Tilbakemelding til Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedrørende prosjekt Innseiling Oslo.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tilbakemelding til Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedrørende prosjekt Innseiling Oslo."

Rebecca Caspersen
8 år siden
Visninger:

1 Tilbakemelding til Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedrørende prosjekt Innseiling Oslo. 1) Kommunale planer: Forholdet mellom tiltakene i prosjektet og kommunale planer er avklart med de respektive kommunene. Det har ikke vært stilt krav til utarbeidelse av reguleringsplaner. Nedenfor følger en oversikt over status i forhold til de kommunale planene i de ulike kommunene. Oslo kommune: Forslag til ny kommuneplan er under utarbeidelse, her er farleden og tiltakesområdene innarbeidet i arealdelen. Avgrensningen av farledsarealet på forlaget til arealplankart er levert til kommunen av Kystverket og er i samsvar med de tiltakene som skal gjennomføres. I forslag til kommunedelplan foreslås en bestemmelse innenfor de statlige farledsarealene hvor det kan gjennomføres tiltak som sikrer trygg og effektiv ferdsel på sjøen. Herunder utdyping og masseforflytning i tråd med gjeldende regelverk. Minste trasébredde er 150 meter og behov for utdyping har krav til minste dybde på henholdsvis 12 meter og 14 meter for Dynaløpet og Østre løp. I forslag til kommunedelplan er det utarbeidet følgende forslag til bestemmelser knyttet til farledsaralene Farled (jf. pbl nr.3): 1. Innenfor farledsarealene, vist på plankart 1-2, kan tiltak som sikrer trygg og effektiv ferdsel for gods og passasjerskip gjennomføres. Herunder inngår utdyping og massehåndtering, der dette ikke er i strid med nasjonalt eller regionalt viktige naturforekomster eller kulturminner. Rene masser kan deponeres på sjøbunnen innenfor disse områdene. Dersom det finnes forurensede masser, må disse håndteres etter gjeldende regelverk. 2. Innenfor farledsarealene kan tiltak iverksettes uten regulering for å oppnå følgende minimumsdybder: Farledstraseen merket Dynaløpet på plankart 1-2, skal ha en minimum seilingsdybde på 12 meter og traseen Østre løp skal ha en minimum seilingsdybde på 14 meter. Minste bredde på traseene er 150 meter og er angitt på plankartet. 3. Innenfor tiltaksområdet Blindskjærbåen mellom Bleikøya og Sjursøya, merket FU på plankart 1-2, skal tiltak konsekvensutredes før det gis tillatelse etter pbl.

Nedenfor følger en oversikt over status i forhold til de kommunale planene i de ulike kommunene.

Godkjent av Miljøverndepartementet 1995. Farledene er her markert i kartet med piler.

2 Kartutsnitt av forslag til kommuneplan for Oslo. Gjeldende kommunedelplan i Oslo - Fjordbruksplanen Kommunedelplan for fjorden og fjorområdet, vedtatt i bystyret Godkjent av Miljøverndepartementet Farledene er her markert i kartet med piler. Det er avklart med kommunen at denne planen er godkjent grunnlag for å gjennomføre tiltakene. Bærum kommune: Farleden er ikke omtalt i gjeldene arealdelen til kommuneplanen, og er ikke merket av i kommuneplankartet. Kommuneplanen er p.t under revisjon. Kystverkt har spilt inn i høringsperioden at

3 farledsareal må merkes av i plankartet. Kystverket har fått tilbakemelding på at utdypingstiltaket ikke krever reguleringsplan, og men kan tillates på bakgrunn av gjeldene kommuneplan Kartutsnitt av kommuneplanens arealdel Bærum kommune. Nesodden kommune: Gjeldene kommuneplan: Farledene er merket av i kommuneplankartet. Ingen bestemmelser til farled. Kommuneplanens arealdel er under revisjon. Kystverkets tiltak er spilt inn og det er bedt om at disse tas med i revisjon av kommuneplanen. Det er avtalt med kommunen at det ikke krav om reguleringsplan, men at det skal søkes om tillatelse til tiltak og at det vedlagt denne søknaden skal redegjøres for eventuelle konsekvenser for naturmiljø.

arealdel Bærum kommune. Nesodden kommune: Gjeldene kommuneplan: Farledene er merket av i kommuneplankartet. Ingen bestemmelser til farled.

4 Kartutsnitt av kommuneplanens arealdel Nesodden kommune. Frogn kommune: Kommuneplan: Farleden er merket av i arealplankartet, men det er ingen bestemmelser i kommuneplanens arealdel knyttet til farled. Farledsområdet er regulert i egen reguleringsplan. Kartutsnitt av kommuneplanens arealdel Frogn kommune.

er ingen bestemmelser i kommuneplanens arealdel knyttet til farled.

5 Reguleringsplan, Farled Drøbaksund, planid , vedtatt : Reguleringsplan for farled (skipsled) fra Drøbak til og med Aspond. Denne åpner for utdyping av grunner ned til -14 meter. Grunnene som skal utdypes øst av Aspond omfattes av denne reguleringsplanen. Resterende grunner som skal utdypes i Frogn kommune ligger i tilknytning til planen og det er avklart med Frogn kommune at det kan søkes dispensasjon fra plankravet for å gjennomføre disse tiltakene. Bestemmelser til reguleringsplan: 4.1: I områdene for mudring og sprengning øst for Aspond og ved Langebåt skal massene fjernes ned til minimum 14 m dyp. 4.4: Det skal legges vekt på at anleggsarbeidet utføres på en slik måte at det ikke medfører unødig skader på naturmiljøet eller ulemper for ferdselen i området. Tiltakene skal gjennomføres i en periode av året som medfører minst mulig skader på naturmiljø, fiskeriinteresser og friluftsinteresser, og i samsvar med gjeldene forskrifter fra slike aktiviteter. Plankart reguleringsplan Farled Drøbaksund 2) Miljø: Hekkende sjøfugl Ved deponiområdet: - fiskemåke (Larus canus) - svartbak (Larus marinus) Ved grunnene: - fiskemåke (Larus canus): Nakkholmen nord, Store Hebern, ca. 400 m unna grunnene 18 og 19, og Bleikøya, ca. 300 m unna grunne hettemåke (Sterna hirundo): Store Hebern, ca. 400 m unna grunnene 18 og 19.

Resterende grunner som skal utdypes i Frogn kommune ligger i tilknytning til planen og det er avklart med Frogn kommune at det kan søkes dispensasjon fra plankravet for å gjennomføre disse tiltakene.

6 - svartbak (Larus marinus): Kavringen, ca m unna grunne 20 og ellers: hekkeområder for hettemåke, svartbak, fiskemåke, sivhøne i større avstand til utdypingområdene og områder for næringssøk for lappspove og lomvi (også ved deponiområdet). Gyteområder - sild (Clupea harengus): o sør for Håøya, > 1 km til nærmeste grunne, nr. 1. o Storegrunnen, grunne nr. 6 ligger nordøst i dette området. o Nesoddtangen, grunne nr. 15 ligger nord i dette området. Ellers ca. 800 m unna grunnene 12, 13.1, 13 og 14. Gyteperiode: februar-april. Flatøsters (Ostrea edulis) Lever i beskyttede viker og poller, festet til underlaget(stein eller muslingskjell) hvor temperaturen blir over grader (nødvendig for å bli kjønnsmoden). Registrert som EN (sterkt truet) i Rødlista Arten er truet som følge av tap av leveområder, høsting og utkonkurrering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas). Tette østersbanker finnes et fåtalls steder og kun i Sørlandsleia i Arendal kommune. Det er innført fiskeforbud på disse lokalitetene. I mindre tette bestander finnes den også på langs hele Skagerakkysten, på Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland 1. Figur 1 Registrerte østersforekomster i indre Oslofjord. Naturtypen østersforekomster er registrert ved grunnene lengst øst, inne ved Sjursøya. Alle forekomstene har verdikode C. Ingen forekomster blir direkte berørt av tiltaket. Nærmeste forekomst er Bleikøykalven II, rett nord for Sjursøya, og ligger om lag 300 m fra nærmeste grunne (nr. 22). 1 DN-utredning Utredning av europeisk flatøsters Ostrea edulis L. Kunnskapsoversikt med forslag til handlingsplan

Gyteområder - sild (Clupea harengus): o sør for Håøya, > 1 km til nærmeste grunne, nr. 1. o Storegrunnen, grunne nr. 6 ligger nordøst i dette området. o Nesoddtangen, grunne nr.

7 Figur 2 Østersforekomsten ved Bleikøya. Muslinger er generelt lite sensitive for midlertidig høye partikkelkonsentrasjoner, og lever gjerne i områder utsatt for turbide forhold. Østerslarver foretrekker hardbunn når de bunnslår og er derfor sensitive mot sedimentasjon. Varige høye partikkelkonsentrasjoner kan hos eldre individer føre til redusert respirasjon og næringsopptak. Høy sedimentering (> 5 cm) kan tildekke og kvele voksne individer. 2 Muslinger har ingen indre luftlommer som kan påvirkes av trykkbølger fra sprenging. Utdypingstiltaket - Tiltaket består av m3 som skal fjernes fordelt utover 24 grunner. Tiltaket er beregnet å ta 12 måneder, det betyr at det blir 2-3 grunner som skal fjernes hver måned når man medberegner at det vil ta noe tid med opprigging og nedrigging av utstyr. Kystverket er avhengig av å ha kontinuerlig drift av anlegget for å holde kostnadene på et akseptablet nivå. Kystverket kan ta de mest sårbare områdene utenfor det generelle mudreforbudet neste sommer (2016). - Hardbunn, lite løsmasser - Lite spredning Deponi - Deponeringen i Spro havn vil foregår jevnt fra 15.september 2015 til 15.september Fremdriftsplan - En nøyaktig fremdriftsplan er avhengig av tillatelsen fra Fylkesmannen og kapasiteten til valgt entreprenør. Kystverket legger opp til oppstart av anlegget fra 15.september 2015 med varighet på ett år. Kystverket er avhengig av å få dispensasjon fra mudre- og dumpingsforbudet for sommeren Avbøtende tiltak - Arbeider ved Bleikøya og Bygdøy nærmest sensitive naturverdier. Arbeidene tilpasses eller unngås i hekketiden (ca mai-juli) og gytetiden til flatøstersen (varme perioder på sommerhalvåret). - Sprenging og opptak av fjell medfører lite spredning av partikler liten risiko for langvarig høy partikkelkonsentrasjon, turbiditet og økt sedimentasjon. 2 Wilber, D. og Clarke, D. Dredging activities and the potential impacts of sediments resuspension and sedimentation on oyster reefs.

Høy sedimentering (> 5 cm) kan tildekke og kvele voksne individer. 2 Muslinger har ingen indre luftlommer som kan påvirkes av trykkbølger fra sprenging. Utdypingstiltaket - Tiltaket består av 75.

8 - Artene er også generelt tilpasningsdyktige og tolerante for midlertidige høye partikkelkonsentrasjoner. - Sprenging og opptak av masser mens strømmen går bort fra de sensitive verdiene (østers)

Like dokumenter

Saksnummer Utvalg Møtedato Plan- og Teknikkutvalget 002/15 Plan- og Teknikkutvalget

Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 06.10.2015 Vår ref: 11/792-44 - 15/26869 Arkivkode: FA - L12 Saksbeh.: Blikset, Daniel Saksnummer Utvalg Møtedato Plan- og Teknikkutvalget 002/15 Plan- og