NOTAT Sak: Søknad om tillatelse til mudring og dumping i Innseiling Grenland, Fylkesmannen i Telemark Saksnr. 2015/ Dato:

Transkript

1 Behandling Uttalelse Orientering Godkjenning Retur Frist Vedlegg 1 NORDLAND NOTAT Sak: Søknad om tillatelse til mudring og dumping i Innseiling Grenland, Saksnr. 2015/ Dato: Til: x Kopi til: Fra: Tore Fauske Følgebrev til søknad om tillatelse til mudring og dumping i Innseiling Grenland, Kystverket søker tillatelse til sprenging, mudring og dumping i Innseilingen til Grenland etter forurensningsforskriften 22-6 og forurensningsloven 11. Tiltaket består av utdypning og mulig dumping i fire områder i Telemark og Vestfold fylke og søknad er sendt miljøvernavdelingene hos begge fylkesmennene. Grunnene som denne søknaden omfatter er Orebuktbåen (1 del) og utdypningsområdet Gamle Langesund med Geiterøyholmrabben med omkringliggende grunner (5 deler). Mer informasjon om tiltaksområdene er gitt i vedlegg 5 og 6. Kystverket har avtale om å frakte alle rene masser fra utdypingen til et sjøkantdeponi i Bamble kommune der ØDP Group har tillatelse til deponering av rene masser. Deponering av rene masser i de lokale sjøbunnsdeponiene vil kun gjennomføres dersom det blir problemer og ØDP Group ikke kan ta imot alle massene. Ved Gamle Langesund søkes det også om å deponere mindre mengder med hovedsakelig moderat forurenset sediment (sand) som overdekkes med sediment (sand) i tilstandsklasse I og II. For mer om de forurensede mudringsmassene fra Gamle Langesund henvises det til vedlegg 5. En liten del av utdypningsområdet (ca. 123 m 2 ) ved Geiterøyholmrabben ved Langesund (Gamle Langesund) ligger i Vestfold fylke, mens hoveddelen ligger i Telemark fylke og utgjør ca m 2. Fagsjef Trine Bull-Hansen ved Fylkesmannen i Vestfold bekreftet per e-post at det vil være hensiktsmessig at behandler utdypningsområdet Gamle Langesund under ett, og samtykker i at kan behandle en samlet søknad om denne grunnen. Området KYSTVERKET NORDLAND - SENTER FOR UTBYGGING Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Internett: E-post: post@kystverket.no Besøksadr.: Finnesveien 14, KABELVÅG Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.Nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson NO

2 det søkes tillatelse til dumping i Gamle Langesund ligger på fylkesgrensen, og begge fylker behandler søknad for dumping i det området som ligger i deres fylke. Formål Innseiling Grenland er et ledd i Kystverkets visjon; å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. Farledene benyttes av fartøy som seiler til og fra Grenland havn som er en av Norges største transporthavner, samt flere sentrale havneanlegg i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune. Tiltaket Innseiling Grenland omfatter bredde- og dybdeutvidelse og oppgradering av navigasjonsmerker for farleden Kalvenløpet, samt etablering av ny farled og etablering av navigasjonsmerker gjennom Gamle Langesund. Sistnevnte farled gjennom Gamle Langesund vil lede skipstrafikken bort fra Kjørtingløpet som benyttes i dag. Det er registrert flere ulykker og grunnstøtinger i farledene. I 2009 førte grunnstøting utenfor Langesund at 300 tonn bunkersolje rant ut av skipet «Full City» og førte til skader/død på mengder av fugl, fisk og små organismer (Norconsult, 2015). Kystverket har følgende overordnede mål for tiltakene: 1. Bidra til effektiv sjøtransport. 2. Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder. 3. Hindre / begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Effekter (positive sider ved tiltaket) Tiltakene har følgende resultatmål og forventede effekter: Enklere navigering på grunn av rettere farled, større dybde og bedre merking. Dette ventes å bidra til lavere ulykkesrisiko, redusert fare for skipsulykker med eventuelle store miljøskader, kortere seilingstid med påfølgende redusert drivstofforbruk og klimagassutslipp (CO 2 og NOx). Bedre fordeling av trafikk mellom to farleder gir større mulighet til separering av motgående trafikk som gir redusert fare for kollisjon og grunnstøtinger. Kortere seilingstid og mindre ventetid for begge farledene, samt avlastning av Kalvenløpet hvor de største fartøyene seiler forventes å gi økt samfunnsøkonomisk gevinst. Mulig gjenbruk av masser fra utdypingen gir samfunnsnytte og reduserer behovet for uttak av stein fra steinbrudd på land med tilhørende naturinngrep og bruk av ikkefornybare ressurser. Kystverket ved Senter for transportplanlegging, plan og utredning (TPU) gjennomførte i 2015 samfunnsøkonomisk analyse for Innseiling Grenland, se vedlegg 20. Analysen anslo en prissatt nettonytte på 193 millioner 2016-kroner. Analysen identifiserte tre positive ikke-prissatte virkninger (redusert ulykkesrisiko på naturmiljø ved henholdsvis oljeutslipp og utslipp av gass- og kjemikalielaster, og reduserte skader på fritidsbåter ved kai) og to negative ikke-prissatte virkninger (fysisk inngrep farledstiltaket har på naturmiljø og kulturminner). TPU vurderer de positive ikke-prissatte virkningene til å være større enn de negative ikke-prissatte effektene. Innseiling Grenland er beskrevet i gjeldende NTP og Kystverkets Handlingsprogram med oppstart i andre planperiode ( ). I forslag til statsbudsjett 2016 er tiltaket bevilget oppstartsmidler i Side 2

3 Omfang Beregnede mengder i utdypingsområdene i Telemark omfatter pfm3 og totalt areal er m2. Arealene for hver grunne er delt inn i to deler; 1. flåsprengningsareal og 2. areal utdypingsområde. Ved å legge sammen disse to arealene får man det totale arealet som utdypingen berører på havbunnen. Ut fra geotekniske og miljøtekniske undersøkelser er det grovt beregnet at løsmassene som kan mudres utgjør ca m3. Deponiområdene som behandles av utgjør et teoretisk areal (inkludert skråningsareal) på m2 og har en teoretisk kapasitet på m3. Mengde masser som skal dumpes er utfordrende å anslå presist da massenes utvidelsesfaktor etter sprengning, oppgraving og deponering varierer etter hvilken type masser grunnene består av, og måten eventuelt fjell sprenges på. Gjennomførte undersøkelser i områdene indikerer at bunnen for det meste består av fjell. Normalt gir fjell en utvidelsesfaktor på mellom 1,4 og 1,7. Videre vil undersprengning og valg av metode for flåsprengning bidra til usikkerhet i beregning av totale mengder fra utdypingen. Deponiene er dimensjonert med overkapasitet opp mot ca. 100% for å ta høyde for denne usikkerheten. Som vist i tabellen på neste side er deponienes arealer er delt inn i to deler; 1. effektivt teoretisk areal og 2. maksimalt teoretisk skråningsareal. Summen av disse to arealene gir et totalt teoretisk areal. Ettersom deponiene er dimensjonert med overkapasitet, for å kunne ta høyde for tidligere omtalte usikkerhet i mengdene, vil i praksis aldri hele deponiets kapasitet bli benyttet. Deponienes skråningsareal er beregnet ut fra en tenkt situasjon hvor hele deponiets kapasitet ble fylt med sand som har en rasvinkel på 1:1,3. Sprengstein har brattere rasvinkel enn sand, og vil dermed berøre et mindre areal på havbunnen. Med andre ord er det svært vanskelig å anslå hvor stort areal et deponi vil berøre, men effektivt teoretisk areal angir flaten som kan nå opp til deponiets maksimale nivå (dybde etter deponering), og totalt teoretisk areal angir hvilke områder man kan se for seg at kan bli berørt av deponeringen. Orebuktbåen i Kalvenløpet skal utdypes til m, mens grunnene ved Langesund (Geiterøyholmrabben) skal utdypes til -16,4 m. I tillegg til dette kreves det noe underboring, som innebærer at det må bores og sprenges litt dypere enn den dybden man ønsker å oppnå, da overflata etter mudring aldri vil være helt jevn. Areal, mengder og dybder for utdypingsområdene og deponiene som behandles av fylkesmannen i Telemark er oppsummert i tabellen på under Side 3

4 Vedlegg 2, 3 og 4 viser beliggenhet av utdypingsområdene og deponiområdene. På kart C001 i vedlegg 2 fremgår også areal for utdypingsområdene. På kart C002 i vedlegg 3 fremgår areal for deponiområde i Gamle Langesund og på kart C005 i vedlegg 4 fremgår areal for deponiområdet ved Orebuktbåen. For mer informasjon om tiltakene henvises det til Multiconsults notat RIGm-NOT-01 i vedlegg 5 og notat RIGm- NOT-02 i vedlegg 6. Friluftsliv Skjærgården i Bamble, Porsgrunn og Larvik er mye trafikkert av småbåter i sommermånedene. Området har også mange populære badeplasser. Tiltakene vil ikke påvirke statlige sikrede friluftsområder og arbeidene vil ikke medføre tilslamming av badestrender. Oppstart av arbeidene vil bli annonsert i lokale aviser, og informasjon angående framdrift vil bli lagt ut på Kystverkets hjemmeside. Naturmangfold, fiskeri og havbruk Det har vært utført undersøkelser for å kartlegge naturtyper og artsmangfold i tiltaksområdene i 2010 (DNV) og 2016 (Rådgivende Biologer). Videre er det gjort søk i nasjonale databaser, tatt kontakt med forvaltning og lokale aktører, samt sammenstilt resultater fra foreliggende litteratur. Samlet beskrivelse av registrerte naturtyper, artsmangfold, fiskeri og havbruk i tiltaksområdene, samt vurderinger av verdi, virkning og tiltakenes konsekvens på disse temaene er gitt i Rådgivende Biologers rapport i vedlegg 8. Mulige avbøtende tiltak for å minimere følger av tiltakene på biologisk liv er også gitt i rapporten. Bunnforhold, forurensningsnivå og partikkelspredning Det er utført flere undersøkelser for å kartlegge bunnforhold og forurensningssituasjonen i tiltaksområdene. Sammendrag av alle undersøkelsene, samt vurderinger av partikkelog forurensningsspredning og mulige avbøtende tiltak for å redusere dette er gitt i Multiconsults notater RIGm-NOT-001 i vedlegg 5 og RIGm-NOT-002 i vedlegg 6 for henholdsvis Gamle Langesund og Orebuktbåen. I notatene er det også gitt et kart som viser plassering av alle prøvepunkt i hvert område, inkludert registreringer av bunnforhold fra ROV-undersøkelser. Side 4

5 Sprengningstekniske forhold For beskrivelse av tekniske forhold ved sprengning, vurdering av risiko som følge av trykk- og lydbølger, samt tiltak for å redusere mengden sprengstoff og trykk som følge av sprengningen henvises det til Multiconsult notat nr RIGberg-NOT-001 (2016) i vedlegg 21. Entreprenør vil velges ut fra en anbudskonkurranse som holdes etter at søknaden er behandlet. Metode for tiltakene er derfor ikke er valgt på nåværende tidspunkt. Endelig vurderinger om tiltaksbehov og overvåkning må gjøres når entreprenør er innhentet og metode valgt, og vil bli sendt Fylkesmannen for vurdering. Side 5