Fredrikstad kommune - revidert forslag til reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna Innsigelse frafalles

Transkript

1 Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 2012/13819 Vår ref.: 2007/ CHJ Vår dato: Fredrikstad kommune - revidert forslag til reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna Innsigelse frafalles Vi viser til deres brev datert vedrørende revidert forslag til reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna. Brevet ble mottatt med e-post På grunn av et stort antall vedlegg og store filer har oversendelsen vært problematisk. Mottaket av vedlegg var komplett med e-post Vi viser også til Kystverkets brev datert hvor de bekrefter hvilke tiltak som skal gjøres i tilknytning til Ørakanalen for å avbøte de negative effektene farledstiltaket har på Øra naturreservat. Forslag til reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna ble sendt på høring sommeren i Vi fremmet innsigelse til planforslaget i vårt brev datert Vår innsigelse var begrunnet med konflikt med verneverdiene i Øra naturreservat, manglende vurdering av naturmangfoldlov og vannforskrift og behov for tydeliggjøring av alternativ snuplass ved Fuglevikbukta. Det er nå gjort endringer i plandokumentene. Dette innebærer blant annet at tidligere foreslått snuplass i Kalderabukta er fjernet, det er gjort endringer i reguleringsbestemmelsene for å ivareta verdiene i Øra naturreservat, det er gjort vurderinger av naturmangfoldloven 8-12 og vannforskriften. Når det gjelder dumping av muddermassene har Fylkesmannen i Østfold fortsatt innsigelse til foreslått reguleringsplan for Belgen, jf. vårt brev om dette datert Det har i ettertid også vært arbeidet med alternative dumpeplasser, og det informeres i brevet om at Kystverket Sørøst har besluttet å innstille arbeidet med reguleringsplan for Belgen. Det fremmes egne reguleringsplaner for de andre dumpeplassene. Vår primære oppgave i denne sammenheng er å se til at den nasjonale miljø- og arealpolitikken blir ivaretatt i den lokale planleggingen. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottak@fmos.no

2 2 Vurdering Plandokumentene og oversendelsen inneholder en del unødvendig informasjon. Noe av innholdet i plandokumentene og en del av vedleggene er lite relevant for behandlingen av reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna. Dette gjelder særlig informasjonen om dumpeplasser, som behandles i andre reguleringsplaner. Våre innsigelser til den opprinnelig foreslåtte reguleringsplanen for farled til Borg havn Røsvikrenna hadde fire hovedpunkter som vurderes nedenfor. Øra naturreservat Øra naturreservat har internasjonal status ved at området i 1985 ble ført opp på Lista over internasjonalt viktige våtmarksområder under den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsar-konvensjonen). Naturreservatet er avhengig av tilgang på ferskvann fra Glomma gjennom Ørakanalen for å opprettholde det verdifulle brakkvannsmiljøet på stedet. Kystverket har bekostet en rekke undersøkelser for å dokumentere tilstanden i deler av reservatet og vurdere virkningene av det planlagte tiltaket. Det er beregnet at utdyping av farleden vil medføre en redusert innstrømming av ferskvann til Øra naturreservat. Det har derfor vært viktig for oss å sikre at nødvendige avbøtende tiltak blir utført, og i tilstrekkelig omfang. Det har samtidig vært viktig for oss å bidra til en mest mulig effektiv planprosess, med utgangspunkt i de miljøfaglig forsvarlige løsningene. Vi har i dialog med Kystverket diskutert forslag til konkrete avbøtende tiltak, juridisk sikring av at de blir gjennomført og behov for etterfølgende dokumentasjon for at de avbøtende tiltakene har den virkningen som er beregnet. I de nye foreslåtte reguleringsbestemmelsene står det at det skal gjennomføres avbøtende tiltak i Ørakanalen slik at vanntransport og vannkvalitet (salinitet) ikke endres negativt som følge av farledstiltaket, jf. bestemmelse 5.1. Videre står det i rekkefølgebestemmelse 6.1 at disse avbøtende tiltakene skal gjennomføres før utdyping av farleden. Kystverket har i sitt brev til Fylkesmannen i Østfold (kopi til Fredrikstad kommune) datert bekreftet at de vil gjennomføre følgende avbøtende tiltak av hensyn til Øra naturreservat; - Ledeskjermen forlenges 35 meter mot nordvest. Her inngår også gjenfylling av dypere erodert renne langs nordsiden av ledeskjermen og stabilisering av bunnen langs ledeskjermen og forlengelse med stabile masser. - Redusere åpning mellom ledeskjermen og land fra 55 til 30 meter. - Utvide (i samsvar med SINTEFs anbefaling (vår merknad)) og mudre innløpet til minimum -1,5 meter og vedlikeholdsmudre resten av kanalen til -2,0 meter. - Glatting av kanalbunnen med hensiktsmessig substrat for å redusere ruhet og øke vannføringen. De ovennevnte endringene i reguleringsbestemmelsene og tiltakene angitt i Kystverkets brev datert gjør at vi kan trekke vår innsigelse til reguleringsplanen. I Kystverkets brev fremgår det at de legger til grunn at dette er tilstrekkelige avbøtende tiltak slik at vanntransport og vannkvalitet (salinitet) ikke blir endret negativt som følge av farledstiltaket. Det legges også til grunn at det ikke vil komme krav om å utføre ytterligere tiltak eller overvåking. Vi viser i den sammenheng til at kostnadene ved miljøforringelse i utgangspunktet skal bæres av tiltakshaver, jf. naturmangfoldloven 11. På denne bakgrunn mener vi at Kystverket i ettertid må dokumentere hvilke effekter utdypingen av farleden og de avbøtende tiltakene har

3 3 hatt for Øra naturreservat. Kystverkets tiltak er omfattende og reservatets verdi er av internasjonal karakter. Når de avbøtende tiltakene er iverksatt, er det nødvendig, ikke minst sett i lys av reservatets status som Ramsar-område, å få dokumentert at disse fungerer som beregnet. Det er grunn til å anta at de foreslåtte avbøtende tiltakene vil være tilstrekkelig, jf. SINTEFs beregninger. Det må imidlertid legges til grunn at dersom dette viser seg ikke å stemme, må tiltakshaver være ansvarlig for å etablere ytterligere avbøtende tiltak. Vi har, blant annet på grunn av behovet for en effektiv planbehandling, avstått fra konkret å kreve denne dokumentasjonen gjennom reguleringsplanen. Vi vil imidlertid følge opp dette gjennom vår høringsuttalelse når Miljødirektoratet skal behandle søknaden om mudring etter forurensningsloven. Det kan også være naturlig å følge opp dette som et punkt i miljøoppfølgingsprogrammet eller lignende, jf. foreslått reguleringsbestemmelse 6.2. Alternativvurdering av snuplass Tidligere foreslått snuplass ved Kalderabukta/Alshusbukta er nå tatt ut av planforslaget og det utarbeides et forslag til reguleringsplan for snuplass ved Fuglevikbukta i stedet. Grunnlaget for vår innsigelse til denne delen av reguleringsplanen er således imøtekommet. Vannforskriften Rambøll/NIVA sin rapport Konsekvenser av planlagte tiltak for vannforekomsten datert redegjør for dagens tilstand i området og mulige konsekvenser for vannmiljøet hvis den planlagte mudringen gjennomføres. Fylkesmannen mener det nå foreligger tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere tiltaket etter 12 i vannforskriften som omhandler nye tiltak i vannforekomster. Vår innsigelse til dette er således imøtekommet. Rapporten viser at det vil bli en betydelig massetransport ut av området i forbindelse med mudringsarbeidet. Omfanget vil blant annet avhenge av mudringsmetode og muddermassenes kornfordeling. Den relative endringen sammenlignet med naturlig sedimentasjon av partikler fra Glomma vil avhenge av vannføringen i elva. Det er store variasjoner i naturlig sedimentasjon i det aktuelle området. Rapporten viser videre at mudringen vil være negativ for naturmiljøet bløtbunnsfauna i anleggsperioden, men at man forventer en rask reetablering etter at mudringsarbeidene opphører. Det pekes også på de positive konsekvensene for miljøet som følge av at de sedimentene med høyest innhold av miljøgifter legges i eget deponi på land. Fylkesmannen vurderer at den planlagte mudringen i Røsvikrenna vil kunne gjennomføres uten at det kommer i strid med vannforskriftens 12. Vi forventer at det brukes en teknologi som i størst mulig grad reduserer spredning av muddermasser ut av mudringsområdet. I forbindelse med søknad om mudring etter forurensningslovens bestemmelser forventer vi at miljømyndighetene setter tilstrekkelig strenge krav til mengden partikler som tillates under anleggsperioden. Fylkesmannen vil kunne komme med ytterligere vurderinger i forbindelse med innspill til mudringstillatelsen. Naturmangfoldloven Vi savnet ved forrige høring en vurdering av naturmangfoldlovens prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8-12). Det er nå i planbeskrivelsen et underkapittel om dette. Dette er nok til at vi frafaller vår innsigelse på dette punktet. Vi vil likevel påpeke at vi mener det skal redegjøres grundigere for disse prinsippene enn det som fremgår av planbeskrivelsen. Vi har også gitt veiledning til Kystverket om dette gjennom tidligere e-postutvekslinger, men våre råd ser ikke ut til å være fulgt opp. Informasjonen som trengs for å gjøre en grundigere vurdering av prinsippene finnes i plandokumentene, men selve vurderingen fremgår ikke slik den burde. Plikten til å

4 4 synliggjøre vurderingene tilligger strengt tatt kommunen som skal ta selve beslutningen, men prinsippene bør også brukes underveis i planleggingsprosesser. Et vesentlig moment ved tydeliggjøring av disse vurderingene, er at det skal være åpenhet om hva som er vurdert, hvordan det er vurdert og hva som tillegges størst vekt i saken. Dermed vil også allmennheten kunne få innsikt i hvordan myndighetene følger opp prinsippene og hvordan ulike hensyn veies mot hverandre. For eksempel er vurderingen av kunnskapsgrunnlaget ( 8) i planbeskrivelsen begrenset til å omtale generelt hva som er gjort og at man har brukt anerkjente fagmiljøer. Det fremgår imidlertid ingenting om hva som er funnet av naturverdier. Det er heller ingen beskrivelse av tiltakets effekt på disse naturverdiene. Når det gjelder føre-var-prinsippet ( 9) står det i planbeskrivelsen at dette kommer til anvendelse når det ikke foreligger tilstrekkelig med vitenskapelig kunnskap for en beslutning. Det er for så vidt riktig, men dette utgjør ingen vurdering av om man har tatt tilstrekkelig hensyn til naturverdiene for de effektene av tiltaket man ikke har full oversikt over. For eksempel er det usikkerhetsmomenter ved beregningene for vanninnstrømming i Ørakanalen, men det kan hevdes at man ut fra et føre-var-prinsipp har tatt høyde for det ved utarbeidelse av de avbøtende tiltakene. Videre vil det, etter vår vurdering, være nødvendig med oppfølging av dette etterpå for å dokumentere effekten av de avbøtende tiltakene. Dette er også forhold som kunne vært tatt med i en vurdering av føre-var-prinsippet. Når det gjelder samlet belastning ( 10) burde også vurderingen vært mer omfattende. For Øra naturreservat burde for eksempel vurderingen av effekten av tiltakene under vann vært sett i sammenheng med den utfyllingen som allerede har skjedd med etablering av industri på Øra. Tilførslene av ferskt elvevann fra Glomma til Gansrødbukta ble avstengt og det ble derfor anlagt en kanal for å avbøte på dette. En forbedring av denne kanalen i forbindelse med dette tiltaket er viktig fordi den samlede belastningen for Øra naturreservat allerede er stor. Ferskvannstransporten gjennom kanalen er helt avgjørende for å opprettholde økologisk status og derved verneverdiene i reservatet. Som en vurdering av 11 burde det gå frem at Kystverket har bekostet flere utredninger for å hindre miljøforringelse. Vi regner også med at de nødvendige avbøtende tiltak som vedtaksmyndighetene krever, vil bli gjennomført. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) er lettere å vurdere ved søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Men her hører også vurderinger av lokalisering inn. Det kunne derfor med fordel vært omtalt at tidligere foreslått snuplass ved Kalderabukta/Alshusbukta er flyttet til Fuglevikbukta, noe som gir mindre mudre- og dumpebehov. Konklusjon Revidert forslag til reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna kan for vår del egengodkjennes av kommunen. Vår innsigelse datert er tilstrekkelig imøtekommet til at denne frafalles. Vi vil følge opp saken videre, i samarbeid med Kystverket, Fredrikstad kommune og Miljødirektoratet, for å sikre en mest mulig effektiv og miljøforsvarlig behandling av tiltaket. Vi ber om å få oversendt vedtaket i saken, og eventuelt godkjent reguleringsplan.

5 5 Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Kjersti Gram Andersen e.f. miljøverndirektør Carl Henrik Jensen rådgiver Saksbehandler: Carl Henrik Jensen Kopi til: Kystverket Sørøst Serviceboks Ålesund Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg