NOTAT SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-003

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen RIGm-NOT-003 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Nadja Andreassen KONTAKTPERSON Magnus Rørvik SAKSBEHANDLER Mari Strømme Elin O. Kramvik Nils Ramstad KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Miljøgeologi Tromsø SAMMENDRAG Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av 24 grunner, og Norconsult har er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet. Tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av , med endring Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 21, Kavringsanden. Utførte undersøkelser har vist at det er 4-6 m løsmasser i tiltaksområdet mellom områder med bart berg. I tillegg er det registrert løse steiner og noe skrot på sjøbunnen i utdypingsområdet. Multiconsults undersøkelser har påvist moderat til dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse III og IV) på grunn av innhold av TBT og enkelte PAH-forbindelser i overflatesedimentene på Grunne 21. Påvist innhold av TBT er lavere enn grenseverdien for Trinn 1-risikovurdering i alle prøvene, og sum PAH16EPA overskrider ikke tilstandsklasse II. Kjerneprøver viser at sedimentene dypere enn 0,2 m under sjøbunnen ikke inneholder miljøgifter over tilstandsklasse II. Tidligere prøvetaking utført av Rambøll/NIVA har påvist forurensede sedimenter i tilstandsklasse III-V i områder på større vanndyp utenfor utdypingsområdet. Alle løsmassene ned til planlagt dybde vil bli mudret før sprengning og fraktet til NOAH eller Lindum, da det ikke foreligger godkjent deponeringssted for rene sedimenter. Massene inneholder over 80 % finstoff slik at mudring av forurensede sedimenter med miljøgrabb vil bli overvåket med fire online turbiditetsmålere. Ved øvrig mudring vil det bli etablert et siltskjørt rundt utdypingsområdet. I tillegg vil de online turbiditetsmålerne plasseres utenfor siltskjørtet for å kontrollere at siltskjørtet virker etter hensikten. Det anses som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at forurensede sedimenter virvles opp og spres. Dette vil imidlertid bli overvåket med online turbiditetsmålere. Det skal i tillegg utføres manuelle turbiditetsmålinger og samles inn vannprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter ved første sprengningen på Grunne 21. Det anses heller ikke som sannsynlig at masser fra omkringliggende områder vil bli dratt med opp til overflaten i sprengningsøyeblikket. Dersom det skulle forekomme en slik spredning vil dette bli avdekket med økt turbiditet i vannmassene, og videre arbeider vil bli stanset til situasjonen er under kontroll igjen. Resultatet av overvåkingen ifbm. utdyping av Grunne 20 har vist at miljøgiftskonsentrasjonen i vannet (inkl. partikler) etter sprengning tilsvarer bakgrunnsnivå før sprengning. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes. Avstanden fra Grunne 21 til angitt gyteområde er ca m. I tillegg ligger det flere øyer/holmer mellom gyteområdet og tiltaksområdet. Vurderinger viser at forsiktig sprengning med reduserte salver har liten negativ effekt på torsk i gyteområdet med anbefalt ladning Notat: Miljøteknisk vurdering Mari Strømme Elin O. Kramvik Nils Ramstad? Solveig Lone Elin O. Kramvik Nils Ramstad Nadja Andreassen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lokalitetsbeskrivelse... 3 Registrerte naturverdier... 3 Utførte miljøgeologiske undersøkelser... 6 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold... 6 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Risiko- og tiltaksvurdering Risikovurdering, Trinn 1...Error! Bookmark not defined. Vurdering av behov for tiltak Konklusjon Tegninger RIGm-TEG-008 Situasjonsplan Grunne RIGm-TEG Situasjonsplan Grunne 21 - oversikt RIGm-TEG-101 Miljøteknisk profil A-A og B-B Grunne RIGm-TEG-102 Miljøteknisk profil C-C og D-D Grunne RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 2 av 15

3 1 Innledning Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av totalt 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet (Norconsult-rapport D02, rev. 01, datert ). Tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av (tillatelse nr T) med endring av Dette notatet omhandler en risikovurdering av utdypingen ved Grunne nr. 21, Kavringsanden. 2 Lokalitetsbeskrivelse Tiltaksområdet er lokalisert sør for Tjuvholmen og nord for Kavringen, se oversiktskartet i Figur 2-1. Et mer detaljert kart over det aktuelle utsypingsområdet er vist i vedlagte tegning RIGm- TEG-008. Det skal utdypes til dybde 12,3. Tiltaksområdet ved Grunne nr. 21 er anslått til ca m 2, og beregnet mengde masser som må fjernes er ca m 3. I henhold til Miljødirektoratets veileder M klassifiseres dette som et mellomstort tiltak. Figur 2-1: Oversiktskart som viser lokalisering av Grunne 21 mellom Tjuvholmen og Hovedøya. (Kartkilde: Registrerte naturverdier I Norconsults rapport er det gitt en oppsummering av biologiske undersøkelser fra området utført av Rambøll/NIVA i Grunnene er undersøkt med ROV for registrering av naturverdier RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 3 av 15

4 Ifølge Rambøll er artene og grupper av dyr som ble observert under deres undersøkelse på alle de undersøkte grunnene typiske for hva en finner i Indre Oslofjord i det aktuelle dybdeintervallet. De observerte artene og gruppene anses ikke som spesielt sjeldne ifølge Rambøll. På Grunne 21 er det observert mye løsmasser som må mudres før sprengning. Mudringen vil føre til at organismer som lever på det mudrede arealet vil fjernes. Norconsult vurderer det i sin rapport til at arealene som skal utdypes er små i forhold til arealene i tilsvarende dyp ellers i fjorden. Videre vurderer Norconsult at substratet etter sprengning vil være «hardbunn». Fastsittende organismer vil over tid kunne rekolonisere de nye «bruddflatene» som kommer til syne etter sprengingen. Ifølge Norconsults rapport finnes det lite registreringer av biologisk mangfold under vann i indre Oslofjord, ut over kjente bløtbunnsområder, ålegrasenger og gyteområder for torsk. Error! Reference source not found. viser områder rundt grunne 21 i Indre Oslofjord med registrerte viktige naturtyper og verneområder (Naturbase). Som beskrevet i Norconsults rapport har indre Oslofjord et rikt fugleliv hele året. Det er beskrevet at øyene i Indre Oslofjord er viktige hekkelokaliteter for flere fuglearter, og at indre Oslofjord utenom hekketiden er et viktig raste- og overvintringsområde for flere fuglearter (andefugler, alkefugler osv.). Figur 2-2: Oversikt over registrerte naturverdier i området rundt grunne 21 i indre del av Oslofjorden (kilde: Naturbase). Rød og grønn skravur = verneområder, grønn vannrett skravur = viktige naturtyper. Omtrentlig lokalisering av Grunne 21 er merket med rød ring RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 4 av 15

5 I Naturbase er det registrert flere naturområder som er vernet i Indre Oslofjord. Vernestatusen til områdene har bakgrunn i ulike naturverdier, blant annet rike plantesamfunn med kalkkrevende, varmekjære arter, og området er viktig for sjøfugl. Kavringen, like sør for utdypingsområdet, er registrert som et naturreservat med verneplan for sjøfugl for å sikre livsmiljøet til sjøfuglene, plante- og dyrelivet i området. Av hensyn til naturressurser og friluftsliv har Fylkesmannen satt krav om at mudring ikke kan pågå i perioden fra 15. april til 15. september. Grunne 21 er ett av disse områdene, jf. vilkår 4.9 i tillatelsen. Figur 2-3 viser et utsnitt av kart fra Fiskeridirektoratet som viser at det er viktige gyteområder for torsk lokalisert sør for Kavringsanden. Figur 2-3: Gyteområder for torsk iht. kart fra Multiconsult har utført en vurdering av trykkbølger ved sprengning, se notat RIGberg- NOT-001, datert Avstanden fra Grunne 21 til det angitte gyteområdet som er markert med grå skravur, er ca m. I tillegg ligger det flere øyer/holmer mellom grunnen og gyteområdet. Notatet viser at det kan sprenges med relativt kraftige enhetsladninger uten at det får negativ effekt på torsk i gyteområdet med den ladningsstørrelsen som er anbefalt i notatet RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 5 av 15

6 Utførte miljøgeologiske undersøkelser I 2014 utførte Multiconsult miljøgeologiske grunnundersøkelser i det aktuelle tiltaksområdet ved Grunne 21. Undersøkelsen besto av filming av bunnen og observasjoner av dykker som samtidig samlet inn sedimentprøver av sjøbunnen for kjemiske analyser (Multiconsult-rapport RIGm-RAP-001-REV02, datert ). Overflateprøver av sjøbunnen (ST28 og ST29, dybde ) ble analysert for innhold av arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), nikkel (Ni) og sink (Zn), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16EPA), polyklorerte bifenyler (PCB 7) og tributyltinn (TBT). Det ble i tillegg utført måling av totalt organisk karbon (TOC), samt analyse av finstoff (<63 µm og < 2 µm) på de samme prøvene. ST29 er tatt i utdypingsområdet, mens ST28 er samlet inn rett sør for utdypingsområdet, se Figur 2-4. I 2012 utførte Rambøll/NIVA prøvetaking av overflatesedimenter () med grabb utenfor tiltaksområdet (Rambøll rapport M-rap Sjøbunnsundersøkelse farled Indre Oslofjordrev00). I følge rapporten ble prøvene tatt utenfor tiltaksområdet fordi de ikke fikk opp løsmasseprøver i tiltaksområdet. Hver analyserte prøve (FOF7-1 og FOF7-2) består av tre eller fire delprøver fordelt over et større område, som vist på vedlagte tegning RIGm-TEG Multiconsult utførte supplerende prøvetaking i utdypingsområdet ved Grunne 21 med Multiconsults borefartøy Bore Cat i februar 2016 (stasjon på tegning nr RIGm-TEG-008 og Figur 2-4). Det ble tatt fire replikate kjerneprøver (0,8 m lengde) ved stasjonen i tillegg til fire replikate grabbprøver i samme stasjon for uttak av overflateprøver (). De fire replikate kjernene ble splittet i 0,1/0,2 m intervaller og blandet til én prøve for hvert transekt. Fire prøver fra ulik sedimentdybde (, 0,2-0,4 m, 0,4-0,6 m og 0,6-0,8 m) ble sendt til kjemisk analyse. Multiconsults stasjoner for uttak av sedimentprøver (ST28, ST29 og på Figur 2-4) er lokalisert på flaten hvor grunnen er høyest, om lag ved kote minus 10. Prøvene tatt av Rambøll er lokalisert ved større vanndybde (mellom kote minus 15 og minus 20), bortsett fra delprøve FOF7-1b som ligger ca. ved kote minus 10 (tegning nr RIGm-TEG-008-1). Se tegningene RIGm-TEG-101 og RIGm-TEG-102 for profiler. Beskrivelse av bunn- og grunnforhold I den nordlige delen av utdypingsområdet ved Grunne 21 faller sjøbunnen mot nord og øst, mens sjøbunnen er relativt flat den sørlige delen og ligger mellom kote minus 9 og minus 10. I februar 2016 utførte Multiconsult totalsonderinger i ni borpunkter i utdypingsområdet som vist på Figur 2-4 og tegning nr RIGm-TEG-008. Sonderingene viser en løsmasseoverdekning på nesten 7 meter ved borpunkt 8 i sørøstlige deler av utdypingsområdet. Ved borpunkt 6, 7 og 9 i nordøst ble det påvist berg i dagen (borpunkt 9) eller et tynt løsmasselag (< 1 m) over berg (borpunkt 6 og 7). I de øvrige borpunktene varierer løsmasseoverdekningen mellom 2 og 5 meter, jf. tegning nr RIGm-TEG-101 og nr RIGm-TEG RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 6 av 15

7 Figur 2-4: Utdrag fra tegning nr RIGm-TEG-008 som viser utdypingsområdet (skravert) ved Grunne 21, samt plassering av punkt for totalsonderinger og sedimentprøver (Multiconsult og Rambøll/NIVA). Rødt felt viser området hvor det er behov for sprengning. Resultatene fra totalsonderingene samsvarer med tidligere undersøkelser gjennomført av Multiconsult, der det ved dykking ble registrert større mektighet av sedimenter ved Grunne 21 enn ved de andre grunnene i tiltaket. Dykkerne anslo sedimenttykkelsen til å være over 1 m i undersøkte områder. Nye undersøkelser med ROV ble gjennomført i februar 2016 for en bedre kartlegging av Grunne 21 før utdyping. De nye undersøkelsene viser at det i nord er enkelte partier med bart berg mellom områder med mye løsmasser. I tillegg ble det observert løse steiner og skrot som lå spredt rundt på sjøbunnen. I følge ROV-undersøkelsen var det kun et mindre område (ca. 700 m 2 ) på toppen av grunnen hvor det ikke ble registrert løse steiner. I undersøkelsen fra desember 2014 beskrev dykkerne sjøbunnen i utdypingsområdet som mudderaktig med mye finstoff. Prøvene viste at sedimentene består av leirig silt (finstoff < 63 µm mellom 75 og 86 %), noe som samsvarer med dykkerobservasjonene. TOC-innholdet i prøvene ble bestemt til 1,1 % i de øvre 10 cm, og til 0,6 % i dypere lag (se Tabell 2-1) RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 7 av 15

8 Tabell 2-1: Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC for prøvestasjonene ST28 og ST29 (Multiconsult 2015) og (Multiconsult 2016). ST28 ST29 0,2-0,4 m 0,4-0,6 m 0,6-0,8 m Tørrstoff E (%) 63,2 58,8 63,6 64,7 67,7 66,9 TOC (% TS) 1,03 0,99 1,05 0,643 0,632 0,59 Sand >63 µm (% TS) 14,2 5,6 12,3 3,3 1,6 1,2 Silt <2-63 µm (% TS) 75,4 85,9 77, ,5 84,2 Leire <2 µm (% TS) 10,4 8,5 10,3 13,7 13,9 14,6 Andel finstoff 85,8 94,4 87,7 96,7 98,4 98,8 Kornstørrelse Silt, leirig materiale Silt, leirig materiale Silt, leirig materiale Silt, leirig materiale Silt, leirig materiale Silt, leirig materiale Som tidligere nevnt gjennomførte Rambøll/NIVA miljøtekniske undersøkelser i området utenfor utdypingsområdet i 2012 (rapport M-rap Sjøbunnsundersøkelse farled Indre Oslofjord-rev00). Rambøll/ NIVA beskriver Grunne 21 som svakt skrånende fjell med stein, sterkt sedimentert. Enkelte områder med sandbunn/bløtbunn og stein. I følge rapporten til Rambøll/NIVA er sedimentmektigheten på stasjonene rundt Grunne 21 registrert til å være mellom 0,1 og 0,5 m. Rambøll/Niva prøvetok overflatesedimentet med grabb i 7 punkt rundt Grunne 21 (3 punkt med benevning FOF7-1 og 4 punkt med benevning FOF7-2). Disse delprøvene ble blandet til to prøver som ble sendt til analyse, slik at hver analyse representerer overflatesedimenter fra et relativt stort område. Prøvene til Rambøll/NIVA er samlet inn på vanndyp mellom 11 til 21,5 m og relativt langt (> 50 m) utenfor utdypningsområdet (se tegning RIGm-TEG-008-1). Beskrivelse av forurensningssituasjonen Analyseresultatene fra de tre undersøkelsene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Miljødirektoratets veileder TA- 2229/2009). Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i Tabell 2-2. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 2-3. Tabell 2-2: Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Kilde: Miljødirektoratet, TA-2229/2007. Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsverdi Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutttoksiske effekter RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 8 av 15

9 Tabell 2-3: Analyseresultater fra prøvestasjonene for tungmetaller, B(a)p, PAH16, PCB7 og TBT. Sedimentdybde, 0,2-0,4 m, 0,4-0,6 m og 0,6-0,8 m. Stoff/stasjoner 0,2-0,4 m I tiltaksområdet 0,4-0,6 m 0,6-0,8 m ST29 Utenfor tiltaksområdet ST28 FOF7-1 FOF7-2 Grenseverdi Trinn 1 Arsen mg/kg 6,45 7,88 5,67 7,61 7,61 7, ,8 52 Bly mg/kg 28, , , Kobber mg/kg 48, ,8 32,6 37,6 74, Krom mg/kg 42,6 44,1 43,9 44,2 35,9 38, ,4 560 Kadmium mg/kg <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,09 2,64 2,6 Kvikksølv <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0,4 0,37 2,64 4,79 0,63 Nikkel mg/kg 35,9 38,9 40,5 41,7 30,2 36,7 31,8 35,5 46 Sink mg/kg ,2 80,6 97, ,4 68,3 360 Benso(a)pyren µg/kg 120 <10 <10 < Sum PAH 16EPA µg/kg 1800 n.d. n.d. n.d Sum PCB 7 µg/kg 6,1 n.d. n.d. n.d Tributyltinn µg/kg 26,9 3,4 1,15 <1 12,4 13, n.d. = ikke påvist, < = mindre enn deteksjonsgrensen I Tiltaksområdet I de to overflateprøvene () fra utdypingsområdet (ST29 og ) er det påvist moderat til dårlig miljøtilstand på grunn av TBT og enkelte PAH-forbindelser. Overflatesedimentene i inneholder TBT og tre PAH-forbindelser i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV, samt tre andre PAH-forbindelser i tilstandsklasse III. Det ble ikke påvist innhold av analyserte miljøgifter over tilstandsklasse II i kjerneprøvene. Sjøbunnsedimentene ved ST29 (0-0,1 m) viser innhold av én PAH-forbindelse (benso(ghi)perylen) i tilstandsklasse IV og TBT i tilstandsklasse III. Påvist innhold av TBT er lavere enn grenseverdien for Trinn I-risikovurdering i alle prøvene, og sum PAH 16EPA overskrider ikke tilstandsklasse II. Utenfor tiltaksområdet Multiconsult sin prøve ST28 ble tatt ca. 20 m sør for tiltaksområdet, mellom utdypingsområdet og én av delprøvene (FOF7-1b på Figur 2-4) som utgjør 1/3 av Rambølls blandprøve (FOF7-1). ST28 ble tatt utenfor tiltaksområdet for å kartlegge om det flate partiet som danner toppen av Grunne 21 hadde så høy forurensningsgrad som analysen av blandprøven FOF7-1 kunne indikere. Analyseresultatet fra ST28 tyder på at sedimentene i dypere områder (FOF7-1a og FOF7-1c på Figur 2-4) er langt mer forurenset enn selve grunnen ved kote minus 10 (ref. Rambølls prøve FOF7-1b). Rambøll/NIVAs undersøkelse viser at overflatesedimentene i dypere områder har et innhold av PCB 7 i tilstandsklasse III, bly og sum PAH 16EPA i tilstandsklasse IV, samt kobber, kvikksølv og TBT i tilstandsklasse V. For overflateprøven fra ST28 er det kun påvist innhold av TBT og PAH16- forbindelsen indeno(123cd)pyren tilsvarende tilstandsklasse III samt benso(ghi)perylen (PAH16- forbindelse) og kobber i tilstandsklasse IV. Resultatene fra prøvene utenfor tiltaksområdet viser at forurensningen er høyere i de dypere områdene enn på det flate partiet som utgjør toppen av Grunne RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 9 av 15

10 3 Risiko- og tiltaksvurdering I henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2802/2011, Risikovurdering av forurenset sediment bør det tas prøver fra minimum 3 stasjoner for et område som er mindre enn m 2. I dette tilfellet er tiltaksområdet på ca m 2. Det er samlet inn 3 overflateprøver ved kote minus 9 til 10 på Grunne 21. Det er påvist en løsmassemektighet på opptil 4-6 m i deler av utdypingsområdet, og det ble av den grunn samlet inn kjerneprøver ned til 0,8 m dybde for å kartlegge den vertikale utstrekningen av påvist forurensning. Undersøkelsene viser at det kun er et topplag på 0,2 m i utdypingsområdet som viser moderat til dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse III og IV) på grunn av enkelte PAH-forbindelser og TBT. Sum PAH 16EPA er ikke påvist over tilstandsklasse II i selve utdypingsområdet og innhold av TBT er lavere enn grenseverdien for Trinn 1 risikovurdering. Når utdypingen av Grunne 21 er ferdig, ventes sjøbunnen i tiltaksområdet å bestå av nye bruddflater fra sprengingen og rene sedimenter i områder der løsmassemektigheten er større enn planlagt utdypingsnivå. Risikovurdering ved mudring I store deler av utdypingsområdet er det kun behov for mudring av løsmasser for å oppnå ønsket seilingsdybde. I deler av området er det registrert berg i dagen, mens det i andre områder er påvist berg < 0,5 m under et lag av finkornige løsmasser. Mudringen utføres før sprengning. Sedimentene i utdypingsområdet, samt i tilgrensende områder, har et høyt innhold av finstoff (> 80 %). Av den grunn vil det være fare for at forurensede partikler vil kunne spres under mudringen av det forurensede topplaget. Mengde forurenset masse utgjør mindre enn 900 m 3 av totalt m 3. Massene i området hvor det ikke er påvist løse steiner på sjøbunnen skal mudres med miljøgrabb montert på en gravemaskin med hydraulisk arm. Den hydrauliske armen gjør at entreprenøren har god kontroll på posisjoneringen ved mudreoperasjonen. Miljøgrabb er en lukket grabb med hensikt å hindre spredning av mudringsmasser, men ved mudring vil det likevel være fare for at stein kan sette seg i åpningen slik at grabben ikke lukkes forsvarlig. Miljøgrabben vil derfor bare bli benyttet i området der det ikke er observert større mengder med løse steiner. Når mudring med miljøgrabben er avsluttet, vil det bli etablert et siltskjørt rundt mudringsområdet før videre mudring. Pga. mye stein på overflaten vil resten av mudringen foregå med en liten skuffe (ca. 7,5 m 3 ). Utenfor siltskjørtet vil online turbiditetsmålere overvåke om siltskjørtet virker etter hensikten. Både forurensede og rene mudringsmasser planlegges fraktet til NOAH og Lindum for deponering, da det ikke foreligger et lokalt godkjent deponeringssted for de rene mudringsmassene. Risikovurdering ved sprengning Alle forurensede løsmasser vil være fjernet før sprengning, og gjenværende sjøbunn i tiltaksområdet vil bestå av bart berg eller rene løsmasser før sprengning. I følge sonderingene og ROV-undersøkelser er det områdene i nordøst og sørøst som skal sprenges (se Figur 2-4 og profilene i Figur 3-1) RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 10 av 15

11 8 9 Figur 3-1: Figuren er et utsnitt fra tegning nr RIGm-TEG-102 som viser områder som trolig må sprenges. Sprengning under vann er forskjellig fra sprengning i dagen. Vannet vil bremse opp steinen slik at fremkastet blir relativt kort, normalt 5-15 m, i ekstreme fall 20 m. Forurensede løsmasser fjernes fra utdypingsområdet før sprengning, slik at fremkast av stein ikke vil føre til spredning av forurensning. Det er lite sannsynlig at sprengt stein blir kastet utenfor utdypingsområdet slik at de treffer akkumulasjonsområder. Derimot vil det produseres store mengder gass som først skyver vannet til side, og deretter tar deler av vannet med seg mot overflaten. Dette kan sammenlignes med effekten en får når en åpner en brusflaske. Hastigheten av gass-strømmen er avhengig av størrelse på luftblærene. På grunn av avtakende trykk når luftblærene stiger vil det si at det er høy hastighet med en gang, men så blir det langsommere. En oppadgående strøm av gass vil også dra med seg vann, og på grunn av strømningsmotstand mot bunnen vil det lettest mobiliserbare vannet være fra den frie vannmassen rett over bunnen. Dette betyr at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet er begrenset. I tillegg vil normalt luftboblene ekspandere når de stiger. Det vil si at hastigheten øker inntil et visst punkt, og når dette pågår fortrenges og medrives vann fra dråpens omgivelser, og ikke fra bunnen. Sprengstoffet utvikler røyk som finnes i boblene og som misfarger vannet, slik at det ser ut som om det følger med mer sediment enn det som er synlig. Når de forurensede sedimentene i tillegg ligger et stykke unna, vurderes det som lite sannsynlig at selve sprengningen vil påvirke sedimentområdene rundt i avstand større enn 5 til 15 m fra sprengningsstedet RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 11 av 15

12 4 Vurdering av behov for tiltak Grunne 21 består i hovedsak av finkornige sedimenter som skal mudres opp og fraktes til NOAH og Lindum. De kjemiske analysene viser at toppsedimentene i utdypingsområdet har moderat til dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse III og IV) på grunn av innhold av TBT og enkelte PAH-forbindelser. I tillegg har undersøkelser av tilgrensende områder påvist moderat miljøtilstand (tilstandsklasse III) på grunn av innhold av PCB 7, dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse IV) på grunn av innhold av bly og PAH 16, samt svært dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse V) pga. kobber, kvikksølv, og TBT. Alle løsmasser i utdypingsområdet skal mudres til planlagt utdypingsnivå før sprengning. Først benyttes miljøgrabben for å mudre et område på toppen av grunnen hvor det ikke er observert større mengder løse steiner som kan komme i klem i grabbåpningen. Deretter mudres resten av området etter at det er etablert et siltskjørt rundt hele mudringsområdet. Under sprengningen vil det kun være forurensede sedimenter i områder utenfor tiltaksområdet som evt. kan mobiliseres og spres dersom disse områdene påvirkes av sprengningsarbeidet. Det er besluttet at sprengningen skal utføres forsiktig med reduserte salver. Dette med hensyn til skade på fisk på grunn av trykkbølger, samt for å redusere muligheten for at forurensede sedimenter fra områder rundt kan mobiliseres og spres. Resultatet av ROV-undersøkelsene etter sprengningen på Grunne 20, viste at løse steiner som lå på bunnen før sprengning, ble spredt til områder utenfor utdypingsområdet på grunn av sprengningen. Løsgjort berg fra sprengingen ble i hovedsak liggende på stedet. Løse steiner vil være fjernet før sprengning av Grunne 21. Med bakgrunn i disse tiltakene vurderes risikoen for spredning av forurensede sedimenter som liten. For å dokumentere at tiltaket ikke fører til spredning av forurensning av betydning skal tiltaksarbeidet overvåkes. 5 Overvåkning og forundersøkelser Turbiditetsmålinger Mudringen av forurensede sedimenter skal overvåkes med fire online turbiditetsmålere plassert maksimalt 150 m fra mudringsfartøyet (se kart i Figur 5-1 med foreslått plassering). Etter at mudring med miljøgrabb er ferdig, blir det etablert et siltskjørt rundt utdypingsområdet. Siltskjørtet skal dekke mest mulig av vannsøylen. Turbiditetsmålerne flyttes da utenfor siltskjørtet. Dersom grenseverdien gitt i tillatelsen overskrides (10 NTU over referansenivå i en periode på 20 minutter) vil arbeidet stanses inntil årsaken til overskridelsen er lokalisert og håndtert. Ved gjentatte overskridelser som skyldes mudringen, skal arbeidene stanses og ytterligere avbøtende tiltak igangsettes. Sprengningsarbeidet skal også overvåkes med online turbiditetsmålere. I tillegg til de stasjonære turbiditetsmålingene vil det ved oppstart av sprengningen bli utført manuelle turbiditetsmålinger før og etter sprengning RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 12 av 15

13 Figur 5-1: Plassering av online turbiditetsmålere (rød ring) ved tiltak på Grunne 21, vurdert av nautiker fra Kystverket og måletekniker fra Multiconsult. Vannprøvetaking Ved første sprengning vil det bli samlet inn vannprøver i det vannsjiktet der de manuelle turbiditetsmålingene viser de høyeste verdiene. Vannprøvene med partikler, analyseres for innhold av tungmetaller, PAH 16, PCB 7 og TBT. I tillegg bestemmes innhold av suspendert stoff. Tiltak i forbindelse med fisk Før sprengning vil området undersøkes med ekkolodd for å kartlegge mengde fisk i området. Det vil deretter for-sprenges for å skremme bort fisk. Etter sprengning vil det bli foretatt en telling av døde fisk. Partikler som tilføres vannmassene i forbindelse med gjennomføring av tiltakene kan potensielt påvirke fisk i området. Mulige konsekvenser kan være irritasjon og sårskader på gjeller og vev, samt atferdsendring. Det vil imidlertid være mulig for fisken å rømme unna, og trekke til områder der forholdene er bedre. Dette utføres blant annet ved å for-sprenge for å skremme vekk fisken. I tillegg vil selve sprengningen gjennomføres med reduserte salver. På grunn av finstoffholdige løsmasser i utdypingsområdet kan mudringen potensielt føre til spredning til gyteområder, og områder med undervannsvegetasjon eller andre organismesamfunn RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 13 av 15

14 Ved å etablere siltskjørt rundt utdypingsområdet samt å øke antall online turbiditetsmålere fra to til fire, antas det at entreprenøren vil ha tilstrekkelig kontroll på at en slik nedslamming ikke vil forekomme. Trykkbølger fra de planlagte sprengningsarbeidene vil kunne føre til noe lokal fiskedød, men dette er ikke vurdert å ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord på sikt. For nærmere beskrivelser vises det til Multiconsults notat nr RIGberg-NOT-001, datert Konklusjon Utdypingen omfatter fjerning av m 3 masse (inkl. sprengte masser). Av dette er ca. 900 m 3 forurenset i en slik grad at de må mudres og deponeres ved godkjent mottak (NOAH/Lindum). Det er begrensede mengder forurensede løsmasser i utdypingsområdet, og deler av disse planlegges mudret med miljøgrabb. Ut fra mudringsomfang og -metode anses konsekvensene mht. spredning av forurensning under mudring av forurensede masser som ubetydelig. Tiltaket skal overvåkes med fire online turbiditetsmålere og det meste av mudringen vil foregå bak siltskjørt. I tillegg er påvist forurensning i områder utenfor utdypingsområdet, der eventuelle oppvirvlede sedimenter antas å sedimentere, langt høyere enn forurensningen i utdypingsområdet. Løse steiner, skrot og forurensede sedimenter vil være fjernet fra utdypingsområdet før sprengningen igangsettes. Sprengning på Grunne 21 skal gjennomføres forsiktig med reduserte salver. Det anses som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at forurensede sedimenter virvles opp og spres. Noe spredning av stein vil kunne forekomme, men konsekvensene av dette vil bli overvåket med online turbiditetsmålere. Det skal i tillegg utføres manuelle turbiditetsmålinger og samles inn vannprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter ved igangsetting av første sprengning. Det anses ikke som sannsynlig at masser fra omkringliggende områder vil bli dratt med opp til overflaten i sprengningsøyeblikket. Dette fordi den oppadgående strømmen lettest vil mobilisere vannet fra den frie vannmassen rett over bunnen slik at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet vil være begrenset. I tillegg faller sjøbunnen fra grunnen og ned til sedimentflatene rundt slik at det er en avstand fra selve sprengningsstedet og til de mest forurensede sedimentene. Dersom det likevel skulle forekomme en slik spredning vil dette bli avdekket med økt turbiditet i vannmassene, og videre arbeider vil bli stanset til situasjonen er under kontroll igjen. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes. Det skal for-sprenges for å skremme vekk fisken, slik at tiltakene ikke påvirker fisk i området. Avstanden fra Grunne 21 til angitte gyteområder er ca m. I tillegg ligger det flere øyer/holmer mellom gyteområdet og tiltaksområdet. Multiconsults notat RIGberg-NOT- 001 viser at det kan sprenges med relativt kraftige enhetsladninger uten at det får negativ effekt på torsk i gyteområdet med den ladningsstørrelsen som er anbefalt i notatet. Det er likevel besluttet å utføre sprengningen forsiktig med reduserte salver. Trykkbølger fra de planlagte sprengningsarbeidene vil kunne føre til noe lokal fiskedød, men dette er ikke vurdert å ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord på sikt RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 14 av 15

15 Da det meste av mudringen blir skjermet bak siltskjørt anses det ikke som sannsynlig at mudringen kan føre til spredning til gyteområder, og områder med undervannsvegetasjon eller andre organismesamfunn. Resultatet av overvåkingen ifbm. utdypingen av Grunne 20 har vist at miljøgiftskonsentrasjonen i vannet og partiklene etter sprengning tilsvarer bakgrunnsnivå målt før sprengning RIGm-NOT mars 2016/ Revisjon 00 Side 15 av 15