Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi

Transkript

1 Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi Smarte anskaffelser av varslingssystemer i helse og omsorg 18. Mars 2015 Heidi Bull-Berg, Forskningsleder SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling for Anvendt økonomi

2 SINTEFs Konsernsatsing på Velferdsteknologi SINTEF har en pågående 3-årig satsing på velferdsteknologi hvor interne midler benyttes til å utvikle forskningsbasert kunnskap innenfor mange ulike deler av velferdsteknologiområdet (teknologiutvikling, implementering, tjenestedesign, økonomisk analyse, innovasjon mv). En egen arbeidspakke har fokus på metodeutvikling, og et av hovedmålene er her å utvikle et helhetlig rammeverk for evaluering av økonomiske og andre samfunnsmessige effekter av velferdsteknologi. Vi har også fått prosjektmidler fra KS som benyttes inn i dette arbeidet. 2

3 Effekter Kostnader Samfunnsøkonomisk lønnsom? Nytte Evaluering Driftsøkonomisk lønnsomhet 3

4 Behov for innsikt og kunnskap Hvilke tiltak bør iverksettes for å nå målet? Hva er forventede resultater av disse tiltakene? Er det andre faktorer enn tiltakene som medvirket til resultater? Hvordan fører tiltakene til resultater? Vil forventede resultater samsvare med målet? Er tiltakene effektive for å nå målet? Behov for metodikk og verktøy for å kunne svare på dette. 4

5 KS har utgitt metodehåndbok: Gevinstkokebok for IKT-prosjekter i norske kommuner. Dette er et metodeverktøy for gevinstplanlegging og gevinstrealisering. "Gevinstrealisering er aktiviteter som skal lede til at de ønskede og planlagte gevinstene blir realisert." "Gevinstrealisering fremmer effektiv ressursbruk. Prosjekter som gir gevinster kan føre til at spart tid eller penger kan utnyttes andre steder i kommunen til glede for innbyggerne." 5

6 Verktøyet er integrert med DIFIS prosjektveiviser og skal benyttes i alle steg av prosjektgjennomføringen. 1. Konsept 2. Planlegge 3. Gjennomføre 4. Overlevere 5. Realisere 6

7 Noen presiseringer En bør skille mellom "gevinstplanlegging" og "gevinstrealisering". Gevinstplanlegging skjer i konseptfasen, mens selve gevinstrealiseringen skjer når ny løsning er satt i drift. Metodikken sikrer at man under hver fase legger til rette for at gevinstene til slutt blir realisert. Det er menneskene som skal produsere tjenestene og de som skal bruke dem - som kan utløse gevinstene! Det handler ikke bare om teknologi! For å få realisert gevinstene av ny teknologi må tjenesteproduksjonen utvikles parallelt. Gevinster for hvem? Kommunen? Tjenestemottaker? Samfunnet? 7

8 Eksempel automatisk medisindispenser Forventer mindre arbeid knyttet til oppfølging av medisinering for helsetjenesten, men dette krever at bruker håndterer dispenseren og "godtar" teknologien. I tillegg må arbeidsrutinene legges om slik at man faktisk får hentet ut gevinstene. Hvis tiltaket gir tidsbesparelser vil gevinstpotensialet påvirkes av hva denne tiden brukes på i stedet (fasiliteter flere brukere, mer omsorg, nedbemanning?). 8

9 Gevinstplanlegging Spørsmål av forskningsmessig interesse: Hva er de viktigste effektene (gevinster og kostnader)? For hvem? Hvordan måle effektene? Hva evt. kan og bør prissettes -> måles i kroner og øre? 9

10 Behov for metodeutvikling Veiledere og retningslinjer for evaluering og økonomisk analyse av ulike former for helsemessige intervensjoner -> alle mer eller mindre forankret i tradisjonen av nytte-kostnadsanalyser 1 og kostnadseffektivitetsanalyser. Systematiske litteraturgjennomganger viser at de fleste studier vurdere nytte i form av kostnadsbesparelser, med gir en mangelfull vurdering av resten av nyttesiden ( Bergmo 2011). Typisk måles kostnadseffektivitet i kroner pr kvalitetsjusterte leveår (QALY) (Drummond 2005). Velferdsteknologi som intervensjon er svært kompleks som gjør det utfordrende å benytte standard metodikk 2, og som fører til mangelfulle analyser. I tillegg til et rent medisinsk fokus viser empirien at formålet med disse tiltakene også er å møte utfordringer som sosial isolasjon, ensomhet, redusert verdighet, risiko for å falle, merarbeid for pårørende etc. Ikke helbredende men forebyggende Intervensjonene fører ofte til store organisatoriske endringer i måten tjenestene leveres Mange ulike aktører Krevende å verdsette mange av effektene 1 (Boardman et al 2006, Drummond 2005, The Norsk Finansdepartementet 2005, Den norske Helsedirektoratet 2012). 2 (Mc Intosh E, Cairns JA 1997, Bergmo 2009, Pedersen 2013)

11 Effektevaluering og økonomisk analyse Det er behov for et forskningsbasert helhetlig metodisk rammeverk for å kunne evaluere økonomiske og andre samfunnsmessige effekter av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Et slikt rammeverk etterspørres av teknologiprodusenter, kommuner og sentrale myndigheter både nasjonalt og internasjonalt. Det overordnede målet er et bedre beslutningsgrunnlaget både når det gjelder utvikling, implementering og bruk av velferdsteknologi. Dette vil kunne bidra til utvikling av optimale løsninger (teknologi og tjeneste) for alle aktører (bruker, pårørende, helsetjenesten, leverandører, kommunen, myndighetene etc.) som sikrer: Brukervennlighet og brukertilfredshet Kvalitet i tjenestetilbudet En ressurseffektiv helse og omsorgstjeneste Verdiskaping og næringsutvikling 11

12 Helhetlig rammeverk for evaluering av velferdsteknologi

13 Helhetlig rammeverk for evaluering av velferdsteknologi Hvert kakestykke representerer ulike områder vi ønsker å evaluere. De GRØNNE kakestykkene representerer områder der vi i dag gjør evaluering i forbindelse med utviklingsprosessen, og i hovedsak med kvalitative vurderinger. De BLÅ kakestykkene er områder hvor det mangler innsikt og effektevaluering, og her er det spesielt ønskelig med effekter målt i kroner. Den ringen illustrerer en helthetlig evaluering hvor effektene for de ulike områdene evalueres ulikt (kvalitativt og kvantitativt). Enkelte av kakestykkene vil gi innsikt i effekter som inngår i en driftsøkonomisk analyse. Den ytterste TURKISE ringen illustrerer den samfunnsøkonomiske analysen. Alle effekter for alle de ulike områdene inngår i denne, og skal så langt det lar seg gjøre verdsettes i kroner. Det er svært viktig å unngå dobbelttelling!

14

15 Helhetlig rammeverk for evaluering av velferdsteknologi Rammeverket kan benyttes i - tidligfase/konseptfase - utviklingsfasen (formativ evaluering) - etterevaluering etter at ny løsning er satt i drift I tillegg til å kartlegge og måle effekter er det også svært viktig å ha innsikt i hvorfor effektene oppstår. Dagens situasjon (nullalternativet) må kartlegges. Det kan også være relevant å evaluere hvordan selve gevinstrealiseringen er gjennomført. Det hjelper ikke å påvise mange potensielle effekter, hvis ingen tar ansvar for at de realiseres. Det er viktig å skille mellom effekter på kort og lang sikt. Analyse av fordelingseffekter (hvor påløper kostnadene og hvor hentes gevinstene ut) vil være viktig for vurdering av finansieringsmodeller. Rammeverket krever en tverrfaglig tilnærming for å skaffe innsikt om effekter på alle områdene (kakestykkene) som skal evalueres.

16 Tusen takk for meg!