Gryllefjord havn/molo

Transkript

1 Gryllefjord havn/molo Ett eksempel på godt samarbeid Fred Ove Flakstad Ordfører i kommune

2 Hvor i Norge er vi? - Troms Fylke - Senja - kommune - Gryllefjord

3 Historikk og status - Lokalt har man arbeidet for bedre havne forhold i år. - Planlagt oppstart i 1993 og 94, senere i Fylkesting vedtak i 2001 vedr. behandling av NTP - Fiskeriminister har i skriv til departement klargjort at Gryllefjord havn skal prioriteres Modellforsøk SINTEF Konsekvensanalyse i 2004 ga positiv kost-/ Grafisk modell Nytteeffekt.

4 Problembeskrivelse/utfordringer Gryllefjord - Havna hadde ingen skjerming mot vær og vind - Vanskelige leverings- og liggeforhold - Fortøyninger slites ved dårlig vær - Vaktordninger om bord under usikre værforhold - Ved dårlig vær bortfall av fartøy og flåte - Godt lokalkunnskap og grundige forholdsregler reduserer faren for ulykker foto : Scan-Foto AS

5 Oppstart/framdrift - Møte m/fiskeriminister (Helga Pedersen) juni 2008 oppstartstilskudd - Bevilgning over statsbudsjett 2010 og kostnadsramme 135 mill. - Antatt entreprenør 2009/ Oppstart mars Ferdigstillelse august Samtidig oppstart av pakken - 20 ulike tiltak, ras, investering, vedlikehold - Bl.a. ras sikring av skaret. - Nasjonal turistveg Senja

6 Offentlig samarbeid Kystverket, Statens vegvesen, Troms fylkeskommune Flere offentlige tiltak skjer parallelt i kommunen. Kan man samordne de offentlige etater og få en samfunnsøkonomisk gevinst? - Kystverket skal bygge molo/havn m3 masser - Statens vegvesen/troms fylkeskommune ras sikring, tunnel (850 m) og bru (315 m) - Nasjonal turistveg SENJA under etablering åpnet Private og kommunale tiltak

7 Offentlig samordning/samarbeid - Det ble tidlig avholdt fellesmøter med kommunen og de offentlige instanser for best mulig samordning av prosjektenes ulike tiltak og gjennomføring. - Kystverket bidrar til rassikring over skaret ved bredding av veg og uttak av masser til bruk i molo. (dette sikringsarbeidet ville neppe blitt utført uten kystverkets tilstedeværelse og fysiske arbeid) - Kystverket etablerte i samarbeid med kommunen adkomstveg, midlertidig dypvannskai og deponiområde i forbindelse med moloarbeid. - KV og SVV samordner brøyting, salting av veg m.m. - Samarbeid om masseuttak og uttak av masser og avslutning - Gode møtepkt. Med SVV, KV, TFK, ISTAK og kommune - Samordning av Beredskap - Informasjon til innbyggere

8 Hvordan ble så resultatet -Moloen er ferdigstilt Innredning fiskerihavn Masseuttak avsluttes i disse dager -Tunnel og bru skal ferdigstilles høsten Ras sikring over skaret ferdigstilt høsten Hvordan ble det så for oss? - Gode havneforhold - Ras sikring skaret - Rassikring Gryllefjord botn og Ballesvikskaret - Økt optimisme og nye muligheter

9 Masseuttak

10 Gryllefjord før molo - Ingen skjerming av eksisterende kaianlegg - Spesielle værforhold «ølningen» - Fergeforbindelse Gryllefjord Andenes «Senjafergene» - Eksisterende molo - Ras sikring

11 Gryllefjord molo

12 Gryllefjord havn/molo

13 Gryllefjord havn 2012

14 GRYLLEFJORD FISKERIHAVN OG MOLO BYGGEÅR BYGGHERRE/BYGGEANSVARLIG - KYSTVERKET UTFØRENDE ENTREPRENØR - ISTAK VIKTIGE MÅL FOR MOLO LENGDE (Over havnivå) = 330 meter STØRSTE BREDDE (Havbunn) = 130 meter BREDDE = 5 meter STØRSTE DYBDE =46 METER MASSEBEREGNING = m3 GRYLLEFJORD MOLO ER DEN DYPESTE MOLO KYSTVERKET HAR BYGGET I NORGE OFFISIELLT ÅPNET 3. AUGUST 2012 AV FYLKESORDFØRER KNUT WERNER HANSEN OG STORTINGSREPRESENTANT HELGA PEDERSEN

15 B

16 B

17 Takk for oppmerksomheten