SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 30.09.2015 Formannskapet 08.09.2015 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2015/4575-1 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune vil sende en søknad til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om å bli forsøkskommune på ny ansvarsdeling mellom stat og kommune innen barnevernsområdet. SAMMENDRAG Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer kommuner til å søke som forsøkskommuner på ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernsområdet. Søknadsfrist er 1.9.2015, men det formelle politiske vedtaket kan ettersendes innen 1.10.15. Planlagt oppstart for forsøkskommunene er 1.4.2016. Forsøket strekker seg over fire år, og omhandler overføring av oppgaver, ansvar og finansiering av barnevernstjenester fra stat til kommune. Saken gjelder hvorvidt Askøy skal søke om å bli forsøkskommune. Avgjøres av: Formannskapet Behandles i følgende utvalg: UOL, Formannskapet Videre saksgang: Saksopplysninger: Barnevernet i Norge er delt mellom stat og kommune. Kommunene har ansvar for å utføre de oppgaver som etter barnevernloven ikke er lagt til et statlig organ. Ansvaret omfatter blant annet å:
foreta undersøkelser/utredninger/kartlegginger av barnet og barnets situasjon gi råd og veiledning treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak og midlertidige akuttvedtak forberede tvangssaker for behandling i fylkesnemnda iverksette og følge opp barn i tiltak, også når de er plassert utenfor hjemmet Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal bistå den kommunale barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. Bufetat har et helhetlig ansvar for at det til enhver tid finnes et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert fosterhjems- og institusjonstilbud. Bufetat har ansvaret for å: etablere og drifte institusjoner, samt å godkjenne og kjøpe private institusjonsplasser rekruttere fosterhjem sørge for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning Denne todelte oppgave- og ansvarsdelingen er og har vært krevende for alle parter, og det har vært på den politiske dagsorden i flere år å se på endringer. Flere partier på Stortinget har vært tydelig på behovet for endring, der kommunene får overført mer oppgaver og ansvar. Bufetat og kommunene på Vestlandet har tidligere hatt samarbeidsavtaler for å lette samhandling til det beste for barn og familier, men disse avtalene er ikke blitt videreført fra kommunenes side på grunn av at Bufetat ikke har etterlevd avtalene og ensidig gjort endringer i tjenester og finansieringsordninger uten dialog med kommunene. Samarbeidet mellom kommunene og Bufetat har generelt vært anstrengt. BLI-dept ønsker nå å innhente kunnskap og erfaringer som kan bidra til gode endringsprosesser i en nasjonalreform i barnevernet. De inviterer kommunene til å søke om å bli forsøkskommuner i en fireårsperiode, der forsøkskommunene får overført det meste av det statlige barnevernet. Det vil bli ca 15 forsøkskommuner, med oppstart i april 2016. Hovedlinjene i forsøket er; Hjelpetiltak i hjemmet I forsøket gis kommunene fullt faglig og økonomisk ansvar for alle hjelpetiltak. Ansvaret omfatter også de spesialiserte hjelpetiltakene som Bufetat tilbyr. Under forsøket kan deltakende kommuner benytte Bufetats tilbud mot full pris. Sentre for foreldre og barn Forsøkskommunene skal betale full pris ved bruk av sentre for foreldre og barn. Forsøkskommunene velger selv blant tilgjengelige plasser. Fosterhjemstilbudet Forsøkskommunene overtar det helhetlige faglige og økonomiske ansvaret på fosterhjemsområdet. Dette innebærer at forsøkskommunene overtar ansvaret for rekruttering, nødvendig opplæring og generell veiledning av fosterhjem. Forsøkskommunene overtar også det økonomiske ansvaret for fosterhjemmene. Refusjonsordningen knyttet til utgifter til forsterkingstiltak mv oppheves for forsøkskommunene. For akuttplasseringer i beredskapshjem, foreslås en egen ansvarsfordeling, se nedenfor under avsnittet om akuttplasseringer. Omsorgsinstitusjoner Forsøkskommunene velger institusjonsplass og har ansvar for at barnet får tilbud om en plass som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Forsøkskommunene skal ha fullt finansieringsansvar for plasseringer etter 4-4, 4-8 og 4-12, og skal velge plass for det enkelte barn, uavhengig av om tiltaket er offentlig eller privat. Bufetat har ansvar for at det er et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud. Forsøkskommunen kan også bygge opp egne institusjoner eller foreta egne kjøp av private institusjonsplasser utenfor Bufetats avtaler.
Bufetat kan bistå med å gi oversikt over det samlede tilbudet av statlige og godkjente private institusjoner og gi råd og veiledning knyttet til hva den enkelte institusjon kan tilby. Kommunen skal betale utgiftene til institusjonsplassen. Behandlingsinstitusjoner (atferd og rus): I forsøket beholder Bufetat inntaksansvaret ved atferds- og rusplasseringer etter 4-24 og 4-26, bl.a. gjennom ansvar for særskilt kartlegging av barn opp mot institusjonsplasseringer. Forsøkskommunene skal ikke betale full pris ved plasseringer etter atferdsbestemmelsene, men betale en egenandel som utgjør om lag halvparten av utgiftene til tiltaksplassen. Beredskapshjem og akuttinstitusjoner Bufetat skal i forsøket beholde ansvaret for at det er et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert akuttilbud (institusjoner og beredskapshjem) som forsøkskommunene kan benytte ved plasseringer etter 4-6, 4-25. Forsøkskommunen vil som i dag ha ansvaret for å fange opp barn som har behov for akuttiltak. Barneverntjenesten skal, som i dag, alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan brukes som beredskapshjem. Kommunen skal avgjøre om barnet har behov for beredskapshjem eller akuttinstitusjon, og om behovet kan løses gjennom kommunale akuttiltak. Forsøkskommunene bes indikere i hvilken grad de ønsker å bygge opp egen kapasitet eller benytte seg av Bufetats akuttilbud. Unntak fra forsøket Barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger omfattes ikke av forsøket. Forsøkskommunene skal dermed betale det samme som kommuner utenfor forsøket for barneverntiltak til denne gruppen. Bakgrunnen er sammenhengen med dagens refusjonsordning der staten dekker 80 prosent av utgiftene til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Økonomi Forsøkskommunene kompenseres for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet. Denne økningen beregnes med utgangspunkt i hvor mye Bufetat i dag bruker på de oppgavene som overføres til kommunene under forsøket. Kommuner som deltar i forsøk vil få overført en andel av dette beløpet. Andelen beregnes ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern. Forsøkskommunene vil altså ikke bli kompensert ut i fra hvilke kostnader de har hatt til barnevern i foregående år. Merk videre at det økte betalingsansvaret også gjelder tiltak som er iverksatt før forsøket trer i kraft. Evaluering Departementet vil stå for følgeevaluering av forsøksordningen, mens den enkelte kommune må på egen hånd ha en evaluering for intern oppfølging. Vurderingskriterier Ved behandling av søknader om deltakelse i forsøk vil det legges vekt på om kommunene har nødvendig kompetanse, kapasitet og ressurser til å ivareta et økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Det vil også vurderes positivt at kommunen driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid. Under beskrives vurderingskriteriene for utvelgelse nærmere. Departementet understreker at det vil foretas en helhetlig vurdering av søknadene, og at kriteriene som beskrives her ikke er absolutte. En kommune som ikke oppfyller et kriterium, er dermed ikke diskvalifisert fra å delta. Vurderingskriterier for utvalg av forsøkskommuner 1. Kommunen har god måloppnåelse med hensyn til sentrale krav i barnevernloven (for eksempel fristoversittelser ved gjennomføring av undersøkelser, kravene til tiltaksplan ved hjelpetiltak, jf. bvl. 4-5, krav til omsorgsplan, jf. bvl. 4-15, tilsyn med barn som er plassert i fosterhjem, jf. bvl. 6-3, ivaretakelse av barns medvirkning, jf. bvl. 6-3)
2. Kommunen har god bemanning i barneverntjenesten, sett i forhold til antall meldinger, undersøkelser og barn med tiltak 3. Netto driftsutgifter til barnevern, per barn i barnevernet 4. Kommunen kan dokumentere at de driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid 5. Kommunen gir en god beskrivelse av hvordan de vil organisere forsøket 6. En helhetsvurdering der både kommunenes kompetanse, kapasitet, tverretatlige arbeid, størrelse, sammensetning samt kostnadsvurdering vektlegges. Kommunene som søker vil bli vurdert ut i fra hvordan de samlet sett forholder seg til kriteriene 1-5. Det sjette kriteriet innebærer at det vil bli foretatt en helhetsvurdering av hvordan sammensetningen av forsøkskommuner vil påvirke bl.a. det nasjonale tilbudet til Bufetat. Askøy kommune sendte en forespørsel til BLI-dpt den 3.10.14 om å kunne bli pilotkommune for overføring av oppgaver innen fosterhjemsarbeidet. Departementet sier i sitt svar den 27.10.14 at de utreder en forsøksvirksomhet for å få erfaring og kunnskap, og at de har notert seg Askøy sin interesse. I møte den 10.6.15 vedtok UOL en uttale på forskriften som legger grunnlaget for forsøket med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune; «Askøy kommune ønsker Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og forvaltningsansvar for barnevernet velkommen. Det er en viktig forutsetning at de økonomiske betingelsene er realistiske, og også dekker merutgiftene de aktuelle kommunene får som forsøkskommune.» Vurdering: Askøy kommune tok høsten 2014 kontakt med BLI-dpt om å være pilot innen det å få overført oppgaver og ansvar fra statlig til kommunalt nivå innen barnevernet. Forsøket departementet nå inviterer til passer dermed godt inn i Askøy sine ønsker og prioriterte innsatsområder. Askøy har en tid hatt ferdig konseptet «Villa Vil» for lokal håndtering av akuttsaker ungdom, styrket familieveiledning og observasjonstilbud til småbarnsfamilier som har behov for tett oppfølging. Av økonomiske årsaker har ikke dette blitt realisert. Dersom Askøy blir en forsøkskommune og må fullfinansiere alle relevante tiltak vil hele eller deler av «Villa Vilkonseptet» blir økonomisk realiserbart. I forhold til vurderingskriteriene som legges til grunn vil Askøy kunne dokumentere gode forutsetninger for en søknad. Økonomisk må det være en forutsetning at kommunen ikke skal få merutgifter. Nye stillinger, full egendekning av kjøpte tjenester der det er nødvendig, deltakelse i et omfattende forsøksprosjekt, og andre merutgifter må være sikret. Dersom Askøy kommune blir valgt ut som aktuell deltaker i forsøket må dette grundig avklares før endelig signert avtale. Utifra at forutsetningene ligger godt til rette, og det er motivasjon og positivitet hos de ansatte, bør Askøy søke om å bli forsøkskommune. Folkehelseperspektiv: Det er dokumentert at dagens delte ansvar mellom stat og kommune i barnevernet har ført til svekket tjenestetilbud til barn og familier, blant annet gjennom forsinkelser i etablering av tiltak og plassering av barn langt borte fra hjemsted. Lokale løsninger vil kunne gi de berørte barn og familier et mer helhetlig tilbud, og mer nærhet til tjenestene. Men det er ikke automatikk at økt kommunalt ansvar fører til bedre tjenester. Kommunen må aktivt og
målbevisst ta tak i de nye utfordringene skal det enkelte barn og familie merke en positiv forskjell. Økonomi: I premissene ligger det inne at forsøkskommunene skal få overført midler fra Bufetat som skal dekke de kommunale merutgiftene. Det er ikke tydelig sagt hva dette innebærer, og hva som er tenkt dekket. Denne delen av forsøksprosjektet må nøye gås gjennom og avklares før endelig avtale signeres. Kleppestø, 7.7.15 Odd Magne Utkilen Rådmann Torgeir Sæter Kommunalsjef