Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Sigrid Lund Drage / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. GFL/606.11/1086/2016 Hamos Forvaltning IKS Grønøra Postboks ORKANGER Tillatelse - Rennebu gjenvinningsstasjon - Hamos IKS - Rennebu kommune Hamos IKS har fått en tillatelse til drift av Rennebu gjenvinningsstasjon på Berkåksmoen på gnr/bnr 63/280, i Rennebu kommune. Tillatelsen er gyldig fra d.d. Tillatelsen har en ramme på mottak og mellomlagring av 300 tonn avfall hvert år. Fylkesmannen viser til søknad av og opplysninger som er kommet fram under behandlingen. Informasjon om vedtak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt Hamos IKS tillatelse til drift av Rennebu gjenvinningsstasjon. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Merk også at vedleggene til tillatelsen er en del av de juridiske kravene til bedriften. Redegjørelse Hamos Forvaltning IKS har søkt om tillatelse til drift av Rennebu gjenvinningsstasjon på Berkåksmoen i Rennebu kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag regulerer de fleste gjenvinningsstasjoner gjennom tillatelser. Bemannede gjenvinningsstasjoner er et nødvendig element i det totale avfallssystemet. Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Hamos overtok driften fra Rennebu kommune Stasjonen er samlokalisert med avløpsrenseanlegget og et nedlagt ordinært deponi på gnr 63 bnr 280 i Rennebu kommune. Gjenvinningsstasjonen skal ta imot alle egensorterte fraksjoner av avfall fra husholdninger og mindre næringsbedrifter. Det vil også bli mottak og mellomlagring av farlig avfall fra den samme kundegruppen. De volummessig store fraksjonene restavfall, metaller, trevirke, papp, papir og gips mellomlagres ute i kontainere. EE-avfall, isolerglassruter og liknende E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 mellomlagres inne i bygg. Farlig avfall lagres i miljøkontainer med oppsamlingsmuligheter i bunnen. Deler av anlegget er etablert med grusdekke. I epost av 20. desember 2016 opplyser bedriften at vesentlige deler av publikumsarealene er asfaltert, og at dette medfører ytterligere redusert risiko og sannsynlighet for forurensning av grunnen. Basert på erfaringstall og estimat for mengder innlevet avfall anslår Hamos en årlig mengde avfall håndtert ved anlegget til under 300 tonn. Fylkesmannen setter derfor en ramme på 300 tonn pr år ved anlegget. Anlegget er åpent en til to dager pr uke. Hamos opplyser at Rennebu kommune mellomlagrer avløpsslam på området. Området er avsatt til næringsformål i kommuneplanens arealdel. Høring Søknaden har ligget på høring i perioden 17. august til 30. september Det har kommet inn tre merknader i høringsperioden. Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) bemerker at tiltaket synes ikke å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser, Som vannregionmyndighet er fylkeskommunen opptatt av at driften ikke skal ha negativ virkning på vannkvaliteten i Orkla. Ellers bemerker STFK at de ikke har avgjørende merknader i saken, da tillatelsen hovedsakelig behandles etter andre lovverk enn de fylkeskommunen primært er satt til å forvalte. Statens vegvesen skriver at de ikke kan se at trafikken til og fra gjenvinningsstasjonen vil gi negativ innvirkning på fylkesvegnettet de er satt til å forvalte, og at de derfor ikke har ytterligere merknader. Rennebu kommune har gitt en fyldig uttalelse til søknaden. Vi gjengir kort hovedtrekkene. Kommunen forteller at nærmeste resipient, Jaklabekken, er karakterisert med svært dårlig tilstand med fisk og bunndyr som kvaltetselement (2012). Påvirkningene er sammensatte, men det antas at deponiet og avløpsrenseanlegget er bidragsytere ifølge samme rapport fra I hvilket omfang hovedelva, Orkla, påvirkes er ikke kjent. Vannprøvene i dette prosjektet er tatt oppstrøms gjenvinningsstasjonen. Kommunen konkluderer med at resultatene i rapporten ikke kan skyldes gjenvinningsstasjonen. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse I vilkår for denne tillatelsen vil Fylkesmannen stille krav til hvordan anlegget skal driftes. Anlegget har vært lokalisert på samme område i mange år. Fylkesmannen har ikke mottatt klager på gjenvinningsstasjonen, og er ikke kjent med at kommunen har mottatt noen klager heller. Bedriften har som en del av søknaden utarbeidet en miljørisikoanalyse for anlegget. Miljørisikoanalysen inneholder en vurdering av de forhold som kan gi miljøkonsekvenser og tiltak for å redusere disse.

3 3 Fylkesmannen vurderer i alle tillatelser til gjenvinningsstasjoner å stille vilkår om etablering av sandfang og oljeutskiller, og gi bedriften krav om å ta prøver av vann som renner ut fra dette anlegget. Rennebu gjenvinningsstasjon er et lite anlegg sammenlignet med andre stasjoner i fylket. Fylkesmannen vil derfor ikke pålegge Hamos å etablere sandfang og oljeutskiller, med mindre det gjøres vesentlige endringer i anleggets utforming eller årlig mottatt mengde avfall, eller at kartlegging og undersøkelser viser at gjenvinningsstasjonen bidrar til forurensning av Jaklabekken eller Orkla. Området er registrert i Miljødirektoratets database over eiendommer med forurenset grunn, Grunnforurensningsdatabasen. Området er registrert som nedlagt deponi, og med akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk. Opplysningene som er registrert i grunnforurensningsdatabasen er ikke nøyaktig nok til å si om gjenvinningsstasjonen er etablert oppå det gamle deponiet eller rett ved siden av. Dersom Hamos skal gjøre tiltak på anlegget som medfører graving i deponiet, må bedriften forholde seg til kapittel 2 i forurensningsforskriften, «opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider». Siden dette arbeidet skal gjennomføres i forbindelse med et anlegg med tillatelse fra Fylkesmannen, må tiltaksplan for graving i forurenset grunn i samsvar med 2.6 sendes til Fylkesmannen for godkjenning. I Naturbase er området ikke registrert med viktige naturtyper eller arter av spesiell forvaltningsinteresse. Vurdering etter vannforskriften I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften 12 gir åpning for ny aktivitet eller nye inngrep som likevel i en liten grad kan påvirke tilstanden i resipienten negativt. Det kan tillates forringelse fra svært god til god økologisk tilstand forutsatt av visse vilkår er oppfylt. I Vann-Nett er vannforekomsten vurdert til dårlig økologisk tilstand, og ukjent kjemisk tilstand. Vannforekomsten er påvirket av spredt avløp, forurensning fra næringsvirksomhet, og det er ikke ønskelig med ytterligere negativ miljøpåvirkning. Virksomheten det her søkes om tillatelse for er vurdert til ikke å komme innunder unntaksbestemmelsene i vannforskriften 12. Fylkesmannen vurderer det slik at tiltaket er av en slik art at det er mulig å rense eventuelt utslipp slik at bestemmelsen i 4 i vannforskriften kan overholdes, og målene i forvaltningsplanen kan oppnås. Vurdering etter naturmangfoldloven I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nedenfor følger en vurdering av tiltaket iht. lovens retningslinjer.

4 4 8 kunnskapsgrunnlaget Status på vannkvaliteten i grunnvann og resipient er ikke kartlagt nær anlegget. Prøver som er gjort oppstrøms anlegget viser dårlig kvalitet som skyldes andre forhold. Anlegg av denne størrelsen har relativt lite potensiale for miljøpåvirkning av nærmiljøet. Hamos har levert en risikovurdering sammen med søknaden. Det er synliggjort flere tiltak for å hindre avrenning til grunnen. 9 føre-var-prinsippet Med bakgrunn i tiltak basert på bedriftens risikovurdering mener vi at risikoen for irreversibel skade på naturmangfoldet i vannforekomsten over tid skal være liten. 10 samlet belastning Resipienten er allerede karakterisert til å ha dårlig økologisk tilstand og ukjent vannkvalitet fra andre kilder. Et eventuelt utslipp vil medføre en ytterligere belastning. Tiltak som er beskrevet i risikovurderingen vil slik vi kjenner situasjonen i dag være tilstrekkelig for å hindre ytterligere belastning på vannforekomsten. 11 kostnadene ved miljøforringelse Det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Hvis det viser seg at belastningen fra driften blir for stor, må bedriften ta kostnadene med forbedringstiltak, evt. ekstra rensetrinn. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gis de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. Konklusjon Fylkesmannen har vurdert søknaden og opplysningene som har fremkommet under behandlingen og gir Hamos Forvaltning IKS tillatelse etter forurensningsloven fra virksomhet/produksjon som omsøkt og på vedlagte vilkår. Frister i tillatelsen Tiltak Frist Vilkår nr Årsrapport 1.3 hvert år 10. Miljørisikoanalyse, ved vesentlige endringer minst 1.3 hvert 5. år 9.1 Fastsetting av risikoklasse Ved vurdering av fastsettelse av risikoklasse skal det tas hensyn til de faktiske utslippene og til potensialet for utslipp ved uhell eller liknende. Virksomheten skal ikke generere utslipp, men siden det er et anlegg for mottak og mellomlagring av avfall er det et visst potensiale for at forurensning av

5 5 skadelige miljøgifter ved eventuelle uhell eller liknende. Det er svært viktig at virksomheten har gode rutiner for å forhindre dette. Virksomheten plasseres derfor i risikoklasse 3, noe som blant annet medfører regelmessig tilsyn fra forurensningsmyndigheten. Ansvarsforhold Hamos Forvaltning IKS er ansvarlig for at anlegget drives i henhold til denne tillatelsen. Brudd på utslippstillatelsen et straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Denne tillatelsen fritar ikke Hamos Forvaltning IKS fra å innhente nødvendige tillatelser for andre sider av virksomheten som f. eks arbeidsmiljø, brann og eksplosjonsvern m.m. Denne tillatelse fritar ikke Hamos Forvaltning IKS for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jfr. forurensningsloven 10, annet ledd. At forurensning er tillatt utelukker ikke erstatningskrav for skade, ulempe eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Krav om endringer kan stilles både fra forurensningsmyndighetene og fra bedriften. En eventuell endringssøknad skal foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. Tillatelsen kan tilbakekalles eller endres jf. forurensningsloven 18. Regelhjelp For informasjon om regler som kan være aktuelle for virksomheten/bedriften, viser vi til Miljødirektoratet sine hjemmesider og nettstedet Bedriften må etablere en elektronisk profil på avfallsdeklarering.no. Miljødirektoratet har utarbeidet «Brukerveiledning til avfallsdeklarering.no, M-355/2015». Den kan lastes ned fra Gebyr for saksbehandlingen Bedriften er i brev av varslet om gebyr for Fylkesmannens saksbehandling. Fylkesmannen har ikke mottatt noen kommentarer på dette varselet. På bakgrunn av de opplysninger som bedriften har gitt i søknaden, er bedriften plassert i gebyrklasse 4, jf. forurensningsforskriften 39-4 (2016). Det betyr at bedriften skal betale et gebyr på kr for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Vedtaket om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker etter at dette brevet er mottatt, jf. forurensningsforskriftens Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert.

6 6 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes om Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) Ass. miljøverndirektør Sigrid Lund Drage seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Vilkår for drift av Rennebu gjenvinningsstasjon Kopi med vedlegg: Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Statens Vegvesen - Region Midt Postboks MOLDE Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM