Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Bjørn Wattne Østerhus Deres ref.: Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2013/4131 Arkivkode: Repstad Eiendom AS Birkedalsveien SØGNE Søylekilen, Oftenes - tillatelse til mudring for etablering av småbåthavn Vi viser til søknad om mudring ved Oftenes og dumping Brattholmen, begge i Søgne kommune, mottatt og tilleggsopplysninger mottatt Fylkesmannen gir tillatelse til mudring ved Oftenes. Massene tillates deponert ved Brattholmen i Høllefjorden. Adkomst for lekter må gjøres via båtled. Det er stilt vilkår i tillatelsen. Fakta Søker, Repstad eiendom AS, ønsker å mudre et område ved gnr 31, bnr 2 og Oftenes i Søgne kommune. Formålet med mudringen er å legge til rette for felles båtanlegg i henhold til kommunedelplan for Kjellandsheia. Dybden per i dag er mellom 20 og 50 centimeter. Mengden som skal mudres er omkring m 3 sand, silt og noe leire. Dybden etter tiltaket vil da være på kote -2 meter. Det skal ikke være noen kjent forurensning i bukta. Naturforholdene på stedet er, på forespørsel fra Fylkesmannen, vurdert i egen rapport. Det er flere registrerte naturtyper i nærområdet til mudringsområdet. Gjennomgangen av tiltaket, oppsummert i sammendraget, i rapporten viser at ingen viktige naturtyper blir berørt. To lokalt viktige forekomster av ålegras kan i begrenset omfang bli berørt i forbindelse med selve mudringen. Registrert hekke- og beiteområde for andefugl er unøyaktig avgrenset, og rapporten foreslår en revidert avgrensning. Tiltaket vurderes til ikke å være i strid med naturmangfoldlovens formål. Massene vil graves fra lekter og ønskes dumpet ved Brattholmen i Høllefjorden. Prøver av sjøbunnen/sedimentene er analysert for miljøgifter og viser et innhold av tributyltinn (TBT) som, i henhold til Miljødirektoratets veileder T-2229/2007, ligger i tilstandsklasse III i det øverste laget sedimenter for to av tre punkter som er prøvetatt. Den tredje ligger i tilstandsklasse IV. I de dypere lag av sedimentene ligger nivået av TBT på grensen mellom tilstandsklasse II og III. En prøve inneholdt kobber marginalt i tilstandsklasse IV (for øvrig samme prøve hvor TBT ligger i tilstandsklasse IV). Alle andre tungmetaller og organiske miljøgifter ligger på bakgrunnsnivå eller har god tilstand. Prøvene tyder på påvirkning av småbåttrafikk da TBT ble brukt i bunnstoff før og er nå i mange tilfeller erstattet av kobber. Eiendommene med gnr. 31 bnr. 22 (eier Johan Leonard Bekkenes Kjærbo) og gnr. 31 bnr. 2 (eiere Raino og Karianne Klungland) opplyses å bli berørt av arbeidene. Offentlige instanser og andre berørte naboer har fått søknaden oversendt. Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside Telefon Org.nr. NO

2 Side 2 av 7 Søgne kommune har gitt dispensasjon fra plankravet i kommunedelplanen for etablering av småbåthavn. Kommunens vedtak ble opprettholdt av Fylkesmannen i Vest-Agder etter klage. I klageavgjørelsen kunne ikke Fylkesmannen ut fra planbestemmelsene se at plankrav gjøres gjeldende for sjøområdene. Norsk maritimt museum gjennomførte en befaring av området i forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen. I rapporten nevnes det at det ble sondet med stålsonder etter mulige skipsvrak eller andre farkoster nede i de bløte sedimentene. Det ble kun registrert noe synketømmer, ingen rester av fartøyer ble funnet Det ble også tatt prøvestikk i bunnsedimentene, og soldeprøver for om mulig å påvise eventuelle steinalderlokaliteter. Heller ikke dette ble påvist. Norsk Maritimt Museum hadde således ingen merknader til den planlagte småbåthavna ved Oftenes. Naturvernforbundet i Vest-Agder har i uttalelse signalisert at for dem representerer sjødeponering et tilbakelagt kapittel. I den grad sedimentene er forurenset, skal de lages forsvarlig uten fare for utlekking, for øvrig anser Naturvernforbundet ikke forurenset masser som en ressurs som det bør være anvendelse for. Advokat Jakob Bakka, på vegne av sin klient Johan Leonard Bekkenes Kjærbo, har flere kommentarer. Den første gjelder dispensasjonen i kommunen og at man ikke kan forskuttere at det vil bli gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven. Videre fastholder Bakka at tiltakshaver må begrense tiltaket til egen eiendom, at midlertidig farled gjennom atkomstvei blir vanskelig, at naturmangfoldloven ikke er undersøkt og vurdert og til sist at støy vil være belastende for området den tiden arbeidene holder på samt at småbåtfortøyning må anses som en forurensningskilde. Andre kommentarer er ikke mottatt. Fylkesmannens vurdering Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping ( Veileder for håndtering av sedimenter TA-2960/2012, håndteringsveilederen). I tillegg har de utarbeidet en veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (TA-2229/2007). Tiltak skal også vurderes iht. naturmangfoldloven og vannforskriften. Det er dokumentert noe forurensede sedimenter. Det er ikke ønskelig at disse spres i nærområdene, og nærliggende naturtyper kan også motta uønskede effekter. Forurensning For blant annet å vurdere disponering av massene etter mudring krever vi prøvetaking av massene på bunnen for kjemiske analyser. Vedlagt søknaden er resultater fra kjemiske analyser av prøver tatt i bukta hvor mudring er aktuelt. Det var ikke forventet å finne høye verdier av verken tungmetaller eller organiske miljøgifter utover det man før har funnet på steder hvor det har vært småbåttrafikk. Prøven viser at bunnen i bukta inneholder forhøyet nivå av TBT og kobber som nevnt over. Med dette innholdet vil mulighetene for dumping i Høllefjorden være tilstede. Normalt forutsetter vi at det ikke finnes forurensninger av betydning. Med det mener vi at konsentrasjonen av miljøgifter må ligge under tilstandsklasse 2 i Miljødirektoratet sin veileder TA-2229/2007 for deponering i sjø. Masser med overskridelse for TBT kan vi vurdere dumpet da massene ellers er rene. Dog finnes det også kobber i øverste lag av sedimentene i ett punkt. Grunnen til det er at TBT finnes stort sett overalt langs kysten i våre områder samt at en deponering på land vil være forbundet med uforholdsmessige kostnader.

3 Side 3 av 7 Mudring vil gjøres fra lekter. Det er derfor gitt tillatelse etter forurensningsforskriften Mudring og dumping fra sjøgående fartøy er per definisjon forbudt med mindre tillatelse gis. Under tiltaksgjennomføringen skal siltskjørt kapsle inn tiltaksområdet og hindre partikkelspredning til området utenfor. Det er svært viktig ettersom organiske miljøgifter som regel er bundet til partikler (er hydrofobe). Fylkesmannen mener at tiltaket kan gjennomføres etter denne tillatelsen med vilkår uten å representere noen stor fare for forurensning av området. Det skal etableres kontroll med at siltskjørtet fungerer som det skal, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til utenfor tiltaksområdet. Det gjøres ved representative turbiditetsmålinger. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. I henhold til håndteringsveilederen til Miljødirektoratet bør bakgrunnsverdiene måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Referanseverdien settes som gjennomsnittlig eller medianverdi fra hele perioden referansemålingen er foretatt. Den mest konservative verdien bør benyttes. Rutine for, samt plassering av, turbiditetsmålinger fremlegges Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon, er det en hovedregel at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er lite ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Dette er et generelt krav som stilles i tillatelser ved tiltak i sjø. Dvs. at tiltakshaver skal dokumentere overholdelse av vilkårene i tillatelsen. Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven og vannforskriften Vedtaket er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Vi anser området for å være tilstrekkelig undersøkt med tanke på marint biologisk mangfold for dette formålet (se under). Det er videre registrert et svært viktig område med ålegras samt flere andre marine naturtyper. Vi tillater ingen mudring eller deponering av mudrede masser i disse. Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Vi har lagt Miljødirektoratet sin Naturbase og Fiskeridirektoratet sin kartløsning til grunn. Rapporten Oftenes småbåthavn Vurdering av naturmangfold utarbeidet av Prosjekt gruppen AS inngår som en del av grunnlaget. Vi anser at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven 8, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse kildene. Samlet beskriver kartløsningene og rapporten det biologiske mangfoldet i området godt. I kunnskapsgrunnlaget skal også effekten av påvirkninger vurderes. Mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om er godt kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. Et unntak er

4 Side 4 av 7 den løsningen som tiltakshaver ønsker for adkomstvei for lekter. Ved kjøreveien til holmen, som søkes fjernet og reetablert, er det en lokalt viktig ålegraseng med kraftige, tette planter. Noe lenger nord, på vestsiden av mudringsområdet, er det en lokalt viktig ålegraseng. Denne er mindre og har ikke fullt så tette planter. Vi mener at det å fjerne landforbindelsen over til holmen er forbundet med fare for nedslamming av ålegrasengen som er nevnt over. Grunnen til det er at det siltskjørtet som må etableres her må fjernes når lekteren passerer. Det er da stor sannsynlighet for at partikkelflukt fra vannmassene og fra selve siltskjørtet vil bevege seg til ålegrasengen. Vi mener derfor det er bedre med adkomst for lekter der hvor båtleden går per i dag. Ut fra sjøkart (vedlagt) bør det være overkommelig. Bakgrunnen for vår vurdering er naturmangfoldloven 12, om best mulig lokalisering, nevnt nedenfor. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, tillegger vi mindre vekt av de grunner som er nevnt over, nemlig at kunnskapen er tilstrekkelig. Føre-var-prinsippet skal vurderes selv om kunnskapen er tilstrekkelig. Vi mener imidlertid at også kunnskapen om påvirkning fra denne typen arbeider er godt kjent. Et element som er vurdert er avgjørelsen om adkomst for lekter. Føre-var-prinsippet er tillagt vekt for sistnevnte. Prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10, er relevant for inngrep av denne typen i sjøbunnen. De indre sjøområdene i Søgne er mye utbygd og har belastning også fra småbåttrafikk og annen type inngrep. For vurderingens skyld er det et poeng at bukta allerede er brukt som båthavn. Mudring vil ikke endre bruken, men vil nok medføre større trafikk. Bruken av området skal vurderes av planmyndigheten overfor boliger og lignende, mens økt trafikk og bruk som en følge av mudring følges opp her overfor det ytre miljø. Med en fysisk barriere vil påvirkning fra arbeidene på områdene rundt bli liten. Vi ser at økt båttrafikk vil være forstyrrende for naturområdene de månedene bukta er i bruk. På den annen side vil det etter vårt syn ikke være noen stor ekstra belastning for den viktigste ålegrasenga i dette området, utenfor kilen sør-vest for tiltaksområdet. I tillegg vil neppe økt antall båtplasser gi nevneverdig større trafikk innover i bukta der hvor beite- og yngleområdet for andefugl og strandenga finnes. Av den grunn tillegges prinsippet om samlet belastning mindre vekt for tiltaket. Eventuell påvirkning i vannmassene er forbigående og holdes på et begrenset område når vilkårene følges. Prinsippene i 11 og 12 er aktuelle. Lovens 11 slår fast at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Bestemmelsen forutsetter at det omsøkte tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet. Da vi gjennom vilkår forutsetter at det ikke forekommer skade, tillegger vi prinsippet mindre vekt. Vilkår om bruk av siltskjørt er blant annet satt for å begrense skade på naturmangfoldet ved å hindre spredning av partikler fra utfyllingen. Turbiditetsmåler er et vanlig krav for å kontrollere effekten av siltskjørtet. Vi anser ikke vilkårene for å være urimelig ut fra tiltakets omfang. Dette er en løsning som isolert sett er det beste for miljøet. Paragraf 12 sier at man for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet må ta utgangspunkt i driftsmetoder og teknikk som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Med teknikk menes blant annet rensemetoder. Driftsmetoder omfatter tidspunkt for aktivitet, redskapsbruk og avbøtende tiltak. Best mulig lokalisering kan være at man for en planlagt vei velger en trasé som medfører minst mulig skade på leveområder til truede arter. Som nevnt i avsnittet over, har vi satt krav om bruk av siltskjørt. Det er også satt begrensninger for når mudring og dumping kan gjennomføres.

5 Side 5 av 7 Miljøvernavdelingen anser det som tilstrekkelig med siltgardin for å hindre partikkelspredning. Det er imidlertid viktig at siltgardinet er på plass før arbeidene starter. Blant annet kan spredning av masser føre til nedslamming av tilgrensende ålegras. Siltskjørtet bør omfatte hele utfyllingen/stenge av bukta. Andre forhold Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder eventuelle sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Som advokat Bakka nevner vil tiltakshaver kunne gjøre arbeider på sin eiendom. Denne tillatelsen gir ingen godkjenning til å foreta inngrep på annen manns eiendom. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort annet sted. Tillatelsen regulerer mudringen og deponeringen. Videre er mudring tillatt der gjeldende arealplan og planformålet ikke er i strid med de arbeider som tiltakshaver har søkt om. Det at Søgne kommune har avsatt området til småbåthavn mener vi klart er et samtykke fra planmyndigheten om at mudring er i samsvar med planformålet. Naturmangfoldloven skal legges til grunn for all behandling. Loven og tiltakets virkning er vurdert i ettersendt rapport. Hvorvidt andre myndigheter har lagt loven til grunn ved sin behandling kommenterer ikke vi ytterligere i denne tillatelsen. Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter forurensningsloven og at søker også må innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk, blant annet plan- og bygningsloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi som sagt avgjort før tiltaket finner sted. Aktuelle etater samt berørte parter mottar kopi av dette vedtaket. Tillatelse Med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6, gir Fylkesmannen i Vest-Agder tillatelse til mudring i bukt ved Oftenes i Søgne kommune. Vilkår for tillatelsen: 1. Det kan mudres inntil m 3 sjøbunnmasser. Omfang av mudring skal begrenses så langt som praktisk mulig. 2. Massene skal deponeres i henhold til søknad, det vil si ved tidligere bruk dumpeplass for denne typen masser ved Brattholmen i Høllefjorden, Søgne kommune. 3. Mudring og dumping skal ikke skje i tidsrommet 15. mai til 15. september. Disse periodene er gunstig for biologisk aktivitet og er viktig for friluftslivet. 4. Mudring og dumping skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Siltskjørt ved mudring skal benyttes. Siltskjørtet må omfatte hele mudringsområdet og rekke helt ned til bunnen. 5. Det skal etableres kontroll med at siltskjørtet fungerer som det skal, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til utenfor. Dvs. at det skal være en kontroll med eventuell partikkelforurensning. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. Bakgrunns verdier bør måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Referanseverdien settes som gjennomsnittlig eller medianverdi fra hele perioden referansemålingen er foretatt. Den

6 Side 6 av 7 mest konservative verdien bør benyttes. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Turbiditeten skal måles i jevnlige dybdeintervaller fra vannoverflaten og ned til sjøbunnen. Rutine for drift av turbiditetsmåler, inkludert hva som skal gjøres ved overskridelse av grenseverdi, fremlegges Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Plassering av turbiditetsmålere skal også legges fram for Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. 6. Dersom det viser seg at massene og sjøbunnen er av en slik karakter at arbeidene medfører alvorlige miljømessige problemer, tas det forbehold om at arbeidene skal stanses, og at saken blir vurdert på nytt. 7. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 8. Miljøvernavdelingen ber om en tilbakemelding en uke før tiltaket settes i gang. 9. Utført mudring skal rapporteres til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter avsluttet operasjon. Rapporten skal inneholde informasjon om mengder og typer masser som er mudret. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt, eller begrunne eventuelle avvik. Rapportskjema følger vedlagt. 10. Denne tillatelsen er gyldig i to år fra Ansvarsforhold Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensingsloven. Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Gebyr På bakgrunn av de opplysninger som søker har gitt i søknaden, vurderer vi tiltaket plassert under gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf (ny tillatelse). Det betyr at søker skal betale et gebyr på kr for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett vil ettersendes vedtaket. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Et vedtak om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker etter at brev er mottatt, jf. forurensningsforskriftens Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert.

7 Side 7 av 7 Med hilsen Thore Egeland (e.f.) sjefingeniør Bjørn Wattne Østerhus senioringeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: Rapportskjema Kart over området Kopi uten vedlegg til: Kystverket sørøst Serviceboks Ålesund Oftenes velforening v/helge Oftenesheia SØGNE Mushom Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Adv. Jakob Bakka Postboks Kristiansand S Norsk Maritimt Museum Bygdøynesveien OSLO Naturvernforbundet i Vest- Agder Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Reino og Karianne Klungland Leirev SØGNE Johan Leonard B. Kjærbo Øvre Holmegt. 15b 4006 STAVANGE R Søgne kommune Postboks Søgne