Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Torgarden, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Torgarden, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Marianne Olufsen / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. Røysa Småbåthavn v/bjørn Norberg Selsbakk Øvre TRONDHEIM Tillatelse til mudring og dumping ved Røysa småbåthavn gnr. 9 /bnr. 5 - Agdenes kommune Fylkesmannen viser til søknad med vedlegg om mudring og dumping i sjø ved eiendommen gnr. 9 / bnr. 5 i Agdenes kommune, datert og opplysninger kommet fram under saksbehandling. Redegjørelse Røysa småbåthavn har søkt om vedlikeholdsmudring av 500 ± 200 m 3 sedimenter der et areal på 800 ± 200 m 2 vil bli berørt. Det skal mudres 0,5-1 m for å sikre innseilingsdybde på minimum 1,5 m. Det har tidligere vært mudret i 2009 og i Finkornet sand føres inn i havnen med strømmen og legger seg på bunnen i marinaen hvilket medfører grunnere bunnforhold over tid. Dette skaper et behov for mudring med års mellomrom. Massene skal mudres med gravemaskin/grabb på lekter, og fraktes direkte til dumpestedet. Det søkes om å dumpe massene 250 m nord for mudrestedet på m dyp, som vist i rapport fra Multiconsult datert Søker opplyser at det er planlagt å utføre tiltaket i oktober 2017, og det er anslått at arbeidet vil ta 1-2 uker. Det ble analysert forurensning, kornfordeling og TOC i sediment fra tre punkter i mudringsområdet. Resultatene blir presentert under avsnittet Fylkesmannens vurdering. Høring Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ikke lagt ut saken til offentlig høring. Vi mener at aktuelle parter som kan bli berørte av saken har blitt tilstrekkelig hørt og tiltaket er av mindre miljømessig betydning, jf. forurensningsforskriften 36-9, 1. ledd c) og 2. ledd b). Agdenes kommune har uttalt at området utenfor Røysa småbåthavn er registrert som rasteområde for sjøfugl og at det er registrert en sterkt truet art nord for dumpingsområdet. Det mener at tiltaket ikke vil være i konflikt med nevnte naturverdier, dersom kartinformasjon er korrekt. De opplyser at småbåthavn er en kilde til mulig forurensing, og at Fylkesmannen vil kunne be om dokumentasjon på forurensning i sedimentene. Søker har sendt ut nabovarsel, men har ikke mottatt merknader til tiltaket. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Utfylling i sjø skal avklares med Kystverket i forhold til havne- og farvannsloven. Søker har oversendt søknaden til Kystverket i god tid. Søker fikk muntlig tilbakemelding fra Kystverket om at det omsøkte tiltaket ikke påvirker deres interessert og at de ikke vil komme med merknader til denne saken. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse til tiltaket etter forurensningsloven. Vurdering etter forurensningsloven skal også omfatte en vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven 8-12, jf. 7. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkår lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket vil medføre på andre områder (jf. forurensningsloven 11, femte ledd). Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Vi anser behovet for mudring i marinaen som reelt for å opprettholde sin funksjon, og tillegger derfor det omsøkte tiltaket å ha samfunnsmessig nytteverdi. Rapport utarbeidet av Multiconsult viser at det potensielt er tilstandsklasse III av antracen i sedimentene jf. Miljødirektoratet sin veileder M- 608/2016. Grenseverdien fra tilstandsklasse II til III er 0,45 µg/kg i sediment, i sammenligning med tidligere veileder TA-2229 der grenseverdi var 30 µg/kg. Multiconsult opplyser at laboratoriene som utfører kjemiske analyser til dags dato ikke kan detektere verdier under 10 µg/kg, og påstanden støttes av Analysesenteret i Trondheim. Dette gjør det umulig for søker å påvise tilstandsklasse under III for antracen. Siden det ikke er påvist annen form for forurensning i sedimentene anser Fylkesmannen at massene kan vurderes som rene. Dumping fra skip er forbudt, jf. forurensningsforskriften 22-4, og bedriften behøver derfor tillatelse fra Fylkesmannen etter 22-6 for slike tiltak. Fylkesmannen ser helst at annen håndtering av massene er vurdert før man vurderer å gi tillatelse til dumping i sjø. I dette tilfellet har vi ikke sett noe annet egnet alternativ til håndtering av muddermassene siden de ikke kan benyttes i annet tiltak som erstatning for andre masser. Mudrede sedimenter som skal dumpes i sjø bør ikke medføre at konsentrasjonen av forurensing på dumpestedet øker. I dette tilfellet viser analyser av mudringsområdet at massene er i tilstandsklasse I og II, tilsvarende henholdsvis bakgrunn og god tilstand. Muddermassene er derfor å anse som rene, og det er svært lite sannsynlig at de vil tilføre forurensning av betydning i dumpingsområdet. Analyse av sedimentene viser lavt innhold av total organisk karbon (TOC). Høy TOC kan utgjøre en fare for miljøet dersom resipienten ikke har gode nok oksygenforhold og mikrobiell aktivitet til å omsette materialet. Det er slik vi ser det, ikke et problem i denne sammenheng. Analyse av kornstørrelsen i sedimentene viser hovedsakelig forekomst av sand (>63 µm). Likevel ser vi at det ved prøvepunktet innerst i havnen er jevn

3 3 fordeling mellom sand og silt (2-63 µm). I dette tilfellet er denne kornfordelingen fordelaktig for å minske skade på miljøet. Vi forventer at de sandige massene vil dekke et begrenset areal på bunnen, og vil spres med strømmen over tid. Finere partikler vil mest sannsynlig spres med strømmen utenfor dumpeområdet og laget vil være tynt slik at det sannsynligvis ikke skader bunnforholdene. Det er svært lite sannsynlig at noen økning i turbiditet, som kan medføre skade på akvatiske organismer, vil forekomme som følge av dette tiltaket. Vurdering etter vannforskriften I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften 12 gir åpning for ny aktivitet eller nye inngrep som likevel i en liten grad kan påvirke tilstanden i resipienten negativt. Det kan tillates forringelse fra svært god til god økologisk tilstand forutsatt av visse vilkår er oppfylt. I Vann-nett er det registrert moderat økologisk tilstand i vannforekomsten, Røysa småbåthavn (ID: C). Det er ikke forventet at tiltaket vil påvirke tilstanden, da omfanget er relativt beskjedent, tidsperioden er begrenset til et par uker og massene anses som rene. Vurdering etter naturmangfoldloven I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nedenfor følger en vurdering av tiltaket iht. lovens retningslinjer. 8 kunnskapsgrunnlaget I Naturbase er det registrert rasteområde for andefugler, og Fylkesmannen er enig i Agdenes kommune sin vurdering av at disse ikke vil påvirkes nevneverdig av tiltaket. Det er registrert strandeng, strandsump, skjellsand og bløtbunnsområder i strandsonen i nærheten av tiltaksområdet. Fylkesmannen mener at disse områdene mest sannsynlig ikke vil bli berørte av tiltaket, siden massene skal dumpes 250 m fra land. Vi har ikke kjennskap til større korallforekomster som kan bli påvirket av tiltaket. Koraller er organismer som er sårbare for tildekking og tilslamming, og har høy forvaltningsinteresse på grunn av svært langsom livssyklus og spredningsevne. I denne sammenheng er størrelsen på tiltaket, og det forventede skadeomfanget, såpass beskjedent at det er urimelig å be om kartlegging av økologiske bunnforhold. Alle bunnlevende organismer i selve dumpingsområdet vil bli lokalt påvirket, men på grunn av det beskjedne omfanget mener vi at reetablering vil forekomme naturlig. Det er om lag 9 km til nærmeste lakseførende vassdrag, Fremstadelva. Søker ønsker å utføre oppdraget i overgangen oktober/november. For å ha litt fleksibilitet vil vi gi tillatelse fra dags dato og til utgangen av november. Det er ikke ansett som sannsynlig at partikkelspredning vil påvirke laksevandring i Fremstadelva, både på grunn av avstand og siden tiltaket utføres utenfor laksevandringsperioden. Utlegging med splittlekter gir liten kontroll med spredning av sedimenter, men samtidig mener Fylkesmannen at det er positivt at partikkelspredningen ved

4 4 dumping av masser skjer kortvarig og konsentrert i denne sammenheng. Dumping av massene bør begrenses til en bestemt posisjon slik at det unngås å spre massene over et større område. I Fiskeridirektoratet sin database ser vi at det er registrert en låssettingsplass i sørvest, fiskeplass for passive redskap i øst og utkanten av høstefelt av tare nord for tiltaksområdet. På grunn av god avstand mellom tiltaksområdene og disse lokalitetene er det svært lite sannsynlig at tiltaket kan medføre noen skade. 9 føre-var-prinsippet Fylkesmannen vurderer kunnskapsgrunnlaget for tiltaket som tilstrekkelig. Målet med føre-var-prinsippet er å unngå mulig skade på naturmangfoldet og vi vurderer det slik at på grunn av omfanget av tiltaket og massene sin sammensetning vil tiltaket mest sannsynlig ikke medføre skade av miljømessig betydning. 10 samlet belastning Resipienten er karakterisert til å ha moderat økologisk tilstand og ukjent vannkvalitet. Det er ikke påvist forurensning i tiltaksområde og tiltaket utføres bare en begrenset periode i et avgrenset område. Det vil være noe anleggstrafikk og transport forbundet med tiltaket, men Fylkesmannen antar at dette ikke vil påvirke fugler og annet naturmangfold i området vesentlig, da det foregår mye tilsvarende aktivitet i området daglig. 11 kostnadene ved miljøforringelse Det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Bedriften må derfor dokumentere mengden masser som håndteres, og angi koordinater for dumping. Hvis det viser seg at belastningen fra driften blir for stor, må bedriften ta kostnadene med eventuelle forbedringstiltak. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gis de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. Konklusjon Fylkesmannen har vurdert søknaden og opplysningene som har fremkommet under behandlingen og gir Røysa småbåthavn tillatelse etter forurensningsforskriften, jf. forurensningsloven til aktivitet som omsøkt og på vedlagte vilkår. Fastsetting av risikoklasse Ved vurdering av fastsettelse av risikoklasse skal det tas hensyn til de faktiske utslippene og til potensialet for utslipp ved uhell eller liknende. Virksomheten skal ikke generere utslipp og det er ikke sannsynlig med spredning av miljøgifter, men ved mudring og dumping er det en viss sjanse at tiltaket kan medføre økt turbiditet i resipienten. Det er viktig at virksomheten har gode rutiner for å forhindre dette.

5 5 Virksomheten plasseres derfor i risikoklasse 4, noe som blant annet medfører regelmessig tilsyn fra forurensningsmyndigheten. Ansvarsforhold Røysa småbåthavn er ansvarlig for at anlegget drives i henhold til denne tillatelsen. Brudd på utslippstillatelsen et straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Denne tillatelsen fritar ikke bedriften fra å innhente nødvendige tillatelser for andre sider av virksomheten som f. eks arbeidsmiljø, brann og eksplosjonsvern m.m. Denne tillatelse fritar ikke bedriften for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jfr. forurensningsloven 10, annet ledd. At forurensning er tillatt utelukker ikke erstatningskrav for skade, ulempe eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Krav om endringer kan stilles både fra forurensningsmyndighetene og fra bedriften. En eventuell endringssøknad skal foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. Tillatelsen kan tilbakekalles eller endres jf. forurensningsloven 18. Regelhjelp For informasjon om regler som kan være aktuelle for virksomheten/bedriften, viser vi til Miljødirektoratet sine hjemmesider og nettstedet Varsel om gebyr for saksbehandlingen I henhold til forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kap. 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven, skal Fylkesmannen ta gebyr for behandling av tillatelser og kontroll/tilsyn etter forurensningsloven. På bakgrunn av opplysninger som bedriftene har gitt i søknaden, samt tidsbruk på søknaden, vurderer Fylkesmannen å plassere arbeidet med tillatelsen under gebyrsats 6, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf Det betyr at bedriften må betale et gebyr på kr ,- for saksbehandlingen. Gebyret er plassert lavere enn hva som er normalt ved behandling av søknad om mudring og dumping på grunn av sakens omfang, der det blant annet ikke ble vurdert som behov for offentlig høring. Vi fastsetter endelig gebyrsats og ettersender faktura når saken er ferdigbehandlet. Eventuelle kommentarer til dette varselet kan sendes Fylkesmannen innen 2 uker etter at dette brevet er mottatt. Faktura med innbetalingsblankett til bedriften vil bli ettersendt av Miljødirektoratet etter at saksbehandlingen er avsluttet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.

6 6 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes om Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Marianne Olufsen rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi med vedlegg: Multiconsult v/ida Almvik Agdenes kommune