Delrapport Gevinstrealiseringsplan

Like dokumenter
Vedlegg 3 Gevinstrealiseringsplan. Sentralt Styringsdokument for Stad Skipstunnel

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Ekstern kvalitetssikring KS1 Stad skipstunnel. Einar Bowitz, 10. mai 2012

Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel!

Stad skipstunnel - en økonomisk og samfunnsmessig gevinst

KS1 Stad skipstunnel- Samfunnsøkonomisk analyse

STAD SKIPSTUNNEL. Verdas første fullskala skipstunnel

Kystverket Delrapport 1

Program for digitale anskaffelser

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

STAD SKIPSTUNNEL. Terje Andreassen, prosjektleder Stad 2020 Eid, 11. februar Vi tar ansvar for sjøvegen

STAD SKIPSTUNNEL. Verdas første fullskala skipstunnel

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm Aleksander Øines

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -

God fremkommelighet, sikkerhet og effektivitet for sjøtransport forbi Stad

Vedlegg 1 Målstruktur. Sentralt Styringsdokument for Stad Skipstunnel

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

GEVINSTREALISERING I PRAKSIS - ENDRINGSVILJE OG EVNE

STAD SKIPSTUNNEL VERDENS FØRSTE SKIPSTUNNEL. Illustrasjon: Kystverket/Snøhetta

Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk

GEVINSTREALISERINGSPLAN FOR PROSJEKT OPPGJØRSKONTROLL

GEVINSTREALISERINGSPLAN FOR NY SYKMELDING I HF

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Et hav av muligheter

Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 9. november 2017

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

Haugesundskonferansen 2003

Hvordan måle besparelser ved innføring av nye applikasjoner eller endringer i funksjonalitet?

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010

Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi

GEVINSTREALISERING I PRAKSIS - ENDRINGSVILJE OG EVNE

Veikart for tjenesteinnovasjon Verktøy for gevinstplanlegging

Bølgjeforhold ved Stad

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget

Bred samfunnsanalyse av godstransport Kommunikasjonsplan

FS-kontaktforum Elin Kaurstad. Gevinstrealisering

REGLEMENT FOR KOMMUNALE BYGGEPROSJEKTER

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet

Status Én innbygger én journal. Hallvard Lærum

Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet

Vårt skip er lastet med

Planlegging av tiltaksområder i regionen Brukersamling 2018

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

Ny havne- og farvannslov. Avdelingssjef Knut Stenevik

Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk

Uttalelse om forslag til endring av forskrifter om akvakultur for tilpasning til transport, oppbevaring, bruk og produksjon av rensefisk.

Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regelrådets vurdering: Gul: Utredningen har svakheter

Når tjenestene modnes krav til elektronisk infrastruktur. Geir Schulstad, daglig leder BarentsWatch/Kystverket

Geirr Tangstad-Holdal daglig leder

Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Prosjekt sykehusutbygging. Konst. adm.direktør Inger Cathrine Bryne

«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster

Tiltaksnavn: Værlandet - Askvoll kommune - Sogn og Fjordane Fylke - Fiskerihavnetiltak

e-navigasjon i Nasjonal transportplan

Behovsanalyse Nord-Norgebanen 2019

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Lokale og regionale virkninger

Network Statement 2016

Risavika Havn - En oppdatering

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte

Gevinstrealisering Gardermoen april 2013

Grønt kystfartsprogram

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

9/22/2011 HORDFAST. Regiondirektør Tom Knudsen, NHO. Transport er ikke et mål - men et middel. Næring er logistikk logistikk er næring

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE>

Grønt kystfartsprogram

Mandat for Transnova

Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 21. og 22. september Dag 2

FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier

Blå mat grønn logistikk 2017 Rørvik, mars. Kystrederiene

Kystverket bes også om å få utkvitert godkjent kommune(del)plan for Stad skipstunnel med de berørte kommunene.

Opplæringskurs i KVIRK

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Lokale og regionale virkninger

Realisering av gevinster i Bærum kommune. Anskaffelsessjef Heidi E. Rygg,

Nytt samferdselskart - hovedprinsipper

Medfinansieringsordninga trinn 2 gevinstrealiseringsplan. Difi 26. mars 2019

KVU Stad skipstunnel en kritisk gjennomgang Håkon Raabe og Eldar Eilertsen

Evalueringskonferansen. Trondheim 29 og 30 september Ex ante evaluering

Ulykkesstatistikk næringsfartøy 2015

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn

Frøyakonferansen 2012: Hitra Kysthavn og annen nødvendig infrastruktur. Ordfører Ole L Haugen

GEVINSTREALISERING I HELSE OG OMSORG. Ikomm - samarbeidspartneren innen teknologi-, rådgiving- og digitaliseringstjenester.

Kartlegging av utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk

BIBSYS kommunikasjonsstrategi

Transkript:

Delrapport 1. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er de spesielle seilingsforholdene rundt Stad. Stadhavet kan være vanskelig og farlig å krysse da det til tider har veldig hard sjø. De vanskelige og uforutsigbare værforholdene rundt Stad påfører deler av skipstrafikken ventetid og gir uforutsigbar reiseog frakttid langs kysten. Hovedformålet med er følgelig å øke fremkommelighet, sikkerhet og effektivitet for sjøtransport forbi Stad. I Nasjonal transportplan 2014-2023 er det satt av 1 milliard kroner til i andre del av planperioden. Før Stortinget kan ta stilling til oppstart og kostnadsramme, skal det utarbeides et forprosjekt med utgangspunkt i det store tverrsnitt-alternativet, som deretter skal gjennom en ekstern kvalitetssikring av styringsgrunnlaget og kostnadsoverslag (KS2). Prosjektet har vært gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS1). Kvalitetssikringen har tilrådd en rekke føringer for eventuell videreføring av prosjektet. Kystverket har gjennomført nødvendige forundersøkelser for å forbedre beslutningsgrunnlaget frem mot et eventuelt forprosjekt om. Den samfunnsøkonomiske analysen utført i forbindelse med konseptvalgutredningen har identifisert en rekke positive nytteeffekter som kan potensielt gi opphav til. Kystverket har utarbeidet en plan som skal følge opp disse nytteeffektene slik at de faktisk blir realisert etter at prosjektet avsluttes. Denne planen skal være et praktisk hjelpemiddel i gevinstrealiseringsprosessen. Den bør så oppdateres jevnlig gjennom hele prosjektets livsløp, etter hvert som prosjektforutsetningene endres eller det kommer ny informasjon som får konsekvenser for gevinstrealiseringen. I tillegg, krever planen aktiv oppfølging i etterkant av prosjektet for å sikre at alle de forventede gevinstene ble hentet ut som planlagt. Side 1 av 6

2. Oversikt over sentrale gevinster Gevinstoversikten nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i samfunnsøkonomiske nytteeffekter beskrevet i KS1-rapporten 1. Oversikten lister opp og beskriver de forventede gevinstene med tilhørende verdi samt hvor gevinstene vil oppstå med forventet tidspunkt for gevinstuttak. Planen bør følges opp i forprosjektfasen med en oppdatering av det relevante tallgrunnlaget. Gevinst Beskrivelse Verdi, millioner 2011-kroner 1. Spart ventetid Skipstunnelen utløser sparte ventekostnader for fartøy da disse kan benytte seg av tunnelen i stedet for å måtte vente ved dårlig vær. Gevinsten kommer av to forhold: Redusert ventetid gir en produktivitetsgevinst ved at det blir mulig å øke omfanget av inntektsgivende oppdrag. Økningen i punktlighet gir en høyere verdi av transporten for brukere. Hvor realiseres gevinsten 54-118* Sluttbruker Startdato for uttak av gevinster Sluttdato for uttak av gevinster 2. Redusert reisetid Den tidsbesparelsen som oppnås ved at skip unngår den harde sjøen og de vanskelige værforholdene, og dermed kan holde høyere hastighet i den mindre bølgeutsatte leden via skipstunnelen. Dette vil i stor grad gjelde små skip. Det antas at gevinsten vil øke over tid grunnet økning i reallønnen til mannskapet om bord på skipene. Gevinster omfatter besparelser på kostnader for kapital, mannskap, vedlikehold, forsikring og administrasjon. 118* Sluttbruker Dato for ibrukstakelse Ved utgangen av prosjektets levetid anslått til 75 år 3. Sparte drivstoffutgifter Skip bruker vesentlig mer drivstoff per nautisk mil i høy sjø med store bølger og sterk vind enn i godt vær med lite bølger. Ved å seile gjennom skipstunnelen vil drivstoffbruket bli redusert, da den harde sjøen i stor grad vil bli unngått. 149* Sluttbruker 4. Miljøgevinst: Reduserte miljøutslipp Redusert utslipp fra skipstrafikk, hovedsakelig av CO2 og NOx, som følge av redusert drivsforbruk. 114* Samfunnet 1 KS1, Holte Consulting og Pöyry, 13. mars 2012 Side 2 av 6

5. Nyskapt Gevinsten kommer fra nyskapt persontrafikk, inkl. økt arbeidspendling og tjenestetrafikk med og fritidsreiser forbi Stad, som følge av at tunnelen vil muliggjøre opprettelse av hurtigbåt hurtigbåtrute. 6. Overføring av gods fra vei til sjø Positive effekter fra reduksjon i antall vogntog på veiene som følge av at en andel av godstransporten som i dag skjer på vei overføres til sjø når tas i bruk. Gevinsten omfatter færre trafikkulykker med vogntog, komforteffekter for veitrafikanter og styrket konkurranseevne for sjøtransport i forhold til veitransport for gods, så vel som reduserte transportkostnader og utslippskostnader. 478* Sluttbruker Sluttbruker, veitrafikanter 7. Færre ulykker på sjø Færre dødsulykker og personskader som følge av at skip unngår å seile forbi Stad i dårlig vær, men benytter seg av tunnelen. Dette gir reduksjon i ulykkeskostnader som følge av mindre skader på skip og last, mindre redningsaksjoner, reduserte utslipp av bunkersolje ved forlis (noe som gir mindre miljøskader og reduserte kostnader ved strandrensing) og at færre skip er ute av drift. 242* Redningsetater, sluttbruker Dato for ibrukstakelse Ved utgangen av prosjektets levetid anslått til 75 år 8. Økt trygghet Skipstunnelen vil kunne skape økt trygghetsfølelse både for de sjøfarende og deres pårørende. 9. Økt utenlandsk turisme Gevinsten vil oppstå hvis tunnelen fører til at flere utenlandske turister kommer til Norge. Nytten vil bestå av bl.a. økt belegg på hoteller og andre overnattingssteder samt økt forbruk utover overnatting. Sluttbruker og pårørende Turistnæringen i regionen 10. Positive effekter for fiskenæringen og øvrige næringseffekter Gevinsten i form av kostnadsbesparelser knyttes til økt leveringspålitelighet og bedre transportkvalitet til sjøs. Arbeidsmarkedsintegrering sør for Stad med nord for Stad vil gi nytteeffekter som økt sysselsetting, bedre tilpasning mellom bedriftenes arbeidskraftbehov og arbeidstakernes kvalifikasjoner. Sluttbruker * Verdien er som angitt i den samfunnsøkonomiske analysen tilknyttet KS1-prosessen. Side 3 av 6

Forundersøkelser til forprosjekt 3. Gevinstmåling Formålet med gevinstmålinger er å gjøre det mulig å si noe om i hvilken grad gevinstene er blitt realisert. Tabellen under beskriver måleenhet, tidspunkt for måling av og gjennomføringsansvar for de ulike gevinstene. I forprosjektfasen skal planen for gevinstmåling detaljeres ved at det blant annet utarbeides anslag på ressurser som kreves for å måle og evaluere gevinstene. I tillegg skal måleansvaret delegeres videre til ulike avdelinger internt i Kystverket og eventuelt til eksterne aktører. Gevinst Måleenhet Måletidspunkt Måleansvarlig 1. Spart ventetid Antall ventetimer frigjort per år per fartøyskategori Innsparing i kroner per år per fartøyskategori. 2. Redusert reisetid Tidsbesparelsen i antall timer 3. Sparte drivstoffutgifter Reduksjon i drivstoffbruket i tonn per år Innsparing i kroner per år 4. Miljøgevinst: Reduserte miljøutslipp 5. Nyskapt trafikk med hurtigbåt 6. Overføring av gods fra vei til sjø CO2- og NOx-utslipp i tonn Antall dagsreiser med den nye hurtigbåtruten 7. Færre ulykker på sjø Antall ulykker / skader 8. Økt trygghet Brukerundersøkelser og spørreundersøkelser om opplevd trygghet før og etter tunnelen (brukerpaneler; undersøkelser som måler brukertilfredshet og andre former for tilbakemelding); omdømme og positive medieoppslag 9. Økt utenlandsk turisme Nullpunktsmåling før ibrukstakelse av tunnelen. Sluttmåling etter innkjøringsfasen, altså når tunnelen går over i ordinær drift. Kystverket 10. Positive effekter for fiskenæringen og øvrige næringseffekter Side 4 av 6

4. Gevinstprofiler I følgende tabell blir først ulike risikofaktorer for at forventede gevinster ikke blir realisert som forutsatt vurdert med forslag til eventuelle risikoreduserende tiltak. Deretter blir prosjektets berørte interessenter og måter å håndtere disse på beskrevet. Gevinst: Alle Avhengigheter og forutsetninger for gevinsten Avhengig av at tunnelen åpner til planlagt tid. Nytten vil imidlertid realiseres først når tunnelen tas i bruk. Forutsetningen for at samtlige gevinstene realiseres er dermed rask ibrukstagelse etter åpningen. Systemer må være utarbeidet i god tid. Nødvendig opplæring må være tilgjengelig i tilstrekkelig tid før åpningen. Sikre at tunnelen benyttes i ønsket omfang. Sikre at alle brukergrupper er klare og ønsker å benytte skipstunnelen ved åpning. Usikkerhet for uoppnådd gevinst Usikkerhetsverdi Håndtering av usikkerhet (herunder reduserende tiltak) Ansvarlig 1. Fremdrift på tunnelprosjektet Realistisk fremdriftsplanlegging 2. Endring i regelverk 3. Endring i brukerbehov Tallfestes i senere prosjektfaser Sørge for å ha god oversikt over planlagte endringer i regelverk Kystverket De mest vesentlige interessentene for gevinstrealiseringen Interessentens holdning til prosjektet Håndtering av interessenten Ansvarlig Myndigheter Hurtigbåt-trafikk Hurtigruten Brønnbåter Godstransport Samtlige interessenter støtter prosjektet Grundig informasjon til brukere i forkant av implementeringen. Fokus på at løsningene skal være brukervennlige og enkle. Inkludere aktuelle turistoperatører i informasjonsplanen, hensyntatt deres planleggingshorisonter. Kystverket Side 5 av 6

5. Gevinstrealiseringstiltak Tabellen under er en overordnet oppsummering av tiltak som er nødvendige for å realisere de identifiserte gevinstene i prosjektet. Den gir informasjon om når og hvordan tiltakene faktisk skal gjennomføres. Mer detaljert beskrivelse av tiltakene bør utarbeides i forprosjektfasen. Gevinst: Alle Aktiviteter med kort beskrivelse Fremskaffe forpliktende tilsagn fra de berørte fylkeskommunene om etablering av hurtigbåtrute samtidig med tunnelåpning Utarbeide system for tildeling av farledsbevis, slik at de som ønsker det kan ta i bruk skipstunnelen så tidlig som mulig Vurdere behov for autorisasjon eller godkjenning utover farledsbevis. Innføring av nødvendige system dersom dette kreves. Utarbeide og gjennomføre en kommunikasjonsplan for målrettet kommunikasjon med potensielle brukere frem mot åpningen av skipstunnelen. Planen skal beskrive strategi og konkrete tiltak for å ivareta målrettet og systematisk kommunikasjon ut mot berørte målgrupper og medier. Milepæler 1. Informere sentrale interessenter for hurtigbåtrute, for eksempel kommuner, store bedrifter, næringsforeninger osv. 2. Forpliktende tilsagn bør skaffes før det endelige vedtaket om prosjektgjennomføring foreligger 1. Konsept for farledsbevis klart 1.12.2014 2. Næringen informert 2 år før tunnelåpning 3. System for farledsbevis ferdig og klargjort 1 år før tunnelåpning. 1. Konsept for autorisasjon og godkjenning klart 1.12.2014 2. Næringen informert 2 år før tunnelåpning 3. System for autorisasjon og godkjenning ferdig og klargjort 1 år før tunnelåpning. Kommunikasjonsplanen bør inneholde: Kommunikasjonspolicy og mål Budskapsplattform Prioriterte målgrupper/interessenter Digitale (nett, sosiale medier) og andre kommunikasjonskanaler/arenaer (infomateriell, konferanser, m.m.) Tiltaksplan som lister opp konkrete kommunikasjonstiltak med ansvarlige og frister for gjennomføring. Tiltak knyttes opp mot milepæler i prosjektet. Medieplan Organisering i realiseringsfasen Intern organisering i Kystverket beskrives i forprosjektfasen Side 6 av 6