NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE RIGm-NOT-008 EMNE Risikovurdering Grunne 18.2 og 18.3 TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Nadja Andreassen KONTAKTPERSON Magnus Rørvik SAKSBEH Mari Strømme Pål Kolstad Elin O. Kramvik KOPI ANSVARLIG ENHET 1013 Oslo Miljøgeologi SAMMENDRAG Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av totalt 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet (Norconsult-rapport D02, rev. 01, datert [1]). Tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av (tillatelse nr T) med endring av [2]. Forliggende notat omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr og 18.3, Dynaløpet. Tidligere utførte undersøkelser har vist at det er lite løsmasser i tiltaksområdet, som har en utstrekning på < 500 m 2 til sammen. Hovedsakelig består det av bart berg og stein, men med mindre lommer (< 0,4 m 2 ) med tynt dekke av sand. Finstoffinnholdet i sedimentene (< 63 μm) er lavt. Det er også påvist relativt lavt innhold av miljøgifter (Hg i tilstandsklasse III) i sedimentene. Samlet er de planlagte tiltakene ved Grunne 18.2 og 18.3 vurdert å medføre liten risiko for spredning av forurensning, eller på annen måte ha vesentlig negativ påvirkning på nærområdene på grunn av sprengningen. Det vurderes derfor ikke som nødvendig med særskilte miljøtiltak for de planlagte tiltakene på disse lokalitetene. Sprengningsarbeidene er også beskjedne. Det blir kun én sprengning på hver av grunnene. Det må utføres trykkmåling på gytefeltet for torsk Risikovurdering Grunne 18.2 og 18.3 Mari Strømme Pål Kolstad Elin O. Kramvik Elin O. Kramvik Nils Ramstad Nadja Andreassen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lokalitetsbeskrivelse... 3 Registrerte naturverdier... 4 Utførte miljøgeologiske undersøkelser... 6 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold...7 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Risiko- og tiltaksvurdering... 9 Risikovurdering ved sprengning... 9 Vurdering av behov for tiltak Konklusjon Referanser Tegninger RIGm-TEG-014 Situasjonsplan Grunne 18.1, 18.2 og RIGm-TEG-110 Miljøteknisk profil A-A og B-B Grunne RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 12

3 1 Innledning Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av totalt 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet (Norconsult-rapport D02, rev. 01, datert [1]). Tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av (tillatelse nr T) med endring av [2]. Multiconsult har tidligere utarbeidet en risikovurdering som omhandlet tiltaket ved Grunne 18 (Dynaløpet), jfr. Multiconsults notat nr RIGm-NOT-001-REV01 datert februar 2016 [3]. Notatet er benyttet som grunnlag for foreliggende risikovurdering som omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr og Lokalitetsbeskrivelse Det aktuelle tiltaket er lokalisert like sør/sørøst for Bygdøy, se oversiktskartet i Figur 2-1. Et mer detaljert kart over tiltaksområdet er vist i Figur 2-2 og vedlagte tegning RIGm-TEG-014. Omfang av det planlagte tiltaksarbeidet er vist i Tabell 2-1. Etter Miljødirektoratets veileder M klassifiseres dette som et mellomstort tiltak [4]. Det skal utdypes til kote minus 12,3. Tabell 2-1: Tiltaksareal og masseuttak (Kilde: Norconsult-rapport D02, rev. 01). Grunne nr. Navn Areal m 2 Volum m Dynaløpet , Dynaløpet 23 1 Totalt ,7 Figur 2-1: Oversiktskart som viser lokalisering av Dyna like sør/sørøst for Bygdøy. (Kartkilde: Omtrentlig lokalisering av Grunne 18.2 og 18.3 er merket med rød ring RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 12

4 Bygdøy Nakkholmen Figur 2-2: Kart som viser lokalisering av tiltakene Grunne 18 og 19 (kilde: Figur 7 i Norconsults rapport [1]). Registrerte naturverdier I Norconsults rapport er det gitt en oppsummering av biologiske undersøkelser fra området. Generelt viser undersøkelsen at de artene og grupper av dyr som er observert, er typiske for hva en finner i Indre Oslofjord i det aktuelle dybdeintervallet (Rambøll/NIVA [5] og Norconsult [1]). De anses dermed ikke som spesielt sjeldne. Sprengning vil føre til at organismer som lever på arealer som skal sprenges, vil bli radert ut i sin helhet. Ut fra registreringene som er gjort i utdypingsområdene er det snakk om arter/organismegrupper som er vanlige i Indre Oslofjord. Arealene som skal utdypes (ca. 500 m 2 ) er også små i forhold til arealene i tilsvarende dyp ellers i fjorden. Etter sprengning vil substratet forbli «hardbunn» slik at fastsittende organismer over tid vil rekolonisere de nye «bruddflatene» som kommer til syne etter sprengingen [1]. Norconsult vurderer at de undersøkte bunnsamfunnene var relativt like, og at de har liten grunn til å tro at områdene inneholder arter eller artssamfunn som ikke vil kunne reetablere områdene etter tiltaket [1]. Figur 2-3 viser områder i Indre Oslofjord med registrerte viktige naturtyper og verneområder (Naturbase). Ifølge Norconsults rapport finnes det lite registreringer av biologisk mangfold under vann i denne delen av fjorden, ut over kjente bløtbunnsområder, ålegrasenger og gyteområder for torsk. Indre Oslofjord har et rikt fugleliv hele året. Øyene i Indre Oslofjord er viktige hekkelokaliteter for flere fuglearter, og flere av øyene har derfor også vernestatus. Utenom hekketiden er Indre Oslofjord et viktig raste- og overvintringsområde for flere fuglearter (andefugler, alkefugler osv.) RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 12

5 Det er registrert flere naturområder som er vernet, med bakgrunn i ulike naturverdier, blant annet rike plantesamfunn med kalkkrevende, varmekjære arter, og området er viktig for sjøfugl (Norconsult [1] og Av hensyn til naturressurser og friluftsliv har Fylkesmannen satt krav om når tiltak i farleden kan gjennomføres. For Grunne 18 er det ikke tillatt med utdyping i perioden fra 15. mai til 15. september (jfr. vilkår 4.9 i tillatelse nr T). Figur 2-3: Oversikt over registrerte naturverdier i indre del av Oslofjorden (kilde: Naturbase). Rød, gul og grønn skravur = verneområder, grønn vannrett skravur = viktige naturtyper. Omtrentlig lokalisering av Grunne 18.2 og 18.3 er merket med rød ring. Figur 2-4 viser et utsnitt av kart fra Fiskeridirektoratet som viser at det er viktige gyteområder for torsk lokalisert sør for Nakkholmen. Avstanden fra grunne 18.2 og 18.3 til det angitte gyteområdet (markert med grå skravur på Figur 2-4) er ca. 500 m RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 12

6 Figur 2-4: Gyteområder for torsk markert med grått (kilde: Omtrentlig lokalisering av Grunne 18.2 og 18.3 er markert med rød sirkel. Utførte miljøgeologiske undersøkelser I 2014 utførte Multiconsult miljøgeologiske grunnundersøkelser i det aktuelle tiltaksområdet ved Grunne 18. Undersøkelsen ble gjennomført med filming og observasjoner av dykker, samt sedimentprøvetaking (Multiconsult-rapport RIGm-RAP-001-REV02, datert [6]). Sedimentprøver av øverste 0-0,1 m ble analysert for innhold av arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), nikkel (Ni) og sink (Zn), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16EPA), polyklorerte bifenyler (PCB 7) og tributyltinn (TBT). Det er i tillegg utført måling av totalt organisk karbon (TOC), samt analyse av finstoff (<63 μm og < 2 μm) på de samme prøvene. Én av sedimentprøvene (ST-23) er lokalisert like ved tiltaksområdet på Grunne 18.2, mens de øvrige prøvene er lokalisert på Grunne 18.1 som ikke omhandles av denne risikovurderingen. I 2012 utførte Rambøll/NIVA prøvetaking med grabb i tre stasjoner ved tiltaksområdet (FOF-3-1, FOF- 3-2 og FOF-3-3 på Figur 2-5) ved Grunne 18 [5]. Hver prøve består av fire delprøver fordelt over et større område. Én av de fire delprøvene som utgjør prøve FOF-3-1 er lokalisert ca. 50 m øst for Grunne To av de øvrige tre delprøvene er tatt ca. 100 m nord for Grunne 18.2, mens den siste delprøven er lokalisert ca. 30 m nord for Grunne 18.3 (Figur 2-5) RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 12

7 Det er i denne blandprøven (FOF-3-1) påvist generelt høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn i de øvrige prøvene ved Grunne 18. Prøven er tatt utenfor tiltaksområdet på vanndybder fra 18 m til over 20 m (Figur 2-5), og analyseresultatene viser at denne prøven representerer andre typer sedimenter med mye høyere andel finstoff enn prøvene som er tatt i tiltaksområdet på grunnene. De øvrige delprøvene fra FOF-3-2 og FOF-3-3 er tatt langt utenfor tiltaksområdet for Grunne 18.2 og Resultatene av disse prøvene er derfor ikke tatt med videre i vurderingene. Figur 2-5. Utdrag fra tegning RIGm-TEG-014 som viser utdypningsområdene (skravert) ved Grunne 18, samt plassering av punkt for totalsonderinger og sedimentprøver (Multiconsult og Rambøll/NIVA). Beskrivelse av bunn- og grunnforhold I den nordlige delen av Grunne 18.2 faller sjøbunnen brattere mot nordvest enn i øst hvor selve utdypingsområdet er noe slakere (se Figur 2-5) og tegning nr RIGm-TEG-110. Utdypingsområdet ved Grunne 18.3 er relativt flatt, men sjøbunnen i det østlige området faller brattere enn i vest og sør hvor også tilgrensende områder er relativt flate. Det er ikke utført grunnboringer ved Grunne 18.2 og Ved Grunne 18.2 er det generelt registrert berg i dagen i områder grunnere enn kote minus 14, med en del løs stein/blokk i noen områder [6]. Enkelte mindre partier (ca. 2 x 2 m) med et tynt lag (0,05-0,1 m) med sand ble observert på grunnen. Det ble innhentet én sedimentprøve for kjemiske analyser fra Grunne 18.2 (ST23) RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 12

8 Ut fra dykkerobservasjonene kan Grunne 18.3 beskrives som hovedsakelig bart berg med enkelte løse steiner [6]. Det var ikke mulig å innhente sedimentprøve fra grunnen. Sedimentprøven (ST23) fra Grunne 18.2 viste at sedimentene bestod av sand med et lavt innhold av silt (4,8 %) og leire (0,3 %), se Tabell 2-2. Innholdet av TOC er også lavt (2,6 %). Tabell 2-2: Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC. Sedimentdybde 0-0,1 m [6]. ST23 Tørrstoff E (%) 83,7 TOC (% TS) 2,64 Sand >63 μm (% TS) 94,9 Silt <2-63 μm (% TS) 4,8 Leire <2 μm (% TS) 0,3 Andel finstoff 5,1 Kornstørrelse Sand Beskrivelse av forurensningssituasjonen Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 [7]). Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i Tabell 2-3. Resultatene fra de kjemiske analysene fra prøve FOF-3-1 [5] og ST23 [6] er vist i Tabell 2-4. Tabell 2-3: Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter [7]. Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsverdi Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutttoksiske effekter Tabell 2-4: Analyseresultater for tungmetaller, B(a)p, PAH 16, og PCB 7 og TBT fra prøvestasjonene ST23 [6] og FOF-3-1 [5]. Sedimentdybde 0-0,1 m. Stoff/stasjoner ST23 FOF-3-1 Arsen (As) mg/kg 9,92 18,8 Bly (Pb) mg/kg 57,4 90,5 Kobber (Cu) mg/kg 37,9 95,8 Krom (Cr) mg/kg 36 51,1 Kadmium (Cd) mg/kg <0,10 0,3 Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,67 1,85 Nikkel (Ni) mg/kg 25,8 28,1 Sink (Zn) mg/kg B(a)p μg/kg Sum PAH-16 μg/kg Sum PCB-7 μg/kg 0,71 41,6 Tributyltinn (TBT) μg/kg 1, < = mindre en analysemetodens deteksjonsgrense RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 12

9 I sedimentene prøvetatt innenfor utdypingsområdet 18.2 (ST23) er det påvist innhold av Kvikksølv (0,67 mg/kg) like over øvre grense for tilstandsklasse II (0,63 mg/kg). Øvrige parametere er ikke påvist over øver grense til tilstandsklasse II. Analysen fra Rambøll/NIVAs undersøkelse (FOF-3-1) viser bly, B(a)P og PCB 7 i tilstandsklasse III, kobber og PAH 16 i tilstandsklasse IV og kvikksølv og TBT i tilstandsklasse V. Denne prøven representerer områder på større vanndyp enn utdypingsområdet, hvor hver av de fire delprøvene er lokalisert hhv m fra utdypingsområdet i 18.2 (se Figur 2-5 og tegning nr RIGm-TEG- 014). Dette viser at forurensningsgraden også ved disse grunnene er langt høyere i dypere områder enn i selve utdypingsområdet. 3 Risiko- og tiltaksvurdering Miljødirektoratets veileder TA-2802/2011, Risikovurdering av forurenset sediment, angir at for et område som er mindre enn m 3 bør det tas prøver fra minimum 3 stasjoner [8]. Tiltaksområdet er på ca. 500 m 2 totalt fordelt på hhv. 480 m 2 ved Grunne 18.2 og 23 m 2 ved Grunne Dykkerne observerte svært lite sedimenter på grunne 18.2, slik at det bare var mulig å samle inn én prøve (ST23) fra området like ved utdypingsområdet. I tillegg til Multiconsults prøve [6] foreligger det analyseresultater fra én sedimentprøve fra sjøbunnen rundt tiltaksområdet [5]. Multiconsults prøve er tatt noen få meter fra utdypingsområdet, mens Rambølls blandprøver er tatt fra 50 m til 150 m utenfor tiltaksområdet. Prøvene tatt av Rambøll/NIVA ble flyttet til områder utenfor grunnen da det ble påvist lite sedimenter på grunnene. Det påpekes at de utførte undersøkelsene har vist at det er svært lite løsmasser i tiltaksområdene som i tillegg har en svært begrenset utstrekning (totalt ca. 500 m 2 ). I henhold til dykkerobservasjonene ble prøven fra ST23 samlet inn i et område hvor det ble funnet en lomme på 2 x 2 m med sedimenter. Mektigheten ble anslått til inntil 0,1 m, noe som gir ca. 0,4 m 3 løsmasser på Grunne Av dette var ca. 5 % finstoff (<63 μm) som gir ca. 0,02 m 3 med svakt forurensede sandmasser (kvikksølv i nedre del av tilstandsklasse III) som potensielt kan spres under sprengning. Sandige masser vil resedimentere raskt og ikke langt fra området hvor de opprinnelig var lokalisert. Risikovurdering ved sprengning Multiconsult har utført en vurdering av trykkbølger ved sprengning, se Multiconsult-notat RIGberg-NOT-001, datert [9]. Notatet viser at forsiktig sprengning med reduserte salver har liten negativ effekt på torsk i gyteområdet med den ladningsstørrelsen som er planlagt benyttet. Siden det er mer sedimenter et stykke fra selve utdypingsområdet, og disse er forurenset, er det stilt spørsmål ved influensområdet til sprengningen, og om sprengningen kan føre til oppvirvling og spredning av sedimenter utenfor tiltaksområdet. Sprengning under vann er forskjellig fra sprengning i dagen. Det blir så å si ikke kasting av stein, men det produseres store mengder gass som først skyver vannet til side, og deretter tar deler av vannet med seg mot overflaten. Dette kan sammenlignes med effekten en får når en åpner en brusflaske. Hastigheten av gass-strømmen er avhengig av størrelse på luftblærene. På grunn av avtakende trykk når luftblærene stiger vil det si at det er høy hastighet med en gang, men så blir det langsommere. I en slik oppadgående medrivingsstrøm har en to effekter RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 12

10 Den oppadgående strømmen vil dra med seg vann, men på grunn av strømningsmotstand mot bunnen vil det lettest mobiliserbare vannet være fra rett over bunnen. Dette betyr at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet er begrenset. I tillegg er det slik at luftboblene ekspanderer når de stiger, dvs. at hastigheten øker inntil et visst punkt, og når dette pågår, fortrenges og medrives vann fra dråpens omgivelser, ikke fra bunnen. Sprengstoffet utvikler røyk som finnes i boblene og som misfarger vannet, slik at det ser ut som om det følger med mer sediment enn det som er synlig. Når de forurensede sedimentene i tillegg ligger et stykke unna, vurderes det som lite sannsynlig at selve sprengningen vil påvirke sedimentområdene rundt. Det er fastsatt en generell grenseverdi for sjokktrykk fra sprengning på 10 kpa. Grenseverdien gjelder der avstanden fra sprengningssted til gyteområdet for torsk er kortest, ref. Figur 2-4. Kartet, som er utarbeidet av Fiskeridirektoratet viser at det er gyteområder for torsk rett sørvest for Nakkholmen (Figur 2-4). Avstanden fra Grunne 18.2 og Grunne 18.3 til angitt gytefeltområde for torsk er ca. 500 m. Sprengningsarbeidene må planlegges og gjennomføres slik at maksimalt trykk målt på den nærmeste delen av gytefeltområdet, ikke overstiger 10 kpa. På Grunne 18.2 og 18.3 ligger topp berg på ca. kote minus 12. Det skal utdypes til kote minus 12,3. For å være sikker på at det ikke blir noe gjenstående berg som stikker opp, må det sprenges fra 2 til 3,5 m dypere avhengig av bormønster som justeres etter lengden på borhullene. Av entreprenør er det angitt planlagt totalt 1 salve på hver grunne. Grunne 18.2 Total ladningsstørrelse er 160 kg Totalt gassvolum er ca. 130 m 3 Total energimengde er ca. 720 MJ Grunne 18.3 Total ladningsstørrelse er 320 kg Totalt gassvolum er ca. 270 m 3 Total energimengde er ca MJ Bobleeffekten vil bli noe større her enn på grunne 19, men det er svært lite sedimenter på Grunne 18.2 og Resultatet av ROV-undersøkelsene etter sprengningen på grunne 20 viste at løsgjort berg fra sprengningen i hovedsak ble liggende på stedet. Vurdering av behov for tiltak De utførte undersøkelsene har vist at det er lite løsmasser i tiltaksområdet. Hovedsakelig består grunnene av bart berg og stein, men med mindre lommer med et tynt dekke av sand (< 1 m 3 ). Det anses ikke som nødvendig å gjøre forsøk på å mudre opp sandmassene før sprengning RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 10 av 12

11 Finstoffinnholdet i sedimentene (< 63 μm) er lavt, og det er påvist innhold av kvikksølv så vidt i tilstandsklasse III ved Grunne I tillegg er det kun planlagt én salve på hver av de to grunnene, slik at konsekvensene mht. spredning av lettere forurenset sand anses som ubetydelig. Uttak av mengde masser etter sprengning utgjør ca m 3 ved Grunne 18.2 og 1 m 3 ved Grunne På grunn av ubetydelige mengder løsmasser, én salve på hver grunne for uttak av ca m 3 sprengt stein, anses det ikke som nødvendig med overvåking i form av online turbiditetsmålinger under tiltaket. Det bør vurderes om det anses som nødvendig med manuelle turbiditetsmålinger og vannprøver ved første sprengning både ved Grunne 18.2 og Partikler som tilføres vannmassene i forbindelse med gjennomføring av tiltakene kan potensielt påvirke fisk i området. Mulige konsekvenser kan være irritasjon og sårskader på gjeller og vev, samt atferdsendring. Det vil imidlertid være mulig for fisken å rømme unna, og trekke til områder der forholdene er bedre. I tillegg er det krav fra Fylkesmannen om at det skal forsprenges for å skremme bort fisk som oppholder seg i området. På grunn av små mengder sandige masser i utdypingsområdet anses det ikke som sannsynlig at tiltaket vil føre til nedslamming av gyteområder, undervannsvegetasjon eller andre organismesamfunn. Det anses derfor ikke som nødvendig med skjerming i form av siltgardin eller boblegardin under gjennomføring av tiltaket. Trykkbølger fra de planlagte sprengningsarbeidene vil kunne føre til noe lokal fiskedød, men dette er ikke vurdert å ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord på sikt. Trykkvirkningen på gytefeltet for torsk må uansett dokumenteres med måling. 4 Konklusjon Ut fra svært begrensede mengder løsmasser i utdypingsområdet (<1 m 3 ) anses konsekvensene mht. spredning av forurensning på grunn av sprengningen som ubetydelig. Sandmassene er forurenset av kvikksølv så vidt over nedre grense til tilstandsklasse III. Videre er det planlagt én salve på hver av grunnene (18.2 og 18.3) med uttak av ca m 3 sprengte masser, slik at tiltaket vil foregå i en svært begrenset tidsperiode. Av disse årsakene anses det ikke som nødvendig å overvåke tiltaket med online turbiditetsmålinger under tiltaket. Det bør vurderes om det anses som nødvendig med manuelle turbiditetsmålinger og vannprøver ved første sprengning både ved Grunne 18.2 og De planlagte tiltakene ved Grunne 18.2 og 18.3 er vurdert å medføre liten risiko for spredning av forurensning, eller på annen måte ha vesentlig negativ påvirkning på nærområdene. Det vurderes derfor ikke som nødvendig med særskilte avbøtende tiltak for de planlagte tiltakene på denne lokaliteten. Salvene som skal skytes på Grunne 18.2 og 18.3 er forholdsvis små, og med en avstand på 500 m til nærmeste gytefelt ansees det ikke som problematisk å gjennomføre de to planlagte sprengningene. Måling av trykkbølger vil bli gjennomført for å dokumentere dette RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 11 av 12

12 5 Referanser /1/ Norconsult, 2015: Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord. Tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo kommuner. Rapport D02, rev. 01, datert /2/ Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2015: Tillatelse etter forurensningsloven til Kystverket til å fjerne masser i sjø i indre Oslofjord. Tillatelsesnummer T, endringsnummer 1. Tillatelse gitt og endret /3/ Multiconsult, 2016: Grunne 18 Dynaløpet. Rapport RIGm-NOT-001. /4/ Miljødirektoratet, 2015: Håndtering av sedimenter. Veileder M /5/ Rambøll/NIVA, 2012: Sedimentundersøkelse farled indre Oslofjord. Rapport M-rap Sjøbunnsundersøkelse farled Indre Oslofjord-rev00, datert /6/ Multiconsult, 2015: Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner - Oslo og Akershus fylket. Rapport RIGm-RAP-001-rev02, datert /7/ Statens forurensningstilsyn, 2007: Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder TA-2229/2007. /8/ Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011: Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder TA- 2802/2011. /9/ Multiconsult, 2016: Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommune i Oslo og Akershus fylker. Notat RIGberg-NOT-001, datert RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 12 av 12

13 Ytre seilingsled A Grunne A Grunne B B Grunne 18.3 Senter seilingsled Ytre seilingsled Geoteknisk profil A,A og B-B KOORDINATSYSTEM: UTM EUREF89 SONE 32 HØYDESYSTEM: SJØKARTNULL RIGm-TEG-110 HENVISNINGER: mulig sprengning utdypningsområde Miljøprøve, Multiconsult Prøvetaking, Rambøll Prøvetaking, Multiconsult Totalsondering TEGNFORKLARING:

14 Kote Kote ST23 FOF-3L2a HENVISNINGER: RIGm-TEG-014 Grunne 18 HØYDESYSTEM: SJØKARTNULL TEGNFORKLARING: Totalsondering Prøvetaking, Multiconsult Prøvetaking, Rambøll Utdypningsnivå Sjøbunn Berg