Farledstiltak i Grenland

Transkript

1 Farledstiltak i Grenland Møte med Larvik, Bamble og Porsgrunn kommune Jill Hammari Sveen, Norconsult jill.hammari.sveen@norconsult.com, tlf

2 Bakgrunn Tiltak i Grenland er prioritert i siste seks års periode i NTP Det vil si at det ikke vil bli satt av midler til tiltak før i Arbeidet med NTP er startet opp. Stamnettutredninger utarbeides av transportetatene og planlegges ferdigstilt våren Etatenes forslag til Nasjonal transportplan legges til våren Kystverkets prosjektleder for tiltak i Kragerø er: Geir Solberg Plan- og kystforvaltning Kystverket Sørøst Tlf: Mtlf:

3 Kystverkets ansvar Kystverket har forvaltningsansvar for og myndighet i 1075 hoved- og bileder Hoved- og bileder stopper normalt ved innløpet til et havneområde Planlegging eller omlegging av en farled skal gjøres tverrfaglig slik at alle interessenter får saken sin belyst. Basert på slides fra NAVPLAN og farledsnormal av Rune Midtkandal, Kystverket,

4 Kystverkets hovedmål Bidra til en effektiv sjøtransport Sikre trygg ferdsel i norske farvann Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium Sjøtrafikkareal:..det arealet som Kystverket etter en konkret vurdering finner at sjøtrafikken har behov for til sikker seiling og manøvrering. Innenfor sjøtrafikkarealet skal det ikke åpnes for aktivitet eller installasjoner som hindrer trafikken. Basert på slides fra NAVPLAN og farledsnormal av Rune Midtkandal, Kystverket,

5 Dagens farled - strekningen fra Langesundbukta til Brevikstrømmen De største fartøyene går gjennom Kalven og Kjørtingen, mens leden Langesund brukes av mindre fartøyer. Hovedleder: Helgeroafjorden/Kalven, farledsnummer 1022 Langesundbukta Dypingen Skien, farledsnummer 1023 Bileder: Langesundet, farledsnummer 2043 Linnarenna, farledsnummer 2044 Bamle Porsgrunn Larvik

6 Sjøulykker registrert i perioden Farleden er svært trafikkert, og har mye transport av farlig last. I perioden er det registrert 25 ulykker, hvorav 8 er grunnstøtinger og 8 er kollisjoner.

7 Mål og krav Utbedring av leden for å øke sikkerheten og dermed redusere sannsynligheten for ulykker og miljøforurensning Området leden ligger i har nærhet til sårbare områder og et uhell vil påvirke området negativt. Tiltaket omfatter utvidelse, utdyping og utretting/ny farled. Det skal vurderes to alternativ: Alt I: Gamle Langesund (Bredde 120/130 m, dybde 16 m). Alt II: Gamle Langesund (Bredde 120/130 m, dybde 14 m) og Kalvenløpet (Bredde 100 m, dybde 14 m). Dimensjonerende fartøy: dypgående 12,5 m for begge alternativ

8 Oversikt Grenland - tiltak i farled Helgeroafjorden/Kalven (1022) 1. Kløvsteinbåen, utdypingsområde mellom Fugløya og Store Årøya, Larvik kommune (0,08 daa, 13,8 m dyp) 2. Midtbåen, utdypingsområde mellom Lamøya og Sandvika, Larvik kommune (0,1 daa, 13,1 m dyp) 3. Høytangbåen, utdypingsområde sørvest for Håøya, Porsgrunn kommune (3,7 daa, 5,9-10 m dyp) 4. Orebuktbåen, utdypingsområde mellom Sandøya og Bjørkøya, Porsgrunn kommune (0,02 daa, 14,4 m dyp)

9 Oversikt Grenland - nytt farled mellom Langøya og Geiterøya 5. Utdypingsområde mellom Geiterøya og Langøya, sør for Geiterhøylrabben, Larvik kommune (2,1 daa, 3,7-10 m dyp) 6. Geiterhøylrabben, utdypingsområde mellom Geiterøya og Langøya, Bamble, Larvik kommune (21 daa, 6,3-10 m dyp) 7. Deponiområde nordøst for Geiterhøylrabben, Bamble kommune.

10 Tiltak i nytt farled - profil 1

11 Tiltak i nytt farled - profil 2

12 Tiltak i nytt farled - profil 3

13 Tiltak i nytt farled - profil 4

14 Tiltak i nytt farled - profil 6 og 7

15 Deponibehov Foreløpige vurderinger av tiltak: Deponibehov vurdert til ca m3 Det er i hovedsak sprengning og mudring av steinmasser Deponi nær mudringstiltak Tykkelse på deponilag avhenger av mudringsbehovet

16 Utredninger/undersøkelser som er utført Marinarkeologiske undersøkelser av Norsk Maritimt Museum Utført for mudringsområder, men ikke for deponiområder. Biologiske undersøkelser 31 ulike hardbunnsarter. Sårbare, vernede naturområder - makrellterner og hettemåle (rødlistearter) - vurderes til ikke å gi negativ effekt Konsekvens knyttet til sprengning - Trykkbølger fra sprengning kan medføre lokal dødelighet. Antar at områdene rekoloniseres på nytt Geofysisk og miljøtekniske undersøkelser Består i hovedsak av fjell. Kun i profil 4 er påvist løsmasser (morene) grunnere enn planlagt dybde på leia. Ved utdyping til -16 m må det sprenges opptil 13 m fjell. Konsentrasjon av påviste miljøgifter er lav og sedimentene anses ikke som forurenset. Ikke krav til miljøtekniske tiltak. Strømmen vil avta med ca. 10 pst. under brakkvannslaget for profil 6

17 Oversikt - Gislink Statlig sikret område for friluftsliv Langøya Ø - lokalt viktig bløtbunnsområde Firerfjorden - ålegrassamfunn Langøya naturverneområde (plante-/dyrefredning) Geiterøya naturreservat Mølen - dyrefredningsområde - (vade-, måke- og alkefugler)

18 Oversikt -naturområder 24. Bjørkøyholmen. Lokal. Bukt med rik vegetasjon, strandeng, hekkeplass for sjøfugl. Våtmarksområde med rasting/beiting/overvintring av sjøfugl som viktigste verneverdi. 14. Langøya. Regional (foreslått vernet). Kalkfuruskog, div. strandvegetasjon, floristisk rik, fossilforekomst, tur- og ekskursjonsområde. 11. Stokkøya. Lokal. Viktig sjøfuglområde 32. Låven. Nasjonalt vernet. Geol.naturminne, mineraler 33. Fugløyrogna, Nasjonalt vernet Området omfatter strandsonen og tilliggende sjøområde. Viktig trekk og overvintringsområde.

19 Foreløpig framdrift Forprosjekt under utarbeidelse ferdigstilles av forprosjektet innen 1.juni 2015 Nødvendige forundersøkelser ferdigstilt i 2014 Reguleringsplanoppstart varsles i mai eller juni, avhenger av valgt planprosess Reguleringsplan ferdigstilles til jul 2014, alternativt oktober/november Godkjent reguleringsplan innen 1. juni 2015 Utdypingstiltak kan starte opp i perioden (nevnt i siste del av NTP-perioden)

20 Forslag til framdrift med KU

21 Avklaringer som ønskes Detaljreguleringsplan med/uten KU En felles reguleringsplan med ulike plankart for hvert delområde med tiltak En felles planbeskrivelse men eget plankart og planid med tilhørende bestemmelser for hvert tiltaksområde Hvem melder planoppstart og legger ut planen til høring? 3-7. Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig eller regional myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Tema som må utredes

22 Eksempel - Innseiling til Borg

23 Konsekvensutredning? Vedlegg I - krav til KU Ved uttak av 2 mill. m3 masse, eller areal på 200 da. Nyetablering av farleder, havner og havneanlegg, der skip på over 1350 tonn kan seile og anløpe. Etablering av innlands vannveier og havner for trafikk på innlands vannveier der skip over tonn kan seile. Vedlegg II - vurdere etter 4 Større deponier for masse på land og i sjø Fiskerihavner, offshore-relaterte havneinstallasjoner og utvidelse eller vesentlig endret bruk av eksisterende havner. Vesentlige endringer/utvidelser av farleder.

24 Forslag til planprogram - tema? Naturmiljø Marin biologi, beskrive hva slags konsekvenser tiltaket kan få for den eksisterende marinbiologien for fugl- og fiskearter. Vurdering av spredning av sedimenter i anleggsperioden. Strømningsforhold Kulturmiljø Friluftsinteresser aktuelle badeplasser, friluftsområder, fiskeplasser og de mest brukte områdene for fritidsflåten Fiskeri og akvakulturinteresser Dagens situasjon skal omtales både når det gjelder artsomfang og aktuelle tidsrom i året når fiskebestanden er sårbar. Samfunnskonsekvenser Trafikkvurdering, behov for lostjenester og ny oppmerking av farvannet. Risikoanalyse Prissatte konsekvenser?