Søknad om tillatelse til mudring og dumping i Kamøyvær, Nordkapp kommune i Finmark

Transkript

1 NORDLAND Fylkesmannen i Troms Deres ref Vår ref 2015/784 Arkiv nr Saksbehandler Magnus Rørvik Dato Søknad om tillatelse til mudring og dumping i Kamøyvær, Nordkapp kommune i Finmark Kystverket søker om tillatelse til mudring og dumping av masser etter forurensningsforskriftens kap. 22 og forurensningsloven 11 i forbindelse med tiltak i fiskerihavn i Kamøyvær i Nordkapp kommune. Bakgrunn for søknaden Kystverket planlegger utdyping av Bullvika i Kamøyvær og bygging av molo. Tiltaket har planlagt oppstart slutt 2017 eller start 2018 og vil ha en varighet på ca 1 år. Bakgrunn for tiltaket er behov for bedre rolighet i Russehavna. I tillegg har havna nådd sin begrensning med tanke på antall båter. Dette skaper problemer for rekruttering av fremmedflåte, noe som igjen setter begrensninger for den lokale fiskekjøperen. Russehavna har i tillegg begrensninger i forhold til utvidelse av havnefasiliteter. Bedre rolighet vil bare sikre havnas investeringer i havneinnredninger (kaier, flytebrygger mm). I Bullvika derimot, vil samme investering gi nytt havneareal med mulighet til effektiv utnyttelse av havnearealet med god innredning. I tillegg vil bakarealer gi rom til foreksempel servicebygg til fiskerne, og ekstra kaiareal med bakareal. Det er også planlagt utfylling i strandkantdeponi med framtidige nye næringsareal. Om tiltaket Utdyping mudring Det er planlagt utdyping på to lokaliteter. Bullvika: Det planlagt å mudre søndre del til kote -6m LAT og nordre del til kote -5 m LAT. Disse har et areal på 4534 m 2 og 1281 m 2. Risfjorden: Utdypning av grunne ned til kote -9m LAT. Grunnen har et areal på 366 m 2 og et volum på 1000 pfm 3. Den planlagte utdypningen skal gi tilstrekkelig dybde inne i havna. KYSTVERKET NORDLAND - SENTER FOR UTBYGGING Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Internett: E-post: post@kystverket.no Besøksadr.: Finnesveien 14, KABELVÅG Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.Nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson NO

2 For å sikre oppnåelse av plandybde vil entreprenør under utførelse ta sikte på -4,3, -6,3 og -9,3 m. Totalt vil det bli mudret ca m3. Dette fordelt på m3 fra havneområdet og 1000 m3 fra innseilingen. Totalt areal som blir utdypet er 6200 m 2 Molo I Bullvika skal det etableres en 150 m lang molo med et areal på ca 6100 m 2 Strandkantdeponi/sjete Ufyllingen er beregnet til å holde ca m3 av mudringsmassene. I tillegg vil være behov for et avrettningslag på ca m 3. Det er også planlagt å bruke så mye av mudringsmassene (sprengt fjell) som mulig i sjete og molo. Resten vil komme fra steinbrudd. Dette vil gi et næringsareal på ca 5000 m 2 med et totalt areal på 6000 m 2 inkludert sjete. Overskuddsmasser er planlagt deponert i sjødeponi. Området er regulert av Nordkapp kommune og har et areal på m2. Massene som vil bli deponert i sjødeponi er inntil ca m3 og vil bli deponert i samarbeid med kommunen. Deponiområdet har en dybde på 70 meter. Forurensningssituasjon Sedimentundersøkelsene foretatt av Multiconsult 29. mai 2013 og viser hovedsakelig rene masser (tilstandsklasse I og II) i mudreområdet, deponiområde og moloområde. Det er ikke gjennomført miljøundersøkelser i sørlige deler av havna. Denne består imidlertid i hovedsak av fjell i henhold til grunnundersøkelsesrapport fra Multiconsult Det er ingen indikasjoner på at det er mer forururensning her enn ved nordlig del like ved. Da det ikke er noen kjente forurensningskilder i havna utover utslipp av gråvann, verken historisk eller per dags dato. Påvist forurensning tilsvarer nivåer en kan forvente å finne i ei aktiv fiskerihavn, hovedsakelig brukt av mindre fiskefartøy. Innerst i Bullvika er det en samleledning for gråvann. Denne vil bli forlenget/flyttet av kommunenfør oppstart av prosjektet Grunnen som skal utdypes i innseilingen består av rent fjell. Dette vet man fra erfaringer fra fiskeoppdrett som har festet anleggene sine her og Kystverket rederi som har flytebøye stående på grunnen. I tillegg ser man fra kotene på kartet at det er for bratt til å være noe annet enn fjell. Totale mengder her er også relativt små Sjødeponiet ble flyttet fra opprinnelig foreslått plassering i reguleringsarbeidet i samarbeid mellom kommunen og fylkesmann, dette for å komme lengre unna forekomst av stortare. I følge ROS undersøkelsen gjennomført for området er det knyttet lav miljørisiko til tiltaket. Tiltaket vil, som de fleste anleggsprosjekter kunne ha et potensial for negativ påvirknig på miljøet. Dette skal følges opp av Kystverket som tiltakshaver og entreprenør gjennom en ytre miljø plan. Momenter som følges opp i en YM-plan er blant annet lekkasjer fra anleggsmaskiner, eksos, svevestøv og anleggsstøy. En tryggere havn vil også være gunstig både for trafikk og miljø gjennom redusert ulykkesrisiko/sannsynlighet Generelle tiltak mot utslipp følges opp av SHA-plan, ved byggemøter/vernerunder. Side 2

3 Vurdering av miljøeffekter av tiltaket Ingen av tiltakets masser er betegnet som forurenset. Miljøklassifiseringen i prosjektet er utført i henhold til Miljødirektoratets Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA ). Prøvetakningen ble gjort i Miljødirektoratet har i etterkant innført nye tilstandsklasser som er beskrevet i Grenseerdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608, 2016). På grunn av at tiltaket i følge foreliggende miljøklassifisering ikke inneholder forurensede masser, ber Kystverket om at søknaden behandles ut fra denne. Tiltaket skal som følge av foreliggende prøver ikke medføre fare for spredning av forurensede sedimenter til miljøet. Ved utlegging av masser i sjøbunnsdeponi må det forventes en tidsbegrenset økning av partikler (økt turbiditet) i vannmassene. Vurdering av tiltaket ift naturmangfoldloven Ved vurdering av om det skal gis tillatelse etter forurensningslovens 11, eventuelt på hvilke vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. 11 femte ledd. I denne vurderingen skal bestemmelsen i naturmangfoldloven (nml) 8 til 12 trekkes inn som retningslinjer for skjønnsutøvingen. Følgende er Kystverkets vurdering av tiltaket i forhold til 8 til 12 (nml): 8 Kunnskapsgrunnlaget Det er innhentet kunnskap fra kjente og tilgjengelige databaser over naturmangfoldet. Det er ikke påvist at det finnes elementer ut over hverdagsnaturen som er i tiltaksområdet. I utdypingsområdet forventes det at eksisterende bunnfauna reetableres raskt etter gjennomført tiltak. Havbunnen under moloutvidelsen består stort sett av sandbunn, denne vil bli dekket med masser. Nyetablerte molomasser vil gi et nytt areal som vil være grobunn for stedlige arter. Ut fra bredden på innseilingen og størrelsen av havna antas det at en moloforlengelse vil ha marginal innvirkning på strømforholdene. Det er ikke registrert rødlistede arter i området som berøres av utdypingstiltaket. Det kan derimot knyttes noe usikkerhet til effekten av tilslamming og redusert lystilgang i området som skal benyttes som deponi. Deponiområdet har ingen kjente forekomster av stortare, ålegress eller lignende flora som kan påvirkes negativt av deponeringen. Deponi var opprinnelig planlagt til en annen lokasjon enn det som søkes om nå, men ble flyttet på grunn av nærhet til stortare forekomst. Foreliggende deponi er i tråd med område regulert til dette formålet. Samlet sett vurderer Kysteverket at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig satt i sammenheng med tiltakets størrelse. 9 Føre-var-prinsippet I Naturbase (naturbase.no) er store Kamøya registrert som hekkeplass for de vanligste sjøfuglene en finner langs kysten (storskarv, ærfugl, teist, krykkje, svartbak, gråmåke og rødnebbterne). Store Kamøya er 1.8 km fra planlagt sjødeponi og ca 700 m fra det planlagte tiltaket for mudring og bygging av molo. Det kan forventes at de nevnte artene blant annet beiter på avfall fra fiske i området, i tillegg til fiskeyngel, blåskjell etc. Det planlagte utdypingsområdet og etablering av molo anses ikke for å komme i konflikt med Store Kamøya verneområde. Hvis en ser bort fra noe støy fra anleggsperioden skal ikke tiltaket medføre noen hindring for hekkende sjøfugl. Det antas ikke ut fra tiltakets omfang å være nødvendig å gå nærmere inn på konsekvensreduserende tiltak da tiltaket i seg selv ikke har direkte inngripen i verneområder eller områder med høyt biologisk mangfold. Side 3

4 10 Samlet belastning Det er gytefelt for Rognkjeks i nærheten av tiltaksområdet. Dette gjelder utdypingen i Risfjorden og ca 200 m fra Bullvika. Gyteperioden for Rognkjeks er april til juni. Med henvisning til nml kapittel 2 4 og 5 så er det ingenting som indikerer at et tiltak ikke vil ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet som kjennetegner den enkelte naturtyper. Dette spesielt sett i sammenheng med hardbunnsfauna i tiltaksområdet da denne forventes å raskt kunne reetableres etter avsluttet tiltak. Henvisningen begrunnes også med at naturtyper i området også er utbredt ellers i tilgrensende områder. Med andre ord er det rimelig å anta at mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde ikke vil utsettes for en uopprettelig skade som følge av tiltaket. 11 Kystverket som tiltakshaver skal dekke kostnader som må iverksettes for hindre eventuell skade på naturmangfoldet, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver vil følge opp utførende entreprenør og det utarbeides en ytre miljøplan som skal sørge for ivaretakelse av de hensyn som skal tas for å begrense eventuell skade på miljøet i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. 12 Angående bruk av metoder og tekninkk for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet som gir best samfunnsmessige resultater. Den valgte løsningen er basert på Nordkapp kommunes ønsker, både i forhold til utfordringer knyttet til dagens tilstand og utvikling av området på sikt. Området inneholder ikke kjent forurensning og tiltakets miljøeffekt vil hovdesaklig kunne knyttes til redusert seilingsrisiko for fiskefartøy. Selve gjennomføringen vil være en tradisjonell utdypingsjobb. Løsmasser vil bli gravd opp med grabb og fraktet med lekter til deponi. Fjell vil bli borret og sprengt for så å bli gravd med grabb og fraktet med splittlekter til deponi. Molo vil bli bygd i flere faser underfylling kommer fra sprengt fjell med splittlekter eller fra land (da fra steinbrudd) Ellers vil moloen bestå av kjernemasse, filterlag og dekkblokk (dimensjonert av Multiconsult). Denne typen tiltak gjennomføres årlig av Kystverket og det er erfaringsmessig ingen kjente metoder eller teknikker som kan anses til å redusere eventuell påvirkning på miljøet sett i et kost-nytte perspektiv. Til oppsummering er prosjektet viktig for utvikling av kommunen og lokalt næringsliv. Prosjektet gjør også innseilingen sikrere med utdyping av grunne i farleden. Tiltaket vil ikke påføre noen varig negativ effekt på området. Med hilsen Frøydis Stensvik Avdelingsleder Magnus Rørvik Prosjektleder Side 4

5 Kopi til: Vedlegg: Side 5