eget budsjett og regnskap. 5.3.1 Størrelse på resultatenhetene Innen pleie- og omsorgstjenestene i Norge er det stor variasjon i størrelsen på resultatenhetene. Resultatenhetens størrelse har konsekvenser for ledelsens mulighet for å drive tett økonomioppfølging, fagoppfølging og organisering av enhetene. Dette er igjen av betydning for hva en definerer som grunnenhet. Flere og flere kommuner bygger opp sin administrasjon med resultatenheter som tjenesteproduserende enheter, uavhengig av om de har en etatsmodell eller en såkalt tonivåmodell. Formålet er å ha organisatoriske enheter med klart definert ansvar og myndighet, stimulere ledere og medarbeidere til målrettet arbeid og at beslutninger fattes på rett nivå. RO-senteret gjennomførte i 2004 en sammenligning av ledertettheten i pleie- og omsorgstjenestene og skolesektoren 3. Undersøkelsen viste at innen pleie og omsorg 3 Ledertetthet i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste sammenlignet med skolesektoren 38

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg har en leder i gjennomsnitt ansvar for 36,3 personer, som utfører 22 årsverk 4. Til sammenligning viser tallene innen skolesektoren en størrelse på 17,3 personer, som utfører 13,5 årsverk. Avdelingene innen helse- og omsorgtjenestene i Krødsherad varierer i størrelse. I vår gjennomgang er avdeling for psykiatri den minste avdelingen, med 4,7 årsverk. Kryllingheimen er enhetens største avdeling, med 20 årsverk. Avdelingene varierer i størrelse, og hver avdeling har en teamleder - i tillegg til leder for fag og leder for økonomi og personell. Ressurser avsatt til teamleder varierer fra 0 til 15 % stilling. I praksis innebærer dette at en viss stillingsprosent er avsatt til "lederoppgaver", og at øvrig stillingsprosent deltar i brukerrelaterte oppgaver/pleie i turnus. Ingen av avdelingene i helse og omsorg er av en slik størrelse at man kan se fare for stordriftsulemper i form av avstand til leder, behov for flere ledernivå mv. Vurderingen må heller være om dagens organisering i avdelinger og ledelsesstruktur vurderes å være formålstjenlig, og i tråd med økende og endrede oppgaver og forventninger til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vår gjennomgang viser at ansvar for fag, personale og økonomi er fordelt på flere funksjoner/personer, og at det er noe ulikt syn på hvorvidt kommunens ledelsesstruktur (inkludert delt ledelse) er formålstjenlig, og står i forhold til behov for stedlig ledelse. En annen faktor som også spiller inn, er en leders kontrollspenn. Dersom en leder har ansvar for et for høyt antall ansatte, kan de ansatte på utøvende nivå oppleve å være uten daglig leder. Dersom lederspennet er for stort for den aktuelle leder, vil det nesten alltid etablere seg subkulturer med uformelle ledere 5. Det betyr at et stort lederspenn kan tvinge frem et underliggende ledernivå som har ansvar for den daglige oppfølgingen av ansatte. Dersom leder ikke mestrer lederspennet, er det fare for at faglige og økonomiske avgjørelser tas av andre personer enn dem som har det formelle ansvaret. For å kompensere for dette er det opprettet teamleder-stillinger. Teamlederne har imidlertid ikke formelt ansvar for økonomi, fag eller personell. I Krødsherad har fagansvarlig for økonomi og personale ansvar for 50 årsverk, fordelt på ca. 85 personer innenfor flere ulike avdelinger. Vår kartlegging tyder på at lederspennet er vel stort (sett i forhold til antall ansatte pr. leder). I tillegg er denne organiseringen krevende når det gjelder stedlig ledelse, og den er personlig betinget. 5.4 Grunnenheter i pleie- og omsorgstjenestene Uavhengig av organisasjonsalternativene er det allmenn enighet om at den enkelte institusjon/enhet i hjemmetjenesten/omsorgsbolig har en definert totalressurs og en klart definert oppgave. Spørsmålet er om det er formålstjenlig å definere grunnenheten som en mindre enhet enn disse. Her er det en ulikhet hva gjelder omsorgsboliger, hjemmetjeneste og sykehjem. Årsaken til dette er at et sykehjem ofte består av flere avdelinger med egne turnusgrupper, hjemmetjenesteområdet består av flere soner/- avdelinger, mens en omsorgsbolig oftest består av en turnusgruppe for hver grunnenhet. En resultatenhet kan bestå av mange ulike enheter på et lavere nivå enn resultatenhetsnivå. Dette gjelder eksempelvis avdelinger på sykehjem, boenheter innen tjenester til funksjonshemmede, soner innen hjemmebasert omsorg mv. 4 Leder i denne sammenheng har ansvar for økonomi, fag og personale 5 Grønhaug, Kjell, Odd H. Hellesøy og Geir Kaufmann (2001). Ledelse i teori og praksis. Oslo: Fagbokforlaget R8399 39

Ut fra forholdene knyttet til drifts- og bemanningsperspektiv er det hensiktsmessig å definere grunnenheter innen pleie og omsorg som avdelinger hvor det er egne turnusgrupper. En resultatenhet vil dermed bestå av flere grunnenheter. En grunnenhet, slik vi beskriver det her, vil igjen kunne bestå av flere arbeidslag. 5.4.1 Optimal størrelse på grunnenhetene Det har skjedd en utvikling i bygningsmessige forhold innen pleie- og omsorgstjenestene de senere årene. Tidligere var det i sykehjem vanlig å ha et langt større institusjonspreg. Det samme var tilfellet innenfor omsorgen til funksjonshemmede, før HVPU-reformen. I dag er flere og flere sykehjem og omsorgsboliger organisert med mindre bogrupper, noe som gir mer nærhet mellom beboere og pleiere. Men det fører også til en ny utfordring hva gjelder å se ulike bogrupper i sammenheng. Dersom små bogrupper isoleres og ikke har et organisatorisk og personalmessig samarbeid, skaper det utfordringer både for brukere og ansatte. Tilgjengelig forskning på området er begrenset, og det finnes relativt lite forskning knyttet til selve skjæringspunktet mellom stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene. Mange ulike forhold spiller inn og danner rammebetingelsene for ivaretakelse av pleie og omsorg. Forskningsfunn har vist at grunnenheter der ansatte opplever bemanningen som for dårlig, skåret lavt på kvalitet. Betingelsene for god kvalitet ser ut til å henge sammen med tilgjengelig kompetanse, arbeidsmiljømessige forhold, vektlegging av en kompetanseutviklende kultur, bygningens alder og samarbeid med aktuelle faggrupper. Mye av forutsetningen for at en skal få til en god arbeidssituasjon og god kvalitet, ligger trolig i kombinasjonen av gruppeinndeling og organisasjonsmodell. I en organisasjonsmodell ligger det en annen måte å arbeide på, og en situasjon med oppgaveforskyvning. Den kostnadsmessige rammen er knyttet til en god utnyttelse av personalet og en turnusløsning som er tilpasset behovene i de fysiske rammene, brukerne og bemanningen. Vårt arbeid med turnusgrupper og størrelser på enheter i sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg, viser at antall ansatte pr. bruker faller når størrelsen på grunnenhetene øker. Årsaken til dette er stordriftsfordeler og fordeling av ugunstig arbeidstid (helg og natt) på flere ansatte. Dersom en skal ta på alvor føringene om mindre bogrupper, er det viktig at det blir etablert et utvidet samarbeid mellom personalgrupper på tvers av mindre grunnenheter. Ved sykehjem er det de totale ressursene knyttet til natt og tilgang til sykepleiekompetanse på kveld, natt og helg som fører til at mindre sykehjem og grunnenheter/- bemanningsgrupper er dyrere å drifte enn større. Dette er gjeldende på tilsvarende måte for hjemmebasert omsorg og boliger til funksjonshemmede. Basert på det samme grunnlaget har vi gjennom ulike studier funnet at en grunnenhet oppnår stordriftsfordeler når den er over en størrelse på 13 14 årsverk. Gjennomgangen har også vist at enheter og grupper på størrelser under 8-10 årsverk ofte har smådriftsulemper knyttet til turnusgruppene. Dette gjelder i forhold til ansatte pr. årsverk og pleiefaktor, og i forhold til bemanningen på natt og tilgangen på sykepleiekompetanse eller annen høgskolekompetanse på kveld, helg og natt. Det er knyttet flere valgmuligheter til større grupper. Når gruppen blir større enn dette, vil stordriftsfordelene forsterkes parallelt med økning i størrelsen. Denne effekten er lavere enn 40

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg den er under grensen på 13 14 årsverk. Derimot er det i langt større grad drifts nøytralt når en gruppe kommer opp i et nivå mot 20 årsverk. Den kritiske faktoren på størrelsen er sammenfallende med grensene for det anbefalte lederspennet og ledernes mulighet for å følge opp ansatte. Denne utfordringen forsterkes når brukerne har omfattende bistandsbehov, med krav om spesialisert oppfølging. Det at en ofte bør være to ansatte tilgjengelig på natt i sykehjem og i hjemmebasert omsorg, fører til at mindre ansattgrupper må samkjøres dersom ressursene skal kunne kompensere for smådriftsulempene. Innen tjenestene til funksjonshemmede er det langt vanligere med ansatte som arbeider alene om natten. Her er det derfor ikke det samme behovet for samarbeid på tvers av gruppene. Gjennomgangen vår viser at Krødsherad har klart å samkjøre ressurser på natt, mellom flere avdelinger (psykisk helse, hjemmetjenesten og sykehjemmet). I forbindelse med kommunens budsjettprosess for 2014 har man valg å endre dette noe, men med fortsatt samkjøring av ressurser på tvers. 5.5 Tildeling av tjenester 5.5.1 Økonomisk styring og tildeling av tjenester Den viktigste forutsetningen for god økonomisk styring av kommunale helse- og omsorgstjenester er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester kan tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgs Nivå (BEON). BEONprinsippet er det samme som Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON). BEON/LEONprinsippet kan fremstilles som vist i neste figur. Omsorgstrappen BEON-prinsippet Beste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, palliativ enhet Sykehjem langtid, ordinær plass Rehabilitering Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig med heldøgns omsorg Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Omsorgslønn Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester/lager for hjelpemidler Trygghetsalarm Servicesenter/eldresenter Forebyggende tiltak Figur 5-1. BEON/LEON-prinsippet Tildeling av tjenester i tråd med BEON/LEON-prinsippet krever at tildelingsansvarlig har god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestekjeden, og alltid sørger for at tiltak på lavere nivå i tjenestekjeden er prøvd ut før mer omfattende tiltak settes inn. R8399 41

Videre er det behov for å sikre samsvar mellom de økonomiske rammene for helse- og omsorgstjenestene, kriteriene for tildeling av tjenester og standarden på tjenestene. Dette er et politisk ansvar, men det er administrasjonens oppgave å sørge for at avveininger mellom disse tre størrelsene tydeliggjøres og gjøres til gjenstand for politisk debatt. Dersom de økonomiske rammene strammes inn, må kriteriene for tildeling og standarden på tjenesten justeres deretter. Dette innebærer i klartekst at færre brukere kan tildeles tjenester og/eller at bistanden som ytes til den enkelte, må reduseres. Kommunen har avsatt midler til en 100 % stilling som frisklivskoordinator, hvor 40 % stilling ivaretar friskliv og 60 % stilling som kommunefysioterapeut. Denne stillingen ivaretar brukergruppen 0-100 år, med individuell oppfølging, gruppetreninger og arbeid med friskliv på systemnivå (kommunen). Vurderingen er at dette er en viktig ressurs for innbyggerne i kommunen, og for kommunen som helhet. Vurderingen vår er at frisklivskoordinator ivaretar mange og ulike oppgaver, innenfor flere områder og dermed utgjør et viktig tiltak lavt i kommunens omsorgskjede. Ser man bort fra tiltaket nevnt over, indikerer vår gjennomgang at kommunen har prioritert de høyeste trinnene i omsorgskjeden. Dette gjelder spesielt innenfor institusjonsplasser til eldre. 5.5.2 Saksbehandling Saksbehandling av søknader om kommunale helse- og omsorgstjenester er et krevende fagfelt, hvor flere perspektiver skal vektlegges samtidig. Profesjonell saksbehandling av høy kvalitet er avgjørende for kommunen og dens mulighet til å styre sine utgifter. Kommunale helse- og omsorgstjenester er et knapphetsgode og skal forvaltes i henhold til gjeldende lover, forskrifter og kommunale standarder. Lav kvalitet og feil saksbehandling har konsekvenser for den enkelte bruker, men også for kommunen. Mål om økt kvalitet på kommunens saksbehandling og opprettelse av ett, felles tildelingskontor, kan være hensiktsmessig og nødvendig for å sikre BEON og saksbehandling av høy kvalitet. Vår erfaring fra andre kommuner er at det blir stadig mer utfordrende og spesialiserte saksbehandlingsprosesser. Dette medfører at flere og flere kommuner spesialiserer denne funksjonen. Dette har Krødsherad til en viss grad gjort. Sammenlignet med andre kommuner på Krødsherads størrelse er det ikke uvanlig å organisere tildeling av tjenester på den måten kommunen gjør i dag. Krødsherad har en ansatt i 50 % stilling med ansvar for saksbehandlingen innen sektoren. Saksbehandler har ikke vedtaksmyndighet. Søknader om tjenester behandles i tverrfaglig møte. 5.5.3 Spesialisering eller generalisering av saksbehandlingen Det er variabelt hvordan kommunene løser saksbehandlingen innenfor helse og omsorg. Større kommuner etablerer ofte saksbehandlerenheter eller bestillerkontor. Dette gjøres i stor grad for å bidra til en profesjonalisering av sakshandlingen å sikre likhet i utmålingen av tjenester å bidra til helhetlig oversikt over tjenestetilbudet å bidra til at brukerens rettssikkerhet styrkes å redusere behovet for at ledere må bruke en del sin arbeidstid til vedtaksrelatert arbeid fremfor å utøve ledelse overfor sitt personale Årsaken til at kommunene etablerer bestillerkontor henger også sammen med at de formelle kravene til saksbehandling og begrunnelse av enkeltvedtak innenfor helse- og omsorgstjenestene er betydelig innskjerpet de siste 10 årene. 42

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg RO-senteret har gjennomført en studie av forholdet mellom antall innbyggere og antall saksbehandlerstillinger i 27 norske kommuner. Dette var kommuner hvor tildeling av helse- og omsorgstjenester til eldre og funksjonshemmede var lagt til tildelings/- bestillerenheten. Målt i antall innbyggere pr. saksbehandlerstilling, hadde disse kommunene en spredning fra 1756 til 7006 innbyggere pr. saksbehandlerstilling. Gjennomsnittlig var det 3292 innbyggere pr. saksbehandlerstilling i disse kommunene. Agenda Kaupang har den senere tiden gjennomført en beregning av antall årsverk knyttet til saksbehandling og tildeling av tjenester i kommuner som har skilt mellom bestiller og utfører. Neste tabell viser ressursene kommunene benytter til formålet. Det er viktig å presisere at kommunen har valgt ulike modeller og lagt ulike oppgaver til sine bestiller-/tjenestekontor. Oppgaver og ansvar fremgår imidlertid ikke av tabellen. Tabellen er allikevel interessant, da den gir et bilde på hvordan ulike kommuner dimensjonerer i forhold til størrelse. Kommune Årsverk Innbyggere Ansatte pr. 1000 innbygger Gran 5 13 493 0,371 Røyken 8,9 19 594 0,454 Stovner 9,6 30 554 0,314 Kristiansand 27,5 83 243 0,330 Kongsberg 10,2 25 479 0,400 Ringerike 12,8 29 236 0,438 Nøtterøy 8,65 20 995 0,412 Askøy 10 26 927 0,371 Fet 3,9 10 858 0,359 Eidsvoll 7,6 22 161 0,343 Søgne 3,2 10 963 0,292 Drammen 24 65 639 0,366 Gjennomsnitt 14,48 35 385 0,380 I Norge er det flere kommuner på Krødsherads størrelse som har valgt å la ansvaret for saksbehandlingen ligge hos ledelsen i de ulike avdelingene. Det skyldes at det å ha en person som arbeider med dette, kan være en sårbar løsning, særlig med tanke på fravær og sykdom. Saksbehandler har ikke vedtaksmyndighet. Dette ligger til kommunens tverrfagligteam. Kartleggingen vår viser at tverrfagligteam beskrives som et hensiktsmessig forum for å sikre rett pasient på rett nivå i kommunens omsorgskjede. Kommunens erfaring er at tverfagligteam har en viktig koordinerende rolle. Ifølge kommunen klarer man innen helse og omsorg å finne gode, fleksible løsninger som følge av god kjennskap til tjenestene og brukerne/pasientene. Vurderingen er at dette er viktige erfaringer å bygge videre på. Fagansvarlig for økonomi deltar ikke i tverrfagligteam. Vår vurdering er at tildeling innen helse- og omsorgstjenester skal skje ut fra en faglig vurdering og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Saksbehandling og tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester er et knapphetsgode. Krødsherad kommune har et mål om å redusere kostnadene innen sektoren, og tilrettelegging av kommunale helse- og omsorgstjenester i tråd med BEON-prinsippet er avgjørende. I Krødsherad er ansvar for fag, personale og økonomi delt. Dersom man velger å videreføre denne strukturen, er det vår vurdering at også den som er ansvarlig for personale og økonomi deltar på R8399 43

arenaer hvor kommunen håndterer og behandler søknader om kommunale helse- og omsorgstjenester. Behandling og etterspørsel av tjenester gir viktige styringsdata, som er viktig å ta med seg inn i kommunens planlegging. Tildeling av tjenester handler også om prioritering. Dersom det økonomiske aspektet ikke ivaretas, kan dette medføre at man ikke klarer å gjøre nødvendige prioriteringer og omfordelinger. Resultatet kan bli at kommunen bruker mer ressurser enn hva rammene tillater. Erfaring fra tilsvarende prosesser tilsier at det tar tid å bygge opp kompetanse og å etablere nødvendige rutiner og strukturer for å sikre saksbehandling av høy kvalitet. Arbeidet er ressurskrevende, men vil føre til høyere kvalitet på kommunens saksbehandling innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester. Videreføring av tiltaksteam som beslutningsorgan, kan være tiltak som kan medføre at prosessen blir mindre krevende. Alternativt kan kommunen vurderer å ha et team, hvor alle vedtak som har større økonomisk betydning blir avgjort. 5.5.4 Tildeling av tjenester til brukere i bofellesskap/samlokaliserte boliger For brukere i bofellesskap/samlokaliserte boliger er det vår erfaring at det bør skilles klart mellom tilsyn og direkte bistand. Den helhetlige situasjonen i boligen bør tas i betraktning når vedtakene utmåles. Det betyr at når en vedtar tjenester til funksjonshemmede brukere, eller andre brukere i omsorgsboliger, må en legge til grunn et helhetsperspektiv. I neste figur illustreres forskjellen i behovsvurdering og tildeling av tjenester for brukere som bor alene, og brukere som bor i bofellesskap/samlokaliserte boliger. Bruker, boform, behov, kartlegging, vedtak Behov Boform Vurderingsgrunnlag Vedtak/tjeneste Bor alene ADL vurdering Fysiske omgivelser Vedtak Bor i bofellesskap ADL vurdering Fysiske omgivelser Andre brukere Turnus (bistand/tilsyn) Vedtak Figur 5-2. Forskjellen i behovsvurdering og tildeling av tjenester. Illustrasjon Vi fremhever nødvendigheten av at forhold med de andre brukerne i boligen og turnus tas i betraktning ved utmåling av vedtak. Dette innebærer ikke en nedgradering av individuelle behov. Snarere er det en tydeliggjøring av bistanden den enkelte bruker har behov for, og kan forventes å få, gitt den samlede situasjonen i boligen. En slik tilnærming sikrer bedre samsvar mellom vedtak og ytt bistand overfor den enkelte bruker. Agenda Kaupang har gjennom evalueringer av andre kommuner og tjenester til funksjonshemmede sett at kommunene ofte har utfordringer knyttet til å sikre effektiv 44

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg drift og utnytte potensialet, som er skissert i modellen over, overfor beboere i bofellesskap. Bofellesskapet i Krødsherad består av seks leiligheter, hvor det pr. i dag bor fem brukere. Dette er brukere med ulike behov og ressurser. Gjennomgangen vår viser at utformingen av vedtakene varierer. Noen av brukerne mangler vedtak, og i tillegg skulle hovedvekten av vedtakene vært revurdert. Mange av beboerne beskrives å ha et endret behov for tjenester uten at det foreligger nye vedtak. Ved utforming av vedtak anbefaler vi at man ivaretar perspektivene som beskrevet over, samt ivaretar formkravene til hvordan enkeltvedtak skal utformes. Utstrakt bruk av hjemmedag for beboere i bofellesskap er noe vi ofte ser når vi gjennomgår tjenestetilbudet til denne brukergruppen. Dette er en tendens vi ser er under endring. Vår erfaring er at man tidligere hadde som hovedregel og praksis at alle beboere med dag- og arbeidstilbud, hadde en hjemmedag pr. uke sammen med personale for å ivareta praktiske gjøremål i og utenfor boligen, men at man nå har endret praksis noe. Tilrettelegging av hjemmedager må etter vår vurdering, bygge på en helhetsvurdering, hvor både brukers funksjonsnivå, helse og ønsker må vektlegges. Noen beboere er i behov av et slikt tilbud, andre har ikke dette behovet, eller ønsker ikke en slik hjemmedag. Hjemmedag for bruker innebærer oftest en oppbemanning på dagtid, og ofte 1:1. I noen tilfeller kommer dette i tillegg til bemanning som er avsatt på dagtilbud/arbeidstilbudet, da det ikke er mulig å redusere bemanningen, ettersom bemanningen der er bundet opp i flere brukere. Krødsherad oppgir ikke å ha en slik praksis. Her har hovedvekten av brukerne arbeidstilbud fem dager pr. uke. De brukerne som har hjemmedag, har fått dette som følge av endringer i helsetilstand og i behov. Vurderinger rundt turnus- og bemanningsplan gjennomgås senere i rapporten. 5.6 Vurdering av kommunens sykehjem: Kryllingheimen Agenda Kaupangs hovedinntrykk når det gjelder spørsmålet om bygningsmessige forhold innenfor institusjonstjenesten, er at kommunens sykehjem er funksjonelt når det gjelder plassering av pasientrom, arbeidsrom og fellesrom. Byggets utforming bærer preg av å være et eldre bygg, med noe små pasientrom. Rommene har ikke takheis, og noen av rommene beskrives som lite egnede for bruk av plasskrevende hjelpemidler og to personell i stellesituasjoner. Ved Kryllingheimen er 23 av kommunens 27 institusjonsplasser benyttet til langtidsplasser. Seks av plassene innen langtid er avsatt til mennesker med demens. Kommunen har avsatt 3 plasser til korttidsplasser, og en plass er avsatt til KØH døgnopphold. Kommunen har pr. i dag ingen omsorgsboliger med heldøgns bemanning, men kommunen har avsatt en bolig til dette formålet (demensplan). Her er det planlagt å etablere et botilbud for mennesker med demens, med inntil seks leiligheter. Kryllingheimen har hatt ledig kapasitet det siste året. I den anledning er det av interesse å se på kommunens dekningsgrad, og hvorvidt ledig kapasitet kan forklares i kommunens dekningsgrad og/eller om det foreligger andre forklaringer. KOSTRA viser at kommunens driftsutgifter pr. institusjonsplass ligger på et høyt nivå, høyere enn sammenligningskommunene og gjennomsnittet for landet. Ifølge kommunen skyldes dette at alle driftskostnader rundt Kryllingheimenanlegget er belastet på sykehjemmet. Dekningsgrader R8399 45

Dekningsgrad I Krødsherad kommune er det 129 innbyggere 80 år og over pr. 1. januar 2013. I neste figur viser vi hvordan befolkningsutviklingen 80 år og over påvirker dekningsgraden i kommunen: 30,00 % Dekningsgrad 80+, dagens dimensjonering av sykehjem 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % 2 010 2 015 2 020 2 025 2 030 2 035 2 040 Figur 5-3 Utvikling i dekningsgrader for innbyggere 80 år og over basert på SSB MMMM framskriving Figuren viser at utviklingen i dekningsgrad vil utvikle seg i samme takt som økningen i antall eldre. Med dagens nivå på antall institusjonsplasser vil dekningsgraden for heldøgns omsorg, som nå er 22,3 %, øke frem til 2020, for deretter å falle i takt med økningen i antall eldre i kommunen. Langtidsplassene er preget av en enveisstrøm som ender med døden, og disse pasientene har i gjennomsnitt på nasjonalt nivå ca. to års oppholdstid, men mange har opphold som strekker seg ut over dette. For korttidssengene har pasientstrømmen en helt annen dynamikk. Korttidssengene kan sammenlignes med et veikryss, hvor pasientstrømmene går i ulike retninger, men hovedstrømmen ut fra korttidsplassene går til vanlige boliger med hjemmebaserte tjenester. Mange kommuner sliter med å ha reelle korttidsplasser, da plassene fylles opp av pasienter som er i påvente av en langtidsplass. Varigheten av et korttidsopphold varierer, men en norm på 14 dager er vanlig. Dette er noe av årsaken til at det ikke er ventetid for sykehjemsinnleggelser i mange norske kommuner. Hadde sykehjemmene kun hatt langtidsplasser, ville så godt som alle sykehjem i Norge hatt lange køer. Utfordringen for sykehjemsdriften blir dermed å la den fungere som et veikryss, og ikke som en enveiskjørt endestasjon. God og tilstrekkelig kapasitet på korttid er dermed avgjørende for nødvendig sirkulasjon og sikre tjenester på lavest mulig omsorgsnivå. Vi er gjort kjent med at antall plasser benyttet til korttid i Krødsherad kan variere, men basert på innrapporteringen er denne andelen lavere enn det vi erfarer at nivået bør ligge på. Vår erfaring er at andelen korttidsplasser bør ligge mellom 15 og 20 %. Neste figur viser andelen kommunen nå ligger på, og andelen kommunen bør vurdere å ligge på for å sikre nødvendig sirkulasjon og behov for handlingsrom i tjenestene: År 46

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 15 Fremskrivning av behov for korttidsplasser i institusjon, dekningsgrad 80 + 10 Korttidsplasser med dagens dekningsgrad på 11 % Korttidsplaser med dekningsgrad på 17 % 5 0 2013 2014 2018 2022 2026 2030 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Figur 5-4. Dekningsgrad korttidsplasser Det er ingen nyhet at dekningsgraden for sykehjem i Norge nesten er halvert de siste 30 årene. For norske kommuner gjelder det å få mest mulig omsorg for pengene. For mange gjelder det å få lov til å bo hjemme så lenge som mulig. Gjennom økt bruk av korttidsopphold for rekreasjon, og ved å utvikle de hjemmebaserte tjenestene så bra at man utsetter tidspunktet for når de sykeste eldre må legges inn på sykehjem, kan kommunene oppnå store gevinster på driftsbudsjettet. At norske kommuner forsøker å redusere den tiden den enkelte må bo på sykehjem, er derfor forståelig også ut fra et budsjettmessig synspunkt. Det er et stort gap i ressursbruken til hjemmetjenester og ved behandling på sykehjem. Undersøkelser i Trondheim kommune har vist at dersom eldre, med forsvarlig pleie- og omsorgstjenester, kunne bodd tre til fire måneder lenger hjemme før de kommer på sykehjem, så hadde man redusert behovet for sykehjemsplasser med om lag 10 %. Bemanning og bemanningsfaktor Agenda Kaupang har foretatt beregninger av bemanningsfaktor ved sykehjemmet i Krødsherad kommune. I neste tabell fremstiller vi pleiefaktoren ved sykehjemmet. Avdeling Plasser Årsverk dag og kveld Års-verk natt Sum årsverk Tabell 5-1 Bemanningsfaktor institusjonsplasser Krødsherad. Årsverk sykepleiere Andel sykepleiere Pleie- faktor Pleiefaktor, minus natt Kryllingheimen total 27 15,5 4 19,5 2,5 12,82 % 0,72 0,57 Kryllingheimen demens 6 4,77 0 4,77 1 20,96 % 0,8 Kryllingheimen somatisk 21 10,73 4 14,73 0,7 Av tabellen fremgår det at bemanningsfaktoren er på 0,72 for Kryllingheimen totalt sett. For somatiske plasser ligger pleiefaktoren på 0,7, og for demensplassene er pleiefaktoren 0,8. Ettersom plassene ved avdelingene ikke utnyttes fullt ut, øker pleiefaktoren noe. Dette under forutsetning av at man ikke reduserer antall ansatte på jobb. Ved kommunens demensavdeling er det i praksis fem plasser. Det medfører en R8399 47

pleiefaktor på 0,95, som er på nivå med hva vi finner i andre kommuner. Furukroken har en gruppeleder som er sykepleier. Dette medfører at andel sykepleie er høy her. I oversikten over pleiefaktor har vi ikke regnet inn bistanden som ytes fra kjøkkenpersonalet i forbindelse med servering av måltider. Vi har heller ikke medregnet ressurser fra hjemmetjenesten, som benyttes fleksibelt mellom de to avdelingene. Agenda Kaupangs sammenligningsgrunnlag fra andre kommuner viser at bemanningsfaktor ved somatiske langtidsplasser normalt ligger mellom 0,80 og 0,86, og at bemanningsfaktor for demensplasser og korttidsplasser normalt ligger mellom 0,85 og 0,95 6. Det som har mye å si for pleiefaktoren, er størrelsen på avdelingene og antall årsverk i turnusen. Avdelinger under 12 sengeplasser er små og kostbare, og bemanningsfaktoren i disse avdelingene er høyere, grunnet behovet for et minimum antall personer til stede på de ulike vaktene. Dette har vi omtalt i tidligere kapitler. Når det gjelder andel sykepleiere, er vår erfaring at det er vanlig med en andel på 20-25 %. God kompetanse kan medføre at det samlet er et redusert behov for antall årsverk. Oversikten i forrige tabell viser at det er lav sykepleiedekning ved Kryllingheimen. Det er i møte med den enkelte pasient at opplevelser rundt kvalitet oppstår. Hvordan man møter pasienten, hvordan man ivaretar ressursene og bistår pasienten, er helt avgjørende hvor hvordan møtet og kvaliteten blir opplevd. Pasienter ved sykehjemmet er forskjellige. De har forskjellige behov, men har alle behov for å bli sett og møtt som et helt menneske. Forskrift om verdighet i eldreomsorgen (verdighetsgarantien) sikrer grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet, slik som f.eks. riktig og forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død, faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, samtaler om eksistensielle spørsmål osv. Kommunens satsing på etisk refleksjon i tjenesten vurderes å være et viktig og godt tiltak. Dette, sammen med tilstrekkelig fagkompetanse, ivaretakelse av brukermedvirkning og tilstrekkelig bemanning til å ivareta individuelle behov, vurderes som vesentlig for å kunne tilrettelegge for faglig forsvarlige tjenester i sykehjemmet. Dekningsgraden innen institusjon ligger i det høyere sjiktet og vil ved opprettholdelse av dagens plasser øke frem til ca. 2020. Dersom kommunen reduserer antall plasser med tre og opprettholder dagens pleiefaktor, kan kommuner redusere antall årsverk med ca. 2. Dersom kommunen ønsker å øke pleiefaktoren til nivået man finner for landet, vil ikke kommunen kunne redusere årsverkene i tjenesten. Da må kommunen heller se på muligheten av å øke samdriften med de øvrige tjenestene for å få ut en eventuell økonomisk gevinst her. 5.7 Hjemmebasert omsorg Mye tyder på at den kommunale hjemmetjenestens rolle og funksjon blir stadig viktigere. Dette henger sammen med bl.a. føringene som er fremmet i samhandlingsreformen. I dette ligger det en antakelse om at BEON-prinsippet er det førende prinsippet, og løsningen på fremtidens utfordringer i eldretjenesten. For å ha en god hjemmebasert omsorg må kommunene ha tjenester med tilstrekkelig bemanning og kompetanse til døgnets ulike tider, uken gjennom året rundt. 6 Sintef 2004. Kvalitet og bemanning i sykehjem 48

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Hjemmetjenesten i Krødsherad er bemannet alle dager, døgnet rundt (samarbeid med flere avdelinger). Vi skal senere i rapporten vise dimensjoneringen av kommunens hjemmetjeneste. Som vi har vist tidligere i rapporten, kan en utsette behov for institusjonsopphold ved å kunne tilby hjemmetjenester. Forutsetningen er at man har nødvendig kompetanse i hjemmetjenesten, tilgjengelighet - og at dette oppleves som tilstrekkelig både for bruker og for pårørende. Erfaringer fra andre kommuner, og fra vår gjennomgang i Krødsherad, viser at mye handler om trygghet. Å trygge den enkelte i at man får den hjelpen man trenger når man trenger den, og følge dette opp i praksis, er helt avgjørende for å sikre prinsippene i BEON. Brukerne og bemanning Det avgjørende spørsmålet i hjemmebasert omsorg er, ut over rutiner og arbeidsmåte, hvilke ressurser som er avsatt til hjemmebasert omsorg. Å beregne en korrekt andel ressurser til dette formålet er krevende, da arbeidsmåte, brukere og behov kan variere fra kommune til kommune. Agenda Kaupang har bistått flere kommuner med dimensjonering av helse- og omsorgstjenestene. I den anledning har vi samlet inn data fra kommunene for å kunne sammenligne dimensjonering og prioritering. I neste tabell har vi gjort en sammenligning av bemanningen i Krødsherad kommune med snittet av Seljord, Ringerike, Eidsvoll, Gran, og kommunene i Valdres. Kommunene i Valdres er Nord- Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre og Vestre Slidre, Etnedal og Vang. Andel årsverk i hjemmebasert omsorg Krødsherad Valdres, gjennomsnitt av seks kommuner Tysvær Gran Søgne Eidsvoll Ringerike Seljord Gj. snitt Årsverk hjemmesykepleie 7,3 15,9 24,1 33,5 33,79 54,68 100,99 17,05 35,9 Innbyggere 67+ 339 514 1162 2138 1294 2679 4557 520 1650,4 Andel hjemmesykepleie justert (innbyggere 67+) 2,15 % 3,1 % 2,1 % 1,6 % 2,6 % 2,0 % 2,2 % 3,3 % 2,38 % Årsverk praktisk bistand 2,5 3,5 7,0 8 4,1 8 8,2 5,4 5,84 Andel praktisk bistand justert (innbyggere 67+) 0,75 % 0,7 % 0,6 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 1,0 % 0,55 % Årsverk sykepleiere i hjemmebaserte tjenester 2,8 7,77 8,2 12,52 20,47 11,7 16,99 5,45 10,74 Andel årsverk sykepleie i hjemmetjenesten 38,36 % 48,84 % 34,02 % 37,37 % 60,58 % 21,40 % 16,82 % 31,96 % 36,17 % Andel sykepleieårsverk justert (innbyggere 67+) 0,83 % 1,51 % 0,71 % 0,59 % 1,58 % 0,44 % 0,37 % 1,05 % 0,88 % Tabell 5-2 Oversikt over årsverk i hjemmebasert omsorg justert for antall innbyggere i alderen 67 år og over Tabellen viser at Krødsherad har lavere andel årsverk avsatt til hjemmesykepleie enn gjennomsnittet, når vi har justert pr. relevant innbygger. Når det gjelder praktisk bistand, er andelen noe høyere enn gjennomsnittet. Ansatte i tjenesten opplever at det stadig kommer flere brukere raskere ut fra sykehus samt at brukerne har varierte bistandsbehov. Mange av dem som mottar hjemmetjenester, kan ha store forventninger til hvilken bistand som vil bli gitt av kommunen. Økte og endrede behov medfører krav til kapasitet og kompetanse i hjemmetjenesten. Krødsherad kommune strekker seg over store geografiske områder. Det er viktig at man finner hensiktsmessige, praktiske løsninger i det daglige, som kan redusere behovet for antall besøk og kjøretid. Det er f.eks. flere kommuner som også benytter hjemmehjelperne til å ivareta enkle oppgaver innen stell og pleie, som ikke medfører krav om sykepleiekompetanse. Kommunen må i sin videre behandling vurdere hvorvidt man ved hjelp av f.eks. kompetansetiltak kan øke muligheten for en mer fleksibel bruk av medarbeiderne, og dermed en mer robust kommunal hjemmetjeneste. Vår R8399 49

gjennomgang viser at kommunen ligger noe høyt hva gjelder andelen årsverk avsatt til hjemmehjelp. En reduksjon med 0,5-1 årsverk vil redusere andelen praktisk bistand pr. innbygger 67+ år. En reduksjon med 0,5 årsverk vil innebære at kommunen fortsatt vil ha en høyere andel årsverk enn gjennomsnittet i vår sammenligning. En reduksjon med 1 årsverk vil medføre at man legger seg på et gjennomsnittsnivå. Vår gjennomgang viser at kommunen ønsker å implementere hverdagsrehabilitering som metode og arbeidsform. I neste avsnitt har vi med bakgrunn i dette laget en liten oppsummering av hva hverdagsrehabilitering er, og hva det medfører av behov og muligheter for kommunen. Hverdagsrehabilitering Mye tyder på at det i fremtidens kommuner vil bli en utvikling med flere eldre, og færre med helsefaglig utdannelse relativt til antall eldre. Samhandlingsreformen og økt fokus på arbeid i tråd med BEON-prinsippet medfører endrede krav til kommunene. Parallelt med dette er konsekvensene av samhandlingsreformen i kommunene et større press på hjemmebasert omsorg. En satsing på hverdagsrehabilitering er ett av tiltakene som kommunen iverksetter for bedre å være rustet for å håndtere endringene i fremtiden. Gjennomgangen i Krødsherad viser at kommunen ønsker å satse på hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at det er en innsats som ytes i innbyggerens eget hjem eller nærmiljø. Hensikten er at innbyggeren skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, målrettet og systematisk lagt opp med trening til mestring av hverdagsaktiviteter i egne omgivelser. Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensial 7. Dette innebærer et fokusskifte fra sen innsats til tidlig intervensjon fra reaktiv behandling til proaktiv oppsporing fra pleie til forebygging fra informasjon til motivasjon og brukerstyring fra passivisering til aktivisering fra hjemmehjelp til hjemmetrening Fokusskiftet og holdningsendringer må også foregå utenfor helse- og omsorgstjenesten. Det må forankres hos politikere, kommuneledelsen og ansatte. Videre må det forståes av innbyggere, brukere og pårørende. Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren er i stor grad rettet mot tiltak som kompenserer for funksjonstap og pleie av alvorlig syke. Det er fortsatt sentralt å ta vare på og verdsette den omsorgen som vedlikeholder funksjonsnivå, lindrer smerte og står for grunnleggende stell og pleie. Hverdagsrehabilitering medfører en dreining fra kompenserende tiltak til aktivisering og egenmestring i hverdagen. Hverdagsrehabiliteringen skal bidra til å bevare og vedlikeholde brukerens funksjonsnivå og helse, og dermed utsette mer omfattende pleiebehov. En faglig omlegging til mer aktiv hjelp gir omsorgstjenestene flere verktøy å arbeide med. For kommunene kan hverdagsrehabilitering bli viktig for utviklingen av 7 Ness N E, Laberg T, Haneborg M, Granbo R, Færevaag L, Butli H. Prosjektgruppen Hverdagsrehabilitering i Norge (2012): Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Rapport til HOD 50

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg nye, forebyggende tjenester. Erfaringer viser at tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensialet hos brukeren og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening, øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. Hverdagsrehabilitering innebærer at de ansatte må arbeide tverrfaglig sammen med brukeren på nye måter. En undersøkelse om rehabilitering i kommunene viser at både brukerne som mottar rehabiliteringstilbud i hjemmet, og ansatte som er involvert i rehabilitering i hjemmet, er svært tilfreds med denne arbeidsformen 8. Innføring av hverdagsrehabilitering vil ikke nødvendigvis medføre kostnadsreduksjoner for kommunen, men (som beskrevet over) i hovedsak handle om kvalitetsforbedring. På sikt kan man som kommune se effekter i færre brukere, mindre/færre behov og utsatt behov for tjenester høyere i kommunens omsorgskjede. Arbeid med og organisering av hverdagsrehabilitering i norske kommuner varierer fra kommune til kommune. Hvilke behov og mulighet den enkelte kommune har, avhenger bl.a. av kommunestørrelse, og kommunenes øvrige helse- og omsorgstjenester. Erfaringer fra arbeid med hverdagsrehabilitering fra Sverige og Danmark viser at dette også er tilfellet der. Dette kan gjøre det vanskelig å vurdere effekt eller sammenligne resultatene, og finne den modellen som best ivaretar eller er overførbar til den enkelte kommune. Tjenester på natt Når det gjelder tjenester på natt, er dette samkjørt med psykisk helsearbeid. Krødsherad opplyser å ha få faste oppdrag på natt, men noen utrykninger på trygghetsalarmer. Kommunens samkjøring på natt vurderes å være klokt, men sårbart. Dersom behovet for tilsyn og bistand øker i en av avdelingene, kan det være at kommunen må finne andre løsninger. Men inntil dette eventuelt skjer, er vår vurdering at denne organiseringen er hensiktsmessig. Gerica For å få bedre oversikt over tjenestene er det viktig at en i hjemmetjenesten arbeider videre med å fordele oppdragene via Gerica. Det vil føre til bedre oversikt og system i hjemmetjenesten. Vår gjennomgang viser at kommunen vurderer å starte opp med håndholdte terminaler. Vurderingen er at et slikt tiltak kan bidra til å redusere unødvendig reisetid, bl.a. i form av redusert kjøretid. Ved å benytte håndholdte terminaler kan man få tilgang til nødvendig informasjon fra Gerica, samt sikre krav om løpende dokumentasjon og journalføring, uten å måtte fysisk dra inn til kontoret. Redusert reisetid kan da benyttes for å øke kapasiteten i hjemmesykepleien, uten å øke de samlede ressursene. Turisme Norefjell er et attraktivt feriemål, og spesielt på vinterstid øker innbyggergrunnlaget i kommunene. Økt press på tjenester i forbindelse med ferier kan være en utfordring, da ansatte i kommunale tjenester også er i behov av ferie - og ofte ønsker å ha sin ferie i de perioder antall "innbyggere" i kommunen øker. Kommunen opplyser at de ennå ikke har opplevd den store etterspørselen etter tjenester, men uttaler at dette kan komme. Dagtilbud Vår gjennomgang viser at det er viktig at Krødsherad kommune har en strategisk tilnærming til bruken av de ulike tiltakene/tjenestene for å kunne ivareta prinsippene i BEON. Dagsenter er et av flere tiltak kommunen må ha et bevisst forhold til. Gjennom- 8 Helsedirektoratet (2012): Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø. Rambøll R8399 51

gangen vår viser at kommunen har lave nettodriftsutgifter og et lite utbygd aktivitetstilbud, særlig når det gjelder eldre. Regjeringen vil bygge ut dagtilbud for personer med demens, og har fra 2012 satt av midler til etablering av slike tilbud. Mange kommuner har søkt og fått midler til etablering gjennom tilskuddsordninger. Mennesker med demens er en av de største brukergruppene i omsorgstjenesten, og antallet vil bli fordoblet fram til 2040. Undersøkelser viser at kun 9,3 % av hjemmeboende med demens har et dagtilbud. Meningsfull aktivitet kan bidra til gode dager for den som har demens, og være en viktig avlastning for pårørende. Sammen med styrket kompetanse, etablering av pårørendeskoler og bygging av tilpassede boliger, skal dagtilbud gi et løft for demensomsorgen. Regjeringen vil lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud, når tilbudet er bygget videre ut. Tilskuddsordningen til å etablere og drifte dagtilbud til eldre/demente administreres av Helsedirektoratet, og søknadene behandles fortløpende. Når det gjelder dag- og aktivitetstilbud for andre brukergrupper, har kommunen et dagtilbud for funksjonshemmede fem dager pr. uke. Bemanningen samkjøres med personalet i boligen, totalt 2,5 årsverk. I tillegg har to brukere et dagtilbud ved kommunens kantine. Her benyttes ett personale fra boligen to dager pr. uke. Brukerne driver tilbudet selv en dag pr uke. Ifølge kommunens egne beskrivelser er noen av brukerne ikke i stand til å nyttiggjøre seg dagtilbudet som er lokalisert ved Kryllingheimen fullt ut, som følge av endret funksjonsnivå. Det er viktig at kommunen søker å finne gode løsninger, som både ivaretar brukernes behov for aktivisering og behov for nødvendig omsorg og tilrettelegging. Dagsenterets fysiske utforming trekkes frem som en utfordring for å sikre dette. Endrede behov for arbeids-/aktivitetstilbud for denne brukergruppen må tilpasses endringer i behovene. I anledning kommunens budsjettarbeid var en av vurderingene om kommunen kunne organisere driften av kantinen på kommunehuset på en annen måte enn i dag. Pr. dato benytter kommunen en stilling tilsvarende 40 % stilling til dette. I anledning budsjettarbeid for 2014 ble det bl.a. sett på om kantinen kunne driftes med noe assistanse fra ansatte på kommunehuset. Det ble videre sett på om tilbudet til denne brukergruppen skulle organiseres annerledes. Kommunen bør vurdere hvorvidt tilbudet kan organiseres annerledes, med sikte på å samle brukerne og utnytte de samlede ressursene maksimalt. Vår gjennomgang viser at kommunen har lave kostnader til aktivisering (jf. KOSTRA) og at det er en effektiv organisering i form av fleksibel bruk av bemanning i boligen for PU. Vår gjennomgang kan tyde på at behovene for dette tilbudet ser ut til å være i endring. Det kan derfor være hensiktsmessig å foreta en helhetsvurdering, der en ser på behovet for slike tjenester og muligheten for å sikre effektive tjenester med god kvalitet for denne brukergruppen. Ettersom kommunen benytter få ressurser til dette i dag, er vår vurderingen at det kan være hensiktsmessig å opprettholde dagens struktur. Dersom det oppstår endringer, er det viktig at kommunen søker å lage tiltak som er av en viss størrelse, slik at tiltak med smådriftsulemper i størst mulig grad unngås. Dagtilbud er også viktig for andre brukergrupper. Det å ha et godt dagtilbud, med tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet, er tiltak som avlaster og utsetter behov for andre tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester. Krødsherad benytter lite ressurser til dette formålet. Anbefalingen er å satse på og videreutvikle kommunens dagsentertilbud. Differensiering og tilgjengelighet er viktige suksessfaktorer, i tillegg må dagsentrene oppleves som et godt sted å være. Et godt dagtilbud er også et 52

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg avlastningstiltak for pårørende, og kan medføre at den pleietrengende kan fortsette å bo hjemme. Trygghetsalarmer Kommunen har en strategi som innebærer at de som ønsker det, får trygghetsalarm. I dag har kommunen et relativt lavt antall brukere med trygghetsalarm. Det vil påløpe en begrenset kostnad ved å øke antallet brukere med trygghetsalarm, men tiltaket er viktig for å kunne tilrettelegge for at flest mulig kan bli boende i eget hjem lengst mulig. Kommunens mulighet til å kreve betaling for slike tjenester reguleres i forskrift. Allikevel ser vi at egenandelen varierer mellom kommunene. Noen har gradert egenbetaling i forhold til inntekt, andre benytter samme sats uavhengig av inntekt. I 2013 kostet det kr 113 pr. måned for trygghetsalarm i Krødsherad. I Nedre Eiker kostet dette kr 168 pr. måned. Dette viser at det kan være et potensial i å redusere kommunens egne utgifter til dette formålet, ved å øke egenbetalingen noe innen denne tjenesten 9. Omsorgsboliger En kan rangere omsorgsboliger i fire nivåer. Det høyeste nivået (nivå 4) er å bemanne omsorgsboliger med tilsvarende bemanning som i sykehjem. Nivå 3 er å ha fleksibel bemanning etter behov, og nivå 2 er kun å ha fast tilsyn og lav bemanning. Det laveste nivået av omsorgsboliger (nivå 1) er kun å ha boligene uten fast bemanningsbase. Krødsherad kommune har totalt 44 omsorgsboliger. Innenfor avdeling psykiatri og PU er det etablert heldøgns omsorg med fast personell. I de øvrige omsorgsboligene ivaretas behovet for helse- og omsorgstjenester av kommunens hjemmetjeneste (laveste nivå, jf. beskrivelsen over). I dag har kommunen ledig kapasitet i sine omsorgsboliger. For kommunen innebærer dette bl.a. tapte inntekter i form av husleie. Kommunen har gjennom sin vedtatte demensplan planlagt å etablere et tilbud for demente. Det vil innebære at man legger ned avdelingen inne på sykehjemmet, og overfører plassene til omsorgsboliger. Flere kommuner har valgt å etablere omsorgsboliger med personalbase for denne brukergruppen. Tiltakene hjemles da som hjemmetjenester, og bruker betaler husleie og eget forbruk av medisiner, mat mv. Kommunens utgifter vil i hovedsak være knyttet til lønn og personalutgifter. Etablering av mindre turnusgrupper med personalkrevende tiltak, uten mulighet for samdrift, medfører ofte smådriftsulemper. Med bakgrunn i dette er vår anbefaling at man foretar en ny vurdering på dette området. Vår gjennomgang viser at kommunen har sett på andre alternativer, og støtter at man bør se på hvordan de ulike behovene for personalkrevende tjenester kan ivaretas bedre i en større helhet, innenfor bygningsmassen som rommer Kryllingheimen. Et forslag som er kommet opp, er å flytte ut kontor- og møteromfasiliteter fra underetasjen for å kunne bygge ut en avdeling for personer med demens. Vår gjennomgang har ikke inkludert en vurdering av dette, men det er vår vurdering av man bør søke å organisere tiltak som er personal- og kompetansekrevende, på en slik måte at man kan sikre nødvendig samdrift og stordriftsfordeler - samtidig som tilbudet ivaretar behov for målgruppen og de som skal nyttiggjøre seg dette tilbudet. Kommunen vil fra ca. 2020 få et økt behov for pleie- og omsorgstjenester, som følge av endret befolkningssammensetning og befolkningsvekst. I arbeidet med å vurdere behov for tjenester og dimensjonering, bl.a. kommunens behov for institusjonstjenester, kan det være klokt å se på muligheten av og behovet for å etablere 9 Pr 1.1.2014 har kommunen økt prisen for trygghetsalarm til 150 kr pr mnd. R8399 53

omsorgsboliger med personalbase. Tiltaket må sees i sammenheng med drift av kommunens sykehjem. 5.8 Kjøkkendrift Vi har i denne rapporten ikke gått gjennom drift og organisering av kjøkken. Vår gjennomgang kan tyde på at lokaliseringen av kjøkkenet ved Kryllingheimen er viktig og at kommunens tilbud om matombringing til kommunens innbyggere er et viktig tiltak i kommunens omsorgstilbud. Ernæring er et viktig område, som ikke må undervurderes. Vår gjennomgang viser at kommunen opplever at kjøkkentjenesten har en verdi ut over å levere god og ernæringsrik mat, og at den slik den blir beskrevet, har en viktig og sentral rolle i forhold til å komplementere og utgjøre en faktisk tjeneste på lavt nivå innen kommunens omsorgskjede. Vi har ikke i vår gjennomgang vurdert driften eller dimensjoneringen av kjøkkenet. 5.9 Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid er organisert under avdeling psykiatri. Fagansvaret ivaretas av psykiatrisk sykepleier. Hun ivaretar også oppfølging av innbyggere med psykiske helseutfordringer i kommunen. Oppfølging av barn og unge innenfor dette formålet ivaretas av helsesøster. KOSTRA og data fra vår database viser at kommunen har lave kostnader til barn og unge. Opplysninger fra kommunen tilsier at dette nå kan være i endring. Det er problematisk å sammenligne tall innen denne brukergruppen med andre kommuner, da en bruker kan variere mye når det gjelder behov. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at det er et økende behov for psykisk helsetjeneste i kommunene. Flere kommuner opplever at utskrivningspraksis fra 2.-linjetjenesten har tilpasset seg samhandlingsreformen, uten at denne er iverksatt, eller at det kommunale tjenesteapparatet er i stand til å ivareta endringene som slik utskrivningspraksis medfører. Det er en utfordring i mange kommuner at den ambulante delen av psykisk helsetjeneste kun arbeider på dagtid. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at dette medfører et økt press på andre deltjenester. Vurderingen må være om hvordan man samlet sett kan møte endringer og behov - for brukerne, og for kommunen totalt sett. Erfaringen er at når man etablerer et tilbud, skapes det ofte et behov. Ulike handlingsalternativer må vurderes for å sikre at kommunen kan ivareta innbyggernes behov på en kvalitativ, kostnadseffektiv måte. Behovet til brukerne opphører ikke på ettermiddagen, og vår vurdering er at det kan være et klokt grep å etablere et samarbeid med hjemmetjenesten for å håndtere dette på en hensiktsmessig, kostnadseffektiv måte. En annen vurdering er om det kan være aktuelt å samarbeide med andre kommuner på dette fagfeltet, for å sikre kvalitativt gode tjenester kostnadseffektivt. Samhandlingsreformen har få konkrete føringer for psykisk helsearbeid. De ferskeste signalene fra regjeringen kan tyde på at det blir innført kommunal medfinansiering for pasientene i løpet av 2015, men at ordningen med utskrivningsklare pasienter er skjøvet på. Årsaken til dette er uklarhet knyttet til begrepet "ferdigbehandlet" for psykisk syke mennesker. 5.10 Funksjonshemmede Det er også innenfor dette området problematisk å sammenligne tall med andre kommuner, da brukernes behov for bistand og tilsyn varierer stort. Samtidig har vi erfaring for at kommunene prioriterer tjenester til brukergruppen på ulike måter. Her 54

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg kan nevnes tilbud om dag-/aktiviseringstilbud, størrelse på boliger, satellittbrukere mv. Krødsherad har avsatt en bolig med seks leiligheter til dette formålet. Fem av leilighetene er bebodde. Data fra kommunen viser at kommunens utgifter til voksne funksjonshemmede i hovedsak er knyttet til bemanning i bofellesskap. Kommunen har ellers får utgifter til barn og unge i denne brukergruppen, men oppgir at dette nå er under endring, og at dette mest sannsynlig vil medføre økt ressursinnsats for de funksjonshemmede i fremtiden. I tillegg viser gjennomgangen at årsverk innen boligen også benyttes innenfor dagtilbud for denne brukergruppen jf. neste figur. Botilbud PU Brukere Årsverk dag og kveld Årsverk natt Årsverk dagtilbud Sum årsverk Bemanningsfaktor Bemanningsfaktor minus dagtilbud 5 4,52 1,38 2,5 8,4 1,7 1,18 Vurderingen er at dette er en kostnadseffektiv måte å organisere behov og ressurser. Vår erfaring er at flere kommuner sliter med å få til en effektiv bruk av personalressurser på dagtid. Mange brukere er i behov av bistand i forbindelse med ADLgjøremål på morgenen. I tillegg har mange et dagtilbud utenfor boligen. Det medfører behov for personale som er til stede og bistår den enkelte bruker før han/hun drar på arbeid/dagtilbud. Erfaringer tilsier at det også er behov for tid til å ivareta praktiske gjøremål i og utenfor boligen, uten at brukerne er til stede - i tillegg til behov for administrativ tid for å følge opp oppgaver i kraft av primærkontaktansvar. Dette legges ofte til dagvaktene, og medfører at det kan være ansatte til stede uten at det nødvendigvis er brukere hjemme. Å utarbeide en turnus som sikrer både tilstrekkelig personalressurser på morgenen og effektiv bruk av personalet på dagtid, når bruker er på annet dagtilbud, er ofte krevende. Vår gjennomgang tyder på at Krødsherad har funnet en god løsning på dette, jf. tabellen over. Våre erfaringer er at personalet i bofellesskapene i hovedsak arbeider hver tredje og hver fjerde helg. Turnus med arbeid hver fjerde helg er ofte mest populær blant ansatte og fører til flere faste ansatte på hverdagene - og mange mener det er lettere å rekruttere ansatte og beholde fagutdannede ved denne ordningen. Ulempen med arbeid hver fjerde helg er imidlertid at det er dyrere, samt at det blir mindre kontinuitet i helgene. Arbeid hver tredje helg fører til mer kontinuitet, med faste ansatte i helgene, samtidig som turnusen er billigere, fordi det over tid er færre "hoder" å fordele helgebelastningen på. Innen tiltak for utviklingshemmede har man ofte tenkt at jo flere ansatte pr. bruker, desto høyre kvalitet. Men et slikt resonnement er ikke uten videre riktig. Mange ansatte pr. bruker kan trekke oppmerksomheten vekk fra brukerne og over på samhandlingen mellom personalet. Dessuten kan mange brukere bli provosert av en vedvarende og tett kontakt med personalet. Dette problemet er ikke minst til stede om man "fotfølges" av et personale hele dagen, og problemet kan bli enda større om man i tillegg ledsages av to ansatte. Noen brukere er imidlertid i behov av 1:1- eller 2:1- bemanning for å kunne ivareta dagliglivets gjøremål og redusere uønsket atferd. Slike brukere stiller også ekstra krav til kompetanse. Vår gjennomgang har vist at kommunen sliter med å rekruttere personell med vernepleiekompetanse. Kommunen har et samarbeid med habiliteringstjenesten i Buskerud og får noe bistand og veiledning fra dem i å håndtere endringer hos bruker R8399 55

og uønsket atferd. Når behov og funksjonsnivå hos bruker endres, er det viktig at tilbud tilrettelegges og endres i henhold til dette. Det gjelder alt fra måten man jobber på, tilrettelegging av miljøbetingelser og den enkeltes tjenestetilbud. Vår gjennomgang viser at kommunens rutiner for saksbehandling, og revurdering innenfor dette feltet, er noe mangelfulle. Flere mangler gyldige vedtak, og kommunens rutine med å revurdere vedtakene to ganger pr. år ser ikke ut til å være oppfylt. I neste tabell viser vi planlagt bemanning i boligen fordelt på vakter og dager: Ma. Ti On. To. Fr. Lø. Sø. Dag beboere i bolig 0 0 2 0 0 4 4 Dag beboere utenfor bolig som får tjenester 2 0 2 0 0 0 0 Dag ansatte 3 2 4 2 2 2 2 Dag ansatte igjen i bolig 0 0 1 0 0 2 2 Dag ansatt, utenfor boligen 3 2 3 2 2 2 2 Ansatte fra bolig som er med bruker på dagtilbud 3 2 3 2 2 0 0 Antall beboere med hjemmedag 0 0 2 0 0 4 4 Kveld beboere i bolig 5 5 5 5 5 4 4 Kveld ansatte 2 3 3 3 2 2 2 Natt beboere 5 5 5 5 5 4 4 Natt ansatte våken 0 0 0 0 0 0 0 Natt ansatte hvilende (24-6) 1 1 1 1 1 1 1 Figur 5-5 oversikt over brukere og planlagt bemanning Tabellen viser hvordan driften er planlagt i boligen. Antall brukere og planlagt bemanning varierer. Vi har foretatt en beregning av bemanningsfaktor fordelt på ulike vakter: Dagvakt, ukedager: Personalet følger med brukerne på dag- og arbeidstilbud. To ansatte har ansvar for fem brukere, og det øvrige personalet bistår to brukere (utenom boligen) med kantinedrift. Kveldsvakt, ukedager: 0,4 ansatt pr. bruker. Dagvakt, helg: 0,5 ansatt pr. bruker. Kveldsvakt, helg: 0,5 ansatt pr. bruker. Vår gjennomgang viser at bemanningstettheten er størst i helger. Det skyldes i hovedsak at noen av brukeren ikke befinner seg i boligen i helgene, uten at dette gir rom for å redusere bemanningen tilsvarende. Brukerne i avdelingen er i alderen "godt voksne". Deres hjelpebehov har endret seg, og flere har nå mange og ulike somatiske behov som ikke nødvendigvis personalet i avdelingen over tid vil være i stand til å ivareta. Avdelingens størrelse vurderes i tillegg å være av en slik størrelse at den gjør det vanskelig å ta ut samdriftseffekter. Dersom en bruker flytter eller faller fra, vil det være vanskelig å endre/redusere årsverk. Dette fordi grunnbemanningen vurderes å være lav og består av få ansatte på vakt. Vår erfaring er at driftstørrelser under 8-10 brukere innebærer smådriftsulemper, ikke bare med hensyn til å oppnå kostnadseffektiv drift, men også i å rekruttere og etablere robuste, faglige miljøer. Vår gjennomgang viser at kommunen har lave utgifter til avlastning. For barn og unge benyttes private oppdragstakere, og kommunen har oppgitt at de ikke har avlastning for eldre (behov). Avlastning er en lovpålagt oppgave, men kommunen velger selv hvordan dette behovet skal ivaretas. Avlastning i bolig vurderes å være et mer kostnadskrevende tiltak enn avlastning som ivaretas av personer kommunen inngår oppdragsavtale med. Rekruttering av private avlastere kan imidlertid ofte være vanskelig. Avlastning er et viktig tiltak for pårørende for å kunne sikre mulighet for fritid og gjøre det mulig å ivareta omsorgen for den omsorgstrengende. 56

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Uten tilstrekkelig avlastning kan behov for mer omfattende tjenester, som f.eks. bolig med bemanning, gjøre seg gjeldende. Vår vurdering er at det vil være kostnadseffektivt fortsatt å kunne tilby avlastning i form av private oppdragstakere. Skulle derimot behovet for avlastning øke / endre seg, kan det være lurt å se dette i sammenheng med kommunens botjenester for denne målgruppen. Et tiltak kan være å benytte den ledige leiligheten i kommunens bokollektiv til avlastning. Dersom et slikt tiltak skal vurderes, må kommunen foreta en grundig gjennomgang, hvor både styrker og svakheter med en slik samlokalisering må vurderes. Kommunen kjøper i tillegg et tilbud for en bruker. Tiltaket omhandler en bruker som er i behov av særskilt omsorgstilbud kommunen ikke er i stand til å ivareta selv. R8399 57

6 Befolkningsutvikling En befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolkningsstørrelse og -sammensetning. Dette gjøres ved å anvende sannsynligheter, eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler på befolkningen etter kjønn og alder. Befolkningsutvikling i Krødsherad bygger på MMMM-mellomnivå for hver komponent (fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring) 10. 6.1 Befolkningsutvikling frem til 2040 I neste figur viser befolkningsutviklingen samlet i Krødsherad fra 1986 til 2040. Figur 6-1. Befolkningsutviklingen samlet i Krødsherad, 1986-2040 Figuren viser at befolkningen i Krødsherad har gått ned i perioden 1988-2009. Prognosene tilsier imidlertid at befolkningen i kommunen fra dagens nivå skal øke frem mot 2040. 6.2 Befolkningsutvikling barn og unge Neste figur viser befolkningsutviklingen for barn og unge i Krødsherad fra 1986 til 2040. 10 Framskrivning baseres på tall fra SSB fra 2013 58

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Figur 6-2. Befolkningsutviklingen for barn og unge i Krødsherad, 1986-2040 Framskrivingen viser at andelen barn og unge har falt noe siden 1986 og frem til i dag. Prognosen tilsier at det vil komme en liten økning, men ikke på samme nivå som i 1986. 6.3 Befolkningsutvikling voksne Neste figur viser befolkningsutviklingen for voksne innbyggere i Krødsherad fra 1986 til 2040. Figur 6-3. Befolkningsutviklingen for voksne innbyggere i Krødsherad, 1986-2040 Figuren viser at aldersgruppen 20-44 år har falt de senere årene, men forventes å stige noe frem mot 2020. Når det gjelder aldersgruppen 40-66 år, har den steget jevnt frem til 2010, men forventes å flate ut i de neste årene. R8399 59

6.4 Befolkningsutvikling 67+ Neste figur viser befolkningsutviklingen for aldersgruppen over 67 år i Krødsherad fra 1986 til 2040. Figur 6-4. Befolkningsutviklingen for aldersgruppen over 67 år i Krødsherad, 1986-2040 Figuren viser at innbyggere i aldersgruppen 67-79 år har falt, men at den skal stige i årene frem mot 2030. Når det gjelder aldersgruppen 80-89 år, er den forventet å falle noe de neste årene, for deretter å ha en jevn stigning fra og med 2020. For de eldre innbyggerne over 90 år, forventes det en relativt jevn utvikling i årene fremover. 6.5 Befolkningsutvikling og behov for kommunale tjenester I neste tabell viser vi beregnet behov for tjenester når vi legger til grunn KMDs delkriteriesett for de ulike aldersgruppene/tjenesteområdene. 60

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Figur 6-5. Beregnet behov for tjenester i Krødsherad Figuren viser at det er pleie og omsorg som vil ha den største veksten i behov for tjenester. Dette henger sammen med utviklingen i antall eldre innbyggere i kommunen. Den største veksten innen pleie og omsorg kommer først etter 2019. 6.6 Vurdering sykefravær Sykefraværet innen sektoren er lavt, og har vært lavt over flere år. Vårt inntrykk er at den rådende arbeidskulturen, ansattes holdninger og ledernes arbeid med nærvær er med på å holde sykefraværet lavt, og lavere enn hva man ofte ser i tilsvarende tjenester i andre kommuner. Kommunen har lave kostnader, lavere bemanning enn flere tilsvarende virksomheter mv., men allikevel lavt sykefravær. Dette er en balansegang, som kommunen ser ut til å håndtere på en god måte. Vår gjennomgang viser at kulturen er preget av sterk lagånd og dugnadsånd: De ansatte ønsker å utgjøre en forskjell og gjøre en god jobb, som innebærer at den enkelte strekker seg langt. 6.7 Vurdering økonomi Budsjettering av helse- og omsorgstjenesten i Krødsherad foregår i hovedsak sentralt. Vår erfaring er at dersom kommunen skal lykkes med å ha kontroll over økonomien innen pleie- og omsorgstjenestene, må det være et nært forhold mellom budsjettkontroll og forvaltning av drift som medfører økonomiske forhold. Det betyr at dersom kommunen skal oppnå god økonomisk styring med pleie- og omsorgstjenestene, bør budsjetteringen foregå med involvering fra lederne som har et budsjettmessig oppfølgingsansvar. Budsjettposter må også ta hensyn til utviklingen innenfor hver deltjeneste, og justeres i forhold til faktisk forbruk året før. Samtidig må budsjettet periodiseres på avdelingsnivå, og settes opp på en måte som gjør det enkelt for avdelingsledere å ta ut rapporter og følge med på eget forbruk fortløpende. Vår vurdering er at lederne som har ansvar for styring og bruk av ressurser i det daglige, må ha ansvar og oversikt over sentrale budsjettposter. Det betyr at de som har ansvar for innleie av vakter, også har ansvaret for kostnaden knyttet til dette. Gjennomgangen vår viser at dette ansvaret ikke ligger til avdelingslederne i R8399 61

Krødsherad. Krødsherad har valgt å legge ansvar for økonomi og personell til en stilling, og fagansvaret til en annen stilling. Sektorleder har det overordnede ansvaret innen helse og omsorg. Gjennomgangen vår viser at Krødsherad kommune har veldrevne tjenester, hvor det har vært lagt til grunn et nøkternt kostnadsperspektiv. Gjennomgangen viser at kommunen har et lavere kostnadsnivå innenfor berørte tjenester enn kommunene i vår sammenligning. Innbyggere som har behov for pleie- og omsorgstjenester, har krav på å få sine behov ivaretatt. Den enkelte bruker har ikke et rettmessig krav på særskilte tjenester. Det er langt på vei opp til kommunen å vurdere, men det skal legges stor vekt på hva bruker ønsker. Tjenestene som ytes skal være forsvarlige. Dersom kommunene har behov for å redusere sine kostnader, er det ofte fokus på lovpålagte versus ikke-lovpålagte tjenester. Selv om kommunen yter tjenester som ikke er lovpålagte, er dette ofte tjenester og tiltak knyttet til behov som, dersom de ikke dekkes, kan utløse andre og mer omfattende behov for tjenester. Krødsherad har en frisklivskoordinator i 100 % stilling, hvorav 60 % er knyttet til oppgaver som kommunefysioterapeut, 40 % er knyttet til oppgaver innen forebyggende helsetiltak, herunder oppfølging av innbyggere med frisklivsresepter. Vurderingen er at dette er en stilling som dels er knyttet til aktiviteter og tiltak som ikke nødvendigvis er å regne som "lovpålagte". Stillingen ivaretar mange og ulike behov i kommunen. Vår gjennomgang viser at den har en viktig og sentral funksjon i kommunens tiltakskjede. Dette er oppgaver som kan være problematisk å ivareta, dersom deler av stillingen reduseres. Parallelt med dette får kommunen refusjoner for stillingen som frisklivskoordinator tilsvarende en 100 % stilling; en endring av denne stillingen vil derfor ikke medføre noen kostnadsreduksjon. Stilling som psykiatrisk sykepleier ivaretar mange og ulike oppgaver i kommunen. Noen oppgaver og tiltak er bundet opp i vedtak. I vurderingen av kostnadsreduksjon kan kommunen vurderer om det er handlingsrom for å redusere noe i denne stillingen i forhold til det som ikke er budet opp i lovpålagte tjenester. Alternativt kan kommunen se på andre måter å organisere dette arbeidet på, som nevnt før i rapporten. Vår gjennomgang viser at psykiatrisk sykepleier har en viktig og sentral funksjon i kommunens omsorgskjede. Dette er oppgaver som kan være problematisk å ivareta, dersom deler av stillingen reduseres. Vurderingen er at Krødsherad får til mye, til en lav kostnad. Kommunen tar nå i bruk funksjoner i deres økonomisystem som gjør det mulig å effektivisere samt øke muligheten for å få tilgang til viktige styringsdata, og økonomisk oversikt. Det er helt avgjørende at kommunen klarer å ta ut og benytte disse dataene i sin videre planlegging samt i styringen av tjenestene. Rapportering er et annet viktig tiltak. Bruk av styringsdata er viktig for å gjøre nødvendige omrokkeringer og prioriteringer internt i avdelingen og sektoren, men er også viktig for dem som beslutter - dvs. det politiske nivået i kommunen. Vår gjennomgang kan tyde på at kommunen har et forbedringspotensial i å benytte styringsdata i planlegging og dimensjonering av helse- og omsorgstjenestene. Kommunen har valgt å ha en liten administrasjon, og benytte hovedvekten av ressursene i direkte pasientrettet arbeid. 62

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 6.8 Vurdering av boligmassen Kommunens sykehjem er et eldre bygg, som har vært gjenstand for flere ombygninger gjennom årene. I 2005 ble bl.a. sykehjemmet tilpasset kravet om enerom i sykehjem. Kryllingheimen rommer flere funksjoner innen helse og omsorg, inkl NAV. Kommunenes strategi om å samle tjenester innenfor fagfeltet vurderes å være et smart grep for å legge til rette for "en dør inn" for kommunens innbyggere. Vår gjennomgang viser at samlokalisering av de ulike funksjonene oppleves som hensiktsmessige og beskrives å gi økt samhandling, på tvers av fagfeltene. Denne samlokaliseringen gir allikevel noen utfordringer. Dette er utfordringer knyttet til behov for kontorer og administrasjonsfasiliteter - vurderingen er at dette er noe som innebærer utfordringer i hverdagen: Flere funksjoner deler kontorlokaler, og det oppleves ikke nødvendigvis som hensiktsmessig. Samtidig står store lokaler ved Kryllingheimen ledige (kantine i 2. etasje). Kommunen bør se på behov og muligheter, både ut fra et innbyggerperspektiv og med hensyn til å sikre rasjonelle og gode driftsbetingelser for sektorens administrasjon. Kommunens omsorgsboliger ligger i hovedsak på området rundt Kryllingheimen. Pr. dato er det ledig kapasitet her. Kommunen har utarbeidet planer for bruk av boligmassen. Vår gjennomgang viser at behovet for pleie og omsorg vil gå ned noe frem til og med 2019, for deretter å øke. Vurderingen er at kommunen på bakgrunn av dette bør ta en ny gjennomgang av behov og muligheter, hvor også bruken av kommunens omsorgsboliger tas opp til ny vurdering. Vår vurdering er at dekningsgraden i institusjon ikke behøver å økes før etter 2020, gitt at befolkningsutviklingen blir i samsvar med framskrivingene. Krødsherad er nå i en situasjon hvor det er ledighet på sykehjemmet. Dette tyder på at kommunen har klart å håndtere utfordringene i samhandlingsreformen knyttet til eldre. Befolkningsframskrivingen viser at kommunen frem til 2020 bør vurdere om antall institusjonsplasser kan reduseres. Med dagens dimensjonering vil kommunens dekningsgrad frem til ca. 2020 ligge over normen for landet. Gjennomgangen vår tyder på at kommunen må ta en helthetsvurdering av hvordan kommunen skal bygge ut og dimensjonere sine tjenester, for nettopp å kunne yte gode tjenester i henhold til BEON-prinsippet. Behovet for pleie- og omsorgstjenester vil øke fra 2020. Kommunen bør vurdere å etablere personellbaser i tilknytning til omsorgsboliger i tett tilknytning til Kryllingheimen. En bør søke å etablere samdrift med personalet på sykehjemmet og i omsorgsboligene. Dette vil bidra til kvalitet, kostnadseffektivitet og robuste turnusgrupper. 6.9 Vurdering organisasjonsstruktur Vår gjennomgang har også inkludert en vurdering av hvordan sektoren er organisert, med fokus på ledelse og styring. Bakgrunnen er at dette er et team kommunen selv ønsket å få vurdert. Med utgangspunkt i gjennomgang av eksisterende organisasjonsstruktur vil vi i det følgende skissere noen viktige perspektiver på fremtidig strukturering og organisering av helse- og omsorgstjenestene. Pleie og omsorg er ikke synonymt med eldreomsorg, slik dette ofte fremstilles i samfunnsdebatten. Pleie og omsorg er en sammensatt sektor som yter tjenester til mange ulike grupper av tjenestemottakere som etterspør differensierte tjenester. Innen pleie- og omsorgstjenestene er det ofte døgnkontinuerlige tjenester, som innebærer at de ansatte som lederen skal lede, er spredt på ulike vakter. Samtidig er det en stor variasjon i brukernes behov, mengden av bistandsbehov til ulike tider på døgnet og grad av spesialisering av tjenesten rettet mot ulike brukergrupper. Videre er R8399 63

det utfordringer i pleie- og omsorgstjenestene knyttet til ufaglærte, stor gjennomstrømming av brukere og komplisert logistikk, som gjør lederrollen utfordrende. Det er dermed utfordrende for leder å være i kontakt med hver enkelt ansatt samt at den interne kommunikasjonen mellom ansatte er en utfordring. Dette er ulike forhold som har betydning for størrelsen på grunnenhetene. Samtidig er det ulike forhold knyttet til fysisk miljø, ulike brukeres behov, nærhet eller avstand til andre brukere mv. Vi har pekt på at dagens organisering av pleie- og omsorgstjenestene ikke er optimal, da ansvaret for fag, økonomi og personale er spredd på flere funksjoner, og ikke som en del av den daglige driften ute i tjenesten. Det er først og fremst det sistnevnte som vurderes som særlig kritisk. Det er etter vår vurdering et grunnleggende prinsipp at de som fatter avgjørelser som har økonomiske konsekvenser, også må ha oversikt og ansvar for avgjørelsene. Krødsherad har forsøkt med ulike modeller for å ivareta fag, økonomi og personale. Det er på bakgrunn av disse erfaringene kommunen har opprettet stillinger som fagansvarlige og teamledere. Vår gjennomgang tyder på at dette er en ordning som av mange oppleves som hensiktsmessig, da det ikke finnes et bedre alternativ. Samtidig peker flere på at denne organiseringen nå begynner å bli krevende, og da særlig knyttet til behov for stedlig ledelse ute i avdelingene. En modell og struktur kan være funksjonell i en organisasjon, mens den kan oppleves som dysfunksjonell i en annen. Det er alltid en fare for at strukturelle endringer kun fører til "nye klær til keiseren". Dette henger sammen med at strukturelle endringsprosesser ikke alltid tar organisasjonskulturelle utfordringer på alvor. Vi anbefaler derfor helse- og omsorgssektoren til å arbeide med effektiv ressursbruk og målstyre fullmaktsstrukturer for å utvikle organisasjonen helhetlig. Dette bør en gjøre uavhengig av hvilken organisatorisk modell en velger. Gode fullmaktsstrukturer er viktig for å sikre riktig bruk av kompetanse. For ledere i deltidsstillinger og gruppeledere/arbeidende formenn er det også viktig for å hindre ukontrollert utvidelse av ansvarsområdene. Slik vi ser det, har kommunen tre valgmuligheter når det gjelder fremtidig organisering: 1. Drifte videre med dagens organisering 2. Etablere to resultatenheter innen helse og omsorg: Avdeling for institusjonstjenesten Avdeling for hjemmetjenester, inkludert psykisk helse og PU og omsorgsboliger. Spesialstillinger som ligger i sektoren, organiseres inn under avdeling for hjemmetjenester. Avdelingene ledes da av en leder med ansvar for fag, personal og økonomi. Vurderingen er at avdelingsleder med et slikt kontrollspenn (ca. 20 årsverk), vil være i behov av å ha et team rundt seg. Sektorleder vil være en viktig støttespiller. I tillegg er det vår vurdering av kommunen bør vurdere om dagens teamledere kan benyttes til å ivareta det faglige, daglige arbeidet i avdelingene. 3. Etablere en ny struktur som innebærer at man opprettholder inndelingen av fire avdelinger, men at man omgjør teamlederstillingene til avdelingsledere, med ansvar for fag, personal og økonomi. Avdelingslederne vil da ha ansvar for fag, personal og økonomi. Dette vil medføre at behov for fagledere forsvinner, men vil gi økte ressurser til å ivareta avdelingslederansvaret. Avdelingslederne vil være direkte underlagt sektorleder. 64

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Det finnes ingen fasit på hvilken modell som er den beste, men det er en rekke forhold som er viktige, og som har stor betydning. I arbeidet med å utarbeide og videreutvikle organiseringen er det viktig at momenter rundt driftstørrelser tas med, videre en vurdering rundt kontrollspenn til leder. Dette er avgjørende både for å tenke driftsoptimalisering og for å legge til rette for rom og tid for å drive med ledelse. 6.10 IKT Bruk av IKT innenfor Helse og omsorg har medført nye og endrede arbeidsmåter. IKT gir muligheter både til kvalitetsforbedring og effektivisering. IKT er først og fremst er et virkemiddel for å nå helsepolitiske mål om kvalitet, effektivitet og helhetlige pasientforløp. Elektronisk samhandling mellom tjenester og forvaltningsnivå blir mer og mer vanlig. Flere kommuner har tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling, og det foregår en elektronisk samhandling mellom den kommunale pleietjenesten, pasientenes fastlege og sykehuset. Kommunen har investert og tatt i bruk en rekke IKT-systemer, herunder Gerica. Bruk av IKT fordrer bl.a. at "brukeren" har den kompetansen som kreves. Vår gjennomgang kan tyde på at flere av kommunens ansatte vegrer seg for å bruke IKT, f.eks. Gerica. Det er viktig at kommunen sikrer at ansatte har grunnleggende dataferdigheter som gjør at de både kan nyttiggjøre seg dette verktøyet, og samtidig ivareta krav om journal og dokumentasjon. Vår gjennomgang viser at det er avsatt ressurser til systemansvarlig innenfor Gerica i sektoren. Det er ofte lurt at sektoren selv har en dedikert medarbeider til å ivareta dette, og som kjenner fagfeltet. Ettersom helse- og omsorgstjenester er en døgnkontinuerlig tjeneste, er det samtidig helt avgjørende at kommunen sikrer support og bistand ut over ordinær arbeidstid. En annen faktor som er avgjørende, er tilgjengelighet. Vår gjennomgang viser at det har vært store utfordringer knyttet til tilgjengelighet og nedetid på datalinjer innenfor sektoren. Dette har medført at ansatte ikke har fått dokumentert eller benyttet kommunens datasystemer. Ustabile datalinjer og nedetid på kommunens datasystemer er en risiko. Det medfører at viktig data ikke blir registrert i henhold til vedtatte rutiner og prosedyrer. Dette kan medføre at viktig informasjon ikke dokumenteres. Nedetid samt ustabilt nettverk og datatilgjengelighet gjør også noe med ansattes tiltro til systemet. Kommunen opplyser at dette nå er tatt tak i, og at tiltak er iverksatt for å øke tilgjengelighet og stabilitet. 6.11 Velferdsteknologi I NOU 2011:11 pkt. 7 gis følgende definisjon på velferdsteknologi: "Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon." Bruk av velferdsteknologi stiller kommunene overfor mange muligheter og utfordringer i skjæringspunktet mellom tjenester, teknologi og brukere. Flere kommuner er i gang med velferdsteknologiprosjekter, men teknologi er bare i begrenset grad tatt i bruk i norske kommuner (Hoen og Tangen 2011). Mange kommuner har erfaringer med bruk av velferdsteknologi. Kommunene Stavanger, Randaberg, Lyngdal, Drammen, Bærum, Vågå og Nøtterøy har deltatt i KS' arbeid med å utvikle et veikart som veiledning for kommuner i arbeid og vurdering av R8399 65

velferdsteknologi. Erfaringene fra kommunene viser at innføring av velferdsteknologi må forankres på flere nivå i den kommunale organisasjonen for å kunne lykkes. Det er nødvendig å inkludere alle interessenter tidlig i prosessen, både brukere, pårørende, kommunalt ansatte og leverandører. Det er også viktig å definere tydelig hva man ønsker å oppnå med velferdsteknologien, og sørge for at alle aktørene er innforstått med formålet. Videre er det sentralt å skape god kommunikasjon mellom alle aktører, både innenfor og utenfor kommunen. Det er viktig å være bevisst på at de ulike aktørene har ulike utgangspunkt, tradisjoner, kunnskap og kompetanse. Erfaringene viser at brukernes behov må være utgangspunktet for å lykkes med å ta i bruk velferdsteknologi. Derfor er det nødvendig å ha god oversikt over brukernes behov, ønsker og ressurser. Det er også viktig at man tidlig i prosessen skaffer seg oversikt over ulike produkters muligheter og begrensninger. For å kunne løse framtidige utfordringer må kommunene utvikle nye løsninger, både i organiseringen av tjenestene, den faglige kompetansen og i bruken av ny teknologi. Erfaringer fra forsøksvirksomhet i Norge, så vel som i andre land, viser at velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene kan være et viktig bidrag i dette arbeidet. Innovasjon i kommunens helse- og omsorgssektor må derfor bygges inn i en samlet strategi for utvikling av kommunen. Dette er også det bærende budskapet fra St. meld. nr. 29 (2012-2013) "Morgendagens omsorg", og strategi for innovasjon i kommunesektoren, "Nye vegar til framtidas velferd" (KRD 2013). 6.12 Frivillighet I mange kommuner har samarbeidet med frivillig sektor kommet høyere på dagsorden de siste årene. I utredningen "Innovasjon i omsorg" brukes begrepet "den andre samhandlingsreformen", som dreier seg om å utnytte de sosiale og menneskelige ressursene som finnes i befolkning og samfunn som helhet. Her pekes det på at det er et rom mellom det lovregulerte og profesjonaliserte kommunale ansvaret for tjenestene, og hvordan vi som enkeltmennesker, familie, sosiale nettverk, frivillig organisering, sosialt entreprenørskap og nærsamfunn strir med å håndtere store og små funksjonsvansker. Vår erfaring er at mange kommuner strever med å finne gode løsninger på samarbeidet mellom pleie- og omsorgstjenestene og aktører i lokalsamfunnet. En sentral utfordring er hvordan kommunale instanser kan inkorporere frivillige ressurser og løsninger uten at det skjer på bekostning av grunnleggende velferdsidealer, offentlig ansvar og profesjonelle standarder. Et grunnleggende tema vil derfor være kommunenes muligheter til å styre, regulere eller påvirke innholdet i de aktivitetene som drives ut fra sivilt/privat eierskap. Følgende to problemstillinger er særlig aktuelle for kommunens rolle som arbeidsgiver: Hvordan skal grenselandet mellom frivillig initierte aktiviteter og offentlig tjenesteproduksjon utformes? Hvilke styringsvirkemidler er aktuelle, og hvordan kan de brukes på en rasjonell måte? Økt innsats fra frivillige forutsetter en vilje til å yte en ubetalt innsats på omsorgsfeltet. Selv om den samlede frivillige innsatsen i Norge er stor, er det usikkert hvor stort det uutnyttede potensialet er på pleie- og omsorgsfeltet. For de som får til en vellykket mobilisering, vil det være viktig å finne ut hva som motiverer til innsats, og hvordan motivasjon kan inkorporeres i profesjonelle løsningsmodeller. Samtidig viser erfaring 66

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg fra kommuner som har lyktes med frivillighet, at et systematisert arbeid som er forankret i ledelsen er viktig for å lykkes med denne typen arbeid. R8399 67

7 Konklusjon og anbefalinger I evalueringen av Krødsherad kommunes helse- og omsorgstjeneste har vi pekt på ulike aspekter som er viktig for å optimalisere driften innen sektoren, og som bør tas hensyn til i videreutvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester. I det følgende gjengir vi en kortfattet oppsummering av de viktigste forholdene. Avdeling for arbeid- og botilbud PU Kommunens avdeling for psykisk utviklingshemmedes bolig- og dagtilbud, er relativ liten og har et moderat kostnadsnivå. Årsaken til dette er bl.a. samdrift mellom bolig og dagtilbud. Dersom behovene hos brukerne øker eller endrer seg, er vår vurdering at dette kan medføre at man må tilføre avdelingen økte resurser og kompetanse, da det er vanskelig å finne rom for slike endringer innenfor dagens bemanning. Endrede behov for arbeids-/aktivitetstilbud for denne brukergruppen vil legge premisser for hvordan tjenestene bør utformes videre. Kommunen bør vurdere hvorvidt eksisterende tilbud kan organiseres med sikte på å samle brukerne og ressursene. Dersom kommunen vurderer det som mest hensiktsmessig at kommunen viderefører dagens praksis med differensierte tilbud for forskjellige grupper er det viktig å organisere tilbudet på en slik måte at det medfører effektiv drift og god utnyttelse av ressursene (kompetanse og årsverk). Brukernes alder og funksjonsnivå tilsier at de innen kort tid kan endre sine behov for bistand og tilsyn, og tilrettelegging av miljøbetingelser. Ved økt alder endres behovene. Det er å forvente at beboerne som følge av høy alder vil få økt behov for medisinsk oppfølging, pleie og omsorg. Når behovene til bruker endrer seg, er det viktig at tilbudene tilpasses de endrede behovene. Kommunen har flere omsorgsboliger som ligger i tilknytning til kommunens sykehjem. Ved å tilrettelegge for denne brukergruppen her, vil det kunne medføre at man i langt større grad kan nyttiggjøre seg den kompetansen som er i kommunen for dette formålet. Dette vil da skje samtidig som personalet fra boligen opprettholder kontinuiteten og behov for målrettet miljøarbeid. En slik samlokalisering kan også gi en stordriftsfordel, under forutsetning av at man kan benytte ressurser, særlig på natt, noe fleksibelt. Saksbehandling og tildeling av tjenester Tildeling av tjenester i tråd med BEON-prinsippet krever at tildelingsansvarlig har god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestekjeden. Kommunen oppgir at dette er et krevende fagfelt. Flere kommuner på Krødsherads størrelse har valgt å la ansvaret for saksbehandlingen ligge hos ledelsen, andre har valgt å legge saksbehandlingsoppgavene til en egen saksbehandler. Kommunen har avsatt en 50 % stilling til å saksbehandle alle saker innen helse og omsorg. I praksis jobbes det 34 % stilling. Det medfører at kommunen ikke klarer å håndtere og ivareta alle oppgavene som ligger inn under saksbehandling. Vår gjennomgang viser at kommunen mottar få klager. Vi har i dette prosjektet ikke analysert kommunens saksbehandlingstid, men har foretatt en gjennomgang av enkelte vedtak, samt intervju med ansatte. Dette viser at kommunen har utfordringer knyttet til forvaltningsmessige krav til vedtak, f.eks. oppdaterte vedtak, revurderinger av vedtak mv. Gjennomgangen vår viser at kommunen bl.a. har lagt seg på en praksis den ikke klarer å følge opp (revurderinger innenfor avdeling botilbud og bolig PU). Det er viktig at kommunen søker å finne en praksis som innebærer en rutine for å revurdere og følge opp vedtak innenfor de frister kommunen selv har satt, samt en praksis som innebærer at dersom behovene 68

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg endrer seg, foretas det en ny vurdering - og det utarbeides nye vedtak på bakgrunn av denne vurderingen. Kommunen har et tildelingsmøte som er tverrfaglig sammensatt. Her blir søknader om tjenester behandlet. Vår gjennomgang tyder på at dette forumet fungerer hensiktsmessig. Vår vurdering er at også den som har ansvar for personell og økonomi, bør delta i dette forumet. Kryllingheimen sykehjem Kommunen har et eldre sykehjem, hvor kommunens institusjonsplasser er samlet. Sykehjemmet og Kryllingheimen har vært gjennom større ombygninger, bl.a. som følge av innføring av enerom i institusjon. Bemanningsfaktoren i somatisk avdeling er 0,70. Vår erfaring er at denne normalt ligger på 0,80-0,86. For korttid/demens er bemanningen noe høyere. Vår erfaring er at den her ligger på 0,85-0,95. I Krødsherad er bemanningsfaktoren for slike plasser 0,80 (fullt belegg). Andel årsverk sykepleie er noe lav. Kommunen har den senere tiden hatt ledig kapasitet ved institusjonen. Kommunen bør i fremtiden vurdere å øke andelen korttidsplasser. Når det gjelder vask av tøy og tilbereding av måltider blir dette ivaretatt på en god måte. Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet for å gå gjennom kost-nytteperspektivet til denne delen av tjenestene. Hjemmebasert omsorg Krødsherad har en noe lavere andel ressurser til hjemmesykepleie enn flere av kommunene vi har sammenlignet med. Andelen årsverk til praktisk bistand er relativt sett høyere enn hjemmesykepleie i Krødsherad, og høyere enn gjennomsnittet i vår sammenligning. Kommunen har få oppdrag på natt og klarer å ivareta utrykning og behov for tilsyn i samdrift med nettressurs fra Kryllingheimen og psykisk helse. Norefjell er et attraktivt feriemål, og spesielt på vinterstid øker innbyggergrunnlaget i kommunen. Kommunen opplyser at de ennå ikke har opplevd den store etterspørselen etter tjenester, men uttaler at dette kan komme. Dagsenter/arbeidstilbud Krødsherad benytter vesentlig mindre til dette formålet (aktivisering) enn de andre kommunene i vår sammenligning, og mindre enn gjennomsnittet for landet. Krødsherad bør vurdere å se på ulike muligheter av å øke kommunens tilbud om dagtilbud for eldre. Å formalisere og dra frivillige mer inn i dette arbeidet, kan være en viktig forutsetning for å lykkes med dette. Kommunen har valgt en samdriftsmodell innen avdeling arbeid og botilbud PU, hvor ansatte benyttes både i bolig og på dagtilbud. Vår gjennomgang viser at dette er en kostnadseffektiv modell, og som samtidig reduserer antall personer brukerne må forholde seg til. Det er viktig at tilbudet dimensjoneres og tilrettelegges på en slik måte at brukernes behov for meningsfylte oppgaver, og ulike behov for tilsyn og bistand, ivaretas. Brukernes behov og funksjonsnivå endres. Det er viktig at dette tas hensyn til i kommunens videreutvikling av dag-/arbeidstilbud for denne brukergruppen. Avdeling psykiatri Avdeling for psykiatri har et eget botilbud og dagtilbud. Psykisk helse har en ressurskrevende struktur for personellmessige forhold. Organiseringen vurderes å være noe sårbar og krevende. R8399 69

Kommunen får refusjoner for ressurskrevende tjenester. Dersom det oppstår flere type tjenester som kan samkjøres med psykisk helse, bør dette vurderes. Det er etablert en samdrift av nattevaktressurs mellom avdelingen og Kryllingheimen og hjemmebaserte tjenester. Endres behovet for tjenester, kan det bli vanskelig for kommunen å videreføre samdriften på natt. Ingen ressurser er avsatt til stedlig ledelse. Befolkningsutvikling Framskriving av innbyggergrunnlaget viser at Krødsherad på kort sikt får en reduksjon i barn og unge, men at antallet vil øke noe fra ca. 2020. Dette kan få betydning for tjenester innenfor målgruppen barn og unge. Utviklingen i antall brukere i alderen 20 67 år viser en marginal økning i årene frem til 2040, Antall innbyggere i aldersgruppen 67 79 år stiger i noen få år fremover, før den igjen flater ut rundt 2026. Antall innbyggere i aldersgruppen 80 89 år vil stige kraftig fra ca. 2024, og ha en jevnt stigende utvikling i årene fremover. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over har en relativt flat utvikling i årene fremover, men ventes å stige noe mer fra ca. 2030. Befolkningsframskrivingen viser at behovet for pleie- og omsorgstjenester avtar noe i tiden frem til 2020. Fra 2020 vil behovet for pleie- og omsorgstjenester øke. Utvikling i dekningsgrader Utviklingen i dekningsgrader vil skje i takt med økningen i antall eldre. Dekningsgraden på sykehjem, som nå ligger over 22 %, vil ha en liten økning frem mot 2019, da den vil falle i takt med økningen i antall innbyggere i kommunen over 80 år. Andel institusjonsplasser på over 22 % er relativt høyt. Gjennomsnittet i landet ligger på ca. 18 % institusjonsplasser for innbyggere over 80 år. Dekningsgraden innenfor korttidsplasser i institusjon er lav. Vår erfaring at den bør ligge på 15-20 %. Kommunens andel utgjør i dag 11 %. Dekningsgraden innenfor hjemmesykepleie er noe lav, og lavere enn gjennomsnittet i vår sammenligning. Dekningsgraden innen praktisk bistand er høyere enn gjennomsnittet i vår sammenligning. Sykefravær Vår erfaring er at sykefraværet innenfor disse tjenestene varierer fra kommune til kommune: Måltallet er rundt 7-8 %. Sykefraværet i Krødsherad er gjennomgående lavt, og lavere enn tilsvarende tjenester innenfor andre kommuner. Sykefraværet har ligget lavt over flere år. Økonomiske forhold Kommunen har lave kostnader innenfor tjenester til pleie- og omsorgsformål, lavere enn sammenligningskommunene og landet for øvrig. Kommunen har en strategi som innebærer at de som ønsker det, får trygghetsalarm. I dag har kommunen et relativt lavt antall brukere med trygghetsalarm. Det vil påløpe en begrenset kostnad ved å øke antallet brukere, men tiltaket er viktig for å kunne tilrettelegge for at flest mulig kan bli boende i eget hjem lengst mulig. Lederne som har ansvar for styring og bruk av ressurser i det daglige, bør ha ansvar og oversikt over sentrale budsjettposter. Det betyr at de som har ansvar for innleie av vakter, også bør ha ansvaret for kostnaden knyttet til dette. I Krødsherad varierer organisering og praktisering av dette noe mellom de ulike avdelingene. 70

Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Kommunen bør ta i bruk systemer og rutiner som sikrer økonomisk oppfølging og bruk av styringsdata i den daglige driften, og i overordnet styring og planlegging av tjenestene. Kommunen har nå tatt i bruk Agresso web, og vil dermed i langt større grad enn tidligere kunne sikre økonomisk oppfølging, tilgang på sanntidsdata og styringsdata enn tidligere. Det er viktig at kommunen utarbeider nødvendige rutiner og prosedyrer, og en praksis som innebærer at man benytter sanntidsinfo og viktige styringsdata i sin prioritering og styring av tjenestene. Vår gjennomgang viser at Krødsherad kommune har lave kostnader til pleie og omsorg. Kommunen har noe høy dekningsgrad når det gjelder institusjon/- sykehjem. Kommunen har også noe høyt nivå på praktisk bistand i hjemmetjenesten. - Dersom kommunen reduserer sine institusjonsplasser fra 29 til 26 og opprettholder dagens pleiefaktor, vil den kunne redusere driften med ca. 2 årsverk. Dette vil utgjøre ca. 1 mill. kr pr. år. I dette regnstykket er det ikke tatt hensyn til tapte inntekter i form av vederlag. Inntekter i form av vederlag varierer ut fra den enkeltes inntektsgrunnlag og er dermed vanskelig å beregne. Kommunen oppgir at dette i gjennomsnitt dreier seg om et tap av 10 000 kroner pr mnd. pr plass. - Vår gjennomgang kan tyde på at det er et potensial for å redusere volum innen praktisk bistand tilsvarende 0,5-1 årsverk. Dette vil utgjøre ca. kr 250 000-500 000 pr. år. - Dersom kommunen må redusere kostnadene innenfor pleie og omsorg ytterligere, bør dette gjøres ved å redusere antall institusjons-/sykehjemsplasser. Dersom kommunen reduserer antall institusjonsplasser til et nivå som landsgjennomsnittet, vil dette utgjøre en reduksjon på fem-seks plasser. Ved å opprettholde dagens pleiefaktor, vil dette på årsbasis kunne utgjør 2,5-3 mill. kr. Reduksjon i antall plasser vil innebære reduserte inntekter (vederlag). Dette må også tas med inn i vurderingen videre. Vår gjennomgang viser at Krødsherad har høyest kostnader til drift av bygningsmasse i vår sammenligning. På årsbasis utgjør dette ca. 4,2 mill. kr. Dette skyldes at alle utgifter til Kryllinganlegget dekkes av institusjonstjenesten. Fremtidig bruk av boligmassen Dekningsgraden i institusjon er høy, og vil stige frem til ca. 2019. Fra ca. 2020 vil behovet for tjenester øke. Krødsherad er nå i en situasjon hvor det har vært noe ledighet på sykehjemmet. Dette varierer, men det kan tyde på at kommunen har klart å håndtere utfordringene i samhandlingsreformen knyttet til eldre pasienter, og at dekningsgraden innen institusjon er høy, og høyere enn behovet. Kommunen bør se på alternative måter å utnytte Kryllingheimen på, med særlig fokus på å sikre samdrift mellom personal og kompetansekrevende tiltak. Kommunen må revidere sin demensplan, med et særlig fokus på hvordan behov for institusjon og boform med heldøgns omsorg best kan ivaretas. Fremtidig organisering av tjenestene Dagens inndeling i avdelinger medfører at man har flere små driftsenheter. Vår vurdering er at avdelingenes størrelse innebærer smådriftsulemper, men at kommunen klarer å kompensere dette nå gjennom å sikre samdrift av ressurser på tvers av avdelingene. Vurderingen vår er at dette er kostnadseffektivt, men sårbart. Anbefalingen vår er å søke å etablere mer robuste driftsenheter for å oppnå stordriftsfordeler og driftsoptimalisering. R8399 71

Krødsherad kommune har en organisasjonsstruktur som skiller seg fra flere kommuner vi har arbeidet med. Kommunen har valgt å skille mellom ansvar for fag, personale og økonomi. Vår gjennomgang viser at dette er en struktur som fungerer, men som allikevel er krevende. Tilstrekkelig tid til personalledelse og behov for stedlig ledelse er momenter som av flere trekkes frem som utfordrende. Vår anbefaling er at ansvar for fag, personal og økonomi samles, og at den som har ansvar for driften dvs. ressursene til daglig - også er den som bør inneha dette ansvaret. Vår vurdering er at kommunen har tre valgmuligheter når det gjelder fremtidig organisering av helse- og omsorgstjenestene: 1. Drifte videre med dagens organisering. Dette er en driftsmodell som fungerer i dag. Det er imidlertid knyttet noen utfordringer til behov for stedlig ledelse samt at kontrollspennet til fagansvarlig for personal og økonomi vurderes å være kritisk stort. Ordningen vurderes å være personavhengig, og kan derfor være vanskelig å videreføre, dersom det oppstår endringer innenfor dagens ledergruppe. 2. Etablere to resultatenheter innen Helse og omsorg: Avdeling for institusjonstjenesten Avdeling for hjemmetjenester, inkludert psykisk helse og PU (inkl. dagtilbud) og omsorgsboliger Spesialstillinger som ligger i sektoren, organiseres inn under avdeling for hjemmetjenester. Avdelingene ledes av en leder med ansvar for fag, personal og økonomi. Vurderingen er at avdelingsleder med et slikt kontrollspenn (ca. 20 årsverk) vil være i behov av å ha et team rundt seg. Sektorleder vil være en viktig støttespiller. I tillegg er det vår vurdering av kommunen bør vurdere om dagens teamledere kan benyttes til å ivareta det faglige, daglige arbeidet i avdelingene. Stillingen må være en del av bemanningen i turnus. Dette for å opprettholde kommunens ønsker om å ha en lav administrasjon, og benytte ressursene til pasientrettet arbeid. 3. Etablere en ny struktur, som innebærer at man opprettholder inndelingen i fire avdelinger, men at man omgjør teamlederstillingene til avdelingsledere, direkte underlagt sektorleder for Helse og omsorg. Det finnes ingen fasit for hvilken modell som er den beste, men det er en rekke forhold som er viktige og som har stor betydning. I arbeidet med å utarbeide og videreutvikle sin organisering er det viktig at momenter rundt driftstørrelser tas med, sammen med kontrollspenn til leder. Dette er avgjørende både for å vurdere driftsoptimalisering, men også for å legge til rette for rom og tid til å drive med ledelse. 72