Moss og Rygge kommuner - innspill til varslet oppstart av planarbeid for farleden i innseilingen til Moss og uttalelse til planprogram

Transkript

1 Kystverket Sørøst Miljøvernavdelingen Deres ref.: 2015/ Vår ref.: 2016/ CHJ Vår dato: Moss og Rygge kommuner - innspill til varslet oppstart av planarbeid for farleden i innseilingen til Moss og uttalelse til planprogram Vi viser til deres oversendelse datert med varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering for farleden i innseilingen til Moss, i Moss og Rygge kommuner. Det er utarbeidet forslag til planprogram for tilhørende konsekvensutredning. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for å gjennomføre tiltak i farleden ved Steinergrunnen og Espenesgrunnene for å bedre manøvreringsarealet og sikkerheten i innseilingen til Moss. Det fremgår av forslaget til planprogram at reguleringen vil omfatte arealer på sjøbunnen (vertikalnivå 4). Arealformål på vannoverflaten eller i vannsøylen blir ikke endret som følge av foreslåtte endringer, og vil derfor heller ikke bli regulert i ny plan. Det tas sikte på å øke dybden ved Steinergrunnen til ca. 15 m og ved Espenesgrunnene til ca. 13,5 m. Det er foreløpig beregnet at m 3 masser skal fjernes. Det foreslås tre alternative deponeringsløsninger. Fylkesmannen er fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet, og skal se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen våre ansvarsområder blir fulgt opp i kommunale planer. Fylkesmannens hovedfokus i høringsprosessen er å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i planleggingen. Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Kommunene skal registrere arealendringer i KOSTRA. Størrelsen på arealbruksformålene bør derfor fremgå i planbeskrivelsen. Vårt innspill er delt i to, hvor første del er konkrete innspill, vurderinger og råd tilknyttet det varslede planarbeidet. Del to viser til generelle tema og føringer som er viktige for planarbeidet. Innspill Vi legger til grunn at reguleringsplanen kun vil omfatte sjøbunnen som omtalt i varselet, og at for eksempel Revlingen (med tilhørende naturreservat) ikke vil inngå i den framtidige reguleringsplanen. Det fremgår av de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, herunder føringene for Oslofjordregionen, at sjøområdene skal «vektlegges som biotoper og grunnlag for fiske og annen høsting av fornybare naturressurser, og som ressurs for transport, Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 ferdsel med fritidsbåt og annen rekreasjon. Det bør vises varsomhet med å åpne for tiltak i sjø som medfører betydelige anlegg og/eller varige inngrep som kan være til ulempe for de hensyn som ligger bak retningslinjene.» Bruken av sjøområdet bør kartlegges for å avdekke eventuelle konflikter med fritidsaktiviteter, og aktiviteter knyttet til barn og unge. Det er, som angitt i planprogrammet, kartlagt flere områder med verdifulle marine naturtyper i nærområdet, herunder ålegressenger. I tillegg er det kartlagt arter av fisk og fugl av nasjonal forvaltningsinteresse, herunder ansvarsarter og arter på Norsk rødliste for arter Informasjon om disse finnes i Miljødirektoratets Naturbase og Artsdatabankens Artskart. Vi mener det er behov for å undersøke grunnene som skal utdypes for biologisk mangfold. Dette gjelder også de lokaliteter man velger under det omtalte deponialternativet «på egnet sted i nærheten av uttaksområdet». For områdene som ikke blir direkte berørt mener vi det bør være tilstrekkelig å benytte eksisterende kunnskap. Eventuelle virkninger på de kartlagte naturverdiene må imidlertid vurderes konkret. Det må avklares om fjerning av disse grunnene kan påvirke forholdene ved bløtbunnsområdene og ålegressengene negativt, for eksempel ved økt erosjonsfare. Det må også avklares om tiltaket kan medføre spredning av partikler til ålegresslokalitetene i anleggsfasen. Behov for overvåking av lokalitetene under anleggsarbeidet må vurderes. Det bør innhentes kunnskap og erfaringer fra arbeidet med tildekking av forurenset sjøbunn i Moss havn, og fra arbeidet inn mot Oslo havn. Relevant kunnskap og erfaring må videreformidles i plandokumentene. Det bør vurderes å mudre bort løsmassene på grunnene før eventuell sprenging/skjæring, for å hindre spredning av partikler. Det må også undersøkes og avklares om løsmassene er forurenset. Vi legger til grunn at tiltaket også skal behandles etter forurensningsforskriften. Konsekvensutredningen bør derfor utarbeides med tanke på å fremskaffe det nødvendige beslutningsgrunnlaget også for denne behandlingen. Det må opplyses om tiltaket kan medføre et avfallsproblem, med for eksempel plasttråder/sprengtråder. Vi forventer at arbeidet ikke medfører plastforurensning. Det må redegjøres for mengden avfall som kan oppstå og forslag til metodikk som kan hindre at den spres. Det bør også redegjøres for kostnader ved eventuelle alternative metoder for å fjerne grunnene, slik at dette blir en del av det helhetlige beslutningsgrunnlaget. Det må tas hensyn til fisk, fugl og ev. sjøpattedyr ved gjennomføring av tiltaket. Dette innebærer blant annet at anleggsperioden og kraften i eventuelle sprengninger må vurderes. Vi forventer at det utarbeides tydelige bestemmelser i reguleringsplanene som bidrar til en forsvarlig gjennomføring av tiltaket. Vannforskrift Vannforskriften 12 er sentral i reguleringsplanen som skal utarbeides. Bestemmelsen beskriver forholdet til ny aktivitet eller inngrep i vannforekomster og fastsetter kriterier for vurderinger som må gjøres for at inngrep skal kunne iverksettes. Det skal tas utgangspunkt i dagens tilstand i vannforekomsten og redegjøres for når det eventuelt kan være akseptabelt å gjennomføre tiltak som forringer denne eller vanskeliggjør måloppnåelse. I forbindelse med planer om inngrep i vann og tilsvarende søknader om tillatelse etter relevant lovverk vil det være nødvendig å redegjøre og begrunne saken etter vannforskriften 12.

3 Dokumentene skal; a) si noe om et tiltak vil føre til en endring i tilstandsklasse og om måloppnåelsen for en vannforekomst blir vanskeligere. I denne forbindelse vil det være behov for å kjenne tilstandsklassen. Der denne ikke er kjent må den fastsettes. b) vurdere kriteriene i 12 hvis vurderingen i pkt. a) viser at dette er tilfellet. Kriteriene det vises til i pkt. b) er: - alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand. - samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet. - hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Konsekvensutredningen og reguleringsplanen må redegjøre for det ovennevnte. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger vesentlig vekt på bærekraftig bruk av naturen. Loven omfatter all natur, og alle sektorer som forvalter natur eller fatter beslutninger som har konsekvenser for natur. Naturmangfoldloven skal benyttes i skjønnsutøvelse av blant annet plan- og bygningsloven. Bestemmelsene i kapittel II skal samordne forvaltningen etter flere lover ved å gi felles mål og prinsipper. 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette innebærer blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap og erfaringskunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap avhenger av tiltakets omfang. Naturmangfoldloven innebærer også et lovfestet «føre-var»-prinsipp og at et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Disse vurderingene bør fremgå av plandokumentene. Vi vil anbefale Klima- og miljødepartementets veileder T-1554 Naturmangfoldloven kapittel II (publisert i mars 2016). Uttalelse til foreslått planprogram Et planprogram skal utformes slik at det kan tas stilling til om planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet. Det skal beskrives hvilke fremgangsmåter og metoder som skal benyttes i konsekvensutredningen for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. En viktig del av medvirkningsprosessen ved høring av planprogrammet går på å gi innspill til dette. Vi mener planprogrammet bør spisses og konkretiseres slik at man ivaretar de ovennevnte hensynene. Vi har nedenfor noen kommentarer til enkelte punkter i foreslått planprogram. Vi ber om at våre merknader tas med når planprogrammet justeres. 3.3 Nasjonale planer Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen må tas med som føring for arbeidet. Retningslinjene for Oslofjordregionen gjelder også for sjøområdene. 4. Konsekvensutredning

4 Det står i foreslått planprogram at «Det er utført en rekke utredninger av konsekvenser for natur, miljø og samfunn av de aktuelle tiltakene som er omtalt i dette planprogrammet. Disse undersøkelsene vil, sammen med nødvendige supplerende undersøkelser, bli tatt inn i konsekvensutredningen.» Det burde vært informert om hvilke utredninger som allerede er gjort, slik at det er lettere å se hva som eventuelt bør suppleres med nye utredninger. Vi mener det er en vesentlig svakhet for medvirkningsprosessen av foreslått planprogram at eksisterende informasjon er utelatt. 4.1 Metode Det er vist til generell metodikk fra Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Vi mener det er viktig at man i prosessen tar med seg kunnskap fra andre prosjekter, knyttet til blant annet Moss havn og Oslo havn, og bringer dette inn plandokumentene Naturmangfold Det fremgår av foreslått planprogram at «Det skal utredes og beskrives hva slags konsekvenser tiltaket kan få for det marinbiologiske livet i sjøen innenfor tiltaksområdet.» Det er svært generelt formulert og gjør det utfordrende å bidra i prosessen med planprogrammet. Vi mener man bør stille krav til å gjennomføre undersøkelser av biologisk mangfold i de områdene som blir direkte berørt. Videre ber vi om en avklaring om fjerning av disse grunnene kan påvirke forholdene ved bløtbunnsområdene og ålegressengene negativt, for eksempel ved økt erosjonsfare, jf. også foreslått planprogram Strømningsforhold. Risikoen for partikkelspredning fra tiltaket til disse naturområdene må også vurderes. Anleggsarbeidets effekter på fisk, sjøpattedyr og fugl må beskrives Støy Det fremgår av foreslått planprogram at «støy i anleggsfasen skal beskrives». Avhengig av resultatene herfra bør det også vurderes avbøtende tiltak som angitt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) under punkt 4 om støy fra anleggsvirksomhet. Styring av driftstider og informasjon til ev. berørte kan være aktuelle forhold å vurdere Grunnforhold Vi foreslår at forurensning tas med i punkt i planprogrammet, som Grunnforhold og forurensning. Alternativt må forurensning innarbeides som eget punkt. Det fremgår av foreslått planprogram at det er tatt sedimentprøver av grunnene hvor det planlegges tiltak. Det må også innhentes prøver fra bunnen der massene eventuelt skal deponeres. Det må opplyses om forurensningsgraden av massene og risikoen for oppvirvling og spredning av sedimenter både ved opptak og deponering. Det bør også kreves en redegjørelse for mengde avfall som kan oppstå fra anleggsarbeidet, inkludert eventuell sprenging, samt for metodikk som kan benyttes for å hindre at avfall spres. Det bør også redegjøres for kostnader og virkninger ved eventuelle alternative metoder for fjerning av grunnene som gir mindre avfall og miljøulemper. 4.3 Sammenstilling av konsekvenser Vurdering av alternativer er et sentralt virkemiddel for å sikre et godt beslutningsgrunnlag og en helhetlig arealforvaltning. Vi ser det derfor som positivt at det i tillegg til 0-atlernativet (referansealternativet) skal utredes tre ulike alternativer for deponering/masseplassering. Det bør klargjøres om alternativet «borttransportering av massene til annet egnet deponi» innebærer

5 deponi på land. Det bør også vurderes om det skal stilles krav til utredning av alternative metoder for å fjerne grunnene. Vi minner om at de som har uttalt seg til foreslått planprogram skal gjøres kjent med fastsatt planprogram, jf. forskrift om konsekvensutredning for planer etter pbl. 6. Generelle tema De nasjonale forventningene til kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon Her samles mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at kommunene legger særlig vekt på i planleggingen. Reguleringsplanen må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer samt nasjonale styringssignaler. Alle planer skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse. Følgende statlige planretningslinjer/-bestemmelser ser ut til å være relevante føringer for planarbeidet: - Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011). - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995). Følgende generelle temaer vurderes også som viktige i det aktuelle planområdet: Barn og unge, medvirkning og levekår. Se rundskriv T-2/08 og RPR-Barn og unge. Det skal etter plan- og bygningsloven være en særskilt ordning i hver kommune som sikrer at barn og unges interesser ivaretas. Det må belyses i saken hvordan barn og unges interesser er ivaretatt. Samfunnssikkerhet. Områder må vurderes med hensyn på sikkerhet, for eksempel grunnforhold, fare for ulykker eller annen fare. Det er viktig å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse miljø og viktig infrastruktur samt sikre materielle verdier. Det er krav om risiko- og sårbarhetsanalyser ved utarbeidelse av planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Vi forutsetter at ROS-analysen omfatter trafikken i seilingsleden. Vurdering av grunnforhold og områdestabilitet er viktig, jf. TEK med veiledning. Støy. Vi viser til retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging og tilhørende veileder TA Støyforholdene skal være utredet ved regulering av området, jf. retningslinjens punkt 3.1. Retningslinjen angir maksimale støygrenser, men vi vil peke på at også støyeksponering under disse verdier kan påvirke helse og trivsel. I støyutsatte områder må det stilles konkrete krav til avbøtende tiltak, bebyggelse og uteområder. Luftkvalitet. Vi viser til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T Vi viser også til forurensningsforskriften kapittel 7 som fastsetter luftkvalitetskrav. Det må også ses på samspilleffekter mellom støy- og luftforurensning, da dette kan øke plagen/helserisikoen. Kartfremstilling. Reguleringsplaner er juridisk bindende og det er viktig at kart utarbeides i tråd med regelverket. Vi viser til departementets veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister. Vi anbefaler nettsidene og Vi vil komme nærmere tilbake til saken når planen foreligger til offentlig ettersyn, og vurdere om de nasjonale og regionale hensynene er fulgt opp.

6 Med hilsen Ole Martinsen e.f. rådgiver Carl Henrik Jensen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Kopi til: Rygge kommune Moss kommune Østfold fylkeskommune Statens vegvesen Region Øst