Planlegging og prioritering av farleds- og fiskerihavnetiltak

Transkript

1 Planlegging og prioritering av farleds- og fiskerihavnetiltak Rita Svendsbøe, senioringeniør Haugesund,

2 MÅL OG ANSVAR Kystverkets mål er knyttet til fremkommelighet, transportsikkerhet og miljø. Kystverkets regioner har ansvar for planlegging av utdypingstiltak i farleder samt planlegging av statlige fiskerihavner Kystverket har også ansvar for vedlikehold av eksisterende infrastruktur i de statlige fiskerihavnene, som i hovedsak omfatter molo- og kaianlegg samt vedlikeholdsmudring

3 UTBYGGINGSPROSJEKTENE Utbygging av farleder skal bidra til trygge og effektive transportkorridorer, og gjennomføres i hoved- og bileder. Prosjektene består i hovedak av utdyping og nymerking. Utbygging av fiskerihavner skal bidra til trygge og mer effektive havner, og består i hovedsak av moloanlegg, utdyping av innseiling og havnebasseng samt nymerking.

4 GEOGRAFISKE OMRÅDER Farledtiltakene skal være plassert geografisk innenfor det området som er definert i Forskrift for farleder 2 (fastsettelse av hovedleder og bileder). Kystverket har også ansvar i innseilingene til stamnettshavnene. Dersom behovet er knyttet til geografisk område utenfor det som er definert i forskriften, skal det vurderes om det kan være aktuelt å etablere ny farled (hovedled eller biled) i området.

5 TIDLIG FASE Initiering av tiltak Initiativet til fiskerihavneutbygging forutsettes tatt av kommunene i samarbeid med fiskerinæringen Innspill om behov for farledstiltak kommer som regel fra loser, skipsførere, kommuner/havner, rederier og andre næringsaktører. Initiering av tiltak kan også skje gjennom overordnet planlegging, sjøsikkerhetsanalyse, strekningsvise risikokartlegginger og nasjonale farledsgjennomganger med fokus på utbedringstiltak.

6 Skisseprosjekt Redegjørelse for dagens situasjon Interessentkartlegging Behovsanalyse Nasjonale behov Regionale behov Lokale myndighetsbehov Mål for prosjektet: Hva ønsker man å oppnå? Målene må bygge på behovsanalysen Redusert Effektene skal beskrives: Det reisekostnader resultatet tiltaket gir ved realisering Redusert CO 2 Økt produktivitet næringsvirksomheter

7 Skisseprosjekt I skisseprosjektfasen skal man i liten grad gå inn i detaljplanlegging Innhente informasjon og grunnlagsdata Tiltakets forhold til andre sektorplaner Naturmangfold: artsforekomst, fuglefredningsområder Havbruk, gyteområde, fiskeplasser Kulturminner

8 Skisseprosjekt Risikoanalyse Vurdere alternativer Dimensjonering av farleden Utarbeide kostnadsoverslag Det skal bestemmes om tiltaket skal videreføres til forprosjektfasen eller stoppes her RA/farledsgjennomgang: analysedag, samle brukere, interessenter Dimensjonere farleden (nødvendig bredde og dybde) Kostnadsoverslag +/-50% usikkerhet

9 Forprosjekt Detaljplanlegging Forprosjektet skal bygge på skisseprosjektet Undersøkelser og utredninger Undersøkelser og utredninger Geotekniske undersøkelser Sedimentundersøkelser Kartlegging av naturmangfold Marinarkeologiske undersøkelser Registrering/konsekvens av naturmangfold Strømanalyser Modellforsøk Bølgeanalyse Simuleringsøvelser Usikkerhetsanalyse Samfunnsøkonomisk analyse Risikoanalyse Reguleringsplan Konsekvensutredning

10 Risikoanalyser RA1: for alle utbyggingstiltak Kvalitative vurderinger Analysen vil gi info om tiltakets ulykkesreduserende effekt og være et viktig bidrag til å velge alternativ/definere tiltaket. RA2: skal vurderes fra tiltak til tiltak Kvantitativ risikoanalyse Identifisere relevante og potensielle ulykkessituasjoner Beregne ulykkesfrekvenser og vurdere konsekvenser av sannsynlige ulykkeshendelser. Beskrive referansealternativet (dagens situasjon). Beskrive situasjonen etter at tiltaket er gjennomført.

11 Samfunnsøkonomiske analyser Samfunnsøkonomiske analyser bidrar til et bredere beslutningsgrunnlag, og vil blant annet være til stor hjelp i rangering og prioritering mellom tiltak i utarbeidelse av Nasjonal transportplan (NTP). Samfunnsøkonomiske analyser er et hjelpemiddel og analyseverktøy for å bidra til å kanalisere ressurser der behovet og måloppnåelsen er størst.

12 Eksempel på kostnader og nytteverdier Samfunnsøkonomiske kostnader - Investeringskostnader farled - Investeringskostnader navigasjonsinnretninger - Endrede vedlikeholdskostnader Samfunnsøkonomisk nytte - Verdi av endrede ulykkesrisiko (sparte skadekostnader, sparte tidskostnader, sparte kostnader til opprensking etter oljesøl, sparte kostnader til omkomne og personkostnader) - Verdi av endrede tids- og distansekostnader (sparte distansekostnader, spart CO 2 utslipp, sparte tidskostnader) Netto nytte/nnb Ikke prissatte virkninger (f.eks verdi av redusert ulykkesrisiko på naturmiljø)

13 Forprosjekt Valg av tiltaksløsning Kostnadsoverslag ± 25% Det skal bestemmes om tiltaket skal videreføres til hovedprosjekt- og utførelsesfasen eller stoppes her Tiltaket prioriteres i Nasjonal transportplan/kystverket handlingsplan

14 Forslag til NTP Plangrunnlaget - Rangering av tiltak Nasjonal transportplan Vi må ha gode prosjekter Statens vegvesen Avinor Kystverket Jernbaneverket Felles prioritering av midler: Kystverket konkurrer om de samme midlene de øvrige tranportetatene Samferdselsdepartementet: Investeringsprosjektene skal rangeres etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, samt etter deres betydning for samfunnssikkerhet, og sammenhengende standard og utbygging

15 To alternative rangeringskriterier Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er et sentralt kriterium i rangeringen av prosjekter, og transportetatene presenterer en prosjektportefølje ut fra beregnet netto nytte. En slik rangering tar ikke opp i seg eksempelvis effekter av sammenhengende standard/utbygging og krav til samfunnssikkerhet. Transportetatene presenterer derfor også en prosjektportefølje der disse kriteriene er med, som tilleggskriterier til samfunnsøkonomisk nytte.

16 Rangeringen er gjort på nasjonalt nivå i henhold til de to alternative rangeringskriteriene Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire rammenivåer: lav, basis, middels og høy ramme. Rammene er fordelt på periodene , og Lav Basis Middels Høy

17 Korridor 4

18 Prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard og utbygging Tiltakene medfører økning av kapasitet for innseiling til flere havner, bedre sikkerhet forbi Stadhavet og bedre sammenhengende standard i farleden.

19 Prosjektliste for havner og farleder fordelt på år, rangert etter samfunnsøkonomi

20 Prosjektliste for havner og farled fordelt på år, rangert etter samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/utbygging

21 Programområde: Mindre havne- og farledstiltak Post (mill kr) Lav ramme Basis ramme Middels ramme Høy ramme Havne- og farledstiltak (tiltakene er omtalt i NTP) Programområde: Mindre havneog farledstiltak (tiltakene er ikke omtalt i NTP)