Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport

Transkript

1 Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport R 20. desember 2011

2

3 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Overvåking i overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport Dato: 20. desember 2011 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Drammen Eiendom KF Oppdragsgivers kontaktperson: Dag Mogensen Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse signert 30. april 20 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Grete Haug Grete Haug Arne Pettersen Sammendrag Norges Geotekniske Institutt har på oppdrag fra Drammen Eiendom KF utført en miljøteknisk grunnundersøkelse med supplerende prøvetakinger i overvannskummer og miljøbrønner på Holmen i Drammen. Undersøkelsene er utført i henhold til pålegg fra Fylkesmannen i Buskerud. Bakgrunnen for påleggene er at Fylkesmannen, i forbindelse med prosjektet Ren Drammensfjord 2015, skal sikre at nødvendig kildekontroll og opprydding på land er gjennomført. NGIs undersøkelser omfatter eiendommene til Drammen kommune, Autolink as og Kjerraten 19 AS. Formålet med den innledende undersøkelsen var å avklare om det foreligger forurensning i grunnen, kartlegge eventuelle kilder til forurensning og vurdere eventuell spredning av dette til Drammensfjorden. Undersøkelsen skulle også

4 Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: R Dato: Side: 4 inneholde forslag til mulige tiltak for å begrense en eventuell spredning av forurensning til fjorden. Det ble foreslått å overvåke utvalgte overvannskummer med prøvetaking av nytt oppsamlet sediment etter slamsuging. Da det i den innledende undersøkelsen ble påvist kvikksølv i grunnvannet i samtlige miljøbrønner ble det også stilt krav om videre overvåking av grunnvannet. Resultatene fra overvåking av miljøbrønner på Holmen viser at grunnvannet ikke inneholder kvikksølv og er generelt lite forurenset. Grunnvannet ansees ikke å være en spredningsvei for forurensning. Overvåking av overvannskummer viser at forurensning i form av metaller, olje, PAH og TBT transporteres med overvannet. Det er gjort observasjoner som tyder på at det har vært, og kanskje foregår, utilsiktede utslipp av oljeforbindelser i tillegg til en generell tilførsel av olje, PAH, TBT og metaller fra aktivitet på området. I innledende undersøkelse /3/ ble det vist at grunnen er ren. For videre oppfølging kan det anbefales at det gjøres forsøk på å spore kilder til forurensing og da spesielt for TBT og andre tinnorganiske forbindelser. Kummer med direkte utløp til fjorden bør regelmessig tømmes for oppsamlet sediment og samtidig prøvetas for å overvåke utviklingen. Regelmessige kontroller vil også avdekke utilsiktede eller tilsiktede utslipp av for eksempel olje / diesel. Det påpekes at flere av rørforbindelsene mellom kummer på området sannsynligvis er helt tette da det på flere steder er observert kummer som ligger under vann i perioder med nedbør. Det bør også vurderes om dagens kummer nær resipient har tilfredsstillende tilbakeholding av fast materiale og olje eller om enkelte kummer bør oppgraderes for bedre oppsamling av fast stoff.

5 Innhold Dokumentnr.: R Dato: Side: 5 1 Innledning 2 Feltarbeid - prøvetaking september Prøvetaking i overvannskummer 2.2 Prøvetaking i miljøbrønner 3 Resultater og vurderinger 3.1 Kummer 3.2 Miljøbrønner 4 Vurdering av resultater fra september Overvannskummer 4.2 Miljøbrønner 5 Oppsummering og konklusjoner fra gjennomført overvåking 5.1 Overvannskummer 5.2 Miljøbrønner 6 Konklusjon og videre oppfølging 7 Referanser Kartbilag: Kartbilag 1: Kartbilag 2: Vedlegg: Vedlegg A: Vedlegg B: Vedlegg C: Oversiktskart som viser hvilke områder undersøkelsen omfatter Prøvetatte overvannskummer og miljøbrønner på Holmen Analyserapporter fra ALS Samlede analyseresultater, kummer Samlede analyseresultater, brønner Kontroll- og referanseside

6 Dokumentnr.: R Dato: Side: 6 1 Innledning Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på oppdrag fra Drammen Eiendom KF utført en miljøteknisk grunnundersøkelse på Holmen i Drammen med supplerende prøvetakinger i overvannskummer og miljøbrønner. Undersøkelsene er utført i henhold til pålegg fra Fylkesmannen i Buskerud (FMBu) /1/, /2/. Bakgrunnen for påleggene er at FMBu, i forbindelse med prosjektet Ren Drammensfjord 2015, skal sikre at nødvendig kildekontroll og opprydding på land er gjennomført. Pålegg ble sendt til de fem største grunneierne på Holmen. NGIs undersøkelser omfatter eiendommene til Drammen kommune, Autolink as og Kjerraten 19 AS, se kartbilag 1 for oversiktskart. Det er i tillegg til den innledende miljøtekniske grunnundersøkelsen /3/ gjennomført fem runder med supplerende prøvetaking i utvalgte overvannskummer og miljøbrønner. De supplerende prøvetakingene har fulgt oppsatt fremdriftsplan gitt i prøvetakingsplanen /4/. Resultatene fra de fire første rundene med supplerende prøvetaking er rapportert tidligere /5/, /6/, /7/ og /8/, mens resultatene fra siste runde er presentert i denne rapporten. Andre del av rapporten inneholder en samlet vurdering av resultatene fra samtlige runder med supplerende prøvetaking og forslag til videre oppfølging. 2 Feltarbeid - prøvetaking september 2011 Prøvetaking av sediment i overvannskummer og vann i miljøbrønner ble utført av NGI 7. september Prøvetaking i overvannskummer Det ble utført visuell kontroll og tatt ut prøve for kjemisk analyse i åtte av ni undersøkte kummer. Observasjoner gjort ved denne kontrollen er gitt i tabell 1. Kontrollerte kummer er vist i kartbilag 2. Tabell 1 Observasjoner gjort under kontroll av kummer på Holmen 7. september Kum Observasjoner fra kontroll Prøve K1 Kummen har tett lokk og det var begrensede mengder finstoff Ja i kummen. Det luktet veldig sterkt av diesel i kummen og en vannprøve ble tatt opp ved å senke ned en flaske rett under overflaten. Det var store mengder fri fase som illustrert i foto 1. K2 Kummen har tett lokk, men det var tilført en del nytt finstoff Ja fra forrige kontroll. Sterk lukt av olje og oljeskimmer på vannet. K6 Mye finstoff som forklares med at kummen har åpent lokk. Lukt av olje. Ja

7 Dokumentnr.: R Dato: Side: 7 Kum Observasjoner fra kontroll Prøve K7 Kummen har tett lokk og det var tilført svært lite finstoff, men Ja nok til å få tatt en prøve. Svak lukt av olje. K Kummen er av nyere dato og har tett bunn med åpent lokk. Ja Det var tilført en god del finstoff antar ca cm. Det luktet ikke olje. K11-2 Hele kummen lå under vann som indikerer tett utløp. Slammet Nei i kummen var hardt og det var ikke mulig å få tatt opp prøve. K12 Det var mye olje / diesel i vannet. Begrensede mengder Ja finstoff. Det var vanskelig å komme til i kummen da den er svært dyp og prøvetakingsutstyret støtte borti steiner, rør eller lignende. H1 Inneholdt noe finstoff, men ikke veldig mye. Kummen har Ja åpent lokk. H2 Kummen inneholdt mye finstoff og luktet olje. Ja Foto 1 Kum 1 inneholdt store mengder fri fase olje. Oppdragsgiver ble umiddelbart kontaktet etter funnet av fri fase olje i kummen, som videre tok kontakt med Drammen Havn. Drammen Havn var kjent med at det i mars 2011 var et utslipp av fyringsolje fra oljefyren i Kjerraten 21. Brannvesenet og representanter fra Drammen kommune var til stede i forbindelse med opprydding. Kummer i området ble undersøkt, men det ble ikke funnet noe olje i

8 Dokumentnr.: R Dato: Side: 8 kummene. Brannvesenet konkluderte dermed med at alt var samlet opp i en oljeutskiller. Observasjonene gjort ved kontroll i september viser at det i slike tilfeller bør foretas en kontroll i etterkant av selve utrykningen og oppryddingen. Det kan selvfølgelig ikke utelukkes at det har vært et annet ukjent uslipp i nærområdet etter utslippet i mars Drammen Havn sørger videre oppfølging og for tømming av kummen. Det ble også i kum 12 observert mye olje / diesel, i vannet. Tilførsel til kummen kommer blant annet fra verkstedslokaler i Valeniusgården hvor Autolink as tectylbehandler nye biler. 2.2 Prøvetaking i miljøbrønner Ved prøvetaking ble det observert lukt av svovelforbindelser i brønn 3. Det var lite partikler i vannet. I brønn 2 var det rustfargede partikler, mens det i brønn 5 var klart vann med myke lysebrune klumper. Prøvetatte brønner er vist i kartbilag 2. Foto 2 Prøvetaking i brønn 1.

9 Dokumentnr.: R Dato: Side: 9 3 Resultater og vurderinger 3.1 Kummer Prøvene fra kummene ble analysert for innhold av metaller, PAH, PCB, olje og organiske tinnforbindelser, blant annet TBT. Alle analyser er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. I tabell 2 er analyseresultatene presentert. Kun forbindelser hvor det er påvist konsentrasjoner over bestemmelsesgrensen for analysene er gitt i tabellen. Analyseresultatene er sammenlignet med normverdier for jord /9/ og tilstandsklasser for sjøbunnssedimenter i fjorder og kystfarvann //, som har følgende fargekoder: Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Bakgrunnsnivå, ubetydelig- lite forurenset Moderat forurenset, ingen toksiske effekter Markert forurenset, kroniske effekter ved langtidseksponering Sterkt forurenset, akutte effekter ved korttidseksponering Meget sterkt forurenset, omfattende akutte effekter Forbindelser hvor det ikke finnes grenseverdier, men som overskrider normverdiene, er farget grå. Fullstendige analyserapporter er gitt i vedlegg A og tabell som inkluderer tidligere resultater er gitt i vedlegg B.

10 Dokumentnr.: R Dato: Side: Tabell 2 Analyseresultater fra prøver tatt i overvannskummer på Holmen 7. september Alle enheter i mg/kg ts der ikke annet er spesifisert. Parameter K 1 K 2 K 6 K7 K K12 H1 H2 Klasse II, Klif Normverdi 7/9-11 7/9-11 7/9-11 7/9-11 7/9-11 7/9-11 7/9-11 7/9-11 Sjøsediment Arsen (As) 3,4 3,4 3,0 8,2 7,4 5,1 4, Bly (Pb) Kadmium (Cd) 0,11 0,32 0,15 0,6 0,44 1,3 0,16 0,53 1,5 0,25 2,6 Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) <0, <0, <0, <0, <0, <0, <0, <0, 1 0,15 0,63 Nikkel (Ni) , Sink (Zn) PAH16 4,26 0,871 0,055 2,09 2,79 8,06 0,66 1,98 2 0,3-20 PCB7 i.p. 0,0056 i.p. 0,0401 i.p. 0,0318 i.p. i.p. 0,01 0,005-0,017 TBT (μg/kg) 2) 5,8 forvaltningsbasert ,002-0,016 TBT (μg/kg) 1) 5, effektbasert Olje (C -C 12 ) <20.0 < < Olje (C 12 -C 16 ) ,7 < <200-0 Olje (C 16 -C 35 ) i.p. ikke påvist. 1) Klassifiseringsgrenser (effektbaserte) for TBT i sediment har vist seg å bli ekstremt lave og er lite egnet som grunnlag for forvaltning (SFT, 2007). Disse verdiene kan brukes som et ønsket mål på lang sikt, men inntil videre opprettholdes de tidligere klassifiseringsgrensene 2) for TBT. 2) Forvaltningsbaserte grenser. - det finnes ingen klasseinndeling

11 Dokumentnr.: R Dato: Side: Miljøbrønner Vannprøvene ble analysert for innhold av metaller, PAH, PCB og olje. Alle analyser er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Resultatene fra de kjemiske analysene er presentert i tabell 3. Kun forbindelser hvor det er påvist konsentrasjoner over bestemmelsesgrensen er gitt i tabellen. Siden undersøkelsen skal vurdere eventuell transport av forurensning til Drammensfjorden sammenlignes derfor analyseresultatene med tilstandsklasser for sjøvann //, som har følgende fargekoder: Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Bakgrunnsnivå, ubetydelig- lite forurenset Moderat forurenset, ingen toksiske effekter Markert forurenset, kroniske effekter ved langtidseksponering Sterkt forurenset, akutte effekter ved korttidseksponering Meget sterkt forurenset, omfattende akutte effekter Fullstendig analyserapport er gitt i vedlegg A og tabell som inkluderer tidligere analyseresultater er gitt i vedlegg C. Tabell 3 Analyseresultater av grunnvannsprøver tatt på Holmen 7. september Alle enheter i μg/l. Parameter Br 1 Br 2 Br 3 Br 4 Br 5 7/9-7/9-11 7/9-7/9-7/9- Arsen (As) 0,45 1,17 0,383 0,0933 0,259 Bly (Pb) 0,24 0,0321 0,0493 0,012 <0,01 Kadmium (Cd) <0,01 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 Kobber (Cu) <0,5 1,46 0,224 <0,1 <0,1 Krom (Cr) 2,06 0,163 0,523 0,369 0,227 Kvikksølv (Hg) <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 Nikkel (Ni) <0,3 0,45 0,277 0,0635 0,186 Sink (Zn) <1 2,27 1,55 <0,2 0,511 Acenaften <1 2,27 1,55 <0,2 0,511 Fluoren <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 0,022 Fenantren <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 0,05 Fluoranten <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 0,034 Fraksjon >C C 12 < < < 15 < Fraksjon >C 12 C 16 < < < 14 < Fraksjon >C 16 C 22 < < < 11 < Fraksjon >C 22 C 35 < < < 12 < ph 5,9 6,9 6,4 6,2 6,6 Ledningsevne (µs/cm)

12 Dokumentnr.: R Dato: Side: 12 4 Vurdering av resultater fra september Overvannskummer Analyseresultatene viser at sedimentene i kummene er forurenset med enkelte metaller, PAH, PCB, olje og organiske tinnforbindelser, blant annet tributyltinn (TBT). Av metallene er det kobber og sink som påvises i de høyeste konsentrasjonene. Kobber er påvist opp til klasse V, mens sink er påvist opp til klasse IV. PAH er i én kum påvist i klasse IV, mens den høyeste påviste konsentrasjonen av PCB er i klasse III. TBT er påvist i klasse V i samtlige kummer ved sammenligning med effektbaserte klasser, mens ved sammenligning mot de effektbaserte klassene er TBT påvist i klasse V i fire av åtte kummer. Det finnes ingen klasseinndeling for olje, men konsentrasjonene er svært høye i enkelte kummer. I kummer med tett lokk (K1, K2 og K7) er tilførselen av nytt partikulært materiale begrenset, bortsett fra i kum K2 hvor det var en god del mer finstoff enn ved forrige kontroll. Kummer med åpne lokk (rister) inneholdt til dels mye finstoff. Kum som også har tett bunn er lett å kontrollere for mengde tilført materiale. Det var ved denne undersøkelsen ca cm med finstoff. Resultatene fra analysene viser at innholdet av metaller er på omtrent samme nivå som ved tidligere kontroller, med unntak av sink, som er påvist i høyere konsentrasjoner i tre kummer (K7, K og H2). TBT påvises i samtlige kummer, hvor kum K og K12 har et betydelig høyere innhold av TBT enn øvrige kummer. 4.2 Miljøbrønner Det påvises gjennomgående lave konsentrasjoner av metaller og PAH, i tilstandsklasse I og II som ved tidligere prøvetakingsrunder /3/, /5/, /6/, /7/ og /8/, se vedlegg C. Med unntak av kobber i klasse IV i brønn Br 2 er det ikke påvist noen forbindelser over klasse II. Oljeforbindelser er påvist i bønn Br 4. Også ved de to forrige rundene ble det funnet oljeforbindelser i denne brønnen. Konsentrasjonene er lave, men da olje påvises ved de tre siste prøvetakingsrundene kan det indikere at det har vært et spill av oljeprodukter i nærheten. Kvikksølv er ikke påvist over bestemmelsesgrensen for metoden i noen av brønnene. 5 Oppsummering og konklusjoner fra gjennomført overvåking I forbindelse med prosjektet Ren Drammensfjord 2015 ga Fylkesmannen i Buskerud de fem største grunneierne på Holmen pålegg om kartlegging av mulige kilder til forurensing. Før opprydding i fjorden kan starte skal det foreligge nødvendig kildekontroll og eventuelt gjennomføres tiltak dersom det anses som nødvendig. NGIs undersøkelser omfatter eiendommene til Drammen kommune,

13 Dokumentnr.: R Dato: Side: 13 Autolink as og Kjerraten 19 AS. I den innledende grunnundersøkelsen /3/ ble det tatt prøver av grunnen i fem utvalgte punkter og det ble etablert fem miljøbrønner på steder hvor det ble ansett som størst risiko for forurensning. I tillegg ble overvannskummer med direkte utslipp til sjøen først prøvetatt og deretter slamsugd /5/. Utvalgte overvannskummer og miljøbrønner er overvåket i etterkant i henhold til prøvetakingsplanen /4/ som tilfredsstiller FMBus krav om overvåking. Hensikten med undersøkelsene er å se om det er aktive kilder som medfører påslipp av forurensning til overvannsnettet. Kartbilag 2 viser alle kummer og brønner som har blitt prøvetatt. Totalt har det blitt tatt prøver av grunnvannet i miljøbrønnene fem ganger etter den innledende undersøkelsen. Overvanns-kummene er inspisert til sammen fire ganger etter at kummene ble slamsugd. Det har blitt tatt prøver av bunnsedimentet de gangene det har vært praktisk mulig. 5.1 Overvannskummer Generelt Fra Vann- og avløpsetaten i Drammen kommune ble det opplyst om at det ikke var foretatt noen regelmessig tømming av overvannskummene på Holmen. Det var kun enkelte kummer som var tømt pga. tetting eller andre spesielle hendelser. Sedimentet som var oppsamlet i kummene hadde dermed ligget der lenge og kummene har fungert som en oppsamling av forurenset materiale over tid. Analyse av nytt oppsamlet sediment etter slamsuging kan vise om det er aktive kilder til forurensning. Nytt oppsamlet sediment inneholdt omtrent de samme konsentrasjonene av de ulike komponentene som ble påvist i sedimentet før slamsuging. For å få et bilde av hvilke kummer som er mest forurenset er antall forbindelser påvist i klasse IV og V i de siste to kontrollrundene vist i figur K1 K2 K6 K7 K K11 K12 H1 H2 Figur 1 Stolpene angir hvor mange observasjoner av forurensning i klasse IV og V som er observert i de siste to kontrollrundene.

14 Dokumentnr.: R Dato: Side: 14 Figuren viser at det er sedimentet i kum K7, K, K12 og H2 som er mest forurenset. Med unntak av K7 ligger alle disse kummene utenfor bygninger hvor Autolink klargjører og tectylbehandler nye biler. Kum K7 ligger utenfor vaktbua og overvann fra Svend Haugsgate i begge retninger renner mot denne kummen. Resultater fra prøvetaking i K6, lenger mot nord i Svend Haugsgate viser ikke de samme høye verdiene. Det kan derfor antas at forurensningen kommer med overvann fra Svend Haugsgate og området innenfor porten Forurensing av olje, PAH og PCB I Klima- og forurensingsdirektoratets veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann finnes ingen klasser for oljeforbindelser, men det påvises til dels svært høyt innhold av olje i noen av kummene. Dersom resultatene sammenlignes med tilstandsklasser for forurenset grunn vises det at samtlige kummer, med unntak av kum K1 og K11, inneholder olje i klasse 5. I kum K12 er påvist konsentrasjon over øvre grense i klasse 5, noe som tilsvarer farlig avfall. I kum K1 ble det ved de to siste kontrollrundene påvist olje i høyere konsentrasjoner enn ved tidligere kontroller og dette kan trolig forklares med utslippet fra Kjerraten 21 i mars I kum K2 ble det ved undersøkelse i juni 20 påvist et spesielt høyt innhold av olje. Ved de to neste undersøkelsene var konsentrasjonen langt lavere. Nye prøver er tatt av overflatemateriale og det lavere innholdet viser at det er tilført nytt partikulært materiale med lavere forurensning. Kum K12 er den kummen med høyest innhold av olje og da et spesielt høyt innhold av de lette fraksjonene. De lettest fraksjonene brytes raske ned i naturen og da det påvises et særdeles høyt innhold av disse fraksjonene antyder dette at tilførselen er av nyere dato. Olje er for øvrig påvist i samtlige kummer og tilstedeværelsen kan forklares med spill og søl fra trafikk og annen virksomhet på området. Dette er blant annet illustrert i foto 3, som også ble presentert i en tidligere rapport /6/. Foto 3 Bildet viser hvordan olje renner ned med overvannet i kum K6 i Svend Haugsgate.

15 Dokumentnr.: R Dato: Side: 15 PAH er påvist i samtlige kummer, men ingen konsentrasjoner er svært høye. Ved sammenligning med tilstandsklasser for forurenset grunn er det i tre analyser påvist sum PAH 16 i konsentrasjoner som så vidt overskrider øvre grense for tilstandsklasse 2. PCB er påvist i lave konsentrasjoner i enkelte kummer. Det er uvisst hva kilden kan være, men det er ikke usannsynelig at det ligger gammelt sediment / slam i rørsystemet som gradvis vaskes ut TBT TBT er påvist i samtlige kummer, men i noe lavere konsentrasjoner etter tømming av kummene, men allikevel opp i klasse V i mange av kummene. De ulike kummene inneholder TBT i ulike konsentrasjoner, men kum K og K12 utmerker seg ved å inneholde særlig høye konsentrasjoner av TBT. Bruk av TBT i bunnstoff på båter ble totalforbudt i 2008, men organiske tinnforbindelser benyttes fortsatt i andre produkter, blant annet som soppdrepende middel i tekstiler og i PVC. Påvist TBT i kummene ved første gangs analyse var ikke så overraskende da kummene trolig ikke har blitt tømt på veldig mange år og gammelt oppsamlet sediment / slam ble dermed prøvetatt. Påvist TBT i nytt tilført finstoff til kummene kan kanskje forklares med tilsig fra rørsystemet, men i åpne kummer antas det at det meste av nytt finstoff er tilført ved overflateavrenning med strøgrus og støv. NGI har ingen klar formening om hvor TBT kommer fra, men det kan de se ut som om det er høyere innhold av TBT i kummer på områder som benyttes for hensetting av nye biler enn i øvrige kummer på området. Det er ikke kjent om det benyttes TBT i forbindelse med produksjon av bildeler og biler Tungmetaller Tungmetaller påvises i samtlige kummer. I hovedsak er det kobber, sink og bly som påvises i de høyeste konsentrasjonene opp til klasse IV og V, men både type og mengde varierer fra kum til kum og mellom de ulike prøvetakingsrundene. Ved sammenligning mot tilstandsklassene for forurenset grunn er det kun sink som i ett tilfelle påvises over klasse 3. Forurensningen av metaller kommer trolig fra generell aktivitet på området og må forventes på et slikt sted. 5.2 Miljøbrønner Det ble i miljøbrønnene påvist kvikksølv ved første gangs prøvetaking. Det ble ikke funnet noen god forklaring til påvist kvikksølv og Fylkesmannen ga derfor pålegg om hyppig overvåking av miljøbrønnene for så raskt som mulig og få avdekket en eventuell kilde til kvikksølvforurensing. Det har blitt utført prøvetaking fem ganger i etterkant. Kikksølv har ikke blitt påvist i ettertid. Det konkluderes derfor med at kvikksølv ikke er til stede i grunnvannet på Holmen og funnene ved første gangs prøvetaking kan ikke forklares. Det har videre blitt påvist lave konsentrasjoner av ulike metaller og enkelte PAH forbindelser. Konsentrasjonene er lave sammenlignet med klassene for sjøvann //. I brønn Br 4 har det ved de tre siste prøvetakingen blitt påvist lave konsentrasjoner av oljeforbindelser. Grunnvannet ansees som tilfredsstillene, men

16 Dokumentnr.: R Dato: Side: 16 en rensepumping av brønn Br 4 kan vurderes for å fastslå om oljeforbindelsene siger inn i brønnen fra omkringliggende terreng eller om selve brønnene er forurenset med olje fra et direkte utslipp. 6 Konklusjon og videre oppfølging Resultatene fra overvåking av miljøbrønner på Holmen viser at grunnvannet ikke inneholder kvikksølv og er generelt lite forurenset. Grunnvannet ansees ikke å være en spredningsvei for forurensning. Overvåking av overvannskummer viser at forurensning i form av metaller, olje, PAH og TBT transporteres med overvannet. Det er gjort observasjoner som tyder på at det har vært, og kanskje foregår, utilsiktede utslipp av oljeforbindelser i tillegg til en generell tilførsel av olje, PAH, TBT og metaller til overvannsnettet fra normal aktivitet på området. Kilden til tinnorganiske forbindelser er ikke kjent, men det antas at de i hovedsak tilføres kummene ved overflateavrenning. I innledende undersøkelse /3/ ble det vist at grunnen er ren. Det er kun et utvalg overvannskummer som er undersøkt og overvåking viser at tilsiget av nytt finstoff er lavt i sommerhalvåret og noe høyere om vinteren / våren. Dette skyldes trolig snøsmelting med tilførsel av blant annet strøgrus. Kummer med tett lokk har liten eller tilnærmet ingen tilførsel av nytt finstoff og dette viser at det meste av nytt finstoff til kummene tilføres med overflateavrenning. De fleste av de undersøkte kummene har utløp i bunnen og tilførsel av oppsamlet sediment vil kunne føres ut i fjorden. Oljeforbindelser vil ligge i overflaten på vannet og direkte utslipp hindres dermed i stor grad. For videre oppfølging kan det anbefales at det gjøres forsøk på å spore kilder til forurensing og da spesielt for TBT og andre tinnorganiske forbindelser. Kummer med direkte utløp til fjorden bør regelmessig tømmes for oppsamlet sediment og samtidig prøvetas for å overvåke utviklingen. Regelmessige kontroller vil også avdekke utilsiktede eller tilsiktede utslipp av for eksempel olje / diesel. Det påpekes at flere av rørforbindelsene mellom kummer på området sannsynligvis er helt tette da det på flere steder er observert kummer som ligger under vann i perioder med nedbør. Det bør også vurderes om dagens kummer nær resipient har tilfredsstillende tilbakeholding av fast materiale og olje eller om enkelte kummer bør oppgraderes for bedre oppsamling av fast stoff.

17 Dokumentnr.: R Dato: Side: 17 7 Referanser /1/ FMBu (2009) Fylkesmannen i Buskerud Varsel om pålegg om miljøteknisk grunnundersøkelse på Drammen kommunes eiendom på Holmen. Referanse 2008/7096, datert. mars 2009 /2/ FMBu (2009) Fylkesmannen i Buskerud Pålegg om innsendelse av prøvetakingsplan Referanse 2009/2645, datert 19. november /3/ NGI (2009) Drammen Eiendom Kildevurdering av Holmen Kartlegging av eventuelle kilder på land og vurdering av spredning til Drammensfjorden. NGI rapport R, datert 24. september 2009 /4/ NGI (20) Drammen Eiendom Kildevurdering av Holmen Prøvetakingsplan R, datert 27. januar 20 /5/ NGI (20) Drammen Eiendom Kildevurdering av Holmen Analyseresultater fra prøvetaking i kummer og miljøbrønner på Holmen mai 20 NGI rapport R, datert 15. juni 20 /6/ NGI (20) Drammen Eiendom Kildevurdering av Holmen Analyseresultater fra prøvetaking i kummer og miljøbrønner på Holmen juni 20 NGI rapport R, datert 25. august 20 /7/ NGI (2011) Drammen Eiendom Kildevurdering av Holmen Analyseresultater fra prøvetaking i miljøbrønner på Holmen desember 20 NGI rapport R, datert 5. januar 2011 /8/ NGI (2011) Drammen Eiendom Kildevurdering av Holmen Analyseresultater fra prøvetaking i miljøbrønner på Holmen mars 2011 NGI rapport R, datert 27. april 2011 /9/ Miljøverndepartementet (2009) Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), 25. juli 2009 // SFT (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA nr. 2229/2007.

18

19

20 Dokumentnr.: R Dato: Vedlegg A, Side: 1 Vedlegg A Analyserapporter fra ALS Vedlegg A1 Vedlegg A2 Analyseresultater overvannskummer Analyseresultater miljøbrønner

21 Dokumentnr.: R Dato: Vedlegg A1, Side: 1 Vedlegg A1 Analyseresultater overvannskummer

22 NGI R Vedlegg A1, Side 2

23 NGI R Vedlegg A1, Side 3

24 NGI R Vedlegg A1, Side 4

25 NGI R Vedlegg A1, Side 5

26 NGI R Vedlegg A1, Side 6

27 NGI R Vedlegg A1, Side 7

28 NGI R Vedlegg A1, Side 8

29 NGI R Vedlegg A1, Side 9

30 NGI R Vedlegg A1, Side

31 NGI R Vedlegg A1, Side 11

32 NGI R Vedlegg A1, Side 12

33 Dokumentnr.: R Dato: Vedlegg A2, Side: 1 Vedlegg A2 Analyseresultater miljøbrønner

34 NGI R Vedlegg A2, Side 2

35 NGI R Vedlegg A2, Side 3

36 NGI R Vedlegg A2, Side 4

37 NGI R Vedlegg A2, Side 5

38 NGI R Vedlegg A2, Side 6

39 NGI R Vedlegg A2, Side 7

40 NGI R Vedlegg A2, Side 8

41 NGI R Vedlegg A2, Side 9

42 NGI R Vedlegg A2, Side

43 NGI R Vedlegg A2, Side 11

44 Dokumentnr.: R Dato: Vedlegg B, Side: 1 Vedlegg B Samlede analyseresultater, overvannskummer

45 Tabell B1 Samlede analyseresultater fra kum K1, K2, K6, K7, K, K11, K12, H1 og H2 på Holmen i Drammen. Dokumentnr.: R Dato: Vedlegg B, Side: 2 Parameter / periode mai 09 mai K1 K2 K6 K7 K K11 K12 H1 H2 juni mars 11 sep 11 mai 09 mai juni mars 11 sep 11 mai 09 mai mars 11 sep 11 Arsen (As) 1,9 1,2 3,2 8 3,4 1 3,9 5 3,9 3,4 2 4,2 7,9 3,0 5,1 5 8,2 6,1 3,2 7,4 14 5,6 6,2 5,1 4 4,8 4,4 4,9 5,6 11 Bly (Pb) 17 7, , Kadmium (Cd) 0,1 <0, 0,12 <0, 0,11 <0, 0,15 0,42 0,42 0,32 0,75 0,6 0,23 0,15 0,52 0,28 0,6 0,4 0,14 0,44 0,27 0,13 1,1 1,3 0,12 <0, 0,16 0,31 0,33 0,53 Kobber (Cu) 24 9, , Krom (Cr) 8,6 7,1 8, , Kvikksølv (Hg) <0,20 <0, <0, <0, <0. <0,20 <0, <0, <0, <0. <0,20 <0, <0, <0. <0,20 <0, <0. <0, <0, <0. <0, <0, <0, <0. <0, <0, <0. <0, <0, <0. Nikkel (Ni) 6,7 6,1 7, , , Sink (Zn) , PAH16 3,9 0,266 0,183 8,7 4,26 0,18 0,586 2,54 1,71 0,871 2,2 0,929 1,59 0,055 1,5 1,44 2,09 7,17 2,03 2,79 1,99 1,93 12,1 8,06 0,956 0,707 0,66 8,04 3,23 1,98 PCB 7 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 0,006 0,032 0,021 i.p. i.p. 0,13 0,034 0,040 0,014 i.p. i.p. i.p. i.p. 0,099 0,032 i.p. 0,022 i.p. i.p. i.p. i.p. TBT (μg/kg) F 19 5,2 9,3 6,5 5, , , TBT (μg/kg) E 19 5,2 9,3 6,5 5, , , Olje (C -C 12 ) 40 36,8 39, < , <20 <20.0 <20 <20,0 <200 <20 <20, ,4 <20,0 < Olje (C 12-C 16 ) ,9 63,7 30,7 72,7 <200 < ,5 <200 Olje (C 16-C 35 ) i.p. = ikke påvist over bestemmelsesgrensen for enkeltforbindelsene, F = forvaltningsbaserte klasser, E = effektbaserte klasser mai 09 mai sep 11 juni mars 11 sep 11 juni mars 11 juni sep 11 juni mars 11 sep 11 juni mars 11 sep 11 Tabell B2 Samlede analyseresultater fra kum K3, K4 og K5 på Holmen i Drammen. Parameter / periode mai 09 K3 K 4 K5 mai Arsen (As) 4,9 4,7 6,2 5,6 7,1 Bly (Pb) Kadmium (Cd) 0,18 0,18 0,46 0,88 0,33 Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) <0,20 <0, <0,20 <0,20 <0, Nikkel (Ni) Sink (Zn) PAH16 2,2 0,846 3,1 2,5 1,88 PCB 7 i.p i.p. i.p. i.p. TBT (μg/kg) F TBT (μg/kg) E Olje (C -C 12 ) <2 <20 Olje (C 12-C 16 ) mai 09 mai 09 Olje (C 16-C 35 ) i.p. = ikke påvist over bestemmelsesgrensen for enkeltforbindelsene, F = forvaltningsbaserte klasser, E = effektbaserte klasser mai

46 Dokumentnr.: R Dato: Vedlegg C, Side 1 Vedlegg C Samlede analyseresultater, miljøbrønner

47 Tabell C1 Samlede analyseresultater fra miljøbrønner på Holmen i Drammen. Dokumentnr.: R Dato: Vedlegg C, Side: 2 Parameter / periode mai 09 mai jun. Br 1 Br2 Br 3 Br 4 Br 5 des. mars 11 sep. 11 mai 09 mai jun. des. sep. 11 mai 09 mai Arsen (As) 2 0,353 0,333 0,511 <0,5 0,45 1,2 0,995 1,72 0,578 1,17 5,5 0,854 0,724 0,821 1,82 0,383 <1 <0,1 0,083 0,0975 0,3 0,0933 <1 0,173 0,8 <0,5 0,259 Bly (Pb) <1 <0,05 <0,05 <0,05 0,740 0,24 <1 0,052 0,0173 0,0660 0,0321 <1 <0,01 0,0271 <0,01 0,124 0,0493 <1 <0,02 <0,01 <0,01 0,135 0,012 <1 <0,01 <0,02 0,670 <0,01 Kadmium (Cd) <0,50 <0,01 <0,01 <0,01 <0,02 <0,01 <0,50 <0,01 <0,002 0,0092 <0,002 <0,50 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,50 <0,004 <0,002 <0,002 <0,004 <0,002 <0,50 <0,002 <0,004 <0,02 <0,002 Kobber (Cu) <1 <0,5 <0,5 <0,5 <1 <0,5 1,1 <0,5 0,118 <0,2 1,46 <1 <0,1 0,205 <0,1 0,438 0,224 <1 <0,2 <0,1 <0,1 0,376 <0,1 <1 <0,1 <0,2 <1 <0,1 Krom (Cr) <3 1,69 1,9 2,47 1,59 2,06 <3 0,262 0,198 0,201 0,163 <3 0,506 0,495 0,601 0,653 0,523 <3 0,238 0,298 0,398 0,323 0,369 <3 0,166 0,201 0,442 0,227 Kvikksølv (Hg) 0,16 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 0,14 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 0,09 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 0,082 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 0,065 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 Nikkel (Ni) <1 <0,3 <0,3 <0,3 <0,5 <0,3 <1 0,397 0,294 0,222 0,45 <1 0,218 0,247 0,396 0,463 0,277 <1 <0,1 0,8 0,0995 <0,1 0,0635 <1 0,145 0,175 <0,5 0,186 Sink (Zn) <5 <1 1,44 1,33 <2 <1 <5 0,97 0,669 7, 2,27 <5 0,435 0,767 0,393 0,813 1,55 <5 4,69 0,38 <0,2 <0,4 <0,2 <5 0,24 0,534 <2 0,511 Acenaften <0,0 <0,0 <0,0 <0,0 <0,0 <1 0,140 0,170 0,130 0,099 2,27 <0,0 0,039 0,021 <0,0 0,028 1,55 <0,0 <0,0 <0,0 <0,0 <0,0 <0,2 0,16 0,01 0,452 0,152 0,511 Fluoren <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 0,02 0,024 0,031 <0,020 0,022 Fenantren <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 0,04 0,046 0,067 0,035 0,05 Antracen <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 0,05 0,028 0,03 0,025 <0,020 Fluoranten <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 0,04 0,053 0,046 <0,030 0,034 PCB 0, i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. Olje C C 12 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 18,6 14,0 15 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < Olje C 12 C 16 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 14 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < Olje C 16 C 22 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 11 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < Olje C 12 C 16 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < <5,0 <5,0 <5,0 15,5,7 12 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 < i.p. = ikke påvist over bestemmelsesgrensen for enkeltforbindelsene jun. des. mars 11 sep. 11 mai 09 mai jun. des. mars 11 sep. 11 mai 09 mai jun. mars 11 sep. 11

48 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Overvåking av miljøbrønner og overvannskummer - sluttrapport Dokument nr/document No R Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Drammen Eiendom KF Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date 20. desember 2011 Rev.nr./Rev.No. 0 Emneord/Keywords Environmental geotechnology, analysis, groundwater, TBT, oil, monitoring, final report Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Buskerud Kommune/Municipality Drammen Sted/Location Holmen Kartblad/Map 1814 III Drammen Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N66225 E Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument GH AP Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 20. desember 2011 Sign. Prosjektleder/Project Manager Grete Haug Skj.nr. 043

49

50