God fremkommelighet, sikkerhet og effektivitet for sjøtransport forbi Stad
|
|
- Julian Hugo Engebretsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 forundersøkelser til forprosjekt Innledning I Nasjonal transportplan er det satt av midler til i andre del av planperioden. Prosjektet har vært igjennom en konseptvalgutredning med påfølgende kvalitetssikring (KS1). KS1-rapporten gir flere anbefalinger som bør følges opp ved en eventuell videreføring av prosjektet. Samferdselsdepartementet har med bakgrunn i disse anbefalinger bedt Kystverket gjennomføre en forundersøkelsesfase frem mot et eventuelt forprosjekt. Departementet har i brev av 20.februar 2014 bestilt spesifiserte utredningsarbeider med sikte på å forbedre beslutningsgrunnlaget frem mot et eventuelt forprosjekt. Konsulentselskapet Concreto har bistått Kystverket i forundersøkelsene. Denne sluttrapporten gir et sammendrag av utredningsarbeidene. en følger samme disposisjon som departementets bestilling pkt.3. Hovedkonklusjoner er gjengitt i dette sammendraget. Nærmere dokumentasjon av de utførte utredninger er gitt i respektive delrapporter. 1. Bearbeide mål og krav Det vises til punkt 3.1 i bestillingen, Bearbeide mål og krav. Kystverket har blitt bedt om å svare på følgende: «Mål og krav skal inngå i det sentrale styringsdokumentet for et eventuelt forprosjekt. Departementet ber på denne bakgrunn om at Kystverket utarbeider revidert/ justert utkast til samfunnsmål, effektmål og krav. I tillegg ber vi om at Kystverket utarbeider resultatmål.» Kystverket har revidert prosjektets målstruktur og kravdokument, ref. «Delrapport 1 Mål og krav», og foreslår at følgende legges til grunn for videreføring av prosjektet: Samfunnsmål: God fremkommelighet, sikkerhet og effektivitet for sjøtransport forbi Stad Effektmål: M1. Skipstrafikken skal passere Stad i henhold til planlagte tider der de oppsatte avgangstider overholdes. M2. Det skal ikke være ventetid av betydning ved passering av Stad. Gjelder ventetid grunnet værforhold Gjelder ventetid på signal for gjennompassering utenfor tunnelen M3. Regularitet for skipstrafikken forbi Stad skal ikke være lavere enn ved annen skipstrafikk langs norskekysten. Side 1 av 8
2 M4. Antall skipsulykker og alvorlige hendelser ved Stad skal ikke være høyere enn det som er gjennomsnittet for norskekysten. Gjelder både for skipsleie så vel som inne i tunnelen M5. Verdiforringelse av gods og levende fisk ved passering av Stad skal ikke være høyere enn ved annen kysttrafikk langs norskekysten. M6. Det skal være stabil og effektiv trafikkavvikling gjennom tunnelen. Dette innebærer god flyt, lite kø og konflikt med andre fartøyer og uhindret trafikk. M7. Skipstunnelen skal av brukerne oppleves som enkel og intuitiv å bruke. M8. Det skal være tilstrekkelig kapasitet til å håndtere forventet vekst i trafikken forbi Stad frem til Krav: Det har i forundersøkelsen blitt utarbeidet krav knyttet til: Kapasitet Værforhold Autorisasjon Ventetid og prioritering Type fartøy Systemer for trafikkstyring og avvikling Tunnelsikkerhet Dimensjon Resultatmål - i prioritert rekkefølge: 1. HMS: Prosjektet skal gjennomføres uten skade for helse og miljø. H-verdi skal være lik null. 2. Kostnad: Prosjektet skal gjennomføres med kostnad og styringsrammer som gitt i KS1-rapport. P50 er lik 2,0 milliarder 2011-kroner eksklusive mva. 3. Tid: Prosjektet skal ferdigstilles for ordinær drift innen maksimalt 5 år etter byggestart. 4. Kvalitet: Minimumskrav til prosjektet er angitt i Overordnet kravdokument. Eventuelle prioriteringer knyttet til kvalitet må være innenfor disse minimumskrav. Side 2 av 8
3 2. Risikoanalyse Det vises til punkt 3.2 i bestillingen, Risikoanalyse. Kystverket har blitt bedt om å svare på følgende: «Det skal utarbeides en oppdatert risikoanalyse for, med hensyn til person- og miljørisiko. Analysen skal særskilt vurdere konsekvensene ved brann i tunnel.» I møte med Samferdselsdepartementet 28.mai 2014 ble det avklart at det ikke forventes en ny risikoanalyse, men at oppdatering utløses av eventuelle endrede forutsetninger. Foreliggende kvantitative risikoanalyser er basert på analyser og estimater for skipstrafikk og ulykkesfrekvenser. Som grunnlagsdata for analyse av skipstrafikken er det benyttet registreringer fra AIS (Automatic Identification System) fra 2008 til Skipstrafikk for prognoseåret 2025 er estimert basert på prognoser utarbeidet av Kystverket. Prognosene er basert på Nasjonal transportplan og informasjon fra Oljedirektoratet om antatt produksjon av olje og gass i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Kystverket har etter verifikasjon ikke identifisert endringer som danner grunnlag for å endre estimater og prognoser knyttet til skipstrafikk. Inngangsverdiene for estimering av ulykkesfrekvenser er basert på internasjonal statistikk fra IHS Fairplay Casuality database1. Antall seilte nautiske mil er estimert for hver skipstype basert på informasjon fra IMO (International Maritime Organization). De generelle grunnlagsdataene er kalibrert i forhold til Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase for å være representative for området rundt Stad. Kystverket har etter verifikasjon ikke identifisert endringer som danner grunnlag for å endre estimater og prognoser knyttet til ulykkesfrekvenser. Ettersom det ikke er identifisert endringer i grunnlaget for risikoanalysene anser Kystverket de foreliggende kvantitative risikoanalyser fortsatt å være relevante. I bestillingen er Kystverket anmodet om å foreta spesielle vurderinger knyttet til brann: «Tidligere risikoanalyser av har så vidt vi kan se inkludert et scenario med brann i en hurtigbåt inne i skipstunnelen. Den oppdaterte risikoanalysen bør også omfatte et worst case scenario som brann på Hurtigruten med motorstopp inne i tunnelen.» Scenariet med brann og evakuering om bord i Hurtigruten, samtidig som skipet befinner seg inne i tunnel og ikke kommer seg ut for egen maskin, er spesifikt behandlet i risikoanalysen fra Sannsynligheten for at disse hendelsen skal inntreffe samtidig, ble beregnet til 1.0E-06. Dette innebærer en returperiode på ca. 1 million år. Kystverket har på bakgrunn av den lange returperioden ansett hendelsen som neglisjerbar. Med bakgrunn i departementets bestilling så har Kystverket foretatt ytterligere kvalitative vurderinger som verifikasjon av tidligere risikoanalysers relevans. Som grunnlag for vurderinger og Side 3 av 8
4 verifikasjonen ble det gjennomført et fagseminar 23.september 2014, der relevante kompetansemiljøer ble invitert til å bidra. Forholdene som ble drøftet på fagseminaret er videre analysert og dokumentert, ref. «Delrapport 2.1 Risikoanalyse Brann i Hurtigruten». Forundersøkelsene konkluderer med at man gjennom å vektlegge et solid driftskonsept vil kunne oppnå størst netto nytteeffekt i henhold til risikoreduserende tiltak. Rene investeringstiltak som anses teknisk og økonomisk relevante, er i hovedsak allerede vurdert og delvis implementert i alternativanalysen. Det er således ikke identifisert grunnlag for å endre utformingen av investeringstiltaket slik det er beskrevet i KVUen. Behovet for beredskapsutstyr for å øke den lokale brannberedskapen er riktignok tilsynelatende undervurdert i KVU-arbeidet. Med bakgrunn i forundersøkelsene til forprosjektet bør det gjennomføres en behovsvurdering og settes av investerings- og driftsmidler som sikrer grunnlag for tilfredsstillende lokal brannberedskap. Videre har Kystverket blitt bedt om å svare på følgende: «Videre bør analysen inkludere en risikovurdering av farlig og forurensende last. Analysen bør gi svar på om risikobildet tilsier restriksjoner på eller forbud mot gjennomseiling av skipstunnelen for enkelte typer last.» Andelen fartøy som vil seile gjennom med farlig last inkludert olje og oljeprodukter er antatt å bli meget lav. Basert på undersøkelser utført i 2000 vil slik transport utgjøre mindre enn 1 % av totaltrafikken i tunnelen. Foreliggende risikoanalyse legger derfor til grunn at utslipp av bunkersolje i forbindelse med inntrufne ulykker vil utgjøre hoveddelen av mulige trusler ved beregninger av miljørisikoen for. Større tankskip som seiler langs norskekysten er ikke inkludert i beregningene, da disse uansett er for store til å seile gjennom skipstunnelen. Med bakgrunn i departementets bestilling har Kystverket foretatt ytterligere kvalitative vurderinger som verifikasjon av tidligere risikoanalysers relevans. Som grunnlag for vurderinger og verifikasjon ble det gjennomført et arbeidsmøte 22.oktober 2014, med deltagelse fra Kystverkets beredskapssenter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Forholdene som ble drøftet på arbeidsmøtet er videre analysert og dokumentert, ref. «Delrapport 2.2 Risikoanalyse Farlig og forurensende last». Risiko knyttet til utslipp av bunkersolje i forbindelse med inntrufne ulykker er grundig behandlet i foreliggende risikoanalyser, både kvalitativt og kvantitativt. Forundersøkelsene har ikke avdekket forhold som endrer forutsetningen for disse analyser. Videre forundersøkelser har derfor vært rettet mot øvrig miljørisiko, og spesielt mot å avklare hvorvidt vil medføre økt risiko forbundet med sjøtransport av farlig og forurensende last. Følgende forhold er drøftet som en del av forundersøkelsene: Hva er farlig og forurensende last Transportmåter Side 4 av 8
5 Årsaker til utslipp av farlige og skadelige stoffer (HNS) Risikobildet i skipstunnel Overvåkning Beredskap Tiltak Forundersøkelsen tyder på at det ikke er knyttet større risiko til transport av farlig og forurensende gods i, enn tilsvarende for skipstrafikken i alminnelighet. Dersom sjøtrafikkforskriften og meldingsforskriften utvides til å omfatte spesifikt virksomhetsområde og bestemmelser knyttet til anvendelse av, så vil dette danne grunnlag for sikker styring av all trafikk gjennom og med en særskilt oppfølgning av skip som fører farlig eller forurensende last. Det skal i så fall ikke være grunn for å innføre restriksjoner på eller forbud mot gjennomseiling av skipstunnelen for enkelte typer last. Departementet har for øvrig bedt om en vurdering av risikobildet i forhold til fritidsflåten og bruk av skipstunnelen. Dette er behandlet i forbindelse med vurderinger av driftskonseptet, ref. pkt. 3 i det følgende. 3. Driftskonsept Det vises til punkt 3.3 i bestillingen, Videreutvikle driftskonsept. Kystverket har blitt bedt om å svare på følgende: «Vi ber derfor om at Kystverket utreder og konkretiserer driftskonseptet nærmere, herunder om all drift kan gjøres via fjernovervåking og -styring slik det nå er planlagt.» Kystverket har presisert og videreutviklet driftskonseptet for, ref. «Delrapport 3 Driftskonsept». Det konkluderes med at fjernovervåking og styring av tunnelen er både tilstrekkelig og gjennomførbart. Videre foreslås det at eksisterende standardsystem for tildeling av farledsbevis skal gjelde for tunnelgjennomseiling, altså farledsbevisordning for kystseilas for båter over 70 meter benyttes. Kystverket ser ikke at gjennomseiling vil utløse særskilte skipstekniske krav, ut over begrensninger i dybde, bredde og høyde. Losplikten og farledsbevisordningen omfatter ikke fartøy under 70 meter. Fartøy i denne størrelsen er vurdert å være enklere å seile gjennom tunnelen, noe som tilsier at det ikke er nødvendig med spesielle krav for å hindre disse gjennomseiling. Behov for ytterligere modellundersøkelser og eventuelt andre utredninger av nautiske krav til tunnelen har blitt vurdert. Det er avdekket behov for følgende undersøkelser: Modellforsøk i tank for vurdering av hydrodynamiske forhold. Side 5 av 8
6 Nye simuleringer og analyser av, for eksempel, strømningsforhold i tunnelen på grunn av tidevannsforskjeller for nærmere vurderinger av gjennomseilingsforhold. Simulatorprøve modellert for Hurtigruten inne i tunnelen. Ny simulatorprøve av innseiling i tunnelen i krevende værforhold. For øvrig blir følgende emner behandlet i delrapporten: Generelt om infrastruktur Trafikkavvikling Værforhold ved Stad Merketiltak Tunnelkapasitet Behov for fysisk tilstedeværelse Lov- og forskriftsregulering av skipstrafikk gjennom tunnelen 4. Gevinstrealiseringsplan Det vises til punkt 3.4 i bestillingen, Gevinstrealiseringsplan. Kystverket har blitt bedt om å svare på følgende: «I KS1-rapporten er det pekt på at det bør etableres en gevinstrealiseringsplan, som sørger for at en eventuell skipstunnel hurtig kan tas i bruk. Det listes opp flere punkter som bør inkluderes i en slik gevinstrealiseringsplan.» Kystverket har utarbeidet en gevinstrealiseringsplan for prosjektet, ref. «Delrapport 4 Gevinstrealiseringsplan». Det er tatt utgangspunkt i nytteeffektene identifisert i den samfunnsøkonomiske analysen knyttet til KVU- og KS1-prosessene. Planen gir oversikt over: Sentrale gevinster Måltall, tidspunkt for måling og gjennomføringsansvar for de ulike gevinstene Forutsetninger, usikkerheter, interessenter knyttet til gevinstrealiseringen Gevinstrealiseringstiltak System for tildeling av farledsbevis og behov for eventuell annen form for autorisasjon er for øvrig behandlet i «Delrapport 3 Driftskonsept». 5. Nautiske krav Det vises til punkt 3.5 i bestillingen, Nautiske krav. Kystverket har blitt bedt om å svare på følgende: «På bakgrunn av ovenstående ber vi Kystverket vurdere om det har skjedd en utvikling innen skipsdesign og sannsynlige fartøystyper for bruk av tunnelen som kan ha betydning for utforming av maritime løsninger. Side 6 av 8
7 Videre ber vi Kystverket vurdere om skipstunnelen kan benyttes under alle tenkelige/ relevante situasjoner, og om det kan være behov for andre maritime løsninger enn det som per i dag er lagt til grunn. Vi ber også om at Kystverket vurderer behov for ytterligere modellundersøkelser eller andre utredninger av nautiske krav til tunnelen.» Gjennom forundersøkelsesarbeidet har behov for nye / andre maritime løsninger blitt vurdert. Det har ikke blitt avdekket forhold knyttet til utvikling innen skipsdesign som vil ha betydning for utforming av maritime løsninger. Hurtigruten er dimensjonerende for tunneltversnittet. Værforhold ved Stad samt behov for ytterligere modellundersøkelser er behandlet i «Delrapport 3 Driftskonsept». 6. Annet Det vises til punkt 3.6 i bestillingen, Annet. «I den grad bevilgningen på 5 mill kroner åpner for ytterligere utredninger, herunder eventuelle geologiske undersøkelser, ber vi Kystverket vurdere dette og forelegge resultatet i den samlede oversendelsen til departementet innen 31. desember 2014.» Sintef Byggforsk ved Dr.ing Eivind Grøv har vurdert foreliggende geologiske rapporter og KS- 1 rapportens vurderinger med hensyn til usikkerhet i de geologiske undersøkelser. Utfra den dokumentasjonen som er blitt forelagt har Sintef gitt følgende anbefalinger vedrørende geologiske tilleggsundersøkelser med relevans og merverdi før forprosjekt: 1. Utføre bergspenningsmålinger, eksempelvis fra et slagboret vertikalt hull langs tunneltraseen. 2. Utføre korte, vertikale kjerneborhull ved påhuggene, eller rett over tunnelen i påhuggenes nærhet. 3. Skaffe bergmekaniske egenskaper fra utvalgte kjerner ved å teste i laboratorium. 4. Kjøre en ny numerisk modellering med konkrete målinger av in-situ bergspenninger og nye bergmekaniske egenskaper. 5. Gjøre en anleggsteknisk vurdering som kan modne konseptutformingen. Basert på denne anbefaling er det i november 2014 utført kjerneboring ned til tunneltraséen, fra en kryssende skogsbilveg ca. 200 meter over tunneltaket på østsiden (Kjødepollen). Bergspenningsmålinger ble utført 16.desember. Resultatene fra disse målingene er foreløpig ikke analysert. Observasjoner fra målingene har imidlertid ikke avdekket grunn til å forvente dårligere geologiske forhold enn tidligere antatt. Analyser og videre anleggstekniske vurderinger vil bli utført primo januar Utover de geologiske tilleggsundersøkelser er det også funnet rom for å analysere gjennomførbarhet og planmessige konsekvenser ved å utvide tunnelpåhuggene tilpasset Side 7 av 8
8 stort tunneltverrsnitt. Norconsult har utført disse analysene som viser at en utvidelse er teknisk mulig. 7. Økonomiske konsekvenser Det vises til punkt 3.7 i bestillingen, Administrative og økonomiske konsekvenser. Kystverket har blitt bedt om å svare på følgende: «Kystverket blir bedt om å redegjøre for administrative og økonomiske konsekvenser som følge av etatens vurderinger/konklusjoner under punktene De økonomiske konsekvensene er delt inn i investeringskostnader og driftskostnader, og spesifiseres etter årsak og tiltak. De fleste kostnadene som er vurdert i forundersøkelsen ligger innenfor estimatene som er utarbeidet i forbindelse med KVU/KS1. De to viktigste nye tiltakene som gir økt kostnad er entringskaier (50 MNOK) og utdypning av Saltasundet (30 MNOK). Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Side 8 av 8
Kystverket Delrapport 1
Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.
DetaljerSTAD SKIPSTUNNEL. Terje Andreassen, prosjektleder Stad 2020 Eid, 11. februar Vi tar ansvar for sjøvegen
STAD SKIPSTUNNEL Terje Andreassen, prosjektleder Stad 2020 Eid, 11. februar 2019 Litt historikk Vikingtid Dragseidet 1874 Artikkel i Nordre Bergenhus Amtstidende 1940-45 Tyskerne 1985 Første forprosjekt
DetaljerVedlegg 1 Målstruktur. Sentralt Styringsdokument for Stad Skipstunnel
Sentralt Styringsdokument for Stad Skipstunnel Versjon: 0.1 Dato: 12.05.2017 1 Revisjon av målstrukturen Mål for prosjektet har blitt fastsatt gjennom KVU-prosessen. Målstrukturen har videre blitt revidert
DetaljerSTAD SKIPSTUNNEL. Verdas første fullskala skipstunnel
STAD SKIPSTUNNEL Verdas første fullskala skipstunnel 3. utgave, desember 2017 Stad skipstunnel Stad er det mest vêrharde havstykket langs norskekysten, med sterkast vind, flest døgn med kuling og storm,
DetaljerEkstern kvalitetssikring KS1 Stad skipstunnel. Einar Bowitz, 10. mai 2012
Ekstern kvalitetssikring KS1 Stad skipstunnel Einar Bowitz, 10. mai 2012 Innhold Kort om oppdraget og tunnelen Hovedkonklusjon Nærmere om nytte og kostnader Oppdraget KS1 av Konseptvalgutreding (KVU) Stad
DetaljerTFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse
HOVEDKONTORET Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: 14/2181- Vår ref.: 2011/5866-30 Arkiv nr.: 421.1 Saksbehandler: B E Krosness Dato: 2015-03-06 TFO 2015 - Høringsuttalelse
DetaljerKystverket Delrapport 2.2
Delrapport 1. Oppsummering av utførte risikoanalyser Som en del av Konseptvalgutredning (KVU) for Stad Skipstunnel har Det Norske Veritas (DNV) utarbeidet og oppdatert risikoanalyser for prosjektet. Den
DetaljerSTAD SKIPSTUNNEL. Verdas første fullskala skipstunnel
STAD SKIPSTUNNEL Verdas første fullskala skipstunnel 2. utgave, mars 2015 VERDAS FØRSTE FULLSKALA SKIPSTUNNEL Kystverket leier prosjektet som granskar moglegheita for sikker og effektiv drift av verdas
DetaljerDelrapport Gevinstrealiseringsplan
Delrapport 1. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er de spesielle seilingsforholdene rundt Stad. Stadhavet kan være vanskelig og farlig å krysse da det til tider har veldig hard sjø. De vanskelige og uforutsigbare
DetaljerStad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt
Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,
DetaljerVedlegg 3 Gevinstrealiseringsplan. Sentralt Styringsdokument for Stad Skipstunnel
Sentralt Styringsdokument Stad Skipstunnel Versjon: 0.1 Dato: 12.05.2017 1 Bakgrunn Denne gevinstrealiseringsplanen ble etablert i bindelse med undersøkelsene til prosjekt. Formålet med planen er å følge
DetaljerKystverket bes også om å få utkvitert godkjent kommune(del)plan for Stad skipstunnel med de berørte kommunene.
Kystverket hovedkontoret Postboks 1502 6025 ÅLESUND Deres ref Vår ref Dato 15/960-18.02.2015 Forprosjekt Stad skipstunnel 1. Innledning Vi viser til Kystverkets konseptvalgutredning (KVU) av Stad skipstunnel
DetaljerKystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap
Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag
DetaljerStad skipstunnel- verdens første skipstunnel!
Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel! Le Rove tunnelen Stad skipstunnel-verdens første skipstunnel! Mindre tunnel for båt- Og lektertrafikk I sør-frankrike, ved Marseille Bygget i 1916 7 km lang,
DetaljerSentralt styringsdokument for Stad Skipstunnel
Sentralt styringsdokument for Stad Skipstunnel Versjon: 0.1 Dato: 12.05.2017 Dokumentinformasjon Styrende dokumenter Nr Dokumentnavn av dato S1 Bestilling av gjennomføring av forprosjektfasen (SD) 18.02.2015
DetaljerKystverket Delrapport 2.1
Delrapport 1. Oppsummering av utførte risikoanalyser Som en del av Konseptvalgutredning (KVU) for Stad Skipstunnel har Det Norske Veritas (DNV) utarbeidet og oppdatert risikoanalyser for prosjektet. Den
DetaljerKVU-prosessen fra A til Å
KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for
DetaljerStad skipstunnel - en økonomisk og samfunnsmessig gevinst
Stad skipstunnel - en økonomisk og samfunnsmessig gevinst Randi P. Humborstad Daglig leder i Nordfjord Vekst og prosjektleder for Stad skipstunnel Transport- og logistikkmessa på Gardermoen 19.10.2015
DetaljerStad Skipstunnel. Teknisk forprosjekt VEDLEGG F - RISIKOANALYSE. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001-F Versjon: J
Stad Skipstunnel Teknisk forprosjekt VEDLEGG F - RISIKOANALYSE 2016-12-02 J01 2016-12-02 Forprosjekt JMIHA/HEL JWB SA Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerPlanlegging og prioritering av farleds- og fiskerihavnetiltak
Planlegging og prioritering av farleds- og fiskerihavnetiltak Rita Svendsbøe, senioringeniør Haugesund, 29.11.2016 MÅL OG ANSVAR Kystverkets mål er knyttet til fremkommelighet, transportsikkerhet og miljø.
DetaljerForvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -
Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot 2025 - Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Senario for akutt hendelse - Konsekvenser for miljø - Konsekvenser
DetaljerKystverket Delrapport 3
Delrapport 1. Sammendrag Kystverket har presisert og videreutviklet driftskonseptet for. En av forutsetningene for driftskonseptet har vært at tunnelen skal kunne administreres og brukes så enkelt som
DetaljerKystverkets uttale til høring av strategisk konsekvensutredning av havvindområder
Hovedkontoret Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: Vår ref: 2011/4393-33 Arkiv nr: Saksbehandler: Lene Gjelsvik Dato: 13.03.2013 Kystverkets uttale til høring av strategisk
Detaljerforrige møte i Status i KVUarbeidet oppfølging fra referansegruppa Referansegruppemøte 2 KVU for Vegforbindelser øst for Oslo
Status i KVUarbeidet og oppfølging fra forrige møte i referansegruppa Referansegruppemøte 2 KVU for Vegforbindelser øst for Oslo Askim, 18. juni 2019 Lars Kristian Dahl Tilbakemeldinger fra, og svar til
DetaljerSamfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum
Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har
DetaljerPresentasjon av masteroppgave
Presentasjon av masteroppgave «Evaluering av konseptvalgutredninger i transportsektoren» Sindre Egeland Haakon Aarøe Planseksjonen Bergen 31.10.2018 Hva er en KVU? KVU KS1 Forprosjekt, planlegging KS2
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.
Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle
DetaljerTEKNISK RAPPORT DR. TECHN. OLAV OLSEN RISIKOANALYSE AV STAD SKIPSTUNNELEN RAPPORT NR REVISJON NR. 02 DET NORSKE VERITAS
DR. TECHN. OLAV OLSEN RISIKOANALYSE AV STAD SKIPSTUNNELEN INKLUDERT GJENNOMSEILING AV HURTIGRUTA RAPPORT NR. 2007-1268 REVISJON NR. 02 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 17.08.07
DetaljerNye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover
Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover Rita Svendsbøe Haugesund, 14.11.2017 Strekningsvise tiltak Hittil har vi hovedsakelig planlagt for enkelttiltak, f.eks. «Vestre Storesund flu, Vatlestraumen,
DetaljerGryllefjord havn/molo
Gryllefjord havn/molo Ett eksempel på godt samarbeid Fred Ove Flakstad Ordfører i kommune Hvor i Norge er vi? - Troms Fylke - Senja - kommune - Gryllefjord Historikk og status - Lokalt har man arbeidet
DetaljerUlykkesstatistikk næringsfartøy 2015
Notat Ulykkesstatistikk næringsfartøy 215 ARKIV NR DATO ANTALL SIDER 7.3.216 SAMMENDRAG 215 karakteriseres ved en moderat økning i antallet registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase sammenlignet
DetaljerPortbehandling BP2. Prosjekt Digital plattform telekommunikasjon
Portbehandling BP2 Prosjekt Digital plattform telekommunikasjon Dato: 20.02.2018 1. Sammendrag Portbehandling har gjennomgått Prosjektbegrunnelse, Prosjektforslag og Faseplan for planfasen i møte med
DetaljerNasjonal transportplan : Oppdrag 1
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/2061-8 Dato 11. januar 2019 Nasjonal transportplan 2022 2033: Oppdrag 1 Vi viser til vårt brev om ny modell for prosess og organisering av arbeidet med Nasjonal transportplan
DetaljerKVU E6 Fauske - Mørsvikbotn Politisk samrådingsmøte. 12 desember 2014
KVU E6 Fauske - Mørsvikbotn Politisk samrådingsmøte 12 desember 2014 1 Dagens 16 tunneler Tilsammen 18 km TEN-T Trans-European Transport Network 3 Endelige konsepter 4 Forkastede konsepter 5 Hva har samferdselsdepartementet
DetaljerBilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget
Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget Bakgrunn Samferdselsdepartementet, med Kystverket som underliggende etat, har ansvar for forebyggende sjøsikkerhet i norske farvann og statens beredskap mot akutt
DetaljerFra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst
Fra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst Idunn Marie Husevåg, Undervisningsbygg 9. Januar 2015 100990 1.1 2 Et skolebygg å være stolt av! https://vimeo.com/106157720 Hersleb
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.
Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerNVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet
NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet FoU program Økonomisk ramme (mill.) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Smartere
DetaljerRapport. KS1 Stad skipstunnel. Utarbeidet for Fiskeri- og kystdepartementet og Finansdepartementet 13. mars 2012
Rapport KS1 Stad skipstunnel Utarbeidet for Fiskeri- og kystdepartementet og Finansdepartementet 13. mars 2012 Innhold KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER... 1 1 INNLEDNING... 5 1.1 Mandat... 5 1.2 Prosess...
DetaljerKonseptvalgutredninger (KVU) - erfaringer med et nytt planverktøy
Konseptvalgutredninger (KVU) - erfaringer med et nytt planverktøy Marit Ulveseth Vegdirektoratet Hvorfor KVU/KS1? Staten ønsker: bedre styring på store prosjekter å styre ressursbruken på planlegging høyere
DetaljerKonseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov
2/19 Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov - 19/00098-2 Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov : Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov ORIENTIERINGSSAK
Detaljer47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS
47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS Går til Styrets medlemmer Styremøte 10. desember 2012 Saksbehandler Klaus Olesen, John Olsen Saksfremlegg DS Hestmanden var en del av Vest-Agder-museet
DetaljerKonseptvalgutredning (KVU) for rv. 22/rv. 111 og fv
Konseptvalgutredning (KVU) for rv. 22/rv. 111 og fv. 120 27.08.2018 Oppstartsmøte KVU for rv.22/rv.111 og fv.120-28. august 2018 KVU rv. 22/rv. 111 og fv. 120 Agenda Velkommen - hensikten med møtet v/
DetaljerProgram for digitale anskaffelser
Program for digitale anskaffelser Gevinster og gevinstrealisering ved digitalisering hva forventes? 26. april 2018 Gunnar Wessel Thomassen Programleder Fagdirektør, Difi - ANS Hva er en gevinst og for
DetaljerMålstruktur og målformulering
Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Målstruktur og målformulering Versjon 1.1, utkast, datert 28.4.2010 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret
Saksfremlegg Arkivref: Saksbehandler: Hans Roar Christiansen Saksnr: Styre: Møtedato: 05-2017 Havnestyret 10.02.2017 Sakstittel: VIDEREFØRING AV PROSJEKT NY CRUISE OG FLERBRUKSKAI Saksdokumenter: 1. Rapport
DetaljerVedlegg 4 Notat 1. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre. Vedlegg 4 Notat 1 1
Vedlegg 4 Notat 1 Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre Vedlegg 4 Notat 1 1 Om Atkins og Oslo Economics Atkins Norge er et av Norges ledende konsulentselskaper innen rådgivning,
DetaljerKVU som metode. Møte Fremtidens byer 23. januar 3012 Ulf Haraldsen VD
KVU som metode Møte Fremtidens byer 23. januar 3012 Ulf Haraldsen VD Konseptvalgutredning - KVU En statlig, faglig utredning for et byområde, en lengre strekning eller et stort prosjekt (større enn 750
DetaljerFelles begrepsapparat KS 1
Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen
DetaljerEvalueringskonferansen. Trondheim 29 og 30 september Ex ante evaluering
Evalueringskonferansen Trondheim 29 og 30 september 2016 Ex ante evaluering Definer problemet, utforsk mulighetsrommet, evaluer alternativene - og velg løsningen. Knut Samset, professor, NTNU/Concept Statens
DetaljerTrafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service
Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Bistår sjøtrafikken Kystverket er en nasjonal etat for: Kystforvaltning Sjøsikkerhet Sjøtransport
DetaljerInnspillkonferanse 2.oktober 2018 Jernbane Fauske-Tromsø. Foto: Njål Svingheim
Innspillkonferanse 2.oktober 2018 Jernbane Fauske-Tromsø Foto: Njål Svingheim Kjøreplan 10.00-10.10 Velkommen 10.10-11.00 Info om prosjektet 11.00-11.30 NordNorsk Reiseliv, Statens vegvesen 11.30-12.30
DetaljerNytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges
Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges LCC Forum, 23. juni 2011 100990 1.1 2 Byrådsavdeling for finans og næring iverksatte prosjektet Gode
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 16/ /
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets
DetaljerBedre trafikksikkerhet i Norge
TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden
DetaljerOmtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.
RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert
DetaljerAnalyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten
OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,
DetaljerStatens prosjektmodell veileder for digitaliseringsprosjekter
Statens prosjektmodell veileder for digitaliseringsprosjekter Elisabeth Krogh SKATE, Oslo 13. juni 2019 Innhold Innledning/bakgrunn Innretning på arbeidet med veileder 2 Statens prosjektmodell skal gi
Detaljer1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.
Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre
DetaljerKravspesifikasjon. Kost-/nyttevurdering av nasjonal autonomi i norske elektroniske kommunikasjonsnett
Kravspesifikasjon Kost-/nyttevurdering av nasjonal autonomi i norske elektroniske kommunikasjonsnett Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Beskrivelse... 4 2.1 Utredningens innhold... 4 2.1.1 Hovedoppdrag...
DetaljerUTKAST. Instruks om saksbehandling ved leie av lokaler i markedet og håndtering av byggeprosjekter i statlig sivil sektor
UTKAST Instruks om saksbehandling ved leie av lokaler i markedet og håndtering av byggeprosjekter i statlig sivil sektor 1. Innledning 1.1 Formål Formålet med instruksen er å sikre god saksforberedelse
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Forslag om endring av reaksjonshjemlene i produktkontrolloven Ansvarlig: Miljødirektoratet
Regelrådets uttalelse Om: Forslag om endring av reaksjonshjemlene i produktkontrolloven Ansvarlig: Miljødirektoratet Miljødirektoratet 2019/5973 19/00122 17.07.2019 Kristin Johnsrud Uttalelse fra Regelrådet
DetaljerKonseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo
Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo Møte i referansegruppa Lillestrøm 15. mars 2019 Program for dagen 10:00 Velkommen til referansegruppemøtet 11:30 LUNSJ KVUens avgrensing og organisering
DetaljerTunnelseminar Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet
2014 Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Skal si noe om Bakgrunn Roller og ansvar Lovverket Kriterier for tilskudd Kompetanse Arbeidsgruppe
Detaljer15/ /
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Deres ref Vår ref Dato 15/1738-44 16/1971-08.12.2016 Regelverket om konsekvensutredninger - Høring Samferdselsdepartementet viser til
DetaljerForslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.
Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.
DetaljerInntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå
Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet
DetaljerMulighetsstudie for kryssing av Glomma.
Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.
DetaljerVurdering av nødhavner i Troms og Finnmark. Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark
Vurdering av nødhavner i Troms og Finnmark Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark Oppdrag St.mld nr 14 (2004 2005) På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap Kystverket er gitt
DetaljerFORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014
FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Oslo, mandag 3. feb. 2014 Agenda Kl 0930 1000: Prosjektstatus pr 3. feb med gjennomgang av hovedforslagene. Erik Perstuen (KV) Kl 1000 1015: Foreløpige resultater
Detaljer1. Grunnleggende forutsetninger for kvalitetssikringen. 2. Betraktninger rundt lufthavnstrukturen i Lofoten
TIL: Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet FRA: Atkins Norge og Oslo Economics EMNE: KS1 E10 Fiskebøl-Å Notat 1 DATO: 22. januar 2016 1. Grunnleggende forutsetninger for kvalitetssikringen Vi
DetaljerKlifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap
Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt
DetaljerForslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn
Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative
DetaljerBeredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret,
Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret, Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning, Sandvika, 29. og 30.10.2013
DetaljerAnskaffelse av ny kampflykapasitet Metodikk for usikkerhetsanalyse siv.ing. Eilif Holte
Anskaffelse av ny kampflykapasitet Metodikk for usikkerhetsanalyse siv.ing. Eilif Holte Holte Consulting rammeavtale med FIN i samarbeid med Econ Pöyry PM services Success PM systems PM training Side 2
DetaljerSjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014
Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen 2014 Helhetlig analyse som ser de ulike sjøsikkerhetstiltakene i sammenheng Sammenhengen
DetaljerVurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014
KORT OM HOVEDKONKLUSJONER Investeringskostnader Trafikantnytte Drift og vedlikehold Regionale virkninger Økte utslipp klimagasser Naturinngrep Nærmiljø Over fjorden 05.05.2014 To hovedspørsmål 1. 2. Utrede
DetaljerVegvalg Tromsø møte m/næringslivet Rigmor Tonstad
Vegvalg Tromsø møte m/næringslivet 06.03.09 Rigmor Tonstad Innhold Oppdrag fra Samferdselsdepartementet KS1 og KVU Vegvalg Tromsø Næringslivets transportbehov Oppdrag fra SD 7/11-2008 Igangsetting av KVU
DetaljerMANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)
MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet
Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018
DetaljerDS Skibladner avgjørelse av søknad om fortsatt dispensasjon
AS Oplandske Dampskibsselskap Postboks 230 2802 Gjøvik Deres ref Vår ref Dato 2006/1429 DS Skibladner avgjørelse av søknad om fortsatt dispensasjon AS Oplandske Dampskibsselskap gis dispensasjon fra forbudet
DetaljerHavneeffektivitet. Investeringstiltak for økt havneeffektivitet. Eivind Dale, Maritime Advisory 28. november 2017 MARITIME.
MARITIME Havneeffektivitet Investeringstiltak for økt havneeffektivitet Eivind Dale, Maritime Advisory 1 SAFER, SMARTER, GREENER Innhold 1. Bakgrunn 2. Intermodal sjøtransport og havnens virksomhet 3.
DetaljerKryssing av Oslofjorden - Status pr januar Tom-Alex Hagen Statens vegvesen Region øst Akershus fylkeskommune, 12.
Kryssing av Oslofjorden - Status pr januar 2018 Tom-Alex Hagen Statens vegvesen Region øst Akershus fylkeskommune, 12. januar 2018 13.01.2018 KVU for kryssing av Oslofjorden Opprinnelig et todelt oppdrag
DetaljerOppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016
Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter
DetaljerARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING
ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige
DetaljerFOLLOBANEN: BERGMEKANISK OPPFØLGING. Kristin H. Holmøy & Nghia Q. Trinh
FOLLOBANEN: BERGMEKANISK OPPFØLGING Kristin H. Holmøy & Nghia Q. Trinh Hanne Wiig Sagen SINTEF Byggforsk BaneNOR Presentasjonen omhandler: Follobanen i Ekebergåseen - infrastrukturprosjekt i en "Jarlsbergost"
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerKVU LONGYEARBYEN HAVN BESKRIVELSE AV HAVNEMODELLEN Notat som forklarer havnemodellen og hvordan den brukes i analysen
VEDLEGG 5 KVU LONGYEARBYEN HAVN BESKRIVELSE AV HAVNEMODELLEN Notat som forklarer havnemodellen og hvordan den brukes i analysen Av Kristoffer Midttømme Innhold 1. HAVNEMODELLEN 2 1.1. Overordnet om modellen
DetaljerOverordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren
Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Vegard Nore, beredskapsavdelingen i Helsedirektoratet Regional fagdag om ROS, FM M & R, Molde, 04.10.2017 1 Bakgrunnen Instruks
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Høyring av forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten Ansvarlig: Finansdepartementet
Regelrådets uttalelse Om: Høyring av forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet 16/2005 18/00067 30.05.2018 Kristin Johnsrud
DetaljerU. OFF ledd ELLINGSRUDOMRÅDET. Kvalitetssikring av konseptvalgutredning (KS1) Side 1 av 17
U. OFF. 23 1. ledd ELLINGSRUDOMRÅDET Kvalitetssikring av konseptvalgutredning (KS1) 01.03.2017 Side 1 av 17 Sammendrag Grunnlaget for utredningen er at Undervisningsbygg har meldt Ellingsrud og Ellingsrudåsen
DetaljerKVU E6 Høybuktmoen - Kirkenes
KVU E6 Høybuktmoen - Kirkenes Kirkenes Næringshage 21. april 2015 Strategisjef Unni M. Gifstad 1 KVU E6 Høybuktmoen - Kirkenes Agenda Hva er en KVU? Mandat fra Samferdselsdepartementet Kirkenes sin strategiske
DetaljerHøringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2
Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Hensikten med saken er å gi en felles høringsuttalelse fra de 5 kommunene og Buskerud fylkeskommune til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke
DetaljerTilsynsrapport og varsel om pålegg
Side 1 av 5 AASS BRYGGERI AS Dato: 16.04.2018 Vår ref.: 2018/1091-3/BJA Deres ref.: Tilsynsrapport og varsel om pålegg Vi viser til tilsyn den 4.4. 2018 ved AASS Bryggeri AS med tilhørende organisasjonsnummer
Detaljere-navigasjon i Nasjonal transportplan
e-navigasjon i Nasjonal transportplan e-nav.no 2014, Oslo Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik De siste årene har overvåking og kommunikasjon mellom land og fartøy økt i omfang, og det pågår nå internasjonale
DetaljerE134 Dagslett E18
E134 Dagslett E18 E134 Dagslett Linnes - E18 Kort status Frem til våren 2018 ble det jobbet med to separate prosjekt E134 Dagslett Linnes klart til bygging E134 Linnes E18 kommunedelplan nesten klar E134
DetaljerInntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå
Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger
DetaljerTildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerHøring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste
Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/736 PF 17/00238 30.01.2018 Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste Ansvarlig myndighet:
Detaljer