Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Like dokumenter
Forskning tilbake til klasserommet

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

Tekstkulturer og skriving i naturfag

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

På forskerføtter i naturfag

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Budding Science and Literacy

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Å fremme begrepsforståelse i naturfag

Forskerføtter og leserøtter

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter

Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug

Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.

Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Forskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Elever som forskere i naturfag ElevForsk

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Starter med forsøk: Egg i flaske

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Utforskning 2 i Kjemiske endringer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Innhold. Forord Innledning... 11

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Forord av Anne Davies

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

5E-modellen og utforskende undervisning

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Årsplan «Naturfag»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Vær sett med barns øyne

Realfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan

REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD

Innhold. Forord... 11

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag

Last ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Masteroppgave i naturfagdidaktikk. Dialogen mellom lærer og elev i utforskende naturfag

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Språk og skriveferdigheter

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Last ned Vi kan lykkes i realfag. Last ned. ISBN: Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: Mb

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Temaoversikt PPU og LUR

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Last ned Mange erfaringer i mange rom - Merethe Frøyland. Last ned

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

Innhold. Vedlegg

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Last ned I klasserommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk I klasserommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Forskning om digitalisering - en innledning

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Transkript:

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014

Forskerføtter og leserøtters historie Født som «Seeds of Science Roots of Reading» Unnfanget av Jaqueline Barber og David Pearson Lawrence Hall of Science UC Berkeley Innvandret og tilpasset til Norge som «Forskerføtter og leserøtter» av: Sonja Mork, Merethe Frøyland & Marianne Ødegaard Berit Haug, Gard Ove Sørvik & Kari Beate Remmen ++ 47 + 6 erfarne lærere fra barnetrinn Finansiert av Naturfagsenteret, Forskningsrådet & KIS v/institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Forskerføtter og leserøtter Kjennetegn: Å lære naturfag vha. grunnleggende ferdigheter Å lære grunnleggende ferdigheter vha. naturfag Utforskende undervisning Systematisk variert undervisning Gjør det! Skriv det! Si det! Les det! Lange undervisningsforløp (20/40 timer) Modellerer utforskende aktiviteter Gir mestringsfølelse og robust læring Fokus på få nøkkelbegrep

Lærerveiledning på nett

Eksempel på en Forskerføtter-enhet: Tema: (3.klasse) Gjør det Utforske blandinger Elevene utforsker og lager sitt eget lim. Hvilket lim er best til å lime bønner til et ark? De teller hvor mange bønner som henger til dagen etter. Og så: hvordan lage limet bedre? Les det En undrende og morsom bok som får elevene til å tenke på hva ting er laget av og hvorfor Skriv det Si det Elevene diskuterer hvilket lim var best? Elevene skriver ned oppskriften på sitt lim Og hvorfor?

UTFORSKE BLANDINGER Enheten lar elevene fordype seg i stoffers egenskaper, oppløsning, blandinger og andre nøkkelbegreper.

Eksplisitt sluttprodukt Formativ vurdering Fokus få begreper Under- visnings- modell: «Læringsforløp over flere uker gir robust læring» (Clark & Linn, 2003) Eksplisitt undervisning Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Multimodale læringsaktiviteter: Gjør-det. Les-det. Skriv-det. Si-det. Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Varierte læringsarenaer Synergieffekter av utforskning i naturfag og lesing og skriving Naturvitenskapens vesen (Ødegaard, Frøyland og Mork, 2011) Modellering av læringsstrategier

Eksplisitt sluttprodukt Formativ vurdering Fokus få begreper Under- visnings- modell: Eksplisitt undervisning Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Multimodale læringsaktiviteter: Gjør-det. Les-det. Skriv-det. Si-det. Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Varierte læringsarenaer Synergieffekter av utforskning i naturfag og lesing og skriving Da vi fokuserte på å lære noen få begreper, «Læringsforløp opplevde vi at de minoritetsspråklige deltok over mer flere i elevsamtalene uker fordi de hadde fått gir robust større ordforråd enn vanlig. Lærer, 4.klasse læring» (Clark & Linn, 2003) Naturvitenskapens vesen (Ødegaard, Frøyland og Mork, 2011) Modellering av læringsstrategier

Budding Science and Literacy Forskerføtter og leserøtter Overordnet forskningsspørsmål: - Å utforske hvordan naturfag som integrerer utforskning og grunnleggende ferdigheter (med vekt på muntlig, skriftlig og lesing «literacy») støtter og utfordrer undervisning av naturfag i klasserommet. - Ved å studere forholdet mellom ulike læringsmodaliteter og utforskningsfaser, ønsker vi å belyse mulig dynamikk mellom disse.

Hva har vi lært vi i klasserommet? Klasseromsstudier: 6 lærere (fra kurs) på 4 skoler + deres elever (1.- 5. klasse) Videoobservasjoner (33t) og intervjuer (lærere + elever) Elevarbeider

Videoanalyse med INTERACT Interact-bilde

Videoanalyse kodeskjema: Aktiviteter i klasserommet Muntlige aktiviteter Leseaktiviteter Skriveaktiviteter Praktiske aktiviteter Plenum Felleslesing Fellesskriving Fellesgjøring Gruppe/par Gruppelesing Gruppeskriving Gruppe-/ pargjøring Elevpresentasjon Parlesing Individuell skriving Individuell gjøring Indre tale Individuell lesing Tegning Ref.: Barber et al., 2007; Klette et al., 2005; Ødegaard & Klette, 2012

Videoobservasjoner alle timer: Lesing Læringsaktiviteter: Muntlige Praktiske Skriving Praktiske Muntlige Skriving Lesing

Utforskning Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon Aktivere forkunnskap Samle data Ulike tolkninger og ideer Muntlig kommunikasjon av resultater Undring Registere data Trekke slutninger Skriftlig kommunikasjon av resultater Formulere forskbare spørsmål Analysere data Diskutere implikasjoner Vurdering Prediksjon Koble teori og empiri Lage hypotese Planlegge http://www.naturfagsenteret.no/binfil/download2.php?tid=1995769 Ref.: Barber, 2009; Bell et al., 2010; Bybee et al., 2006; Chinn & Malhotra, 2002; Duschl & Osborne, 2002; Gyllenpalm et al., 2010; Knain & Kolstø, 2011; Krajcik et al., 1998; McComas, 1996; Osborne, Collins, Ratcliffe, Millar, & Duschl, 2003; White & Frederiksen, 1998

Data Analyse engasjerer av utforskende aktiviteter: i diskusjonen! Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon (også data fra tekster) Aktivisere bakgr.kunnskap Undring Planlegge praktisk aktivitet Samle Analysere Ulike tolkninger Trekke slutninger Implikasjoner Koble teori og praksis Muntlig komm. av resultater Vurdering Si! Si! Gjør det! 1 t Si det! 2 t Begynn å forske Lag systemet på å lage et dere har system for å kommet «Hvilke «Hva fem menes sortere baller fram til. sanser med har «Observer vi?» funksjon?» hjulet på «Hvilken side 4.» form Kan har du si hjulet?» noe Kan om hjul Hvordan Planlegg funksjonen? uten eiker sortere hvordan gule dere Presenter Hva var trille? og blå baller? skal sortere systemet utfordringene? deres og hvordan (egenvurdering) dere tenkte Hvilken funksjon hadde slangen i det systemet dere laget?

Variasjon i utforskende aktiviteter for alle 6 lærere i alle observerte timer 40000 35000 30000 25000 20000 15000 Do Gjør it det Write Skriv itdet Read Les det it Talk Si det it 10000 5000 Mest tid brukes i: forberedelses- og datafasen Minst tid brukes i: diskusjons- og kommunikasjonsfasen 0 Preparation Data Discussion Communication Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon

Oppsummerer muligheter: Naturfag er en flott og mangfoldig arena for å jobbe med grunnleggende ferdigheter Vi ser at skriving og lesing er naturlig del av en utforskende prosess Det er viktig å bruke tid på å diskutere og kommunisere elevenes resultater fra datainnsamling

Oppsummerer muligheter: Naturfag er en flott og mangfoldig arena for å jobbe med grunnleggende ferdigheter Utforskning skaper engasjement som kan Vi ser at skriving og lesing er naturlig del av en utnyttes i lese-, skrive- og muntlige aktiviteter! utforskende prosess Lese-, skrive- og muntlige aktiviteter gir struktur Det til er utforskningen viktig å bruke i naturfag! tid på å diskutere og kommunisere elevenes resultater fra datainnsamling sier Marianne

Konklusjoner fra forskningen De multimodal læringsaktivitetene inkluderes i alle utforskningsfasene, men spesielt i forberedelse- og datafasene. Dette gir støttestrukterer til gjennomføringen. Det er svært varierende hvor mye tid som blir brukt på diskusjonsfasen blant de ulike lærerne.

Konklusjoner fra forskningen Elever viser engasjement for faget i diskusjonene når de har et eierskap til dataene. Dataene kan synes å være en viktig drivkraft i engasjementet. Dette fordrer mer forskning Selv om lærerveiledninger oppfordrer til å bruke tid i diskusjonsfasen, bruker de fleste av lærerne mindre tid enn anbefalt. Engasjementet blir ikke fullt utnyttet

Utfordringer til Forskerføtter og leserøtter? Forskerføtter og leserøtter må videreutvikles og forbedres ved å understreke viktigheten av diskusjonsog kommunikasjonsfasene. Lærerne må oppfordres til å bruke mer tid på å la elevene diskutere og forstå betydningen av sine data. Lærere kan ha behov for mer kunnskap om naturvitenskapens vesen, slik at man er klar over hvor viktig diskusjon og kommunikasjon er for utvikling av naturvitenskapelig kunnskap. Forskerføtter-veiledninger bør følges opp med kurs.

Utfordringer til oss alle: Fortsatt forskning! longitudinelle studier: effekt på læreres undervisning, effekt på elevers læring Oppfølging av lærere over tid flere kurs, nettverk Støttende læringsressurser

Forskerføtter og leserøtter: Etter denne høsten venter en ny vår!!