Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013
Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å lykkes med dette skal bidra til kunnskapsbasert praksis Samspill på tvers av utdanninger Samspill mellom forskning utdanning yrkesutøvelse 2
Ansvar og roller Departementene: fastsette politiske mål og rammebetingelser UH-sektoren: Sørge for faglig kvalitet og relevans i utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestene: Formidle kompetansebehov og bidra i utdanning og forskning 3
Oppfølging av meldingen Felles mål, samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende for å lykkes Oppfølgingen innebærer et langsiktig utviklingsarbeid ved den enkelte skole/utdanningsinstitusjon, i samarbeid med hverandre og med yrkesfeltet Generelle tiltak som gjelder flere utdanninger og nivåer prioriteres av de 36 oppfølgingspunktene Samspillsråd er opprettet 4
Samspillsrådet Samspillsrådet skal primært ha følgende funksjoner: Se de ulike oppfølgingsprosessene i sammenheng slik at helheten i stortingsmeldingens intensjoner blir fulgt opp Gi departementene råd om prioriteringer i, og retning på oppfølgingsarbeidet Bidra til informasjonsspredning og forankring i egne respektive organisasjoner/sektorer Kunne bidra med vurderinger av både helhet og enkelttiltak på bakgrunn av særskilt spisskompetanse på egne respektive saksområder 5
Samspillsrådets prioriteringer Samspillsrådetskal i den første fasen av oppfølgingen av stortingsmeldingen prioritere å gi innspill og bidrag til følgende prosesser og tiltak innen høyere utdanning: Rammebetingelser for praksisstudier (lovverk og finansiering) Utvikling av kvalitet og relevans i praksisundervisningen Felles innhold for alle grunnutdanningene System for kompetansekrav 6
7 Kunnskapsdepartementet
1.Fastsett Kunnskapsdepartementet Kvalitetsutvikling av praksisstudiene Målet med oppdraget Nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse-og sosialfagutdanningene slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Oppsummert: sikre gode praksisarenaer i arbeidslivet som bidrar til riktig sluttkompetanse for kandidatene 8
Praksisstudier forts. Oppdraget inkluderer følgende: 1. Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Hvilken rolle skal praksisstudier ha på ulike læringsarenaer i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning? 9
Praksisstudier forts. 2.Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer. Utviklingsarbeidet skal skje i et nært samarbeid mellom universitets-og høyskolesektoren, helse-og velferdstjenestene og ansvarlige myndigheter. UHR er i gang med utarbeidelse av prosjektplan 10
Praksisstudier forts. Innspill fra diskusjon i NRHS Mange gode innspill til gjennomføring av prosjektet og utarbeidelse av prosjektplanen Poengterer betydningen av at KS engasjerer seg. Samarbeidsorganene viktig arena å bruke for prosjektet Prosjektet må involvere ledernivået både i utdanning og tjeneste. Det er viktig med kartlegging av nåsituasjon og ønskesituasjon. 11
Virkemidler: Felles læring Kunnskapsdepartementet Behov for tverrprofesjonell samarbeidslæring Yrkesutøvelsen er tverrprofesjonell utdanningene uniprofesjonelle Bevissthet rundt egen kjernekompetanse Respekt og forståelse for hverandres kompetanse Praksis sammen med andre Organisering og gjennomføring skal vurderes 12
Fra Meld. St. 13 Utdanning for velferd om kompetansekrav Vurdere nærmere på hvilken måte kompetansekrav knyttet til den enkelte utdanning skal utformes, fastsettes og formidles Styringen av utdanningene må sørge for at studentene forberedes på arbeidsoppgavene og arbeidsmåtene i framtidens helse-og velferdstjenester. Styringen må ivareta både utdanningsinstitusjonenes faglige og metodiske frihet og tjenestenes behov for å kunne stille krav til kandidatenes kompetanse 13
System for kompetansekrav prinsipielt mer riktig at faglige standarder og minstekrav, i den grad de er nødvendige, fastsettes av yrkesfeltet kvalitet oppnås best gjennom utøving av faglig skjønn, kombinert med god faglig ledelse i dag fastsetter KD krav til hva (noen av) kandidatene skal kunne (gjennom rammeplan) på hvilken måte kan yrkeslivet i større grad sette kompetansekrav til de personene de skal ansette? hvordan bør slike krav innvirke på utdanningene? tverrdepartementalt samspill for å sikre sammenheng mellom kompetansebehov og kandidatenes sluttkompetanse 14
Mer styring fra yrkesfeltet? Bør standardkrav og kriterier for kvalifisering til yrkesutøving i større grad fastsettes fra avtakersida? Eller kan det tenkes at høy grad av spesifikke krav fra yrkesfeltet kan sette for sterke begrensninger for faglig autonomi og faglig utvikling? 15
Dagens system for kompetansekrav Fagdept, tjenester og andre høringsinstanser Kunnskapsdept Utdanningene 16
Nytt system for kompetansekrav Fagdept/ tjenester/ høringsinstanser Utdanningene Kunnskaps dept 17
FoU-program Oppfølging av Forskningsmeldingen Forskningsrådet styrker forskningssatsingen på helse-, omsorgs-og velferdstjenester gjennom et nytt stort program Omfatter blant annet styrking av profesjonsutdanningene gjennom bedre kopling av forskning, utdanning og praksis Praksisrettet FoU videreføres på kort sikt Nytt program for utdanningsforskning og innovasjon i utdanningssektoren fra 2014 Forprosjekt konsentrasjon av profesjonsforskningen 18
SAK i sosialfag 19 Prosjektet gjennomføres i tråd med planen Ledelse og styringsgruppe og arbeidsgrupper er oppnevnt SPS Survey blant faglig tilsatte ved BSVutdanningene. Godt i gang med analyser av dette materialet. I første møte var fokus på historikk og rammeverk for BSV-utdanningene. Andre møte innspill om tjenestenes kompetansebehov på det sosialfaglige området og hovedtrekk ved læringsutbyttebeskrivelsene. Dialogforum etablert og fungerer som innspillsgruppe til prosjektet.
Sosialfag forts. De 13 arbeidsgruppene har startet sitt arbeid med å definere sosialfaglig kompetanse. Forholdet mellom sosialfaglige felleselementer og profesjonsspesifikke bidrag til sosialfaglig arbeid skal klargjøres. Tilbakemeldingene er positive: Gruppene er godt i gang med arbeidet. Inntrykket er at oppdraget blir positivt mottatt lokalt og sett på som både relevant og viktig. 20