NOTAT SAMMENDRAG. bunnforhold og forurensning. Strømme. utredning

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Innseiling Grenland DOKUMENTKODE RIGm-NOT-004 EMNE sammendrag og vurderinger TILGJENGELIGHET Åpen bunnforhold og forurensning OPPDRAGSGIVER Kystverket Senter for utbygging OPPDRAGSLEDER Nadja Andreassen KONTAKTPERSON Tore Fauske SAKSBEH Vigdis Askestad og Mari Strømme KOPI Fylkesmannen i Vestfold ANSVARLIG ENHET 2013 BVT Miljø og utredning SAMMENDRAG Kystverket søker om utdyping av grunnen i Vestfold fylke og mulig deponering av masser i nærliggende deponi. Tiltaket er en del av Kystverkets prosjekt «Innseiling Grenland». Utførte undersøkelser på grunnen tilsier at det hovedsakelig er bart berg i utdypingsområdet. Tidligere prøvetaking av løsmasser utenfor grunnen viste at alle analyserte parametere er funnet i lave konsentrasjoner, tilsvarende tilstandsklasse l og II. Ut fra de begrensede mengder med løsmasser som er observert i utdypingsområdet anses det ikke som aktuelt med mudring før sprengning, og konsekvensene mht. spredning av partikler og forurensning på grunn av utdypingen anses derfor som svært liten. Videre anses det som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at sedimenter der virvles opp og spres. Vurderinger omkring utvikling av gasser ved sprenging er gjort av DNV i De konkluderer med at sjøens bufferevne er så stor at de mengder syre som utvikles under sprengning ikke vil føre til redusert ph utover vannmassenes normale variasjon. Videre beskriver de at ved normal ph i sjøvann vil syrene som dannes fra NO og NO2 opptre henholdsvis som saltene NO2 2- og NO3 2-, og nitrogenforbindelsene vil hovedsakelig opptre som ammonium. Sintef Marin konkluderer med at tiltaket er så lite at det ikke fører til kvantifiserbare endringer i strømhastighet og retning. Det er derfor ikke forventet at tiltakene vil føre til endrede sedimentasjonsforhold. Ved eventuell dumping av sprengstein i deponiområdet kan det virvles opp og spres noe stedegent sediment. Det vil kun være de første steinene i et område som fører til oppvirvling og spredning. Påfølgende steiner vil lande på stein. Da det også er påvist mye grove sediment, samt områder med stein og blokk vil spredningslengden og mengden vil være begrenset. Tidsperioden vil også være meget kort og det er ikke påvist forurensning i sedimentet. 00 9/6-16 VIA/MARIST SIR Nadja Andreassen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 Innhold 1 Innledning Lokalitet- og tiltaksbeskrivelse...3 Tiltaksbeskrivelse Utdyping Planlagt deponi/deponering Alternativt deponi...7 Utførte miljøgeologiske og geofysiske undersøkelser Utdypingsområde Deponiområde (alternativt deponi)...9 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold Utdypingsområde Deponiområde Beskrivelse av forurensningssituasjonen Deponiområde Strømningsforhold Vurderinger Vurdering av risiko for spredning av partikler og forurensing ved sprengning Utvikling av gasser, nitrogenforbindelser og ph etter sprengning Vurderinger av partikkelspredning ved deponering Vurderinger av endrede strømforhold som følge av tiltakene Mulige avbøtende tiltak med hensyn på partikkelspredning Konklusjon Referanser Vedlegg Vedlegg A Tegning RIGm-08. Kart med angivelse av prøvepunkt og registreringer av fysiske bunnforhold fra ROV-filmer RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 16

3 1 Innledning Kystverket ønsker å utdype farleden Kalvenløpet, samt etablere ny farled gjennom Gamle Langesund for å lede skipstrafikken bort fra Kjørtingløpet. Farledene benyttes av fartøy som seiler til og fra Grenland havn, og flere sentrale havneanlegg i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune. Tiltakene vil blant annet føre til bedre trafikksikkerhet som igjen vil redusere risikoen for skader som følge av grunnstøtinger og kollisjoner, slik som for eksempel oljeutslipp (Kystverket, 2015). Tiltaket omfatter utdyping av totalt fire grunner. Midtfjordbåen er en av to grunner i Vestfold fylke, øvrige to grunner ligger i Telemark fylke. Masser fra utdypingen er i planlagt fraktet til Asdalstrand i Bamble kommune der massene vil brukes til et samfunnsnyttig formål. Som en alternativ løsning er det også planlagt et sjøbunnsdeponi for sprengstein like ved grunnen. Det er i løpet av de siste årene gjort flere undersøkelser i de planlagte tiltaksområdene. Dette notatet gir et sammendrag av utførte undesøkelser for å kartlegge fysiske bunnforhold og forurensning i bunnsediment i tiltaksområdet. En oppsummering av resultatene fra strømningsmålinger utført i 2014 er også gitt. Videre er det gjort en vurdering av risiko for spredning av partikler og forurensning i forbindelse med tiltakene (mudring, sprengning og dumping), samt mulig avbøtende tiltak for å redusere partikkelspredning. Forhold som utvikling av gasser under sprengning og endringer i strømforhold som følge av tiltaket er også belyst. Beskrivelse av kartlagte og registrerte naturtyper og biologisk liv i området, vurderinger av tiltakenes konsekvenser på naturmiljø, fiskeri og havbruk og mulige tiltak for å redusere konsekvensene er gitt i Rådgivende Biologers rapport «Kartlegging og verdisetting av marint naturmangfold i Innseilingen Grenland virkninger for naturmangfold, fiskeri og havbruk» (Rådgivende biologer, 2016). Beskrivelse av tekniske forhold ved sprengning og vurdering av risiko som følge av trykk- og lydbølger ved sprengning er gitt i Multiconsult notat nr RIGberg-NOT-001 (Multiconsult, 2016a). 2 Lokalitet- og tiltaksbeskrivelse Tiltaksområdet er lokalisert i søndre del av Kalvenløpet i Porsgrunn kommune, sør for Store Arøya og nordøst for Fugløya, se oversiktskartene i figur 1 og 2. Norsk Maritimt Museum (NMM) utførte undersøkelser i farledene i Grenland i I følge deres rapport er det registrerte lokaliteter i Langesund-området, men det ble ikke registrert kulturminner ved undersøkelsen i utdypingsområdene (s. 21 i NMM, 2009). NMM utførte i 2015 en tilleggsundersøkelse av det mulige deponiområdet ved, og konkluderte med at registreringene i planområdet tilsier at det ikke er sannsynlig at marine kulturminner skades eller ødelegges av tiltaket (s. 7 i NMM, 2015) RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 16

4 Figur 1. Oversiktskart som viser omtrentlig lokalisering av tiltaksområdet markert med rød sirkel. Kartkilde: Figur 2. Oversiktskart over søndre del av farled, med Midtfjordbåen og markert med rød sirkel. Røde områder angir grunnene/utdypingsområdene, og svarte områder markerer mulige dumpeområder. Utsnitt fra tegning RIGM-00, utarbeidet av Multiconsult for Kystverket RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 16

5 Tiltaksbeskrivelse Utdyping Figur 3 viser utdypingsområdene, inkludert områdene som må flåsprenges (dvs. kun grunnsprengning), samt deponiområdet. Figur 3. Kart fra med markering av utdypingsområdene, flåsprengningsområder og mulig deponiområde. Kartgrunnlag: Topo, Norgeskart og dybdekart fra Kystverket. Omfanget av utdypingsområdet, inkludert flåsprengningsareal og dybder før og etter tiltak er vist i tabell 1. Planlagt dybde etter utdyping blir 16,8 m, som betyr at det minimum må sprenges opp til ca. 2,8 meter av grunnen. Totalt areal blir ca m 2. Etter Miljødirektoratets veileder M klassifiseres utdypingen i som et mellomstort tiltak (Miljødirektoratet, 2015). Figur 4 viser profil av sjøbunnen med angivelse av dybde etter utdyping RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 16

6 Tabell 1. Tiltaksareal, dybder og masseuttak i utdypingsområde (Kilde: Oversikt fra Kystverket v/ Tore Fauske, datert 27. januar 2016). Figur 4. Profil fra tiltaksområdet. Ny farledsdybde er angitt med rød strek RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 16

7 I nåværende fase av prosessen er entreprenør og metoder ikke valgt. Undersøkelsene ved grunnen tilsier at det er lite sediment slik at utdypingen hovedsakelig vil innebære sprengning. Trolig vil sprengstein bli tatt opp med skuff og transportert med splittlekter til deponeringssted. Detaljer i tiltaksgjennomføringen vil bli kjent når entreprenør er antatt Planlagt deponi/deponering Det er planlagt å frakte massene til Asdalstrand i Bamble kommune (g.b.nr 8/6 og 8/23), der ØPD Group AS har tillatelse til utfylling og dumping av rene masser for utfylling i sjøkanten. Slik vil massene fra utdypingen kunne nyttiggjøres til å bygge opp nye landområder. Tillatelsen ble gitt av Fylkesmannen i Telemark 1. juli Alternativt deponi Som en alternativ løsning dersom det ikke går i orden med deponering av massene i Asdalstrand ønsker Kystverket tillatelse til å deponer massene i sjødeponi like ved grunnen, som vist i figur 3. Kystverket har beregnet teoretisk areal og kapasitet for det alternative deponiet ved. Dette er presentert i tabell 2, sammen med opplysninger om dagens dybder i området og dybde etter gjennomføring dersom massene blir deponert her. Tabell 2. Areal, dybder og teoretisk kapasitet i potensielt deponi ved (Kilde: Oversikt fra Kystverket v/ Tore Fauske, datert 27. januar 2016). Utførte miljøgeologiske og geofysiske undersøkelser I 2009 fikk Norsk Geoteknisk Institutt, NGI utført prøvetaking med grabb i farleden og skyting av refraksjonsseismiske profiler over grunnene (NGI, 2009). Prøvetakingen med grabb og seismiske undersøkelser ble utført av Geomap. Rapport fra undersøkelsen er presentert i sin helhet som vedlegg til søknaden. Vår 2016 er det utført filming med ROV (remote operated vehicle) for å visuelt kunne kartlegge bunnforhold i området der det manglet informasjon fra I dette notatet gis det en sammenstilling av undersøkelser og funn for. Plassering av prøvepunkt, seismisk profil og registreringer fra ROV-undersøkelsen er vist i figur 5. Figuren sammenstiller også registreringer fra tidligere ROV-filming utført av DNV (DNV, 2010) RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 16

8 Figur 5. Kart med angivelse av prøvepunkt for miljøtekniske og geotekniske undersøkelser , samt registreringer av bunnforhold etter filming med ROV i 2010 (DNV) og 2016 (Multiconsult). Tegning RIGm-08 utarbeidet av Multiconsult, RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 16

9 2.2.1 Utdypingsområde Ved ble det i 2009 senket grabb for prøvetaking i to punkter ved utdypingsområdet, som vist i figur 5. Det ble analysert sedimentprøve fra punktet øst for utdypingsområdet, mens det på grunn av lite og grovkornet sediment (grus) i punktet vest for utdypingsområdet ikke ble analysert noen prøve herfra (NGI, 2009). Utdypingsområdet og områdene rundt ble undersøkt med ROV i 2010 (DNV, 2010) og 2016 (Multiconsult, 2016b) Deponiområde (alternativt deponi) Prøvetaking av sediment i det mulige deponiområdet ble utført av Multiconsult i mars 2016 med båten MS BoreCat fra Multiconsult AS. Sedimentprøven/-stasjonen DEP 2.1 ble tatt med grabb innenfor deponiområdet. Det ble utført 6 grabbskudd der 3 var tomme eller bare inneholdt grus og stein. Figur 5 viser prøvestasjonens beliggenhet. For nærmere beskrivelse av undersøkelsen henvises det til Multiconsult (2016b). Deponiområdet og nærliggende områder ble filmet med ROV i 2016 (Multiconsult, 2016b) Beskrivelse av bunn- og grunnforhold Utdypingsområde Grunnen er en sammenhengende rygg som strekker seg omtrent i retning nord-sør. Den ligger i dag på ca. kote minus 14 m og skal utdypes til kote minus 16,8 m. Det seismiske profilet fra (vedlegg A til NGI, 2009, se figur 6) viser kun bart berg i utdypingsområdet. Også omkringliggende områder ned til ca. 30 meter dyp viser berg. Dypere enn ca. 30 m er det større partier med løsmasser. ROV-videoer i utdypningsområdet og områdene rundt viser hovedsakelig berg, med noen partier med stein og blokk. I de slakere områdene utenfor grunnen er det observert vekslende berg og områder med blokk og stein/ sand (Multiconsult, 2016b) RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 16

10 Figur 6. Resultater fra den refraksjonsseismisk undersøkelsen tvers over utdypingsområdet i. Profilet viser at det er bart berg i deler av profilet, og løsmasser fra om lag kote -30. Fra tegning nr. 1 vedlegg A til NGI, Deponiområde Deponiområdet ligger på ca. kote minus m. ROV-undersøkelsene viste mye stein og blokk i deponiområdet (Multiconsult, 2016b). Det ble funnet partier med bare store blokker, partier med blokk/ stein, samt partier med sand der det var vekslende innhold av stein og blokk. Halvparten av grabbskuddene var tomme, noe som tyder på at det ble truffet stein/blokk. Korngraderingen til sedimentprøve DEP 2.1 som ble tatt med grabb innenfor deponiområdet viste grusig fin-middels sand med 5,8 finstoff, se tabell 3. Massene ble beskrevet som luktfrie, grå, med flerfarget grus og stein RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 10 av 16

11 Tabell 3. Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC for deponiområdet Midtfjordbåen (fra Multiconsult, 2016b). ELEMENT Dep. 2.1 Tørrstoff (E) 84,4 Vanninnhold 15,6 Kornstørrelse. Sand og grus >63 µm 94,18 Kornstørrelse. Silt <2-63 µm 5,23 Kornstørrelse. Leire <2 µm 0,59 Andel finstoff (silt og leire) 5,82 Kornstørrelse Sand, grusig TOC TS 0,563 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Undersøkelsene utført i utdypingsområdet av NGI i 2009 og ROV-undersøkelsene fra 2016 viste at det hovedsakelig er bart fjell i utdypingsområdene. Det ble forsøkt prøvetaking i to punkter i 2009 (NGI, 2009). En av prøvene (tatt vest for utdypingsområdet) bestod av grov grus og småstein og var derfor ikke egnet for analyse, mens den andre prøven (tatt øst for utdypingsområdet) ble analysert med resultat som vist i tabell 5. Analyseresultatene vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007). Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i tabell 4. Tabell 4. Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter (Miljødirektoratet, 2008 (TA-2229/2007)). Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutttoksiske effekter RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 11 av 16

12 Tabell 5. Analyseresultater fra analyse av sediment fra. Resultatene er hentet fra vedlegg C i NGI (2009), og fargelagt iht. tilstandsklasser gitt i TA Analyseresultater som ikke overskrider deteksjonsgrensen, men med deteksjonsgrense innenfor i tilstandsklasse II er markert med lysere grønt. Element Enhet Profil 1-2 Sum PAH-16 µg/kg TS n.d. Sum PCB-7 µg/kg TS n.d. As (Arsen) mg/kg TS 25 Pb (Bly) mg/kg TS 29 Cu (Kopper) mg/kg TS 3,3 Cr (Krom) mg/kg TS 5,4 Cd (Kadmium) mg/kg TS 0,2 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS <0,2 Ni (Nikkel) mg/kg TS 7 Zn (Sink) mg/kg TS 44 Tributyltinnkation µg/kg TS 2,5* * Forvaltningsmessig klassifisering iht til TA Tabellen viser at miljøgiftinnholdet av analyserte stoffer i sedimentene er lavt. Det ble ikke påvist konsentrasjon av forurensning over tilstandsklasse II iht. til Miljødirektoratets klassifiseringssystem. Prøvene er ikke analysert for dioksiner og furaner Deponiområde Analyseresultatene fra sedimentprøven tatt ved det mulige/alternative deponiet for masser fra er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (tabell 4). Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i tabell 6. Tabell 6. Analyseresultat for prøve Dep 2.1 i mulig deponiområde ved. Resultatene er fargelagt iht. tilstandsklasser gitt i TA Analyseresultater som ikke overskrider deteksjonsgrensen, men med deteksjonsgrense innenfor i tilstandsklasse II er markert med lysere grønt. TEQ angir den samlede toksisiteten av dioksiner og furaner. Element Enhet Dep. 2.1 Sum PAH-16 µg/kg TS n.d. Sum PCB-7 µg/kg TS n.d. As (Arsen) mg/kg TS 2,47 Pb (Bly) mg/kg TS 6,4 Cu (Kopper) mg/kg TS 5,13 Cr (Krom) mg/kg TS 8,44 Cd (Kadmium) mg/kg TS <0.10 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS <0.20 Ni (Nikkel) mg/kg TS 5,9 Zn (Sink) mg/kg TS 23,3 Tributyltinnkation µg/kg TS <1 PCDD/F Lower-upperbound ng/kg TS 0-7,2 < = mindre enn deteksjonsgrensen; n.d. = ikke påvist; PCDD/F Lower-upperbound står for sum WHO-TEQ Lowerbound og Upperbound som tilsvarer dioksiner og furaner RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 12 av 16

13 Analyseresultatene viser at innholdet av miljøgifter i sedimentene på det alternative deponiområdet ved er lavt. Innholdet av metaller, PCB, TBT, PAH og dioksiner og furaner (PCDD/F Lowerbound og upperbound) tilsvarer tilstandsklasse I (bakgrunnsnivå). Strømningsforhold Det er ikke foretatt strømmålinger ved tiltaksområdet, men ved Midtfjordbåen ca 2 km mot nordøst (Multiconsult, 2014). Der var gjennomsnittsstrømmen på 8 cm/s og en maksimalstrøm på 31 cm/s. Rådgivende Biologer (2016) har vurdert topografi og dybder rundt og antar at hovedstrømmen går i sørvestlig-nordøstlig retning. 3 Vurderinger Vurdering av risiko for spredning av partikler og forurensing ved sprengning Observasjoner fra utdypningsområdene viser hovedsakelig berg, med noen partier med stein og blokk. I de slakere områdene utenfor grunnene er det observert vekslende berg og områder med blokk og stein/sand (Multiconsult, 2016b). Det seismiske profilet viste kun bart berg i utdypingsområdet og ned til ca. 30 meters dyp (NGI, 2009, Vedlegg A). På grunn av de meget små mengdene med sediment i utdypingsområdet anses det ikke som mulig med mudring før sprengning. Det vil være lite løsmasse som kan virvles opp under sprengning og de løsmasser som virvles opp vil sedimentere relativt raskt da observasjoner viser at de består av sand og stein. I Oslofjorden har det nylig vært utført lignende utdypinger av grunner i farleden. Multiconsult har der utført manuelle turbiditetsmålinger rett over/ved grunnen under sprengning, samt målinger i to stasjonære målere m fra grunnene under alle tiltaksarbeidene. Overvåkningen, samt vannprøver tatt i områdene med høyest turbiditet har vist at det har vært noe økning av turbiditeten rett over/ved grunnene under/like etter sprengning, men at denne turbiditeten hovedsakelig skyldes gassbobler som følge av sprengningen. Som beskrevet i Multiconsult notat RIGberg-NOT-001 (Multiconsult, 2016a) er det svært begrenset hvor langt sprengstein flytter seg ved sprengning i vann. Resultatet av ROVundersøkelsene etter sprengningen på grunne nr. 20 i Oslofjorden, utført vår 2016, viste at løsgjort berg fra sprengningen i hovedsak ble liggende på stedet. Under oppgraving av sprengstein etter sprengning har det også vært målt lite turbiditet, noe som tyder på at det enten har vært lite finstoff/steinstøv (knust berg) etter sprengning og/eller at det har vært lite spredning av finstoffet under oppgraving. Med de fraværende eller svært små mengdene løsmasser/sediment i og utenfor tiltaksområdene vurderes risikoen for spredning av partikler og eventuelt forurenset sediment som svært liten. Analyserte parametere i en prøve tatt utenfor grunnen viser at alle analyserte parametere er funnet i lave konsentrasjoner, tilsvarende tilstandsklasse l og II. Utvikling av gasser, nitrogenforbindelser og ph etter sprengning Ved sprengning utvikles det gasser, hovedsakelig nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), og det kan være rester av nitrogenforbindelsene ammonium (NH 3)/ammoniakk (NH 4+ ) i sprengstoffet etter sprengning. På s 21 i DNV (2010), vurderes risikoen for at dette kan føre til endret ph i sjøvannet, samt ammonium/ammoniakk likevekten ved aktuell ph. DNV konkluderer med at sjøens RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 13 av 16

14 bufferevne er så stor at de mengder syre som utvikles under sprengning ikke vil føre til redusert ph utover vannmassenes normale variasjon. Videre beskriver de at ved normal ph i sjøvann vil syrene som dannes fra NO og NO 2 opptre henholdsvis som saltene NO 2 2- og NO 3 2-, og nitrogenforbindelsene vil hovedsakelig opptre som ammonium. I algenes vekstsesong vil disse nitrogenforbindelsene være viktige næringssalter for planktonalger og føre til noe økt primærproduksjon der tilgjengeligheten på nitrogen er lav (DNV, 2010). Vurderinger av partikkelspredning ved deponering Da det knapt er sediment over berg i utdypingsområdene vil det ikke deponeres løsmasser i deponiet ved. Ved eventuell dumping av sprengstein kan stedegent sediment i deponiområdet virvles opp og transporteres med strømmen før de synker til bunns igjen. Det er kun den sprengsteinen som dumpes først som vil bidra til oppvirvling, mens påfølgende vil falle på allerede dumpet stein. Undersøkelsen viste at det i tillegg til områder med stein og blokk stedvis er grus og stein uten finere materiale, mens kornfordelingsanalysen av prøve Dep. 2.1 viser at innsamlet prøvemateriale består av grusig fin-middels sand med 5,2 silt og 0,6 leire. Det vil derfor være begrensede mengder som virvles opp, det meste vil sedimentere raskt igjen på grunn av svært lite finstoff og tidsperioden det vil foregå spredning vil være svært kort. Multiconsult har utført turbiditetsmålinger ved Spro havn ved Nesodden, der sprengstein fra utdyping utført i Oslofjorden vår 2016 er dumpet (dumping fra februar til d.d.). Målingen viser at det har vært veldig lite turbiditet under dumpingen (ref. muntlig kommunikasjon med ansvarlig for overvåkningen). Kjemisk analyse av sediment fra det mulige deponiområdet ved (tabell 6) viser at alle analyserte parametere er funnet i lave konsentrasjoner, tilsvarende tilstandsklasse l. Spredningslengden og mengden antas altså å være begrenset, og perioden med dumping og oppvirvling vil være kort. Videre viser de kjemiske analysene at det ikke er risiko for spredning av forurensning fra deponiområdet. Vurderinger av endrede strømforhold som følge av tiltakene Sintef marin gjorde i 2009 en vurdering av eventuelle strømendringer som følge av tiltakene (Vedlegg B i NGI, 2009). De konkluderer med at tiltaket er så lite at det ikke føre til kvantifiserbare endringer i strømhastighet og retning. Det er derfor ikke forventet at tiltakene vil føre til endrede sedimentasjonsforhold. Mulige avbøtende tiltak med hensyn på partikkelspredning For å dokumentere at gjennomføringen av tiltaket ikke fører til spredning av betydning kan tiltaksarbeidet overvåkes. Slik overvåkning består normalt av stasjonære turbiditetsmålere samt innsamling av vannprøver like etter første sprengning og eventuell dumping. Ut fra våre vurderinger er det forventet så lite partikkelspredning at det ikke anses å være nødvendig med skjerming i form av siltgardin under sprengning, mudring/oppgraving og dumping. For eventuelle tiltak for å ta hensyn til naturmiljø og artsmangfold henvises det til Rådgivende Biologer (2016) RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 14 av 16

15 Mulige tiltak for å redusere effektene på naturmangfold er beskrevet i rapporten «Kartlegging og verdisetting av marint naturmangfold i Innseilingen Grenland- Virkninger for naturmangfold, fiskeri og havbruk» fra Rådgivende Biologer (2016). Anbefalte tiltak for å redusere mengden sprengstoff og trykk ved sprengning er gitt i Multiconsult notat RIGberg-NOT-001 (Multiconsult, 2016a). 4 Konklusjon ROV-filming og seismiske undersøkelser viser at det i sprengningsområdene er bart berg, med noen partier med stein og blokk. I de slakere områdene utenfor grunnene er det observert vekslende berg og områder med blokk og stein/sand. Ut fra de svært begrensede mengder med løsmasser i og nær utdypingsområdet anses konsekvensene mht. spredning av forurensning på grunn av utdypingen som liten. Videre anses det som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at partikler virvles opp og spres. Det er ikke forventet at tiltakene vil føre til endrede strømforhold og derav sedimentasjonsforhold i tiltaksområdet. Ved eventuell deponering av sprengstein i deponiområdet kan det spres noe stedegent sediment på grunn av oppvirvling, men spredningslengden og mengden vil være begrenset. Tidsperioden vil også være meget kort. Det er ikke påvist forurensning i sedimentet. Vurderinger av effekter på naturmangfold, fiskeri og havbruk og mulige tiltak for å redusere effektene er gitt i rapporten «Kartlegging og verdisetting av marint naturmangfold i Innseilingen Grenland- Virkninger for naturmangfold, fiskeri og havbruk» fra Rådgivende Biologer (2016), og tiltak for å redusere mengden sprengstoff og trykk ved sprengning er gitt i Multiconsult notat RIGberg-NOT-001 (Multiconsult, 2016a). 5 Referanser DNV, Biologiske undersøkelser i farleier Grenland. Rapportnr /DNV. 1. mars Kystverket, Samfunnsøkonomisk analyse Innseiling Grenland. 19. oktober Miljødirektoratet, Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder TA- 2229/2007. Miljødirektoratet, Håndtering av sedimenter. Veileder M Multiconsult, Strømrapport Grenland. Lilleøya, Geiterøya, Orebuktbåen og Midtbåen. Rapportnr RIMT-RAP september Multiconsult, 2016a. Innseiling Grenland, utdyping av farleden og deponi. Sprengningsarbeider. Notat nr RIGberg-NOT juni Multiconsult, 2016b. Datarapport miljøundersøkelse av sjøbunnsediment utvidet undersøkelse. Rpportnr RIGm-RAP juni NGI, Kystverket Farlei til Grenland. Geofysiske og miljøtekniske undersøkelser. Rapportnr januar RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 15 av 16

16 NMM, Rapport fra arkeologisk registrering under vann i forbindelse med farledsutbedring i Farsund, Kragerø, Grenland, Hvaler og Fredrikstad. Sak NMM, Arkeologisk registrering under vann ved, Larvik kommune Vestfold fylke. Norconsult, Reguleringsplan for Innseiling Grenland. Planbeskrivelse. 7. desember Rådgivende biologer, Kartlegging og verdisetting av marint naturmangfold i Innseilingen til Grenland. Virkninger for naturmangfold, fiskeri og havbruk. 1. juni RIGm-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 16 av 16

17 Vedlegg A Kart med angivelse av alle prøvepunkt og registreringer av bunnforhold fra ROV-filmer

18 $ $ $ $ $ #0 P1/08 ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( #0 # $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ Dep.2.1 D $ # $ W km Sedimentregistreringer Berg # Berg/sand $ Blokk/stein Stein/sand Grus Sand Grov skjellsand Annet D Miljøprøve m Borpunkt #0 NGI prøvepunkt h Strømningsmåling Utdypningsområder Flåsprengning Deponi Ytterkant teoretisk skråningsareal Farled ( Refraksjonsseismikk Innseiling Grenland Målestokk: 1:1 000 Oppdrag: Dato: Tegningsnr.: RIGm-08 Tegnet: KMO Kartgrunnlag: Topo. Norgeskart og Dybdekart Filnavn:.mxd Kunde: Utarbeidet av: Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo