Oversendelse av tillatelse til mudring og dumping - Grøtøyleia - Steigen

Transkript

1 Kystverket Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: Tlf: Vår ref: 2015/7379 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Oversendelse av tillatelse til mudring og dumping - Grøtøyleia - Steigen Fylkesmannen i Nordland har behandla Kystverkets søknad, og gir tillatelse til mudring, sprengning og dumping av reine masser i sjø i forbindelse med utretting og utdyping av Grøtøyleia i Steigen kommune. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Fylkesmannen viser til Kystverkets søknad datert 21. desember 2015, om tiltak i sjø i Grøtøyleia i Steigen kommune. VEDTAK Fylkesmannen i Nordland gir med dette Kystverket tillatelse til mudring, sprengning og dumping av reine masser i sjø i forbindelse med utdyping av Grøtøyleia. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jamfør 16 og i medhold av forurensningsforskrifta BAKGRUNN Kystverket har søkt Fylkesmannen om tillatelse til tiltak i sjø i forbindelse med utretting og utdyping av Grøtøyleia i Steigen kommune. Formålet med tiltaket er å redusere faren for grunnstøtinger, ulykker og forurensning. Arbeidet omfatter sprengning og mudring av inntil m 3 rein sjøbunn over et samla areal på ca m 2 (figur 1). Kystverket planlegger å utdype den indre, mest skjerma delen av leia til 5,3 m dybde og den ytre delen til 6,3 m dybde. Ca. halvparten av massene er beregna å være sprengstein, mens den resterende halvparten er løsmasser. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 Figur 1: Oversiktskart over tiltaksområdet i Grøtøyleia. Kartet viser utdypingsområder, dumpeområder og prøvestasjoner for miljøteknisk undersøkelse av området. Områdene som skal utdypes (område A-E) er markert med lilla, og berørt areal og mengde masser som skal mudres er oppgitt. Områdene som er markert med oransje er dumpeområder. Miljøprøvestasjoner er markert med fargekode som indikerer høyeste målte tilstandsklasse i den aktuelle prøvestasjonen (jamfør fargekoder i tabell 1). Prøvestasjonene fra 2010 og 2014 er navngitt på ulike måter, henholdsvis «P#x» (eks. P3f) og «ST#» (eks. ST7). Kartet er henta fra søknaden. Side 2 av 12

3 Kystverket søker om å få dumpe mudringsmassene i nærheta av utdypingsområdet, og har lagt fram to alternativ til dumpelokalitet: Ei fordypning sørvest for Helligholmen (deponi II) og ei fordypning sørøst for Helligholmen (deponi III) (figur 1 og 2). Kystverket foretrekker i utgangspunktet å benytte deponi II som dumpelokalitet, men ønsker også å ha mulighet til å bruke deponi III. Begge dumpelokalitetene er naturlige fordypninger i sjøbunnen med dybder fra ca. 25 til 35 meter. Deponi II har et areal på ca m 2 og kapasitet til å ta imot ca m 3, mens deponi III har et areal på ca m 3 og kapasitet til å ta imot ca m 3. Etter endt dumping vil dybden reduseres til ca. 20 meter i deponi II og ca. 25 meter i deponi III. Figur 2: Detaljkart over planlagte dumpeområder (deponi II og III, markert med grå skravering). Omtrentlig lokasjon for strømmåling er markert med rød stjerne. Kartet er henta fra søknaden. Kystverket planlegger oppstart av anleggsperioden i september 2016, og anslår at anleggsperioden vil vare til desember Forurensningssituasjonen i tiltaksområdet I forbindelse med tiltaket har det blitt gjennomført miljøtekniske undersøkelser av tiltaksområdet i to omganger (NGI, 2010 og Multiconsult, 2014). Det er utført prøvetaking ved totalt 20 stasjoner i de planlagte utdypingsområdene, i tillegg til én stasjon i hvert av de to alternative dumpeområdene. Sedimentene ble analysert for innhold av arsen, bly, kobber, kadmium, krom, kvikksølv, nikkel, sink og tributyltinn (TBT), i tillegg til 16 ulike polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) og sju ulike polyklorerte bifenyler (PCB7). Side 3 av 12

4 Analyseresultatene er oppsummert i figur 1. Prøvetakingsstasjonene er markert med fargekode for høyeste påviste tilstandsklasse i tråd med Miljødirektoratets klassifiseringssystem for vann og sedimenter (tabell 1). Tabell 1: Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurensa sediment. Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse av tilstand Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Det framgår av analyseresultatene at miljøtilstanden i overflatesedimentet er god eller tilsvarende bakgrunnsverdier for samtlige prøvestasjoner, med unntak av én stasjon i deponi III (ST4, Multiconsult AS, 2014) og én stasjon i utdypingsområde D (P10a, NGI, 2010). I deponi III ble det påvist TBT i konsentrasjon tilsvarende tilstandsklasse III (moderat forurensa). Når det gjelder prøvestasjon P10a, ble det her påvist en konsentrasjon av det polysykliske aromatiske hydrokarbonet antracen tilsvarende tilstandsklasse III (moderat forurensa). Forurensning fra tilstandsklasse III og oppover utløser strenge krav til disponeringsløsninger for mudringsmasser. Dette, i tillegg til at prøveresultatet er av litt eldre dato, gjorde at Kystverket i januar 2016 valgte å utføre en ny undersøkelse av prøvestasjon P10a. Det ble ikke påvist konsentrasjoner over bakgrunnsverdi. Området er derfor å anse som reint. HØRING Søknaden ble lagt til offentlig ettersyn og oversendt sektormyndigheter og andre berørte parter for uttalelse. Høringsperioden var fra 28. januar til 1. mars Fylkesmannen mottok følgende høringsuttalelser: Fiskeridirektoratet har ingen merknader. Sametinget kjenner ikke til at tiltaket berører samiske interesser i området, men forutsetter at tiltaket aleine eller samla med andre tiltak i området ikke går ut over muligheta til å utøve samisk tradisjonell næring og kultur i området. Norges Kystfiskarlag ser positivt på at Grøtøyleia utbedres slik at ferdsel gjennom området blir tryggere for brukerne og sannsynligheta for ulykker reduseres. De kan ikke se at dumping av mudringsmasser blir til hinder for fiskerirelatert virksomhet. Nordland fylkeskommune viser til uttalelse til detaljregulering for Grøtøyleia, hvor de påpeker at det er viktig at det planlagte arbeidet utføres på en slik måte at det i minst mulig grad kommer i konflikt med/er til hinder for den daglige rutetrafikken gjennom området. Dersom arbeidet fører til sperringer eller begrensninger for hurtigbåttrafikken, må fylkeskommunens samferdselsavdeling informeres i god tid før arbeid påbegynnes, slik at man kan gjøre nødvendige tiltak for å sikre skysstilbudet. Side 4 av 12

5 FYLKESMANNENS VURDERINGER Mudring og dumping i sjø og vassdrag er regulert med hjemmel i forurensningsloven 11, og i medhold av forurensningsforskrifta kapittel 22. Forurensningsforskrifta 22-3 og 22-4 fastsetter et generelt forbud mot mudring og dumping fra skip/lekter. Etter søknad kan det imidlertid gis tillatelse til slike aktiviteter i medhold av forurensningsforskrifta Når vi avgjør om vi skal gi tillatelse, skal vi legge vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket ellers vil medføre, jamfør forurensningsloven 11, femte ledd. Etter retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet skal vi ta med forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn i vår vurdering. Vi vurderer hver søknad individuelt, og utøver skjønn når vi avgjør om det aktuelle tiltaket kan aksepteres på vilkår. Vannforskrifta Søknader om tillatelse til mudring og dumping av masser må også vurderes etter vannforskrifta. Vannforskriftas bestemmelser gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannressursene i landet er delt inn i vannforekomster, og vannforskrifta 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomstene. Den opererer med disse fem tilstandsklassene; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Miljømålet for overflatevann er at den økologiske og kjemiske tilstanden skal være innafor tilstandsklasse «svært god» til «god». Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære en forringelse av vannforekomsten. Forringelse av en vannforekomst kan ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jamfør vannforskrifta 12. Tiltaksområdet ligger i vannforekomsten Folda - Andholmfjorden. Denne vannforekomsten er klassifisert som moderat eksponert kyst og har ID nr C i Vann-Nett. I følge opplysninger henta fra Vann-Nett er vannforekomsten ikke påvirka av utslipp eller fysiske inngrep. Resipienten er per i dag vurdert til å ha antatt god økologisk tilstand (basert på målinger av relevante biologiske kvalitetselementer og kjemiske støtteparametere) og udefinert kjemisk tilstand (basert på målinger av prioriterte miljøgifter). Miljøundersøkelsene som er utført i forbindelse med dette tiltaket viser at miljøtilstanden er god i sjøbunnen i den delen av vannforekomsten som er berørt av tiltaket, med unntak av sjøbunnen i deponi III, hvor det er påvist TBT i tilstandsklasse III (moderat forurensa). Tildekking av sjøbunnen i deponi III vil dermed kunne medføre ei miljøforbedring. Partikkelspredning Multiconsult gjennomførte strømmåling i vestre del av deponi III og noe øst for deponi II (figur 2) i perioden Målingene ble utført ved hjelp av en doppler profilmåler satt ut ved bunnen (ca. 25 meters dybde). Strømhastigheta gjennom vannsøyla var stabil i måleperioden. Gjennomsnittsstrøm var på 5-6 cm/s og signifikant maksimumstrøm på 9-10 cm/s. Ved 21 meters dybde (fire meter over sjøbunnen) ble det registrert en maksimumsstrøm på 27 cm/s, mens gjennomsnittlig strømhastighet ble målt til ca. 5 cm/s. Strømmens hovedretning var mot nordøst ved 5 meters dybde og mot sørvest ved 13 og 21 meters dybde. Tidevannsstrømmen veksla mellom nordøstlig og sørvestlig retning, og forventes derfor å spille en moderat rolle for strømbildet i området. Strømbildet ble også påvirka av sterk vind. På grunn av topografien i området anser Fylkesmannen strømmålingene som mer representative for deponi II enn for deponi III. Vi legger til grunn av deponi II og vestsida av Side 5 av 12

6 deponi III ligger mer beskytta til, i le for Helligholmen, mens den østlige delen av deponi III sannsynligvis er mer påvirka av strøm nordfra. Dersom deponi III skal benyttes, må Kystverket utføre nye strømmålinger i sentrum av dette deponiet. Resultatene fra målingene skal oversendes Fylkesmannen i god tid før oppstart av anleggsarbeidet, og seinest 1. august Fylkesmannen vil sammenligne resultatene med de eksisterende målingene som er utført i området. Dersom ny måling av strømretning og -styrke viser seg å avvike vesentlig fra måleresultatene som allerede foreligger, vil vi vurdere å sette nye vilkår for tillatelsen. Eventuelle nye vilkår vil omhandle avbøtende tiltak for å beskytte omkringliggende områder fra partikkelspredning fra deponi III. Endring av vilkår medfører endring av tillatelsen, og gebyr for saksbehandling må påregnes. Analyser av sedimentene i mudreområdet viser at sedimentene her hovedsakelig består av medium til fin skjellsand, noe grov skjellsand og fine, korallholdige masser, mens sedimentene i dumpeområdene er mer finkorna (58,2 % finstoff i deponi II og 29,6 % finstoff i deponi III). Ettersom man ønsker å unngå at de dumpa løsmassene skal spres etter endt dumping, er det hensiktsmessig at disse er mer grovkorna enn massene som finnes på stedet fra før. Dumpinga vil imidlertid forårsake noe spredning av partikler i strømmens retning i anleggsperioden. Den maksimale bunnstrømhastigheta i området er så høy at de mest finkornede partiklene (silt og partikler fra dumping av sprengstein) vil kunne resuspendere. Resuspendering (oppvirvling) av sedimentpartikler kan starte allerede ved strøm på 10 cm/s, og vil øke ved stigende strømhastighet. Partikler som sedimenterer i omkringliggende områder vil føre til ei lokal påvirkning av omkringliggende naturtyper og bunnlevende organismer. Sedimentasjon av materiale med lavt organisk innhold tynner ut mattilbudet til sedimentspisere, noe som kan føre til en reduksjon i antall dyr. Spredning av partikler fra dumpinga vil neppe føre til varig nedslamming av omkringliggende områder. Det anses derfor som sannsynlig at påvirkninga av sjøbunnen rundt dumpeområdet kun vil være midlertidig. Fylkesmannen setter vilkår i tillatelsen for å begrense spredning av partikler fra dumpinga til omgivelsene. De ovennevnte vurderingene, i tillegg til at anleggsaktiviteten er midlertidig, gjør at det omsøkte tiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil føre til nevneverdig forringelse av den økologiske og kjemiske tilstanden i vannforekomsten Folda - Andholmfjorden. Naturmangfoldloven I henhold til lov av om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 skal prinsippene om offentlig beslutningstaking i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder 8 kunnskapsgrunnlaget, 9 føre-varprinsippet, 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunna ut fra hensynet til naturmangfoldet, og beslutninga skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap eller dersom dette ikke finnes, på føre-var-prinsippet. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologisk tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakas karakter og risiko for skade på Side 6 av 12

7 naturmangfoldet. Når Fylkesmannen gir tillatelse etter forurensningsloven 11, må beslutninga også vurderes etter retningslinjene som gis i naturmangfoldloven. En gjennomgang av kunnskapsbasene avdekker at deler av utdypingsområdet (område F, figur 1) overlapper med en mindre del av et større område av den marine naturtypen «skjellsand» (figur 3). Denne forekomsten er vurdert som svært viktig (A-område). Figur 3: Oversikt over naturtypen skjellsand (merka med grønt) i Grøtøyleia. Kartet er henta fra Miljødirektoratets Naturbase. Naturtypen er vanlig å finne på lesida av holmer og skjær. Det er også vanlig å finne forekomster av skjellsand i områder med sterk strøm. De største forekomstene av skjellsand finnes gjerne i strømrike områder, på dyp mellom 10 og 30 meter. Trusler mot naturtypen er først og fremst uttak av skjellsand og endring av strømforholdene. Skjellsand er et habitat Side 7 av 12

8 som ofte er rikt på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter (DN-håndbok nr. 19, revidert 2007). Fylkesmannen kan ikke se at tiltaket vil forandre de lokale strømforholdene ved bunnen i Grøtøyleia i nevneverdig grad. Vi legger til grunn at strømmen i området i utgangspunktet er sterk, i tillegg til at dybden i utdypingsområdene ikke vil bli endra i så stor grad at det påvirker strømforholdene her, og videre at sjøbunnen i dumpeområdene er beregna å bli heva til slik at dybden her blir på nivå med omkringliggende områder. Kun en liten del av naturtypen skjellsand vil bli berørt av tiltaket. Videre er tiltaket av begrensa tidsomfang. Samla sett gjør dette at økologisk funksjon i skjellsandforekomsten etter Fylkesmannens vurdering ikke vil bli varig forringa. Opplysninger henta fra Fiskeridirektoratets kart viser at deler av tiltaksområdet (figur 1) overlapper med et større gytefelt for torsk, i tillegg til at det ligger et registrert gyteområde for torsk nord for tiltaksområdet (figur 4). Fylkesmannen har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet, som opplyser at gyteområder i Nordland er kartlagt på to ulike måter, og at dette er grunnen til at man finner to ulike registreringer i Fiskeridirektoratets kart: Gyteområde: Fiskeridirektoratet registrerer i samarbeid med lokale fiskere og fiskarlag områdene hvor fisken samler seg i gyteperioden. Disse områdene er dermed også viktige fiskeområder, og begrenser seg til områder hvor det er observert fisk med rennende rogn/melke. Denne metoden bidrar også til å kartlegge historikken til gyteområdene. Gytefelt torsk MB: Havforskningsinstituttet modellerer gytefeltene i hovedsak naturvitenskapelig, med basis i eggtrekk og strømmodelleringer med vurdering av retensjon. Strømretning og styrke vil innvirke på utstrekninga av feltet. Fordi Havforskningsinstituttets kartlegginger er basert på flere parametere enn Fiskeridirektoratets konkrete observasjoner av «fisk med rennende rogn/melke», er Fiskeridirektoratets beregninger gjerne mer konservative med tanke på spredning av egg. Dette medfører at gytefelt ofte dekker langt større områder enn gyteområder. Det er derfor grunn til å tro at størst verdi er knytta til Fiskeridirektoratets registrerte gyteområder. Det registrerte gyteområdet nord for Grøtøyleia overlapper ikke med det omsøkte tiltaksområdet. Etter Fiskeridirektoratet og Fylkesmannens vurderinger vil ikke Kystverkets tiltak i Grøtøyleia få nevneverdige konsekvenser for gytende torsk i området. Side 8 av 12

9 Figur 4: Oversikt over gyteområde og gytefelt for torsk («Kjyklingkolla», merka med henholdsvis oransje og grått) ved Grøtøyleia. Oversiktskart til venstre, detaljert kart til høyre (kart henta fra Fiskeridirektoratet). To store områder ved Grøtøyleia er registrert som hekkeområder for ærfugl (figur 5). Ærfugl er registrert som nær trua (NT) i den norske rødlista. Områdene ble registrert i Fordi registreringene er av eldre dato, har Fylkesmannen vært i kontakt med Steigen kommune for å få mer oppdatert informasjon om ærfugl i området. De opplyser at det var intensivt ærfuglhold på Grøtøya fram til 80-tallet, men at det nå, med unntak av noen få par sør for tiltaksområdet, er lite ærfugl igjen i området. Steigen kommune har vært i kontakt med Finn Eirik Aasjord på Nordskot og Prosjekt Havørn i Steigen v/aasmund Gylseth, som bekrefter dette. For å unngå at fugler som befinner seg i eller i nærheta av tiltaksområdet blir forstyrra av anleggsarbeidet i hekkeperioden, vil Fylkesmannen sette vilkår i tillatelsen om at Kystverket må ta særlig hensyn til fuglelivet i og i nærheta av tiltaksområdet mellom 15. april og 1. august. Dette innebærer at sprengning og annen støyende aktivitet ikke skal finne sted når det befinner seg flokker av fugl i nærheta. Side 9 av 12

10 Figur 5: Kart over hekkeområder for ærfugl (merka med grønt) ved Grøtøyleia. Kartene er henta fra Miljødirektoratets Naturbase. Nordøst og sør for tiltaksområdet er det registrert beiteområder for ærfugl, praktærfugl, sjøorre, alke, teist, lunde, havelle, svartand og stjertand (figur 6). Beiteområdet i sør ligger ca. en kilometer unna utdypingsområde A, mens beiteområdet i nordøst overlapper delvis med utdypingsområde F. Begge områdene er av en slik størrelse at ev. sjøfugl vil kunne bevege seg bort fra tiltaksområdet og beite i andre deler av beiteområdene i perioden tiltaket pågår. Fylkesmannen mener derfor at tiltaket ikke vil ha nevneverdige konsekvenser for beitende sjøfugl i området. Figur 6: Kart over beiteområder for fugl (merka med grønt) ved Grøtøyleia. Kartene er henta fra Miljødirektoratets Naturbase. Tiltaket vil føre til påvirkning av bunnfaunaen i tiltaksområdene. Det øverste laget av sjøbunnen i utdypingsområdene vil bli fjerna, mens sjøbunnen i dumpeområdet vil bli dekka til. Fylkesmannen ser det imidlertid som sannsynlig at bunnlevende arter som finnes i området i dag, vil komme tilbake etter ei tid. Vi legger til grunn at anleggsarbeidet vil foregå i en begrensa periode, slik at påvirkninga av området vil være av midlertidig karakter. I henhold til forurensningsloven, skal forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre vektlegges når Side 10 av 12

11 forurensningsmyndigheta avgjør hvorvidt det skal gis tillatelse. Fylkesmannen vurderer at dette er et tiltak som i stor grad vil medføre fordeler for brukerne av området. Vi legger til grunn at utretting og utdyping av leia i tillegg til oppgradering av seilingsmerker vil redusere sannsynligheta for grunnstøtinger, ulykkeshendelser og forurensning, og dermed gjøre ferdsel gjennom området tryggere. KONKLUSJON Fylkesmannen tillater mudring og dumping i forbindelse med utdyping av Grøtøyleia etter fastsatte vilkår. Fylkesmannen anser totalt sett at kunnskapsgrunnlaget for å fatte et vedtak jamfør naturmangfoldloven 8 er tilstrekkelig. Gitt vilkårene i tillatelsen mener Fylkesmannen at føre-var-prinsippet er ivaretatt jamfør naturmangfoldloven 9. Dette, i tillegg til at tiltaket er av begrensa tidsomfang, gjør at det ikke er grunn til å tro at samla økosystembelastning for området vil være av nevneverdig karakter, jamfør naturmangfoldloven 10. På bakgrunn av vilkårene som er satt i tillatelsen mener Fylkesmannen at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig forurensning eller redusere den biologiske og økologiske funksjonen i området. KUNNGJØRING Før gjennomføring av tiltaket skal Kystverket, som tiltakshaver, informere berørte parter. FRIST Tillatelsen er gyldig fram til SAKSBEHANDLINGSGEBYR OG RISIKOKLASSE Kystverket skal betale gebyr for behandlinga av søknaden, jamfør forurensningsforskrifta kapittel 39. For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser gjelder satsene i forurensningsforskrifta Plassering i gebyrsats avhenger av ressursforbruk knytta til saksbehandlinga. I denne saka er gebyret plassert i sats 3, tilsvarende kr ,-. Miljødirektoratet ettersender faktura med innbetalingsblankett. Tiltaket er plassert i risikoklasse 4. Dette er gjort ut i fra ei vurdering av at anleggsaktiviteten kun pågår i en begrensa periode, i tillegg til at det ikke er påvist forurensning i massene som skal handteres. Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut fra skjønn. Ei virksomhets risikoklasse har ei viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. Ved et eventuelt tilsyn er det risikoklassen som avgjør størrelsen på gebyret dersom tilsynet varer inntil én dag. Det finnes egne satser for gjennomføring av større revisjoner/flerdagstilsyn. Disse er basert på ressursbruk og er uavhengig av plassering i risikoklasse. ERSTATNINGSANSVAR, KLAGEADGANG OSV. Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler eller erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaka av forurensning, jamfør forurensningsloven 10, andre ledd og forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Side 11 av 12

12 Tillatelsen kan endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saka. En eventuell endringssøknad må derfor sendes inn i god tid før man ønsker å få endringa gjennomført. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven og fritar ikke fra plikten til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikten til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Her nevnes blant anna kulturminneloven og havne- og farvannsloven. Vi viser til nettstedet regelhjelp.no som gir en oversikt over hvilke regler som gjelder for den enkelte bransjen. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet av sakas parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra tidspunktet underretning om avgjørelsen er mottatt. Ei klage skal angi vedtaket som det klages over, og endringene som ønskes. Klaga bør begrunnes, og nye opplysninger av betydning for saka bør komme fram. Klaga sendes til Fylkesmannen i Nordland. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Solveig M. B. Lakså rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Kystverket v/esben Prytz esben.prytz@kystverket.no Steigen kommune postmottak@steigen.kommune.no Fiskeridirektoratet Region Nordland postmottak@fiskeridir.no Sametinget samediggi@samediggi.no Norges Kystfiskarlag post@norgeskystfiskarlag.no Nordland fylkeskommune post@nfk.no Vedlegg: 1 Tillatelse til mudring og dumping - Grøtøyleia - Steigen 2 Rapporteringsskjema for mudring, dumping og utfylling Side 12 av 12